for Aaret 1909
Transcription
for Aaret 1909
Norges Officielle Statistik, række V. (Statistique Officielle de la Norvège, série V.) Nr. i-128 se tidligere hefter. Trykt 1911: - 129. Private aktiebanker 1909. (Bongoes privées par actions) 130. Skolevæsenets tilstand. (Instruction publique) 131. Skiftevæsenet samt overformynderierne 1908 og 1909. (Successions, faillites et biens pupillaires) - 132. De offentlige jernbaner 1909/10. (Chemins de fer publics) 133. Norges telegrafvæsen 1909/10. (Télégraphes et téléphones de l'Etalj 134. Fattigvæsenet 1908 og 1909. (Aisistance publique) 135. Norges bergverksdrift 1909. (Mines et usines.) 136. Folkemængdens bevægelse 1906 og 1907. (Mouvement de la population.) 137. Kommunevalgene 1910. (Elections en 1910 pour les conseils communaux et municipaux.) 138. 139. Fiskerforsikringen 1910._ (Assurance contre les accidents des marins pêcheurs) Fængselsstyrelsens aarbok 1907. (Annuaire de . l'Administration générale des prisons.) 140. 141. Sindssykeasylernes virksomhet 1909. (Hospices d'aliénés) Veterinærvesenet og kjodkontrollen 1909. (Service vétérinaire et r inspection de la viande.) 142. Kriminalstatistik 1907 og 1908. (Justice criminelle) 143. Industristatistik 1908. (Statistique industrielle.) 144. Norges postvæsen 1910. (Statistique postale) 145. Jordbrukstmllingen 30 september 1907. Oversigt m. v. (Recensement agricole . - du 30 septembre 1907. Aperçu général etc.) Civil retspleie 1908 og 1909. (Justice civile) FabriktaAlingen i kongeriket Norge 1909. Forste hefte::, Bedrifter, arbeidere og eiere. ,(Recensement industriel 1909: Etablissements; ouvriers et propriétaires). 148. Norges Skibsfart 1909. (Navigation) 149. Ulykkesforsikringen 1908. (Assurances _contre les accidents 'du travail.) 150. Norges fiskerier 1910. (Grandes pêches maritimes) 151. Norges handel 1910. (Commerce) 152. Sundhetstilstanden og medicinalforholdene 1909. (Rapport sur l'état sanitaire et medical) 153. Norges sparebanker 1910. (Caisses d'épargne) 146. 147. - Trykt 1912: - 154. Rekrutering 1910. (Recrutement) 155. Industristatistik 1909. (StatistiqUe industrielle) NORGES OFFICIELLE STATISTIK. V. 155. INDUSTRISTATISTIK (OMFATTENDE OPGAVER OVER ULYKKESFORSIKRINGSPLIGTIGE BEDRIFTER OG ARBEIDERE) FOR AARET 1909 (Statistique industrielle pour l'année 1909, éditée par l' Office des Assurances de l'État.) Utgit av RIKSFORSIKRINGSANSTALTEN. c.ta, (%5t15'''' KRISTIANIA KOMMISSION HOS IL ASCHE FT 0 U G & C O. 1 9 1 2. Riksforsikringsanstaltens øvrige statistiske publikationer: Forsikringsstatistik: Ulykkesforsikringen. For aarene 1895 1899, se Norges Officielle Statistik, række V, nr. 16 » » --»— 1900 1903, V, » 90 >, » V, » 99 »— 1904-1906, » —» >‘ aaret V, » 126 1907, » V, » 149 1908, —»-- Fiskerforsikringen. For aaret 1909, se Norges Officielle Statistik, række V, nr. 108 V, » 138 » 1910, Grondahl 8z Sons boktrykkeri. For ord. Den industristatistik, som herved utsendes fra Riksforsikringsanstalten omfatter aaret 1909 samt, for sammenligningens skyld, aarene 1907 og 08. Industristatistikken for 1909 fremtræder i samme form som stati. stikken for 1908. Tidligere er utgit industristatistik for aarene 1895-99, se Norges Officielle Statistik række IV nr. 99, >1 » 19 00, V » 58, » V » 1901-04, » 77, » » 1905, V » 97, » 203 , V : 1 4. v 1906-07, » » » 1908, Kristiania i januar 1912. Thorvald Strom. Sverre Gregersen. Indhold — Table des matières. Side. Page. Almindelige bemerkninger I. De n . industrielle utvikling fra 1897-1909. Antal bedrifter Antal aarsverk 8* Antal forsikrede arbeidere Arheidslonnen Den egentlige fabrikindustri, bergverksdrift og stPnindustri I0 * 114* IS* industriens fordeling utover landet Anvendelse av mekanisk drivkraft to' s (74' 21 I. * Développement industriel de 1897 à 1909. Nombre des établissements ............. Nombre des années de travail . 