WORLD OCEAN DAY 2012 Be the difference! by Susanna Ivy

Transcription

WORLD OCEAN DAY 2012 Be the difference! by Susanna Ivy
WORLD OCEAN DAY
2012
Be the difference!
by
Susanna Ivy
Acclaim for the books of Susanna Ivy:
"Galapagos Dreams: A Photo Journey' is just that; a dream
journey through images that take your breath away. Susanna
Ivy doesn't just show you what it looks like, she puts you there.
Her beautiful images give you the feeling that you are there
with her experiencing the sights, sounds and smells that she
did. Sometimes playful, often striking and inspiring but always
memorable, her work is like a visual memoir that leaves you
awestruck and anxiously awaiting to join her in the images of
her next passionate photography adventure."
- Patrick Kelley, professional photographer at Patrick Kelley
Worldwide Photography, National Geographic
OTHER BOOKS BY SUSANNA IVY
Galapagos Dreams; A Photo Journey
Book Cover; Selected
COMING SOON
Spiritual Sedona; A Photo Journey
My favorite Quotes
Monkey Business
VISIT
www.facebook.com/SusannasWorld
www.twitter.com/#!/susanna_ivy
World Ocean Day 2012
Published by Susanna Ivy
Copyright © 2012 by Susanna Ivy
Cover design and photo above:
Susanna Ivy mailto:[email protected]
www.photogravity.de
Cover photo below: © Jack Stein Grove www.JSGrove.com
All rights reserved.
Ebook Edition, License Notes
This ebook is licensed for your personal enjoyment only.
This ebook may not be re-sold or given away to other people.
If you would like to share this book with another person,
please download an additional copy for each person you share
it with. If you’re reading this book and did not download it, or
it was not dowloaded for your use only, then you should return
to your favorite ebook store and download your own copy.
Thank you for respecting the hard work of this author. This
book is a non-profit where people around the world donated
their time to translated my work a several languages. If you
want to help too please get in touch.
Dedication
To Jake Grove who encouraged me to write down my thoughts
and who is a big inspiration with his work as marine biologist.
Acknowledgments
A big thank you for all my helpers in translation around the
world so we can spread the message. Also a big thank you to
my supporters in general.
Thx to:
David Torres Beltran for the Spanish translation
Head Office: Baquedano E5-27
Quito - Ecuador
Phone: (+593 2) 2220892 / 2542605
Fax: (+593 2) 2547576
Email: [email protected]
Web Sites:
www.ecoandestravel.com
www.ecuahotel.com
www.andes-adventures.com
www.anahiboutiquehotel.com
www.unigalapagos.com
www.salaruyunitours.com
www.yacuma-lodge.com
Romy Petersen for the Norwegian translation.
Myriam Rascouailles French translation.
Suncica Pasalic for the Bosnian translation.
PLegend Photography
http://suncicapasalic.megashot.net/
Ocean Day 2012
Be the difference!
Content
English translation
German translation
Spanish translation
French translation
Norwegian translation
Bosnian translation
More languages will follow …
A language missing? Be part of it and help me translate the
book to help the ocean! Get in touch and send me an email.
English Version
"The sea, once it casts its spell, holds one in its net of wonder
forever."
-- Jacques Cousteau
A friend just remembered me that there will be World
Ocean Day again on the 8th of June 2012 and he suggested me
to write down what this actually means to me.
The World Ocean Day was officially recognized by the
United Nations in 2008. Unofficially it was already declared by
Canada in 1992.
Mainly it is a day to remember and honor the ocean in
the hope that our actions as individuals will help maintain its
health.
The aim of World Oceans Day is to challenge
participants to view ocean protection as a way of life, with a
special emphasis around individual potential for wellness. It is
such a large ecosystem and the problems seem so over
whelming. But it is especially important that we motivate the
youth of the world to start a conscious awareness of the value
of the oceans. The oceans are a complex ecosystem, they are
all connected, connected to the atmosphere and if the ocean
dies; so shall we. How can we instill the value of this lifes
blood within our children? They should learn how each species
has its entitlement for existence and its role in the bigger part.
To explain what the ocean means to me I have to start
from the very beginning in my childhood. Because the ocean
had not always played an important role in my life. But I would
fall for it later.
When I grew up I used to live in East Berlin behind the
wall. Every summer we would visit my grandparents down
south where they had a wonderful cabin in the woods. The
little house was very basic and nested in the middle of the
Thuringa forest, a national park. My grandfather was paralyzed
but amazingly his will let him walk (if you will say so) smaller
distances with canes. For me he was and is my biggest hero.
He knew everything about nature and its creatures and he had
the gift to teach people about it in his kind and gentle ways. So
when I was staying with him I follow him like a shadow.
He taught me how animals live together and what plants
and herbs you can use for healing. We made little whistles out
of wood and leaves to imitate the birds. That are my fondest
memories from my childhood I will treasure in my heart
forever. In that early age he already gave me the love for nature
and especially for all living creatures.
Basically we never had traveled elsewhere. And there
was no ocean near the cabin but I never missed out…
Moreover there were not many possibilities because of the iron
curtain.
While watching TV I’ve been able to travel in my
imagination with all the big explorers to all kind of enticing
places. I had loved documentaries about Galapagos and about
the ocean adventures of Jacques Cousteau and always dreamed
about exploring the world myself.
I wanted to travel to exotic countries far away,
experiencing different cultures and seeing the most exotic and
threatened animals. I dreamed about tropical islands
surrounded by the mysterious sea and about palm trees and
turquoise water.
One day I wanted to convince myself of the worlds true beauty
from behind the wall that separated my country from the rest of
the world. Somehow I came to understand that the health of the
ocean was not about my walled country called East Germany.
It was about the planet, one that was covered by water (or at
least 72% of it).
More than a decade later I studied film in New Zealand
and worked as photographer. It was a very changing decade
since the wall in Germany went down and people gained the
ability to travel wherever they wanted to. And I wanted to go
far. I dreamed about the end of the world and tropical islands
and the ocean.
After one semester at the University of Auckland I
decided it was time for a break and I booked a just two weeks
trip to Fiji since it was so close. This vacation should change
my life and I stayed longer.
When I arrived in Nadi at night I could not see much but
I felt the warm subtropical air already while leaving the
airplane.
Since Nadi is just a bigger town and had not much to do with a
tropical island I decided to stay a night or two to make up my
mind where to go from here.
I actually thought about to learn something new.
Something I haven’t done before; I wanted to learn scuba
diving. I could like it but actually I had to overcome the fear of
drowning I had since I learned swimming in a very young age
and later in school. The East German swim teachers treated
their students very rough back then. I remembered a moment
where I had a feeling to drown not receiving the helping cane
they had promised to give me to hold on. That memory had
stuck with me since then and I was ready to get rid of it with
the help of the beautiful ocean.
Fiji consists of over 300 islands and I was wandering
where to travel to first. Too much of a choice. Preferable I
would go somewhere which was not on the major tourist trail.
From a girl at the hostel I got a very valuable hint to go to
Nananu-I-Ra. It’s close to the major island but still a hideaway.
Moreover it had a dive shop and some of the best reefs
surrounding it. And I rather learned diving in the ocean than in
a pool in Nadi.
I took the girls advice and went. We left Nadi and drove
a couple of hours into the direction of Rakiraki and from there
to Ellington Wharf. The further away from Nadi the better it
felt. The adventure was about to start. In a few hours I was
supposed to see my first tropical island. When the car arrived
at the wharf the little boat which would bring us there was
already waiting. Me and a few fellow travelers I had met at the
hostel got of the bus and onto the boat. We were welcomed
with a big smile and a BULA the typical greeting in Fiji.
And there it was -- the ocean. Crystal clear and
turquoise and simply amazing. I saw tiny fishes in the most
amazing colors dancing like butterflies; just of the sea.
It took about 15min and there it was -- Nananu-I-Ra
which means Daydream island and it truly was. I will never
forget this moment. One of the best I had in my life and which
I will cherish in my heart forever. A long island with hills and
closer to the beach with tropical vegetation surrounded by
ocean appeared. Like on a postcard or a screensaver -- just
better. It was real. I smelt the salty sea. I felt the warm sun on
my skin. I was happy. Overwhelmed. Tears run down my face.
There it was. And there is where my love for the ocean began.
There was not much time to explore the island in the
first place since the dive lessons started the next day already. It
was fabulous and scary at the same time to be under the sea for
the first time in your life. My dive teacher was German but we
didn’t came along well from the moment on when I struggled
with showing of the mask clearing skill. It had brought back
my memories of drowning as a kid but he didn’t show any
compassion at all. He even had threatened me I would never
see the magic what was out there in the deep blue. I was
desperate. But there was help of somebody else who had been
the previous dive instructor but meanwhile worked as the
manager of the small resort. He offered me and another girl
who had similar problems to take us on a special dive to
overcome our fears.
We took our gear and went into the ocean right from the
beach. Glen guided us to a tiny reef close by and showed us all
the magical creatures which inhabited that place. From soft
corals, nudi branches in various shapes and colors to all kinds
of tropical fish. It was wonderful. We became so relaxed that
we could perform the skills afterwards without any problems.
Now we were able to explore the other reefs. It was
amazing and I discovered a totally new world was just
peacefully coexisting on the same planet I never only closely
knew about. A world which had given the earth its name -- the
blue planet. Which had shaped it. Where we all came from.
I saw the most magical creatures. I was amazed of the
creativity of mother earth which has created animals like
octopus that can change their colors in an instant and blend into
the environment just fine. With an inexperienced eye you truly
have to look closely to discover them.
Sea cucumbers were lying around the shallow seafloor.
What a weird creature but all with its meaning for the whole.
Did you know that actually sometimes a tiny parasite fish waits
to get into a sea cucumber through their but and then stays their
living from the animals intestines until the cucumber dies?
Well if there were no sea cucumbers anymore because
unfortunately they are often sold to the Asian markets with
their weird food needs; the tiny fish could wait for a very long
time.
Or did you know about anemone fishes life? Remember
its meanwhile commonly known as Nemo fish after the big
animated film hit.
Actually this fish can change their sex. When the biggest fish
which is always female dies the second biggest which was the
male becomes female and the fish after this is the male.
Strange but true.
And sure I saw my first sharks. The probably most
misunderstood creatures of the sea with its unjustified bad
reputation. It were just white and black tip reef sharks but
seeing your first sharks is another feeling you never forget. Its
grace; its beauty. This animals were gliding elegantly through
the water. I was not afraid. Never I had believed in dumb
movies like “Jaws” which portrait them as blood thirsty
monsters. I was just fascinated. There were right next to me.
Gentle and didn’t even try to attack.
I fell in love with sharks. To celebrate my passed Open
Water exam I went to a very special shark feeding trip at the
Beqa Lagoon in Fiji. Amazing how many fish I saw at once.
Not even speaking of how many sharks of all kind. There were
reef sharks, nurse sharks, lemon sharks, lots of bull sharks and
a tiger shark. Sharks are such majestic and strong animals. This
trip stuck in my memory until today. Shark feedings are
controversial for many but I personally think that it helps to
show people these animals in their natural habitat so they could
lose their fear of them and start to develop an understanding of
the animal. With help of these feedings the Fijians for example
could study so much more about the behavior of the bull sharks
while putting little sensors in the food. Now they could track
the ways they put back in the big oceans.