24* 25* 27* Nombre des ouvriers assurés 27* 29* banstrie mann/qt - tnrh'r,..' .Réportition de l'Industrie dans l'ensemble (lu _pap‘ Emp/()i (ic /a y ) rce motrice mécanique 3I* 32* II. Den faktiske tilstand i aaret 1909. II. La situation effective pendant l' année 1909. Opg-ave over bedrifter, arbeidere, arbeidslon, dagsverk ouvricrs, sa/(fircs, f)rtrih't's ni. traz'ail v., titelvis for riket . fclls,,int,tc a/- titres roi/au/ne. Opgaver over arbeidstid 69 Tableau de la durée du travail. Opgave over den forsikringspligtige skogsdrift (amtsvis) . . 89 Ja//tatt par prefectures des expl._forestires. Register til tabelverket 1', -(h/c llzatit\v-es ck'S /07, 4'171/X 91 96 Almindelige bemerkninger. Omraadet for den av Riksforsikringsanstalten utg- ivne industristatistik er avgramset ved ulykkesforsikringsloven (lov av 23 /7 1894 med senere tillægslove) idet Riksforsikringsanstalten ikke har adgang til at indhente opgaver fra andre bedrifter end de, som er forsikringspligtige. Ulykkesforsikringslovens bestemmelser om forsikringspligt var den I. januar 1909 følgende: I. Alle arbeidere og betjente, der er sysselsatte ved: Fabrikdrift og de haandverks- og andre industrielle virksomheter, der drives fabrikm.a2ssig, eller ved hvilke der anvendes anden drivkraft end menneskelig muskelkraft eller benyttes kjeler med damptryk ; 2. Bergverksdrift med derunder hørende virksomheter, drift av stenbrudd, kalkbrudd, stenhuggeri o. I.; 3. Isbedrift ; 4, Virksomheter, hvor eksploderende eller let antændelige stoffer fremstilles eller fagmæssig anvendes; 5. Bygning, utstyr og istandsættelse av hus, fartøier, jernbaner, veier, broer, havner, kaier, dokker, dæmninger, kanaler, sluser o. lign., kloak-, gas- og vandledningsarbeider samt arbeide med opsætning, istandsættelse eller nedtagning av elektriske ledninger og lynavledere; 6. Skogsarbeide omfattende hugning og kjøring av tømmer, ved og andet trævirke med dertil hørende arbeide, forsaavidt der til samme anvendes mindst 25 dagsverk, samt velte- og lensearbeide, tømmerflotning og derunder hørende virksomhet, betjening av dæmninger, kanaler og sluser, jernbane- og sporveisdrift; 7. Indlastning og oplosning av varer, forsaavidt den ikke utføres ved skibsmandskap, samt arbeide paa tomter og hugstepladser samt ved pakhus og lagere med dertil hørende varetransport; I. 2* 8. Dykker- og dermed forbundet bjergningsarbeide ; 9. Skorstensfeining samt redning og slukning i ildebrandstilfælde, — skal, uanset om sysselsættelsen varer kort eller længe, være forsikret efter denne lovs bestemmelser mot følger av ulykker, der maatte tilstøte dem i bedriften, naar arbeidet enten a. utføres for en næringsdrivende, hvis bedrift omfatter saadan syssel, eller for en forening hvis formaal, uten at foreningen er næringsdrivende i faget, omfatter utøvelse av nogen av de ovenfor opregnede virksomheter; b. foregaar for statens eller en kommunes regning, eller C. skjonnes at ville medta mindst 30 arbeidsdager og derhos mindst 300 dagsverk. Paa grund av disse lovens bestemmelser er altsaa f. eks. husindustri og det egentlige haandverk ikke forsikringspligtig, følgelig faar man heller ikke opgaver over disse grener av den industrielle virksomhet. Paa den anden side faar man derimot opgaver fra en række virksomheter, som falder utenfor hvad man almindelig mener med industri (d. v. s. forarbeidelse og forædling av raastoffe), idet Riksforsikringsanstalten faar opgaver for transportvirksomhet, byggevirksomhet og endel landbruksvirksomheter. Videre faar man opgaver over offentlige og kommunale arbeider, som jo kun for en ringe del omfatter egentlig industriel virksomhet. Samtlige clisse arbeicisgrener er mecItat i nærværende statistik. For imidlertid at faa en saavidt mulig samlet oversigt over den egentlige fabrikindustri og over bergverksdriften, herunder medregnet stenindustrien, har man i • indledningen, tabel E, git et sammendrag av de herhenhørende bedriftsarter og i tabellerne E i—E3 gît en oversigt over fabrikindustrien, bergverksdriften og sten- og jordindustrien hver for sig. Hvad bergverksdriften angaar, er at merke, at Kongsberg sølvverk med ca. 300 arbeidere ikke er medtat, da sølvverket ifølge kgl. res. av 7 /7 1895 ikke henhører under Riksforsikringsanstalten Statsbanernes og hovedbanens drift henhører heller ikke under Riksforsikringen, da de ifølge de kgl. res. av 26o 96, 8 /7 03 og 8 :5 07 danner egen forsikring. Skogsarbeidet, som før ikke hadde været forsikringspligtig, blev ved lov • av 3 0 juni 1908 allerede fra I. juli 1908 undergit forsikringspligten (se foregaaaende side § 1, 6). . 3* Forsikringsaaret for skogforsikringen regnes fra 1 / 7 til 30 / 6 . De første opgaver omfatter tiden 1 /7 1908 til 30 /6 1909 og er medtat i nærværende publikation. Opgaverne paa side 2 — 3 er ikke medtat i hovedsummene, da skogforsikringen med sine 67000 arbeidere vilde bevirke et fuldstændig brudd paa sammenhængen med de foregaaende aar. Skogsdriften staar ogsaa i flere henseender i en særstilling. Paa side 89 er indtat en amtsvis oversigt over skogsdriften. Videre er paa side 69 som ny tabel indtat en opgave over arbeidstiden i de forsikringspligtige bedrifter. Forøvrig utsendes nærværende publikation i samme form som industristatistikken for 1908. Stoffets behandling falder i de to hovedavsnit: I. Den industrielle utvikling fra 1897 se tabellerne A — - 1909 G. II. Den faktiske tilstand i aaret 1909 se tabellerne side I--90. For sammenligningens skyld er ogsaa medtat opgaverne for aarene 1907 og o8. I. Den industrielle utvikling 1897-1909. Opgangen fra begyndelsen av 1890 aarene kulminerte i 1899. Nedgangen vedvarte til 1904, da de første tegn til opgang igjen begyndte at vise sig. Opgangen i de senere aar har været meget sterk. Aaret 1909 viser paa de fleste felter en fortsat stigning. Kun aarsverkene viser en ubetydelig tilbakegang idet aaret 1908 utviste 133 465 og aaret 1909 utviser 133 334. Aarsaken er at søke i at endel større byggearbeider blev avsluttet i 1908 samt i at flere større grubeforetagender indstillet det meste av sit arbeide i 1909 ; forøvrig henvises til bemerkningerne ved de forskjellige oversigtstabeller. Baade antallet av bedrifter, antal arbeidere, utbetalt km og anvendelsen av mekanisk drivkraft er øket saa sterkt, at aaret 1909 i enhver av disse henseender staar Mere end noget tidligere nar. 4* Tabel A. Antal bedrifter. Der har, som