Since these times I dove on various places around the
world seeing sharks. Observing them in their element. I started
to understand their role in the ocean and how they help to
balance the fish population. They became one of the most
interesting creatures to me. By far there is not much know
about them like how they mate or if and how they change
sexes. Some of the sharks give birth to a living pub and some
lay eggs. How fascinating.
I know, that sharks are the most misunderstood animals
and it had hurt me when I discovered that they were hunted and
slaughtered for the pointless tradition of eating shark fin soup
using it as a status symbol in some Asian cultures. I have
experienced them in their habitat and can see them from a
different point of view. I wish more people would do so. They
might not be as cute as furry animals but they have a right and
purpose to be on our planet. Therefore I support all movements
against the cruel slaughter of these kings of the seas.
Not just the sharks are endangered. All kinds of sea
creatures suffer from over fishing and from loosing their
habitat because of pollution. The ocean is their home.
Approximately 70% of the planet's surface is ocean and it
produces more than half of the worlds oxygen through tiny
ocean plants – called phytoplankton. The ocean influences
climate and weather patterns and inhabits more than 230.000
species known to science. But there is still far more unknown
about the ocean.
Unfortunately the ocean has been becoming a dumping ground
for our waste.
Human mankind needs the ocean healthy to survive. We
need a healthy ecosystem because we relate on it for a healthy
life for us and the future generations.
In 2010 I became one of ten finalists to Win a trip of a
lifetime to the Galapagos. In within three weeks I could win
hundreds of online votes to finally win that trip. My dearest
childhood dream had become true. I experiences lots of
motivated and dedicated people around the world who had
supported me with my wish. So I know that each of us can do a
little daily which we all could benefit in the whole. That is why
I hope I can inspire and encourage people to a better awareness
of the ocean and of the living.
We all can support the ocean if we would live a
conscious life. If we all would save our resources and would
only take as much as we need. If we don’t spoil good drinking
water and don’t use plastic bags for shopping. Clean the beach;
take your garbage home. Speak out against cruel killing of
innocent animals of all kinds! Sign petitions. Support
organizations like Sea Shepherd.
I would love for more people to experience what I did to
open their hearts and to understand why the protection of the
ocean is such a big deal. I wish for parents to take their kids to
the sea when there are small to let them experience the real
beauty. I don’t want people to look away when whales and
dolphins are slaughtered but rather take action. Don’t support
places where sea mammals are trained for amusement and have
to support stupid tricks. Rather go on guided whale watching
tours.
There is hope. There is a environmental consciousness
growing especially in within the youth. I’ve seen it wherever I
traveled. They are open hearted and they want to know and to
learn. Let’s teach and educate them. Let’s inspire them. Let us
raise them into people who respect the ocean and the
environment. Let us support them to life the right way in
harmony with the blue planet.
„One person can make a difference. In fact, it's not only
possible for one person to make a difference, it's essential that
one person makes a difference. And believe it or not, that
person is you.“
-- Bob Riley
We lost Captain Cousteau (25.06.1997) when there was
no internet. Today we can use a tool for information that he
and his colleagues had no access to (internet/email). Let’s use
it to save the sea and in doing so, life on this fragile planet
ocean.
Each of you could start today to help the ocean, help human
mankind and help the world.
German Version
„Sobald dich das Meer in seinen Bann zieht, hält es Dich für
immer in seinem Netz der Wunder.“
-- Jacques Cousteau
Vor kurzem erinnerte mich ein guter Freund an den
immer wieder jährlich stattfindenden Tag des Ozeans. Er
ermutigte mich über die Bedeutung des Meeres zu schreiben.
Der Tag des Ozeans wurde offiziell von den Vereinten
Nationen im Jahr 2008 anerkannt. Inoffiziell wurde bereits von
Kanada im Jahr 1992 etabliert.
Hauptsächlich wird an diesem Tag dem Ozean gedacht
und dieser geehrt, mit der Hoffnung, dass unser individuelles
Handeln dessen Gesundheit erhält.
Das Ziel des Tag des Ozeans ist es, die Teilnehmer
aufzufordern, sich für den Ozeanschutz als einen Lebensstil,
mit dem Schwerpunkt seines Wellness-Potenzials, zu
entscheiden. Der Ozean ist ein so großes Ökosystem und die
Probleme scheinen mehr als überwältigend. Deshalb ist es
besonders wichtig, dass wir die Jugend der Welt motivieren ein
neues Bewusstsein für den Wert des Ozeans zu entwickeln. Die
Ozeane sind ein komplexes Ökosystem und sie sind alle
miteinander und mit der Atmosphäre verbunden; wenn sie
sterben, sterben auch wir. Wie können wir den Wert dieser
Lebensader unseren Kindern vermitteln? Sie sollen lernen, wie
jede Spezies ihre Berechtigung zur Existenz hat und damit
einen Teil zum großen Ganzen beträgt.
Um zu erklären was mir der Ozean bedeutet, muss ich
etwas bis in meine frühe Kindheit ausholen. Denn er spielte in
meinem Leben nicht immer eine große Rolle, jedoch später
umso mehr.
Aufgewachsen bin ich in der ehemaligen DDR in
Ostberlin. Jeden Sommer in den Ferien besuchten wir meine
Großeltern in Thüringen. Neben ihrem Wohnhaus hatten sie
eine kleine einfache Ferienhütte mitten Thüringer Wald, einem
Nationalpark. Mein Großvater war vom Krieg
querschnittsgelähmt aber sein unerschütterlicher Wille ließ ihn
an Krücken kleinere Entfernungen laufen (wenn man so sagen
will). Für mich war und ist er mein größter Held. Er wusste
einfach alles über die Natur und ihre Lebewesen, klein und
groß. Außerdem hatte mein Opa zusätzlich noch eine ganz
besondere Art dieses Wissen mit anderen zu teilen. Da war es
natürlich klar, dass ich wenn immer ich bei ihm weilte,
meinem Großvater auf Schritt und Tritt folgte.
Er lehrte mich wie die Tiere miteinander lebten und
welche Pflanzen und Kräuter heilsame Wirkung bei
verschiedenen Krankheiten erzielten. Wir bastelten kleine
Pfeifen aus Holz oder Blättern um die Vögel zu imitieren. Das
sind meine schönsten Erinnerungen an meine Kindheit, die ich
wie einen Schatz für immer in meinem Herz bewahren werde.
Das war auch die Zeit als Opa mich lehrte die Natur und die
Tiere zu lieben.
Im Prinzip reisten wir nirgendwo anders hin als zur
Hütte im Wald und da gab es kein Meer in der Nähe. Trotzdem
verpasste ich nichts. Als jemand der hinter dem Eisernen
Vorhang lebte hatte man ja auch keine wirklich großartigen
Alternativen.
Mit etwas Vorstellungsvermögen und TVDokumentationen war es mir aber möglich mit den großen
Entdeckern zu den entlegensten Winkeln der Erde zu reisen.
Ich liebte die Filme über Galapagos und die Abenteuer von
Jacques Cousteau und träumte davon irgendwann einmal selbst
die Welt zu entdecken.
Ich wollte in ferne, fremde Länder reisen, die
verschiedenen Kulturen erleben und die exotischen und
gefährdeten Tiere mit meinen eigenen Augen sehen. Ich
träumte von tropischen Inseln umgeben vom unergründlichen
Ozean, von Palmen an weißen Sandstränden und türkisem
Wasser. Eines Tages würde ich mich von der wahren
Schönheit der Welt, welche mein Land hinter der Mauer vom
Rest derselbigen trennte, selbst überzeugen. Irgendwie
verstand ich, dass es bei der Gesundheit des Ozeans nicht um
mein eingemauertes Land DDR ging sondern um den ganzen
Planeten, der hauptsächlich mit Wasser bedeckt ist (zumindest
72%).
Mehr als eine Dekade später studierte ich Film in
Neuseeland und arbeitete nebenher als Fotograf. Es hatte sich
viel verändert seit dem Mauerfall und die Menschen ihre
Reisefreiheit zurück erhielten. Jetzt konnten sie reisen wohin
sie wollten. Und ich wollte weit weg. Ich träumte vom Ende
der Welt und tropischen Inseln und dem Meer.
Nach einem Semester an der Universität in Auckland
entschied ich mich, aufgrund der kurzen Distanz, für zwei
Wochen nach Fiji zu reisen. Ich blieb jedoch länger. Diese
Reise sollte mein Leben verändern.
Als ich das Flugzeug in Nadi verlies war es schon
dunkel und ich konnte nur die warme subtropische Luft fühlen.
Da Nadi als kleine Stadt nicht viel mit einer tropischen Insel
gemeinsam hatte, entschied ich mich nach ein bis zwei Tagen
weiterzureisen. Bis dahin hatte ich noch etwas Zeit um darüber
nachzudenken.
Überlegt hatte ich mir, etwas ganz Neues zu lernen.
Etwas, was ich noch nie vorher getan hatte; ich wollte Tauchen
lernen. Ich dachte ich könnte es mögen, doch zuerst müsste ich
die Angst vorm Ertrinken überwinden, die mir noch seit sehr
jungen Jahren in den Knochen steckte. Damals lernte ich
schwimmen in der Schule und die ostdeutschen
Schwimmlehrer gingen mit ihren Schülern nicht gerade
zimperlich um. Ich erinnerte mich an den Tag, an dem diese
mir den versprochenen Hilfsstab nicht reichten und ich mich
fühlte, als ob ich jeden Moment ertrinken würde. Diese
Erinnerung war wie ein Trauma was ich jetzt endlich
überwinden wollte. Und das mit der Hilfe des wunderbaren
Meers.
Zu Fiji zählen über 300 Inseln also war es nicht einfach,
sich zu entscheiden welche man am besten entdecken wollte.
Die Auswahl war so groß, jedoch bevorzuge ich lieber
Gegenden wo es nicht vor Touristen wimmelt. Ich bekam einen
wertvollen Tipp von einem Mädchen, was ich nur zufällig im
Hostel traf. Ich solle Nananu-I-Ra besuchen, eine Insel, welche
näher an der Hauptinsel läge, trotzdem aber ein verstecktes
Juwel sei. Außerdem befände sich ein Dive-Shop auf der Insel
und es wäre ja schöner das Tauchen im Ozean als im Pool in
Nadi zu lernen.
Ich befolgte den Rat der Fremden und verließ Nadi am
nächsten Morgen. Ein kleiner Shuttlebus fuhr ein paar Stunden
in Richtung Rakiraki und weiter zur Ellignton Wharf. Je weiter
weg von der Stadt desto besser fühlte es sich an. Das
Abenteuer begann. In ein paar Stunden würde ich meine erste
tropische Insel sehen. Das Boot zur Insel wartete schon bei
unserer Ankunft. Wie auch andere Reisende, die ich vom
Hostel kannte, verließ ich den Mini-Bus. Ein dickes Grinsen
und ein lautes BULA (typischer Gruß in Fiji) begrüßten uns.