totalsummen viser, været en forholdsvis sterk økning av bedrifternes antal. Fra 1907 til 1908 ca. 350 og fra 1908 til 1909 en fortsat økning av ca. 550. Set i forhold til 1897 utviser samtlige grupper fremgang ; relativt størst er fremgangen for gruppe I, landbruk, og gruppe XIII, beklædning og rensning. Aarsaken hertil skyldes for landbruksgruppens vedkommende den omstændighet, at man fra og med aaret 1906 fik indlemmet en hel del terskeverk, som ikke for hadde været anset som forsikringspligtige. Den sterke vekst i gruppe XIII skyldes særlig anlægget av de i flange nye skotoifabrikker, i 1897 var der 9, i 1909 hele ;3 se side likeledes de mange nye systuer, i 1897 var der kun 4, i 1909 2 5. Gruppe I I, transportbedrifter, viser ogsaa sterk okning i antal bedrifter. Okning - en kommer særlig paa de forskjellige titler av pakhusarbeider. De bedriftsgrupper hvor der er relativt mindst økning av antal bedrifter er gruppe III, hytteverk, gruppe IX, tekstilindustri og gruppe XVI, private bedrifter. De for al industri saa vigtige bedriftsgrupper V, metalforarbeidelse, VI, maskiner etc. viser ogsaa stor fremgang saavel absolut som relativt. For stat og kommuner har man tidligere ikke anført antallet bedrifter. I nærværende publikation har man av hensyn til opgaverne over arbeidstiden i de forsikringspligtige bedrifter anført dette antal, idet man dog skal bemerku, at der her Tned antal bedrifter merles antal særskilt iorsikrede arbeider eller virksomheter. For gruppe II, transportbedrifternes vedkommende, maa erindres, at driften av statsbanerne ikke er medtat. Hovedbanen er derimot medtat indtil utgangen av aaret 1907, idet den først uttraadte av R. F. A. den 1. juli 1907 (kgl. res. 8 /5 1907) men velvillig avgav de nødvendige opgaver ogsaa for sidste halvaar av 1907. 5* Tabel A. Antal bedrifter. — Nombre des établissements. , 1i , 11897 189911900 1901 t9021903190411905, 1907 ,, . c) 4,, i ) , G ruppe. , I Økning. Augment. 5909 1897-1909 I Grou- e. 1908 absoi 'iiI,-, lut , I Landbruk . . . . . . . . . 33 35 34 36 40 43 50 ..-ilgricidture. _I. Transportbedrifter, lagerarbeide og istrafik 2008 2140 2090 2144 2184 2242 ts Ind . des transports, entrepo, prod. et commerce de la glace. II Hytteverk med bibedrifter L'tablis so/rents in étallurgiques ,, 8i V Sten- og jordarter . . . . . . Pierre s et autres mati?res mini-vales. 7 II IO II 657 634 604 586 1 486., — 1 - ■,,TI Metalforarbeidelse _ . . . . . 195 1441 182 1981 191 Triri i ail des milau x. I-i- -- ------- i '1 Ma skiner, app. transportmidler, , skytevaaben og instrumenter 239; 299 2941 314 307 110c1/in .._eS, app . moy en s de tran s.p. 1 arin es å ftu, in sh-uments _I Kemisk industri ieus tr es chimiqu h/ies. • ' ° 72 1 V arme- og- belysningsstoffe, oljer, opvarmning og belysning _z. Jlizériaux et app de thanagee t d' jet' airage, huiles. X Tekstilindustri _inres dusti textiles. ` s X Papir, lær og gummi Papier euh - e t caoutchouc . , i _1 Trx- og snittestoffe . . . Bo i.,', o, s ivoirec , one etc. • 81 96 - - - - i , 131 136; 142 - i * , 210 225 235 89 83 -- - ------- - 2 347 2346 245 2 930 3 082 i 1 3 135 1 27 1 I 2,3 TO 91 9 622 621 723 705 687 2014 1 .4 261 283 1 39 i i 1971 1 - ; 209 3111 307 313 408 429 442 82 - 87 101 106 1 Io 86I --- -- 2271 200 96.5 -- -- - - - 203' 8 4.9 , 38 52.8 140 154 162, 164 • 165 177 584 192 61 46.6 230 237 231 233 238 246 244 248 38 18.1 255 267 273 73 36.5 I 827 442 31,9 I 845 385 26.4 200 2i6 212 214 211 233 219 215 i . ; 1 0 1385 1547 1522 1506 1486 1573 I 5751562 I 725 I 695 i — i II Nærings- og nydelsesmidler . , 114,3011506 1599 1621 1647 1645' I 63111668 1 771 1 797 Ali men/ s, boissons, tabac etc. • ! , , II Beklxdning og rensning . . . 