Und da war er – der Ozean. Kristallklar und türkis und
einfach umwerfend. Ich sah kleine Fische in den
wunderbarsten Farben, die wie Schmetterlinge des Meeres
tanzten. Es dauerte 15min und dann erblickte ich Nananu-I-Ra,
welches Tagtraum Insel auf Fiji bedeutet. Ich werde diesen
Moment nie vergessen, denn er zählt zu den Besten die ich je
hatte. Ich werde diesen Moment bis an mein Ende in meinem
Herzen tragen. Eine längliche Insel mit leichten Hügeln und
zum Strand hin mit tropischer Vegetation erschien in meinem
Blickfeld. Wie auf einer Postkarte oder einem Screensaver für
den Computer – nur viel besser. Sie war echt, ich roch das
salzige Meer, ich fühlte die warme Sonne auf meiner Haut. Ich
war glücklich. Überwältigt. Ich ließ den Tränen freien Lauf. Da
war es. Und da ist, wo meine Liebe für den Ozean begann.
Viel Zeit die Insel zu entdecken hatte ich nicht, da die
Tauchstunden schon am nächsten Morgen begannen. Es war
beides - toll und erschreckend zugleich wenn man das erste
Mal unter Wasser ist. Mein Tauchlehrer war deutsch und nicht
besonders geduldig. Ab dem Moment in dem ich versagte die
Taucherbrille unter Wasser abzunehmen, wurde er
unausstehlich und gemein. Meine Ängste aus der Kindheit
holten mich ein. Ich wollte nicht ertrinken. Mein Tauchlehrer
zeigte kein Mitgefühl und drohte mir noch, nie die Tiefen des
Ozeans kennen zu lernen. Ich war verzweifelt. Aber dann kam
Hilfe von dem vorherigen Tauchlehrer des kleinen Ressorts,
welcher dieses mittlerweile managte. Er bot mir und einer
anderen Leidesgenossin an, uns auf einer Spezialtauchgang zu
nehmen. Nur wir und er und hinterher sollten wir unsere Angst
verlieren.
Wir holten unsere Tauchausrüstung und begaben uns
direkt vom Strand in das Meer. Glen führte uns zu einem
kleinen nahen Korallenriff und zeigte uns all die verschiedenen
mysteriösen Lebewesen die dieses bewohnten. Es gab
Weichkorallen, kleine Nacktschnecken in verschieden Größen
und Farben bis hin zu den vielen verschiedensten tropischen
Fischen. Es war wunderbar. Hinterher waren wir so entspannt,
dass wir die Maskentechnik ohne Probleme absolvierten.
Jetzt konnten wir die anderen Riffe entdecken. Es war
so fantastisch und ich entdeckte eine komplett neue Welt
welche ganz friedlich mir der unseren auf dem gleichen
Planeten zu koexistieren schien, und über die ich noch nicht
einmal annähernd etwas wusste. Eine Welt die der Erde ihren
Namen gab – der Blaue Planet. Diese hatte ihn geformt und
wir alle finden hier unseren Ursprung.
Ich entdeckte die zauberhaftesten Wesen und war
begeistert von Mutter Natur’s Kreativität welche Tiere wie den
Tintenfisch erschuf. Dieser konnte sich in wenigen Sekunden
an seine Umgebung anpassen und war somit perfekt getarnt.
Mit ungeübten Auge konnte man diesen kaum erspähen.
Seegurken gab es überall im flachen Wasser auf dem
Meeresgrund. Was für komische Tiere die auch ihre
Daseinsberechtigung auf dieser Welt hatten. Wusstet Ihr, dass
oftmals ein kleinen parasitärer Fisch am Ende der Seegurke
lauert um dann im geeigneten Moment in dieselbige zu
gelangen und sich dort von ihren Innereien ernährt bis diese
dann stirbt? Nun, wenn es keine Seegurken mehr gäbe, da
diese aufgrund der großen Nachfrage auf dem asiatischen
Markt oft verkauft werden, würde unser kleiner Parasit ewig
warten.
Oder wusstet Ihr etwa Bescheid über das leben des
Anemonenfisch? Dieser ist mittlerweile weltbekannt als NemoFisch nach dem gleichnamigen animierten Filmerfolg. Dieser
Fisch kann in der tat sein Geschlecht verändern. Denn wenn
der größte Fisch, der immer weiblich ist, stirbt, wird der
zweitgrößte, der normalerweise die männliche Rolle
übernimmt, weiblich und derjenige Fisch darunter wird das
neue Männchen. Seltsam aber wahr.
Und natürlich sah ich auch Haie. Die wohl am
wahrscheinlich meisten missverstandenen Meeresbewohner
mit ihrem ungerechtfertigten schlechten Ruf. Es waren
erstmalig nur Weiß- und Schwarzspitzenhaie aber trotzdem
vergisst du den Moment der ersten Haie nie mehr. Ihre Anmut,
ihre Schönheit. Diese Tiere glitten elegant durch ihr Element
das Wasser. Ich hatte keine Angst. Niemals hatte ich an
dumme Filme wie der „Weiße Hai“ geglaubt. Diese zeigen das
Tier als ein blutrünstiges Monster. Ich hingegen war fasziniert.
Sie waren mir ganz nah. Anmutig und nicht im geringsten
aggressiv und bereit zum Angriff.
Ich verliebte mich in diese Tiere. Um meinen nach
kurzer Zeit bestanden Tauchschein zu feiern, begab ich mich
auf einen sehr speziellen Tauchgang in der Beqa Lagune In
Fiji. Dort wohnte ich einer echten Haifütterung bei. Es war
unglaublich wie viele Fische sich dort auf einem Haufen
tummelten. Und dabei spreche ich noch nicht einmal von den
zahlreichen Haien aller Arten. Es gab Riffhaie, Ammenhaie,
Zitronenhaie, viele Bullenhaie und einen Tigerhai. Haie sind
solch majestätische und starke Tiere. Diese Tauchgang ist mir
bis heute präsent. Ich weiß, dass Haifütterungen für viele sehr
umstritten sind. Aber persönlich denke ich, dass diese
Fütterungen Menschen helfen, diese Tiere in ihrem natürlichen
Umfeld zu studieren und besser zu verstehen. Damit könnten
mehr Menschen ihre Angst vor den Tieren verlieren.
Außerdem konnten die Fiji mit Hilfe solcher Fütterungen z. B.
mehr über das Verhalten von Bullenhaien erfahren in dem sie
kleine Sensoren im Futter versteckten. Dann verfolgten sie
deren Routen auf deren Reisen durch die weiten Ozeane.
Seither bin ich überall auf der Welt getaucht um Haie zu
sehen und diese in ihrem Element zu beobachten. Ich verstand
ihre Rolle im Ozean und auch, dass sie helfen die
Fischpopulationen im Gleichgewicht zu halten. Haie wurden
mit zu den interessantesten Tieren für mich. Es ist bei weitem
noch nicht alles über Haie bekannt. Zum Beispiel weiß man
immer noch nicht wie sie sich paaren und ob sie ihr Geschlecht
ändern. Manche von ihnen gebären leben und manche legen
Eier. Wie faszinierend.
Ich weiß, dass Haie immer noch die am meisten
missverstandenen Tiere sind. Es verletzte mich als ich
entdecken musste, wie diese Tiere gejagt und abgeschlachtet
wurden, nur aufgrund einer sinnlosen asiatischen Tradition und
Statussymbol – der Haiflossensuppe. Ich habe diese Tiere in
ihrer Umgebung erleben dürfen und kann diese deshalb aus
einem ganz anderen Blickwinkel sehen. Ich wünschte mehr
Menschen könnten das auch. Sie sind vielleicht nicht so süß
wie Tiere mit Fell aber auch sie haben eine Berechtigung und
Bestimmung auf diesem Planeten. Deswegen unterstütze ich
alle Bewegungen gegen sinnlose und grausame Abschlachten
dieser Könige der Ozeane.
Nicht nur Haie sind bedroht. So viele andere
Meeresbewohner leiden unter Überfischung oder unter dem
Verlust ihres angestammten Lebensraumes. Der Ozean ist ihr
Zuhause. Über 70% der Oberfläche unseres Planeten ist mit
Wasser bedeckt. Diese produziert mehr als die Hälfte des
vorhandenen Sauerstoffes auf der Erde durch winzige Pflanzen
– dem Phytoplankton. Der Ozean beeinflusst das Klima und
das Wetter und beherbergt mehr als 230.000 schon der
Wissenschaft bekannten Wesen. Aber es ist immer noch soviel
unbekannt. Leider ist der Ozean schon zu einer Müllhalde für
unseren Abfall verkommen.
Die Menschheit braucht einen gesunden Ozean um zu
überleben. Wir alle brauchen ein gesundes Ökosystem weil
unsere Gesundheit und die zukünftiger Generationen davon
abhängt.
2010 qualifizierte ich mich als einer von zehn
Finalisten um die Reise des Lebens nach Galapagos zu
gewinnen. Innerhalb von drei Wochen konnte ich weltweit
hunderte von Stimmen gewinnen um mich gegen die anderen
Finalisten durchzusetzen. Mein liebster Kindheitstraum wurde
wahr. Während dieser Zeit lernte ich viele motivierte und
engagierte Menschen aus aller Welt kennen, die mich alle mit
meinem Wunsch unterstützten. Deshalb bin ich davon
überzeugt, dass jeder von uns täglich etwas tun kann, von dem
alle am Ende im Ganzen profitieren können. Deshalb hoffe ich,
dass ich hiermit viele Menschen erreiche, inspiriere und
ermutige ein bessere Bewusstsein im Umgang mit dem Ozean
und dem Leben zu entwickeln.
Wir alle können den Ozean unterstützen in dem wir
einen bewussteren Lebensstil leben. Wenn wir alle Ressourcen
sparen und nur soviel nehmen würden, wie wir brauchen. Es
hilft, nicht verschwenderisch mit dem Trinkwasser umzugehen
und keine Plastiktüten zu verwenden. Säubert die Strände und
nehmt euren Müll wieder mit nach Hause. Sprecht euch gegen
das grausame Töten von unschuldigen aller Tiere aus!
Unterzeichnet Petitionen. Unterstützt Organisationen wie Sea
Shepherd.
Ich wünschte mehr Menschen würden erleben was ich
erleben durfte um ihre Herzen zu öffnen, um zu verstehen
warum es so wichtig ist den Ozean hier und jetzt zu schützen.
Ich wünschte mehr Eltern würden ihre Kinder schon in jungem
Alter zum Meer bringen damit diese dessen Schönheit kennen
lernen. Ich möchte, dass die Menschheit nicht wegsieht, wenn
Wale und Delphine abgeschlachtet werden, sondern sich
dagegen zur Wehr setzen. Unterstützt keine Delphinarien die
trainierte Meeressäuger zur Unterhaltung der Massen
einsetzen. Geht lieber auf organisierte Whale-watching Touren.
Aber es gibt Hoffnung. Das Umweltbewusstsein wächst
insbesondere in der jüngeren Generation. Ich habe es überall,
wohin ich auch reiste, gesehen. Die Jungen sind offen und sie
wollen lernen. Lasst sie uns lehren. Inspiriert sie. Lasst sie uns
zu Menschen die den Ozean und die Umwelt respektieren
erziehen. Unterstützt sie bei dem richtigen Leben in Harmonie
mit dem blauen Planeten.