88; 98 26 60 001 72 47 48 56 55 V :\ternents, dé grai ssage etc. ] 1 I V Byggeindustri (privat) . . o 1813 2377 2256 2214 2323 2227 2 179 1 2085' 2 261 2 282 Liza: de la construction (ind p .rivée ). , 1 \-/r Polygrafisk industri Industrie polygraphique 56.1 IO --, . 290 878.8 323 ; II 60 4 ■ 1 59 56 571,' 594 197H 199; 220 267 239 236 225 T IS 92 353.8 2 434 621 34.3 279 108 63.2 205 3819 45.5 273 ,i I,IV Riket, totalsum . . .. 1-/. nsembie du roya ume. ,7I Forskj. bedr. ---- Industr. diverses a. private — Ind privée . . . b. offentlige — Tray. publics . C. kommunale— Tray . COMM. . •XVI I i 6380 9705 9562 9568 9739 9832, 9 930 1 9895,11 00,1 85 83 868 1 77 81 85 81 81 97 86 1121 503 106 909 1058 1106 1125 to61 ■i Riket, totalsum, stat og kommune medregnet . . . Ensemble du royaume. fray.9422 1 0788 "0 7 8 7 H08 7 "11 048 .080 i pub/. et comm. y-compris. 1 341 II 677 12 , 87 151 1105 84 84 97 97 1 045 1034 11141 i Ii "56 IIII01 ) For pladsens skyld maa man sløjfe de mellemliggende aar 1898 og 1906. Le manque de place a forcé supprimer les années intermédiaires ISO et 1906. g8 184 86 159 I IOS 3 3.5 ToI 121.7 240 27.6 1 163 13 5854 44.2 i 12 684 1 3 036 6* Tabel B. Antal aarsverk. Det paalideligste indtryk av de forskjellige virksomheters vekst faar man ved at se hen til antallet av aarsverk (1 aarsverk 300 dagsverk). Fra 1904 av er antal aarsverk steget raskt saa man allerede i 1906 stod betydelig hoiere end i kulrninationsaaret 1899. Naar 1909 viser en svak nedgang, saa skyldes dette rent forbigaaende omstændigheter. Den hele stigning fra 1897 til 1909 utgjør 41 234 aarsverk, d. v. s. 44,8 0 / 0 mens folkemængden i samme tidsrum kun er øket fra 2 1 57 418 til 2 369 627 eller med 9,84 %. Det vil si, at det i industristatistikken medtagne arbeide har øket næsten fem ganger saa meget som landets folkemængde i samme tidsrum. Og stigningen skyldes kun i ring e g rad utz idel forsikringis-pliV. Den eneste gruppe som viser tilbakegang fra 1897 er gruppe III, hytteverk; nedgangen skyldes fornemmelig at 2 bedrifter ved omklassifikation i 1904 blev overfort til gruppe V, metalforarbeidelse, samt at en av de større bedrifter sluttet med sin jerntilvirkning i 1906. Den absolut set største fremgang viser gruppe X, papir, dernæst kommer gruppe VI, maskiner, hvor økningen særlig kommer paa titlerne mekaniske verksteder og skibsverft for jernskibe, se side 18. Sammenlignet med 190 viser dog gruppe VI en betydelig tilbakegang, som skyldes nedgangen i arbeidet ved skibsverfterne. Relativt set viser gruppe I, landbruk, størst fremgang ; men det kommer, som tidligere nævnt, av den forandrede opfatning av forsikringspligten. Den største relative forøkelse, som virkelig skyldes utvidelse av virksomheten, finder man i gruppe XIII, beklædning, hvor det er skotoifabrikationen, kkedeskonfektionen og hattefabrikkerne, hvis virksomhet har oket saa sterkt, (se side 48 i nærværende publikation sammenholdt med s. 372 i industristatistikken for 1895-99). Dernæst kommer gruppe VII, kemisk industri, med en økning av 166.4 O /o. Sammenligner man aaret 1909 med det tidligere kulminationsaar 1899, ser man, at der er stigning i antal aarsverk i de fleste grupper. Nedgang er der kun i gruppe III, hyttedrift, gruppe IV, sten- og jordarter, gruppe XI, træ- og snittestoffe, gruppe XIV, byggeindustri og gruppe XVI b., offentlige arbeider. For gruppe III har man ovenfor forklaret forholdet. For gruppe IV ligger aarsaken til nedgangen i at endel større grubeforetagender i det nordlige Norge indstillet sin virksomhet. , - - , 7* )el B. Antal aarsverk ialt. — Nombre total des aimées de travail. Økning. Augment. Gruppe. Groupe. 897 18991 1900 1901 1902 1897-1909 1904 1905 I 1907 1908 1909 1903 0) Landbruk . . 15 abso lut 1.8! 15 181 116! 773,3 131 113 801 28 21f (Jio 1 Agriculture. • Transportbedr. Ind. des transp. 1 12 247I3 913 13 174 12 877 12 183r2 Hytteverk E ta/il. métal.376f 404 • Sten- og jordarter . . - Pierres etc. 418 326 - 68112 513 12 576 15 14814 032 15 080 403370 2621 328 327 8 278 I 098 9 142 9 230 9 39 6 9 20 9 9 646 10 835 12 307 284 2 833, 23,1 2 47 12 9,±34.3 11 812 II 060 2 782! 33.6 ✓ Metalforarb. . Tray. des nié- 3 280 3810 3 970 3 6 74 3 81 9 38i5 4I61 4 130 4 832 5 taux. Maskiner etc. 9 229 11 861 Jlackines etc. II Kemisk industri Im 6-7/imiques. II 881 1 12 368112 311 12 509 12 370. 1 563 I 700 1 6i6 i 566 5 283 2 003 61.1 579 12 448 15 473 15 921 1 4 754 5 525 59.9 i 786 1 823 2 017 2 55 1 221 k — 2 279 166.4 3 55 0 3 6 49 [I Varme og belysn ...71atériazzx et ap. de than . et d'éclairage. Ix Tekstilindustri 2 textiles. X Papir, lær etc. Patier cuir etc , XI Træ- og snittestoffe . . . . • 679 845 86o 846 966 925949f i 929 0841 J 346 I 8 4 8 12 4.9 527 212 7801f 8 200 8 2o2 8 342 8 200 8 166 8o86 8 648 9 8271 9 884 10 013 7 706 8 300f 8 776 8 951 8 77 6 8 824f 9 297 To 381 it 542 12 828 13 953 13388 12 363 13 023 12 36011 II 6 71HI3 6 084 79.0 559 13 790 86e 13 62612203 12 419 os, ivoire. 28.4 877 7.6 77' 5 2 .3 1 Næringsmidler 9 J17 To 587 10 897 10 791 1 10 767 To 90 Ho 819f11 295 12 600,13 513 13 888 4 Aliments etc. II Beklædn. etc. F7tements etc. 617 1 751 847 E 823 r 853 I 761f 982 2 445 2 992f 3 357 3 835 3 21.8 521.6 — Iv Byggeindustri Industrie de la 8 323 construction . II 968 I0 038 9 307 9 220 8 321 7 383f 6 910 II 579 12 443 ri 2 994 36.0 317 –- Kv Polygrafisk industri • • • Ind. polyg-î-a- 2 366 2 768 2 604 2 618 2 693 2 688 2 644 2 6 49 2 878, 9 2 3 3 08 4 3 2 44 37.1 phique. 1VI Forskj. bedr. Ind. diverses. 17 139 140 a. Private . 160 142 181 180' 148 134 175 171 156 12,2 Ind. privée. b. Offentlige . . 5 878 8 071 8827 _R __ RR g _ R 2201 7 0 3 2 F 7110 7 348 664o 6 513 5 75 TraV. PUbiics, c. Kommunale . Tray. comm. XVI Riket, totalsum _Le royaume. 3 i37 92 100 3 656 4 r67 5 487 6 301 5720 577r 5 6961 III 781 11 06311 11 0685109 256 10 7 938 107 6 1 9 , 1 10 5825 f 6 57 1 1 29 682 1 ) For pladsens skyld maa man sloife de mellemliggende aar 1898 og 1906. Le manque de place a forcé ì supprimer les années intermédiaires 1898 et 1906. 6 453 6 455 6 488 1 33 465 1 33 9. 