"Eine Person kann einen Unterschied machen. In der Tat, es
ist nicht nur möglich für eine Person einen Unterschied zu
machen, ist es wichtig, dass eine Person einen Unterschied
macht. Und glaube es oder nicht, diese Person bist Du."
-- Bob Riley
Wir verloren Kapitän Cousteau (25.06.1997) als es noch
kein Internet gab. Heute können wir dieses Werkzeug nutzen,
zu dem er und seine Mitstreiter keinen Zugang hatten. Lasst es
uns nutzen um dem Meer zu helfen, und dabei dem Leben auf
unserem zerbrechlichen Planeten Ozean.
Jeder von Euch kann heute damit anfangen. Helfe dem Ozean,
helfe der Menschheit und helfe der Welt.
Spanish Version
“El Mar, al lanzar su hechizo, te atrapa por siempre en su
intricada red de maravillas.”
-- Jaques Cousteau
Un amigo me recordó que el 8 de Junio 2012, se volverá a
celebrar el Día Mundial del Océano, y me recomendó que
escriba lo que esto realmente representa para mí.
El Día Mundial del Océano fue oficialmente reconocido
por las Naciones Unidas en 2008. Extraoficialmente fue
declarado en Canadá en 1992.
Principalmente, este es un día para honrar al océano,
mientras se mantiene su salud y se recuerda que se debe
proteger a todas las formas de vida y criaturas que habitan en el
mar.
El objetivo es desafiar a los participantes, a que cambien
su perspectiva de la protección del océano a una forma de vida
activa en este respecto, con énfasis especial alrededor del Día
Mundial del Océano, que se celebra cada año. Especialmente
jóvenes están motivados a empezar una forma de vida
consiente desde una edad temprana, y entender el complejo y
vasto ecosistema de los océanos. Debemos reconocer como
cada especie tiene el derecho de existencia, y de adaptar su rol
dentro del gran esquema natural.
Para explicar lo que el océano representa para mí, debo
empezar desde los inicios de mi niñez. El océano no siempre
ha tenido un rol importante en mi vida. Mi pasión por el mar
llegara después.
Crecí en Berlín del Este, detrás del muro. Cada verano
solíamos visitar a mis abuelos al sur, donde tenían una cabaña
hermosa en el bosque. La pequeña casa era muy básica, y se
encontraba en medio del bosque Thuringa, un parque nacional.
Mi abuelo era paralitico, pero su fuerza de voluntad le permitió
caminar (si lo consideras caminar) pequeñas distancias con
ayuda de bastones. Para mí, el fue y será mi héroe. Me enseño
todo acerca de la naturaleza y las criaturas que en ella habitan
de su propia manera suave y gentil, que siempre considere una
habilidad única que tenia, para lograr enseñar a la gente con su
propio estilo. Cada vez que tenía la oportunidad de estar con él,
era como su sombra.
El me enseño como los animales viven juntos y como
utilizar las plantas y hierbas para curación. Creábamos
pequeños silbatos de madera y hojas para imitar a los pájaros.
Estas son las memorias más tiernas de mi niñez, que protegeré
en mi corazón por siempre. En aquella temprana edad, el me
regalo el amor por la naturaleza y por todas las criaturas
vivientes.
Estas eran nuestras vacaciones normales, y lamentablemente
no había mar cerca de la cabaña refundida en el bosque, pero
nunca deje la posibilidad de conocer el mar… Las
posibilidades se reducían aun más, por la Cortina de Hierro.
Mi imaginación me llevaba a lugares increíbles
acompañado a los grandes héroes exploradores, mientras veía
la Televisión. Me encantaba observar documentales de las islas
Galápagos, acerca de las aventuras en el océano de Jaques
Cousteau y siempre sonaba con explorar este mundo por mí
mismo.
Quería viajar a lugares exóticos lejos de donde vivía,
experimentar culturas diferentes, y ver a los animales más
extraños. Sonaba con islas tropicales rodeadas de mares
misteriosos, palmas y agua turquesa. Quería convencerme que
el mundo era bello.
Más de una década después, me encontraba en Nueva
Zelanda, donde estudiaba cine y trabajaba como fotógrafa.
Fueron diez años llenos de cambios desde la caída de el muro
en Alemania, y la gente tenía la habilidad de viajar a donde su
querían. Y yo quería ir lejos. Imaginaba el fin del mundo, islas
tropicales y el océano.
Después de un semestre en la universidad de Auckland decidí
que era el momento de tomarme una pausa, y compre un viaje
de dos semanas a Fiji, dado que se encontraba cerca. Estas
vacaciones cambiarían mi vida.
Cuando llegue a Nadi, era de noche y no se veía mucho
pero sentí el aire cálido subtropical al salir del avión. Ya que
Nadi es una ciudad grande y no tenía mucha relación con la
isla tropical que imaginaba decidí que me quedaría un par de
noches para decidir a donde ir desde ahí.
Mi intención era aprender algo nuevo, algo que no había
echo antes; quería aprender ‘Scuba Diving’. Posiblemente me
encantaría, pero tenía que sobrepasar el miedo del agua, ya que
aprendí a nadar muy joven, y luego en el colegio. Los
Profesores de natación de Alemania del este trataban muy
bruscamente a los estudiantes en ese tiempo. Recuerdo un
momento en que sentía que me ahogaba, y no recibía la ayuda
del bastón de apoyo que me prometieron. Esa memoria se
había refundido en mi mente desde entonces, y quería
deshacerme de ella con la ayuda del bello océano.
Fiji consiste de más de 300 islas, y no me decidía a
donde ir primero. Tenía muchas opciones. Quería ir a algún
lugar reservado para los nativos, sin mayor influencia de
turistas. Una chica en el hotel me recomendó ir Nananu-I-Ra.
Estaba cerca de la isla principal, pero recluida. Además tenía
una agencia de buceo, y los mejores arrecifes cerca. Prefería
aprender a bucear en el océano, y no en una piscina en Nadi.
Seguí la pista de la chica del hotel y tome rumbo para
Nananu. Deje Nadi atrás después de un par de horas de
carretera en dirección a Rakiraki y de ahí al muelle Ellington.
Mientras más me alejaba de Nadi, mejor me sentía. En un par
de horas vería mi primera isla tropical. Cuando el automóvil
llego al muelle, el botecito que nos llevaría nos estaba
esperando yo y un pequeño grupo de compañeros viajeros que
conocí en el hotel descendimos del bus al bote. Nos recibieron
con una gran sonrisa y un BULA!, un saludo típico de Fiji.
Y ahí estaba- el océano. Agua cristalina y turquesa:
simplemente increíble. Veía pequeños peces de los colores más
impresionantes bailando como mariposas del mar.
Después de 15 minutos llegamos a Nananu-I-Ra, que significa
Isla de Ensueño. Nunca olvidare este momento, una imagen
tierna, bella que reservare en un lugar especial en mi corazón
por siempre. Una isla larga con colinas, y mientras nos
acercábamos la vegetación tropical rodeada del océano se
descubría. Era como una postal, o una imagen de fondo de
pantalla, solo que mejor- era real.
Olía el mar salado, sentía el cálido sol en mi piel. Estaba feliz,
llena de emociones. Lagrimas corrían por mi cara. Y ahí lo
sentí por primera vez. Mi amor por el océano empezó en este
momento.
No tuve mucho tiempo para investigar la isla, ya que las clases
de buceo empezarían la mañana siguiente. Era fabuloso y
asustadizo al mismo tiempo, estar debajo de la superficie del
mar por primera vez un tu vida. Mi instructor era Alemán, pero
no nos llevábamos muy bien desde el momento que lo conocí,
ya que tuve dificultad con limpiar mi mascara de buceo. Esto
trajo la memoria de la lección de natación en la que me
ahogaba, pero no recibí compasión alguna. Me digo que nunca
vería la magia que el mar ofrecía. Estaba desesperada. Por
suerte recibí ayuda del gerente del resort, que solía trabajar
como instructor de buceo. El me ofreció ayuda a mí y a otra
chica que tenía problemas similares, a llevarnos a un buceo
especial para que podamos sobrellevar nuestros miedos.
Llevamos nuestro equipo de buceo y fuimos directamente al
mar desde la playa. Glen nos guio a un arrecife pequeño donde
nos enseño las criaturas mágicas que allí habitaban. Desde
corales suaves, ramas de nudi de varios colores y tamaños, y
toda clase de peces tropicales. Era maravilloso. Pudimos
relajarnos en el mar, nos sentíamos cómodas, y después
pudimos usar las habilidades sin problemas de miedo.
Ahora podíamos explorar otros arrecifes. En ellos
descubrí otro mundo en el que los organismos existían en paz.
Un mundo desconocido que me abrió su corazón al mío. Que le
dio su nombre a nuestro planeta- “el Planeta Azul”. Un mundo
que formo nuestro planeta, y de dónde venimos todos.
Vi las criaturas mágicas, asombrada por la creatividad de la
madre tierra que creo animales como el pulpo que cambian sus
colores en un instante y se mezclan al ambiente sin dificultad.
Con mi vista inexperimentada, tenía que esforzarme para ver
las cosas bellas del mar.
Pepinos de mar descansaban en el piso marino. Que
animal tan extraño, que representa una parte de el ciclo de la
vida. Sabias que existe un pequeño pez parasito que entra al
Pepino de mar por la parte trasera, y habita ahí hasta el
momento que el pepino marino muere? Desafortunadamente,
estas criaturas son vendidas al mercado asiático donde son
consideradas un plato especial, y estos peces deben esperar
mucho tiempo.
O conoces la vida del pez anemona? Normalmente se lo
conoce por la película animada “finding Nemo”. En realidad
este pez tiene la habilidad de cambiar su sexo. El pez más
grande, usualmente es femenino, pero al morir, es reemplazado
por el macho que se convierte en hembra, tomando a un
compañero macho diferente. Extraño pero cierto!
Y si, vi mis primeros tiburones! Son probablemente la criatura
mas malentendida del mar, con una reputación injustificada.
Claro solo pude ver ‘blanca & negra punta de aleta’, pero ver a
esta criatura es otro sentimiento que nunca olvidare. Su gracia
y belleza. Este animal se desliza elegantemente por el agua. No
tenía miedo. Nunca creí en películas como “Jaws” que les dan
una imagen errónea de monstruos sedientos de sangre. Estaba
simplemente fascinada, y se acercaban a mí. Gentilmente,
nunca intentaron atacar.
Me enamore de los Tiburones. Para celebrar mi examen
de ‘Open Water Diver’ fui a un evento de alimentación
especial para tiburones en la laguna Beqa, en Fiji. La cantidad
de peces en un solo lugar era impresionante, y sin decir de la
cantidad de tiburones de todo tipo. Tiburones de arrecife,
tiburones enfermeros, tiburones lima, tiburones toro, y tiburón
tigre. Son animales majestuosos y fuertes.
Este viaje se queda en mi mente hasta hoy. Generalmente este
evento es considerado controversial, pero personalmente creo
que ayuda a enseñar a la gente a los tiburones en su ambiente
natural, y se pierda el temor de ellos y se empiece a desarrollar
un entendimiento más profundo de este animal. Por ejemplo,
con estos eventos se puede observar el comportamiento del
tiburón toro a más detalle sin la necesidad de incluir sensores
en la comida natural de este animal. Ahora se puede saber un
poco mejor como viven y se desarrollan estos impresionantes
animales.