8 335' 106.8 I 334 4 1 2 34 44.8 8* Mens nedgangen i gruppe XI skyldes konjunktursvingninger, skyldes den for gruppe XIV's vedkommende rent tilfældige omstændigheter. Hvad endelig gruppe XVI b, de offentlige arbeider, angaar, da er der nogen nedgang for de fleste titlers vedkommende. For statens jernbanebygning er der saaledes en nedgang paa ca. 30 °,/o, idet aarsverkene i 1S99 utgjorde 2 907 og i 1909 kun 1942. Tabel C. Gjennemsnitlig antal forsikrede arbeidere. Der er her for hvert aar fra 1897 av tat en hovedoversigt over det saakaldte gjennemsnitlige antal forsikrede arbeidere i hver gruppe. Disse tal er ikke ensbetydende med det virkelige antal arbeidere, ti dctte kiendes ikke og kan vanskelig bringes paa det rene. Selv om hver bedrift rigtig opgir sit virkelige antal arbeidere, vil man dog ikke kunne undgaa at regne enkelte arbeidere to eller flere ganger, fordi det ofte hænder, at den samme arbeider er sysselsat i flere forskjellige bedrifter i aarets lop. Det gjennemsnitstal, soin her regnes med, er fundet ved at dividere det for hver bedrift opgivne antal dagsverk med den for bedriften opgivne driftstid. F. eks. for en kortvarig bedrift med driftstid 55 dager og antal dagsverk 440, faar man et gjennemsnitlig antal arbeidere av 4408 . 55 Eller en vedvarende (»varig«) bedrift: driftstid 280 dager, antal 144 wo dagsverk 144 too, gjennemsnitlig antal arbeidere = 5 14,6 eller 28o da man her maa anføre hele tal 515. Disse 51; og de 8 figurerer i denne tabel med samme vegt og lægges sammen, man faar da altsaa et gjennemsnitlig antal arbeidere av 521, et tal, som egner sig litet til sammenligning. De opgaver, som virkelig kan tjene som maal for utviklingen og til sammenligning, er antallet av dagsverk eller i den oversigtligere form, som her anvendes — antallet av aarsverk (et aarsverk = 300 dagsverk). Se tabel B. Opgaven over det gjennemsnitlig antal forsikrede arbeidere viser en sterk stigning fra 1897 av, nemlig 48.4 O/o. - A C. Gjennemsnitlig antal forsikrede. -- Nombre moyen des assurés. økning. Augment. Gruppe. I 1897 1899 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1907 1908 1909 1897-1909 Groupe. *) Landbruk • 8o 5) 841 8 4 1 09 97 126 162 492 absolut 680 883 803;1003.8 Agriculture. Transportbedr. Ind. des trans- . Hytteverk . . Flab/. métal. Sten- og jordafter • . . . 48,5 22 877 25 329 24 002 24 778 23 564 23 667 22 813 22 722 30 898 29 755 33 979 11102 390 408 423 332 390 416 360 290 362 9 681 13 O7711 749 I t 614 II 747 II 802 11 724 13 129 14 701 14 292 304 21 4 1 36.1 3 1 75 3 494 Pierres etc. Metalforarb. . Trav. des mitauxs. Maskiner etc. 3 360 3 958 4 118' 3 814 ; 3 926 3 9 1 0 4 2 63 4 2 3 2 4 906 5 378 5 40 2 2 042 60.8 9 694 12 700 12 723 13 299113 096 13 480 13 132 12 866 16 172116 431 15 492 5 79 859. 8 Machines etc. • Kemisk industri . 500 1684 ' 277O 374I 3 867 2 367 157.8 I847 1814 1695 1929 1980 2 145 1 o 9891 I I22 I I7I; I 096 I 266 I 192 I 244 I 100 I Ind chimiques. Varme- og belysn. . . ,ilatériaux et ap. de chau et d'éclairage. Tekstilindustri Ind. textiles. Papir, lær etc. Papier, cuir etc. 325 I 599 I 80i 82.1 812 261G 33-1 7 8951 8087 8 464 8 4 81 8 4 28 8 398 8 252 8 763 io 035 10 120 7 755H00 340 8 923 9 067 8 952 8 979 9 534 10 685 h 12 137 13 953 13 994 6 239 80.5 10 505 Træ- og snitte2 158 stoffe . 15 752J7 498 18 740 18 025 16 847 18 059I7 191 16 346I9 110 17 231 17 910 13.7 Bois, os, ivoire Næringsmidler A/I /newt s etc. . Beklædn. etc. Vêtements etc, 9 788j11390 II9040[1593 II 565 11614111453 12 186 1 3745 1 4 8 57 14 994 5 206 695 I 904 1 925 1904 1908 I 853 53.2 2 060 2 513 3 o88 3 443 3 974 3 279 471.8 Byggeindustri Industrie de la 13 08o 19 436 16 615 15 102 14 978 13 661 12 959 12 230 18 504 19 217 18 173 5 093 construction. Polygrafisk in dustri . . * Ind. polygra,phi que. 2 40 6, 2 776; 2 66o 38.9 861 33.8 228 30 15,2 7 032 7 II° 7 348 6 640 6 513 6 453 575 9. 