Desde entonces, he buceado varias veces alrededor del
mundo, observando tiburones. Mirarlos en tu territorio.
Empiezo a entender el rol del los tiburones en el océano y
como este mantiene un balance a la población de peces. Ellos
se han convertido en unas de las criaturas más interesantes para
mí. No se conoce mucho de aquellos animales, no se saben los
rituales de apareamiento, o el nacimiento de ellos, pero me
parece fascinante.
Yo se que son las criaturas mas malentendidas del mar,
y me duele ver cuando son masacrados por la tradición sin
sentido de comer tiburón en sopa de aleta, o para tenerlo como
símbolo de status social in algunas culturas asiáticas. Yo los he
visto en su hábitat y los veo de una diferente perspectiva que la
quisiera compartir con más gente del mundo. No son animales
lindos para la mayoría de la gente, pero tienen su derecho de
vida y su propósito de existencia. Yo apoyo a todo movimiento
en contra de la matanza del rey del océano.
Lamentablemente, no solo los tiburones están en peligro.
Muchas especies y criaturas del mar sufren de sobre
explotación y pierden tu hábitat gracias a polución humana. El
océano es su hogar, como la tierra es el nuestro.
Cerca del 70% de la superficie de nuestro planeta es océano y
produce más de la mitad del oxigeno a través de pequeñas
plantas marinas-phytoplancton. El océano influencia el clima y
patrones climáticos, y es el hogar de más de 230 000 especies
conocidas a la ciencia. Todavía existe gran espacio sin
investigar que guarda los secretos del mar.
La humanidad necesita un océano sano para poder sobrevivir.
Necesitamos un ecosistema balanceado, ya que lo necesitamos
para hoy y para el futuro.
En 2010, me convertí en una de los diez finalistas de Gana un
Viaje de Ensueño a las islas Galápagos. En tres semanas
recaude miles de votos por internet, y mi sueño se convirtió en
una realidad. La imaginación de mi niñez se convertía en la
realidad de mi presente. Logre conocer a mucha gente que me
apoyo y motivo con mi sueño. Yo se que cada uno de nosotros
puede apoyar un poco cada día para el beneficio de todos. Por
esto, quisiera inspirar y fomentar a gente que sea consciente del
océano y de sus criaturas.
Todos podemos apoyar al océano si vivimos conscientemente.
Si podemos mantener nuestros recursos si solo utilizamos lo
que necesitamos y nada más. No gastemos agua purificada para
beber, y no usemos bolsas plásticas para hacer compras.
Limpiemos nuestras playas, recojamos nuestra basura.
Hablemos abiertamente en contra de rituales crueles en contra
de animales inocentes de todo tipo! Firmemos peticiones, y
apoyemos a organizaciones como Sea Shepherd.
Quisiera que un mayor número de personas vivieran lo que he
vivido yo y que abran su corazón al mar, ya que la protección
del océano es algo importantísimo. Quisiera que padres lleven
a sus hijos al mar, cuando son jóvenes, para que vean y tengan
la experiencia de belleza natural. Quiero que la gente divierta
su mirada cuando vean delfines y tiburones siendo matados, y
actúen para parar eso. No apoyemos a organizaciones que
entrenan a mamíferos acuáticos trucos estúpidos para nuestro
vano entretenimiento, mejor visitemos reservas acuáticas.
Cada uno de nosotros podemos empezar hoy a ayudar al
océano, ayudar a la raza humana, y a ayudar a cambiar al
mundo.
French Version
La mer, une fois qu'il jette son sort, est titulaire d'une dans son
filet d'émerveillement toujours.”
-- Jacques Cousteau
Un ami m’a rappelé que c’était la journée des océans le huit
juin 2012 et a suggéré que j’écrive ce que l’océan signifie pour
moi.
La journée mondiale des Océans fût officiellement reconnue
par les Nations-Unies en 2008, mais elle était déjà
offisieusement reconnue au Canada en 1992.
C’est une journée qui nous rappelle la responsabilité de chaque
individu à sauvegarder la santé des Océans .
Le but principal d’une telle journée, c’est de faire réaliser aux
participants que la protection des océans est un style de vie et
qu’il y a de l’espoir.
C’est un écosystème énorme et complexe.
Il est particulièrement essential d’éduquer nos enfants et de
leur faire prendre conscience de la valeur des océans.
Comme je le disais, l’écosystème des océans est complexe, tout
est connecté avec notre atmosphère et si les océans meurent,
nous mourons aussi.
Alors comment peut-on transmettre le savoir de cet élément
vital à nos enfants? En leur apprenant le rôle que joue la
moindre espèce et de son importance dans l’ensemble de
l’écosystème.
Pour pouvoir expliquer ce que l’océan signifie pour moi, je
dois commencer par mon enfance. Je n’ai pas grandi prêt d’un
océan mais c’est plus tard que j’ai appris à le connaître et à
l’aimer.
J’ai grandi à Berlin-Est derrière le mur.
Chaque été nous allions dans le sud voir mes grands-parents
qui avaient une cabane dans les bois. C’était une cabane toute
simple en plein milieu de la forêt de Thuringe, dans un parc
national.
Malgré sa paralysie, mon grand-père arrivait quand même à se
déplacer grâce à sa force d’esprit. Pour moi il était et reste
toujours, mon héro et ma plus grande inspiration.
Il avait un savoir extraordinaire sur la nature et les espèces qui
y habitaient et il avait une manière douce et humble de partager
son savoir. J’étais son ombre.
C’est lui qui m’a expliqué comment les animaux et les plantes
font partis d’un écosystème. Je me souviens que nous imitions
le cris des oiseaux avec des feuilles ou des sifflets en bois.
Ce sont certainement mes plus beaux souvenirs d’enfance et je
les chéri à jamais dans mon coeur. C’est donc à un très jeune
âge que j’ai développé un amour pour la nature et de ses
créatures.
Evidemment en raison du Rideau de fer, nous ne pouvions
voyager nulle autre part. Je ne connaissais donc pas l’océan.
Cependant, à la television, j’avais regardé des documentaires
sur les îles Galapagos et sur les aventures de Jean Jacques
Cousteau. Je m’évadais en secret dans ma tête en révant de
voyages d’explorateurs et d’endroits magnifiques.
Je rêvais de m’évader dans des pays lointains, renconter des
cultures différentes et découvrir des animaux exotiques et en
voie de disparition.
Je rêvais d’îles tropicales remplies de palmiers et entourées de
mers mystérieuses aux eaux turquoises.
Derrière le mur qui séparait mon pays du reste du monde, je me
créais une image de la beauté de notre planète. En quelque
sorte, je savais aussi que les océans qui couvraient au moins
72% de notre planète étaient menacés par les humains.
Quelques années plus tard, après la chute du mur, j’ai decidé de
partir le plus loin possible et de faire des études de
cinématographie ainsi que de travailler comme photographe en
Nouvelle Zélande. J’allais enfin realiser mon rêve d’aller ou
bout du monde et de découvrir des îles tropicales et l’océan.
Ainsi, six mois après mon arrivée à l’université de Auckland,
j’ai décidé de partir à Fiji pendant deux mois. Ces vacances
allaient changer ma vie entière.
Dès mon arrivée à Nadi en plein milieu de la nuit, je ne
pouvais pas voir grand chose, mais je sentais déjà la chaleur
tropicale étouffante. J’y restais pendant deux jours, le temps de
décider de l’itinéraire que j’allais ensuite prendre.
J’avais aussi envie d’apprendre la plongée sous-marine, malgré
ma peur de nager, car le professeur de natation que nous avions
eu à l’école à Berlin-Est était très strict et je me souviens
particulièrement d’un episode dans lequel j’ai failli me noyer à
cause de lui. Il était temps de maîtriser ma peur de l’eau et
j’allais le faire dans ce bel océan.
Fiji se compose de 300 îles. Il n’était donc pas facile de choisir
par où commencer. Je décidais alors de m’éloigner des endroits
très touristiques.
Une fille que j’avais rencontré à l’auberge de jeunesse m’avait
recommendé d’aller à Nananu-I-Ra, une île sécluse, mais non
loin de l’île principale. A ce qu’il parait, il y avait aussi un
magasin de plongée et des coraux magnifiques. Le choix était
clair, je préferrais faire de la plongée dans l’océan que dans
une piscine à Nadi.
Je décidais donc de suivre les conseils de la fille et partis en
direction de Rakiraki pour me diriger ensuite vers Ellington
Wharf. Plus je m’éloignais de Nadi, plus j’éprouvais une
sensation de bonheur. L’aventure commençait et dans peu de
temps, j’allais découvrir ma première île tropicale.
A l’hôtel j’avais rencontré des gens avec qui je voyageais et
arrivés à wharf, un petit bateau nous attendait déjà dès la sortie
du bus. Nous fûmes accueillis avec de grands sourires, à la
manière traditionelle Bula.
Enfin, il était là, l’océan! Avec une eau limpide et turquoise,
c’était tout simplement époustoufflant.
Je pouvais voir de petits poissons de toutes les couleurs dancer
comme des papillons.
Au bout de 15 minutes, nous étions à Nananu-I-Ra, qui signifie
l’île des songes.
C’est un moment que je n’oublierai jamais et qui reste grâvé
dans mon coeur. Je revois cette longue île avec ses collines et
sa végétation tropicale qui s’avance jusque vers la mer, comme
dans une carte postale ou mieux encore l’image idéale d’un
écran d’ordinateur. Sauf que là, c’était bel et bien vrai. Je
pouvais sentir l’odeur de l’eau salée et la chaleur du soleil sur
ma peau. Je me sentais heureuse et émue, si bien que des
larmes ont commencé à couler et à partir de ce moment, je
savais que j’étais tombée amoureuse de l’océan.
Les leçons de plongée commençaient déjà le lendemain, nous
n’avions alors guêre le temps d’explorer l’île.
Plonger dans l’océan pour la première fois était une experience
à la fois magnifique et angoissante.
Mon instructeur de plongée était Allemand et nous ne nous
entendions pas bien du tout. Il me rappelait en quelque sorte
mon vieux professeur de natation. Cet instructeur n’éprouvait
aucune compassion à mon égard, me critiquant et me disant
que je ne pourait jamais vivre la magie du corail dans les
profondeurs de l’océan.
J’étais désepérée. Cela dit, un ancient instructeur de plongée
qui était maintenant le manager d’un petit hotel nous vient en
aide, car il y avait en effêt une autre fille qui avait un peu peur
et ne s’entendait pas bien avec l’Allemand non plus.
Armés de nos équipement, Glen nous fit plonger dans un
champs de coraux dans les environs et nous fit découvrir les
creatures magiques qui y habitaient. C’était purement
fantastisque de voir ces coraux vivants de toutes couleurs et de
toutes les formes. Cette expérience nous aida a prendre
confiance.
A present, nous étions prêttes à explorer d’autres champs de
coraux. Quel Bonheur de découvrir ce monde totalement
different, un monde calme dont nous ignorions pratiquement
l’existence et pourtant si proche de nous. C’etait grâce à ce
monde là que notre planète s’appelait la planète bleue, la
source de toute existence.
C’était magique! Je ne cessais d’être impressionée par la
créativité de notre terre mère, comme par example la manière
dont les pieuvres changent de couleur en un instant afin de se
camoufler. Parfois, on a même du mal à les trouver.
Ou bien encore les concombres de mer dans les profondeurs du
sol marin. Que de creatures étranges! Et pourtant, elles jouent
un rôle important. De petits poissons parasites resident dans
leurs intestins jusqu’à leur morts. Mais les concombres de mer
sont exploités par les asiatiques et les petits poissons parasites
n’ont nul endroit où aller et peuvent disparaître.
Ou bien encore les poissons-anémones, souvent appellés Nemo
d’après le dessin animé. Ces poissons sont capables de changer
de sexe. Le plus gros poisson est toujours femelle et quand
celle-ci meurt, le male qui la remplace devient lui aussi
femelle. Incroyable mais vrai.
Bien sûr, j’ai aussi vu mes premiers requins. Je dirais que la
mauvaise réputation de ces créatures est injuste. En vérité, ce
sont des créatures élégantes et gracieuses. Ce n’étaient que des
requins inoffensifs noirs et blancs, mais voir des requins pour
la première fois marque.
Ils ne me faisaient pas peur, ils me fascinaient à glisser tout
prêt de moi de manière élégante et non aggressive. Les films
comme “Les Dents de la mer” représentant les requins comme
des monstres assoifés de sang ne m’intimidaient guêre.
Je suis tombée amoureuse des requins et pour fêter mon
certificat de plongée, je suis allée dans le Lagon du Beqa à Fiji
où l’on peut nourir les requins.
Que de poissons et surtout que de requins j’ai vu ce jour-là! Il y
avait toutes sortes de requins, des requins-corail, des requins
infirmières, des requins-citron, beaucoup de requins taureau et
un requin-tigre. Ils sont tellement majestueux et forts.
Je n’oublierai jamais cette experience.
Nourrir les requins est un sujet controversé, mais je crois que
les gens devraient vivre cette expérience afin de voir ces
créatures dans leur habitat naturel et de mieux les comprendre.
Cela permettrait aussi aux habitants locaux d’étudier les
comportement des requins tigre en incérant par example des
censeurs dans la nourriture.
Depuis, j’ai vécu de nombreuses expériences avec les requins,
j’ai beaucoup appris sur leur comportement et je comprends à
présent l’importance du rôle qu’ils jouent dans le maintient de
l’écosystème. Pour moi, ce sont des creatures extrêmement
fascinantes et il y a toujours quelque chose à découvrir.
Certains donnent naissance à des bébés requins, tandis que
d’autres pondent des oeufs, cela me fascine.
Cela me fait mal au Coeur de savoir que les requins ont une si
mauvaise réputation et qu’ils soient chassés et tués pour le
simple plaisir de consomateurs asiatiques. Pour eux, la soupe
de requin est une tradition qui leur donne un statut important.
Voir les requins dans leur habitat natural m’a donné une autre
perspective et je souhaite que plus de personnes fassent la
même chose. Ce ne sont peur être pas des animaux que l’on a
envie de caresser, mais ils remplissent bien leur rôle dans le
fonctionement de notre planète. Je m’oppose fermement à toute
forme d’exploitation cruelle de ces rois des mers.
Il n’y a pas que les requins qui soient menacés. De nombreuses
espèces marines souffrent les consequences de la pêche et de la
pollution. L’océan est leur maison.
Environ 70% de notre planète est recouverte d’océans, ce qui
représente plus de la moitié de l’oxygène totale, grâce à ces
plantes marines que nous appelons les phytoplanctons. Non
seulement l’ocean influence le climat, mais on y a répertorié
plus de 230.000 espèces, et nous avons encore énormément
d’espèces à découvrir.
L’humanité doit preserver l’océan afin de préserver sa propre
survie et celle des générations à venir.
En 2010, je fûs l’une des dix finalistes à gagner un voyage dans
les îles Galapagos. Mon rêve d’enfance allait se réaliser.
Beaucoup de gens m’ont soutenu et aidé à finaliser ce rêve. Je
sais que chacun d’entre nous a la possibilité d’inspirer et
d’encourager. Ensemble, nous pouvons changer les choses en
faisant prendre conscience aux gens de la valeur de
l’écosystème vital à notre survie.
L’océan ne doit plus être notre poubelle!
Il y a tellement de choses que nous puissions faire pour sauver
la planète. Pourquoi consommer d’avantage que ce dont nous
avons besoin? Pourquoi gaspiller de l’eau, pourquoi utiliser des
sâchets en plastique au supermarché? Nettoyons les plages! Ne
jetons pas nos ordures sur la plage. Opposez-vous à toute
cruauté animale! Signez des pétitions. Soutenez des
organisations comme Sea Shepherd par example.
Je souhaite que les gens puissent vivre ce que j’ai vécu et
comprendre l’importance de l’océan. Je souhaite que les
parents enseignent à leurs enfants à quel point la mer est belle
et vitale.
Je souhaite que les gens ne restent pas passifs lorsque des
baleines ou des requins sont abattus.
Je souhaite aussi que les gens boycottent les parcs
d’amusements où des mammifères marins sont entrainés pour
le simple plaisir égoiste des spectateurs. Allez plutôt voir des
baleines dans leur habitat naturel.
Mais il y a de l’espoir. Il y a un movement environnemental
qui grandit, surtout parmis les jeunes. Il est partout. Ces jeunes
ont envie d’apprendre, alors partageons notre savoir avec eux,
nous devrions les inspirer. Répandons notre savoir et notre
respect de l’océan afin de pouvoir vivre en harmonie sur notre
planète bleue.
„Une personne peut faire une différence. En fait, c'est non
seulement possible pour une personne de faire une différence,
il est essentiel qu'une personne fait une différence. Et croyez-le
ou pas, cette personne c'est vous.“
--Bob Riley
Le commandant Cousteau nous a quitté le 25 juin 1997. A
l’époque, nous n’utilisions pas l’internet. Cependant
aujourd’hui, nous avons accès à toute sorte d’information que
Cousteau et son équipe ne pouvaient pas avoir. Aujourd’hui,
utilisons ce moyen électronique pour sauver l’océan et
préserver notre planète si fragile.
Cela commence avec chacun d’entre nous! Aidez l’océan et de
cette manière, aidez le monde.
Norwegian Version
"Sjøen, så snart den fortryller deg, holder deg evig i et nett av
underer"
--Jacques Cousteau
En venn har nettopp husket meg at det skal bli World Ocean
Day igjen på 8. Juni 2012 og han foreslo meg å skrive ned hva
den faktisk betyr til meg. World Ocean Day ble offisiell
godkjent av de forente nasjoner i 2008. Uffosielt ble de
allerede deklarert av Kanada i 1992. Fremfor alt er det en dag å
minne og å ære sjøen - mens helsen dens blir kontrollert, og en
dag å minne og å beskytte alle levende vesener i sjøen.
Målet er å utfordre deltakere å se beskyttelsen av sjøen som en
måte av livet, med en spesiell empati rundt World Ocean Day
hvert år. Fremfor alt ungdom er motivert å begynne et
samvittighetsfult liv ganske tidlig og å skjønne det kompliserte
økosystemet av sjøen. De skulle lære hvordan hvert vesen har
sin krav på eksistens og sin rolle i den større delen.
For å forklare hva sjøen betyr til meg, må jeg starte på
begynnelsen - i barndommen min. Fordi sjøen har ikke alltid
spilt en viktig rolle i livet mitt. Men jeg ble forelsket i den
etterpå.
Da jeg har vokst opp har jeg bodd i Øst-Berlin, bak
Berlinmuren. Hvert sommer besøkte vi besteforeldrene mine
ned i syden hvor de eide ei underbar hytte i skogen. Det lite
hus var veldig vanlig og befant seg midt i skogen i Thueringen
som er også en nasjonalpark. Bestefaren min var paralysert,
men, merkelig nok, viljen hans lot han gå (om du vil) småe
distanser med stokk. For meg, han var og er min største helt.
Han visste alt om naturen og kreaturene dens og han hadde
evnen å lære folk om den. Mens jeg var med ham følgte jeg
ham som en skygge.
Han lærte meg hvordan dyrer lever sammen og hvilke planter
og krydder man kan bruke til å hele. Disse er mine dypeste
minner av barndommen min som jeg kommer til å ære i hjertet
mitt for alltid. Han skjenkte meg kjærligheten for naturen og
fremfor alt for alle levende vesener.
I grunn måtte vi aldri reise til et annet sted. Og det var ikke noe
sjø i nærheten av hytta men det var ingenting jeg har savnet
der. Og vi hadde egentlig ingen andre muligheter på grunnen
av jernteppet.
Da jeg så på TV hadde jeg muligheten å reise i imaginasjonen
min med alle de store oppdager til å se mange steder i verden.
Jeg har elsket dokumentasjoner om Galapagos og om de
eventyrene på sjøen av Jacques Cousteau. Og jeg drømte av å
se verden. Jeg har ønsket å reise til eksotiske steder, å bli kjent
med forskjellige kulturer og å møte de rareste dyr. Jeg drømte
om tropiske øyer, omgitt av sjøen og av palmer.
Det kom dagen da jeg ville oppdage skjønnheten av verden
selv.
Etter mer enn 10 år studerte jeg film i New Zealand og jobbte
som fotograf. Det var en vanskelig tid siden muren i Berlin falt
ned og siden folk hadde nå muligheten å reise ut. Og jeg ville
reise langt fra Berlin, jeg drømte av å se verdens ende og av
sjøen. Etter en semester på Aucklands University hadde jeg
besluttet å ta en pause. Så bestillte jeg billetter til Fiji, det var
jo ikke langt fra New Zealand. Denne reisen skulle forendre
livet mitt. Da jeg ankom i Nadi i natten kunne jeg ikke se mye,
men jeg følte den varme luften rundt meg.
Jeg tenkte om å lære noe nytt, noe jeg hadde ikke gjort før. Jeg
ville lære scuba diving. Jeg kunne ha likt dette men jeg faktisk
måtte komme meg over engstelsen av å drukne. Fiji består av
mer enn 300 øyer og jeg lurte på om hvor jeg skulle reise til
først. helst ville jeg reise til et sted hvor det var ikke mange
turister. Ei jente på hotellet sa til meg at jeg skulle reise til
Nananu-I-Ra. Det var ikke langt fra hovedøya men fortsatt et
lite gjemmested. Også var det mange skjær rundt øya og jeg
ville heller lære scuba diving i sjøen enn i et vanlig
svømmebaseng.
Så reiste jeg mot Rakiraki og fra Rakiraki til Ellington Wharf.
Det føltes kjempebra da jeg kom meg vekk fra Nadi som hadde
ikke mye å gjøre med drømmene mine. Eventyret mitt
begynnte på denne dagen - bare noe timer etterpå ble jeg kjent
med min første tropiske øya. Da bilen ankom ved verftet, var
det en båt som skulle ta oss til øya. Og da var det foran øyene
mine: Sjøen! Blå og kristallklar og turkis og bare fantastisk.
Jeg så småe fisker i alle fargene og de danste som
sommerfugler. Jeg komemr aldri til å glette dette moment. Det
var en av de beste ting jeg har opplevd i hele livet mitt Nanatu I Ra betyr Dagdrømme-Øya og det var akkurat som
øya så ut: En tropisk natur og masse å oppdage. Jeg følte sola
på hudet mitt og jeg var lykkelig, jeg hadde tårer i ansiktet mitt
og det var dagen jeg ble forelska i sjøen.
Jeg hadde ikke mye tid å se øya fordi dukkeskolen skulle
begynne på neste dagen. Det var foruroligende og fabelaktig på
samme tid å være under sjøen den første gangen i livet mitt.
Lærer min var tysk men jeg likte han ikke veldig godt, jeg
hadde først mange problemer med engstelsen til å drukne. Men
jeg fikk hjelp av andre deltakere og av sjefen av hotellet der.
Jeg tok utstyringen min og gikk rett inn i sjøen, hvor jeg så
magiske kreaturer, fisker og masse mer. Jeg var forbauset av
hele verden under sjøen og kunne oppdage sjøhester, koraller
og mye mer.
Eller kjenner du Nemo fisken? Denne fisken kan bytte kjønnet
sitt. Det er forunderlig, men sant.
Jeg er sikkert om at jeg så mine første haier. De var bare hvite
og svarte kreaturer med en veldig dærlig omdømme - men jeg
tror der er beundringsverdige kreaturer. Du kommer aldri til å
glemme dem når du ser den på første gangen i livet ditt. De er
bare skjønn, glir elegant i vannet og jeg var ikke redd en gang.
Jeg hadde aldri trodd at de var ingen monstere som hvert film
prøvte å vise. Jeg var bare fascinert av dem for de var rett ved
siden av meg og de prøvte ikke en gang å angrepe meg. Til nå
er jeg helt forelsket i haier, jeg reiste også til Bega Lagoon på
Fiji til å se mer av dem, som tigerhaier, hvite haier og mange
mer. Personlig tror jeg at det er viktig å vise folk at dyrer må
bli i et naturligt områd - det er den eneste mulighet å miste
engtelsten av dem.
Etterpå reiste jeg til mange andre steder i verden til å se mer
av dem. Jeg ville oppleve dem i friheten og jeg begynte og
skjønne hvilken rolle de spilte i sjøen. De hjelper å balansere
populasjonen av andre fisker i sjøen. For meg er haier veldig
beundringsverdige kreaturer som fascinerer meg. Jeg vet at de
er dyrene som blir mest misforstått og det gjør vondt å se at det
finnes folk i verden som jager dem. Siden jeg ble kjent med
dem rett i sjøen har jeg en perspektive som er litt forskjellig fra
den som andre mennesker har. Jeg kunne ønske at det finnes
flere mennesker i verden som ser på dem som jeg. De har rett å
leve i frihet og fred som alle andre vesener i sjøen. Det er
grunnen hvorfor jeg støtter alle bevegelser mot slakteri av
dyrer i sjøen - det er en ting som betreffer alle dyrene i verden.
Mange kreaturer i sjøen lider under fiskeri, mange av dem
taper habitatet på grunnen av forurensing i sjøen. Derfor
trenger vi et sunt økosystem fordi vi må garantere et sunt liv
for oss og alle generasjoner som skal kommer etterpå.
I 2010 ble jeg en av ti finalister som kunne vinne en reise til
Galapagos. I tre uker kunne jeg samle flere hundre stemmer på
nettet å vinne denne reisen - og jeg klarte det. Min største
drømmen av barndommen min ble virkelighet. Og jeg har lært
masse av støttelsen jeg fikk av folk: Vi kan alle støtte
hverandre og på samme tiden kan vi også støtte sjøen hvis vi
vill leve et sammvittinghetsfullt liv. Hvis vi kunne alle spare
opp våre ressurser og ville bare ta så mye vi virkelig trenger, så
hadde det hjelpet mye. Vi må ikke sløse vannet vi kan drikke,
også skulle vi ikke bruke plastikposer når vi handler. Vi må ta
søppelen med oss når vi reiser oss fra stranda, også må vi gjøre
noe mot slakteriet av uskyldige dyr. Vi må også understøtte
organisajoner som Sea Shepherd.
Jeg kunne ønske at flere mennesker kunne oppleve det samme
som meg til å forstå hva som skjer i verden og hvorfor
beskyttelsen av sjøen et et kjempeviktig tema. Jeg ønsker at
foreldrer tar barnet sitt til stranda og viser dem hvordan
økosystemet vårt og livet fungerer. Til å oppleve hva
skjønnheten av naturen er. Jeg ønsker at folk ikke ignorerer når
delfiner og hvaler blir slaktet - de må heller hjelpte å gjøre noe
mot dette! Ikke støtt steder hvor delfiner og andre dyr blir
trenert for underholdning av turister som i Sea World. Det er
mye bedre å se dem i friheten, f eks. på en tur ut på sjøen. Hver
eneste av oss kan begynne å hjelpe sjøen idag, hjelp Human
Manking og hjelp verden.
Bosnian Version
„Nakon što more izbaci svoju čaroliju, zauvijek ostavi jednu u svojoj
mreži čuda.“
--Jacques Cousteau
Prijatelj me podsjetio da će ponovo biti Svjetski Dan Okeana 8. Juna
2012 i predložio mi da napišem kakvo to ima značenje za mene.
Svjetski Dan Okeana službeno je bio priznat od strane Ujedinjenih
Naroda tek 2008. godine.A u Kanadi je neslužbeno priznat već
1992.
Prvenstveno je to dan za pamćenje i za čast oceana u nadi da će naša
djela kao i pojedinaca pomoći u održavanju zdravlja samog okeana i
svih njegovih vrijednosti.
Svrha Svjetskog dana okeana je izazov sudionicima da vide zaštitu
okeana kao način života ,sa posebnim isticanjem i naglaskom na
individualne potencijale za dobro zdravlje. To je veliki ekosistem i
problemi se čine veliki. Ali,posebno je važno da motiviramo mlade
u cijelom svijetu podizanjem svijesti o vrijednosti okeana. Okeani
su veoma složen sistem, svi su oni povezani ,povezani s
atmosferom,ako umru okeani :možemo očekivat da ćemo i mi
umrijeti.Na koji način možemo usaditi u krv naše djece vrijednosti
života okeana? Oni bi trebali da nauče kako svaka vrsta ima svoje
pravo postojanja i veliku ulogu u tom dijelu.
Šta to za mene okean znači moram početi od samog početka mog
djetinjstva. Zbog činjenice da okean nije uvijek igrao veoma važnu
ulogu u mom životu. Ali sam kasnije se jednostavno u njega
zaljubila i bio je vrlo blizu mog srca.
Kada sam odrastala živjela sam u Istočnom Berlinu iza zida. Svakog
ljeta smo išli da posjetimo mog djeda i baku (nenu) dole na
jugu,gdje su imali prekrasnu malu kućicu u šumi. Mala kućica je
bila samo za osnovne stvari i smještena u sredini Thuring šume,
nacionalnog parka. Moj djed je bio paralizovan ali nevjerovatno je
to da se htio kretati (ako možemo tako reći) na manjim
udaljenostima sa štapom. Za mene je on bio i ostao moj veliki heroj.
Znao je sve o prirodi i njenim stvorenjima i imao je dar da podučava
ljude o tome na jedan veoma ljubazan i vrlo lijep način.Tako da
kada bih ostajala s njim pratila bih ga kao sjena.
Naučio me kako životinje žive zajedno i koju opremu i biljke
možemo koristiti za ozdravljenje. Napravili smo male pištaljke od
drveta i ostavljali ih da oponašaju ptice. To su moje najmilije
uspomene iz djetinjstva i to čuvam kao blago u svom srcu zauvijek.
U tim ranim godinama već mi je dao ljubav prema prirodi a osobito
prema svim živim bićima.
U principu nismo nigdje drugo putovali.Nije bilo okeana u blizini
male kućice,ali nije bilo ni mnogo mogućnosti zbog željezne
zavjese.
Dok sam gledala TV bila sam u mogćnosti putovati u mojoj mašti sa
svim velikim istraživačima na sve vrste mjesta. Voljela sam
dokumentarne emisije o Galapagosu i avanture na okeanu Jacques
Cousteau i uvijek sam maštala kako da istražujem svijet o sebi.
Htjela sam da putujem u egzotične daleke zemlje, da doživim
različite kulture i vidim najegzotičnije i (threathened) životinje.
Sanjala sam o tropskim otocima koji su okruženi misterijom mora i
palmama i tirkiznom vodom.
Jednog dana željela sam da UVJERIM svijet u istinitu ljepotu...Od
zida koji je odvajao moju zemlju od ostatka svijeta. Nekako sam
počela da shvaćati zdravlje okeana nije bilo u mojoj zemlji koja se
zvala Istočna Njemačka. Bilo je o planeti, jedan koji je prekrivao
zemlju vodom. (Ili bar 72% zemlje)
Nakon određenog perioda,odlučila sam da studiram film na Novom
Zelandu i da radim kao fotograf. To je bila vrlo promjenljiva
odluka,obzirom da je zid srušen i ljudi su stekli mogućnost da putuju
bilo gdje u svijet.I ja sam htijela otići daleko.Sanjala sam o kraju
svijeta i trpskim otocima i okeanu.
Nakon jednog semestra na Univerzitetu Auckland odlučila sam da je
vrijeme za odmor i rezervisala sam dvije sedmice za izlet na Fiji
obzirom da je bilo to mjesto vrlo blizu. Ovaj odmor bi trebalo da
promijeni moj život.
Noć je bila kad sam stigla u Nadi i nisam mogla vidjeti puno,ali sam
osjećala topli zrak već pri izlasku iz aviona.
Nadi je jedan veći grad i nema puno veze sa tropskim
otokom,odlučila sam ostati jednu noć ili dvije da bih razmislila gdje
ću dalje nakon ovog mjesta.
Zapravo sam mislila naučiti nešto novo. Nešto što nisam prije
radila;htijela sam da naučim roniti.
Moglo bi mi se svidjeti,ali sam morala prevladati strah od utapanja
koji imam otkada sam naučila plivati
u vrlo ranim
godinama,a kasnije i u školi. U to vrijeme kada sam učila
plivati,učitelji u Istočnoj Njemačkoj su tretirali učenike na vrlo grub
način. Sjećam se momenta kada sam imala osjećaj da ću se
udušiti,ali da će mi trska pomoći da se ne utopim. To sjećanje je
zapelo sa mnom od tog momenta i bila sam spremna da se toga
riješim uz pomoć prelijepog oceana.
Fiji se sastoji ima preko 300 otoka i na početku sam se pitala na koje
prvo da otputujem . Izbora je bilo mnogo. Poželjela sam da odem
negdje na otok koji nije bio glavna turistička staza.
Od djevojke u hostelu sam dobila savjet da idem u Nananu-I-RA. To
je bilo u blizini glavnog otoka,ali još uvijek neotkriven. Pored
ovoga,imao je i jeftine trgovine i neki od najboljih grebena koji ga
okružuju. I ja sam radije učila ronjenje u okeanu nego u bazenu u
Nadi.
Prihvatila sam od djevojke savjet i tamo otišla.Iza nas je ostao
Nadi,a odvezli smo se par sati u smjeru prema Rakiraki i odatle
prema EllingtonWharf. Kako sam se udaljavala od Nadi bolje sam
se osjećala.A avantura je trebala početi.U prvih nekoliko sati
predpostavlja sam da trebam vidjeti svoj prvi tropski otok. Kada je
automobil stigao na obalu već nas je čekao mali brod koji nas je
trebao odvesti. Zajedno sa mnom je bilo još par saputnika koje sam
upoznala u hostelu i gdje smo zajedno otišli na autobus i
brod.Dočekali su nas sa velikim osmijehom i pozdravom BULA koji
je tipičan u Fiji.
A tu je bio –okean. Bistro kao kristal i tirkizan i jednostavno
nevjerovatan. Vidjela sam sitne ribe u najnevjerovatnijim bojama
kako plešu poput leptira;samo na moru.
Trebalo nam je 15 minuta – i eto ga Nananu-I-Ra što znači
Daydream island. Nikada neću zaboraviti taj momenat. Jedan od
najboljih u mom životu koji ću uvijek čuvati u svom srcu.Dugo
ostrvo sa brdima i plažom koja posjeduje tropsko zelenilo ,a
okruženo okeanom. Slično kao na razglednici ili screen saver na
računaru,ali mnogo bolje. Bilo je realno.Mirisala sam slano
more.Osjetila sam toplinu sunca na koži. Bila sam sretna.Pogled mi
je oduzeo dah,osjetila sam duboko poštovanje prema toj ljepoti.Suze
su skliznule niz moje lice.Tamo se to dogodilo.I to tamo gdje je
moja ljubav počela prema okeanu.
Nije bilo mnogo vremena da istražim ostrvo jer su već sljedeći dan
počele lekcije iz ronjenja.U istom trenutku je bilo nevjerovatno i
zastrašujuće biti ispod mora po prvi put u životu. Moj učitelj je bio
njemac,ali od trenutka kada smo došle borila sam se sa da prikrijem
svojom maskom spretnost i znanje. Vratio je moja sjećanja na
utapanje kada sam bila dijete,ali nije pokazivao nimalo saosjećanja.
Čak je imao i prijeteći izgled koji je govorio da nikada neću vidjeti
magiju i čari koja se nalazila duboko u tom plavetnilu. Bila sam
očajna. Ali nam je u tom momentu pomogao čovjek koji je prije
držao instrukcije ronjenja,a sad radi kao menadžer i jednom malom
mjestu. Ponudio je meni i još jednoj djevojci koja je imala slične
probleme da nas odvede na posebno ronjenje kako bi prevladali
strahove.
Uzeli smo našu opremu i malo desno od plaže smo otišli direktno u
okean. Glen nas je vodio do malog grebena u blizini i pokazao nam
je sva čarobna stvorenja koja nastanjuju to mjesto. Od mekih
koralja,nudi podružnica u raznim oblicima i bojama do svih vrsta
tropskih riba. Bilo je predivno. Postali smo toliko opušteni da smo
mogli kasnije izvesti vještine bez ikakvih problema.
Sada smo bili u mogućnosti da istraživamo i druge grebene. Bilo je
nevjerovatno i ja sam otkrila potpuno novi svijet koji je sasvim
mirno postojao na istoj planeti a o kojeg nisam tako puno prije
poznavala. Svijet koji je dao planeti njegovo ime-plava planeta.
Odakle smo svi došli.
Vidjela sam najljepša čarobna stvorenja. Bila sam izvan sebe kada
sam vidjela kreativnost majke Zemlje koja je stvorila životinje kao
što su hobotnica koja može promijeniti svoje boje u jednom trenu i
uklopiti se sasvim lijepo u okruženje. Ako imate neiskusno
oko,morate se istinski potruditi da ih otkrijete izbliza.
Morski krastavi su ležali oko plitkog morskog dna. Kako čudna
bića,ali vrlo značajna. Jeste li znali da ponekad mali parazit riba
čeka da uđe u morski krastavac kroz njihove noge i onda ostaje da
živi na crijevima životinje sve dok krastavac ne umre. Ako nema
više krastavaca,jer se nažalost vrlo često prodaju na Azijskom
tržištu zbog njihovih čudnih prehrambenih potreba,male ribe bi
mogle da čekaju veoma dugo.
Da li ste znali o životu ribe morska šaša? Sjetite ih se iz velikog
animiranog filma gdje su bile poznatije kao Nemo ribe. Zapravo ova
riba može da promijeni spol.Velika riba je uvijek žensko
umire,druga velika koja je bila msko je postala žensko i riba poslije
njega je muško. Čudno ali istinito.
I sigurna sam da sam tada vidjela svoje prve morske ajkule.
Vjerovatno najljepša neshvaćena bića u moru sa svojom
neopravdanom lošom reputacijom. To su crna i bijela ajkula s
ostrva,ali kada vidite vašu prvu ajkulu to je sasvim drugačiji osjećaj
koji nikada ne zaboravljate. Nisam bila uplašena. Nikada nisam
vjerovala u filmove kao što je „Ralje koji ih je prikazao kao
čudovišta koja su žedna krvi .Bila sam fascinirana. Bio je uz mene.
Nježan,koji nije ni pokušao da me napadne.
Zaljubila sam se u morske pse. Kako bih proslavila položen ispit iz
Open Water otišla sam ne jedan veoma osobit izlet da bih nahranila
morske pse u Beqa Laguni u Fiji. Nevjerovatno je koliko sam
vidjela riba odjednom. A koliko samo ajkula svih vrsta. Bio je
greben pun morskih psa,njegovanih morskih psa,morski psi zvani
tigrovi. To su veličanstvene i snažne životinje.Ovaj izlet je u mom
sjećanju sve do dana današnjeg. Hranjenje psa je veoma
kontraverzno za mnoge,ali mislim da to pomaže ljudima i treba im
pokazati kako su ove životinje miroljubive i na taj način da izgube
strah od njih i polako krenu razvijati razumjevanje za životinje. I
onda bi mogli pratiti načine kako da se oni vrate u velike okeane.
Od tog vremena sam zaronila na razna mjesta širom svijeta da bih
vidjela morske pse. Posmatrajući ih u njihovom elementu. Počela
sam da shvatam njihovu ulogu u okeanu i kako oni pomažu da se
uravnoteži riblja populacija. Oni su postali najzanimljivije životinje
za mene. Unazad u prošlost se dosta toga nije znalo o njima,od toga
kako se pare ili mijenjaju njihov pol.
Znam da su morski psi najviše životinje koje se ne razumiju i bolilo
me kada sam otkrila da su se lovili i klali u jadnoj tradiciji koja je
tada jela peraje morskog psa i juhu koristeći ih kao statusne simbole
u Azijskoj kulturi. Ja sam ih doživila sa njihova stanovišta i
možemo ih vidjeti iz različitih uglova. Želim da više ljudi to učini tj.
da ih razumije. Možda neće biti tako slatke kako krznene
životinje,ali oni imaju pravo i svrhu da budu na našem planetu. Zbog
ove činjenice sam podržala sve pokrete protiv okrutnog uklanjanja
tih kraljeva mora.
Nisu sam morski psi ugroženi. Sve vrste morskih bića pate od
ribolova i od mogućnosti da izgube svoje stanište zbog zagađivanja.
Okean je njihov dom. Oko 70% površine planete je okean i
proizvodi više od polovice kisika za svijet iz malih morskih biljakakoje se zovu fitoplanktoni. Okean utiče na klimatske i svjetske
promjene i u njemu živi više od 230. 000 vrsta poznatih vrsta. No,tu
je još uvijek velika nepoznanica o okeanu.
Nažalost,okean je postao deponija za naše otpade.
Ljudski rod treba okean kako bi preživjeli. Trebamo zdrav
ekosistem jer se na njega odnosi zdrav život za nas i svih budućih
generacija.
In 2012 postala sam jedan od 10 finalista koje je osvojilo putovanje
života na Galapagos. U roku od tri sedmice mogla sam pobijediti
stotine online da konačno odem na to putovanje. Moj najdraži san iz
djetinjstva je postao stvarnost. Doživljavam sa puno emocija i
posvećenim ljudima koji su me podržali u mojim željama. Znam da
svako od nas može učiniti svaki dan što bi mogli iskoristiti u cjelini.
To je razlog zašto mislim da mogu nadahnuti ljude i ohrabriti svijest
o okeanu i samom životu.
Svi možemo podržati okean ako bismo svjesno živjeli život. Ako bi
svi spasili naše resurse i uzeli koliko nam je potrebno. Ako mi ne
kvarimo pitku vodu i ne koristimo plastične vreće za šoping.
Čistimo plaže;bacite smeće kod kuće. Govorite protiv okrutnog
ubijanja nedužnih životinja svih vrsta!Prijavite peticije. Podržite
organizaciju kao što je Sea Shepherd.
Voljela bih da mnogo ljudi doživi ono što sam ja imala priliku da
doživim,otvore njihova srca i razumiju zašto je potrebno zaštiti
okean i koliko je to bitno. Želim poručiti roditeljima da svoju djecu
odvedu na more dok su još mali i osjete pravu ljepotu. Ne želim da
ljudi gledaju kada su kitovi i dupini već zaklani,nego da nešto prije
poduzmu. Ne podržavam mjesta gdje su morski sisavci osposobljeni
za zabavu i podržavaju glupe trikove. Umjesto ovoga idite na
vodene ture i uzivajte u posmatranju trikova.
Postoji nada. Također je tu prisutna i ekološka svijest,posebno
tokom mladosti. Vidjela sam to gdje god sam putovala. Oni su
otvorena srca i žele da znaju i nauče. Pokrenimo se i hajde da ih
naučimo i educiramo. Idemo ih nadahnuti. Pustite nas da ih
podignemo u ljude koji će poštovati okean. Dopustite nam da
podržimo pravi način života u skladu sa plavom planetom.
„Jedna osoba može napraviti veliku razliku. U stvari,nije moguće za
jednu osobu da napravi jednu razliku,ustvari bitno je da jedan
čovjek čini razliku. I vjerovali ili ne,vi ste ta osoba.“
--Bob Riley
Izgubili smo kapetana Cousteau (1997/06/25) kada internet nije
postojao. Danas možemo da koristimo alat da bi pristupili
informacijama, u njihovo vrijeme nisu mogli pristupiti
internetu/mailu. Iskoristimo ga da spasimo more na taj način,život
na ovoj krhkoj planeti.
Svatko od nas može pomoći okeanu već danas,pomoći ljudskom
čovječanstvu i svijetu.
ABOUT THE AUTHOR
Susanna grew up in East Berlin/ Germany. She got a degree in
Graphic Design and a MA in Cultural Studies and Art History. She
is a passionate photographer and traveler. She loves scuba diving all
over the world. But her biggest love is for the animals. That is why
she tries to inspire and educate people around the world to protect
them for future generations. At the moment she works as freelance
photographer, designer and book author.
BE INSPIRED BUT OTHER OCEAN SUPPORTERS:
http://www.seashepherd.org/
http://www.sharkwater.com/
http://www.sylviaearlealliance.org/
http://www.fabiencousteau.org/
http://www.plantafish.org/
http://sharkangels.org/
http://www.supportoursharks.com/