8 2 660 2 769 2 7171 2 691 2 68o 2 988 3 138 3 267 Forskj. bedr. Ind. diverse Private . . 198 1941 211 197 233 231 195 228 252 262 p rivée. Offentlige**). Tray. publics. 5 878 8 071 8 827 8 885 8 220 "„) I Kommunale**') 3 137 3 656 4 167 5 487 6 301 Tray. comm. **) 5 720 5 771 5 696 5 825 6 455 6 488 3 351 106.8 Io* Tabel D 1 . Samlet utbetalt arbejdsløn. I den utbetalte arbejdsløn er der en overordentlig stor økning siden 1897, ialt ca. 62 millioner kr. eller 85 0 /0. Mens antal aarsverk og arbeidere kun er øket med 45 0 / o , er summen av utbetalt arbeidslon altsaa øket med næsten den dobbelte procentsats. Relativt størst økning viser gruppe I, landbruk, men den veier intet. Dernæst kommer rdalivt set gruppe XIII, beklædning, som er øket med 617.7 o O gruppe VII, kemisk industri, som er øket med 367.4 °, o . Abseil/It set kommer den sturste økning paa gruppe X, papir, med 8,5 mill. kr., gruppe VI, maskiner, med en økning av næsten 8 mill. kr. dernæst kommer gruppe XIV, byggeindustri med 6.5 mill. kr., gruppe II, transport med 6,2 mill. kr. og gruppe IV, sten- og jordarter med 4.9 mill. kr. Den gjelziltvizsnit/ig utbctah`c /an pl .70'ort aars(z erk i aarene 189;— 1908 stiller sig saaledes: - , 1897: 785. 21 /Cr., 1903: S4.57 kr., 1898: 818.26 kr., 1904: 893.77 kr., 1899: 850.85 kr., 1905: 886.02 kr., 1900: 872.36 kr., 1906 : 908 .93 kr., 1901: 879.70 kr., 1907: 90).L6 kr., 1902: 88,1.36 kr., 1 90 8: 987.24 kr., 1909: 1005.77 kr. Altsaa en stigning paa litt over 28 %. Denne utregnede aarsløn gjælder alle de av industristatistikken omtattede personer under ett, altsaa saavel betjente som arbeidere. mænd som kvinder, voksne som barn. , el D 1 . Samlet utbetalt arbejdsløn.Salaires totaux. økning. Augment. ( ruppe. 1897 Groupe. 1899 5900 5902 1901 *) ! i 000 kr. 1 000 kr. I coo 000 Landbruk . 5905 5904 1903 .i i000 kr. I 000 kr. i000 kr. ir 000 kr. kr.! kr. i 12 8 ii Transportbedr. 908 Ind. des transit,. . Sten- og jordarter . . . . 285 6 642 Maskiner etc, Machines ete . Kemisk industri . . . . /yd. chimiques. Tekstilindustri Ind textiles Papir, lær etc Papier, cuir etc. 342 296 kr. i000 kr. I 000 kr 89 106 15 119 14 721 16 182 302 308 283 57, 1.___ 2871 1 000 kr. 98 5225.0 6 163 61.5 -2.--i 2 -- 0.7 8 664 9 718 12 436 12 3,17 11 569 4 927 74. 2 3 289! 3 551 3 513 4 283! 4 868 4 992 2 452 96.5 T5 5I6I 16 474 15 655 7 904 102.0 8 265 1 8 166 ! , 2 540 3 141 3 444 3 203 3 058 . ------I I — —I , i im._ 7 751 Jo 894 II v25 II 344 II 632 II 795H 777 IT 769 i Î 9011I I 169 1 I 316 1 229 I 421 1 I 4611 1 703 i 2 56 5 3 902 4 211 3 310 3 6 7.4 ! Varme- og be. . • lysn. Matériaux et ap. de chauf. et d' éclairage. 362 1 9 6661 7 945 1 8 1 39 .1 Trav. des metaux. 279 362 , 1897-1909 ! Pierres etc. Metalforarb. 302 5909 absolut 000 14 10 019 II 966,51 735 II 625 II 082 11 729 11593 II Eta/n'. métal 1908 5) 1 To 91 II 9 Agriculture. . 9! Hytteverk . 1907 , 774 i 760, 4 7II; 4 823 6 o007069 7 704 54.1 i 747f I I t i 8661 825 I 024 I 3391 I 609 I 068 197.4 5 046 5 033, 4 944 4 858 5 172 6 041 6 413 66o6 2 439 58.5 8 01 9 7 802 8 294 9 114 II 573 I3848 14 521 8 521 142.0 335 12 588 II 453 II 873 2 761 30.3 9 7241 10 614 11 199 4 925 78.5 2 713 2 335 617.7 14 179' 6 5 0 4 8 4.7 880 830 1 I 4 16 7 7760 1 Træ- og snittestoffe . . . 9 1 12I0 82612 195 II 758 10 892j1 578 II 132 10 Bois, os, ivoire. Næringsmidler A/intents etc. Beklædn. etc. I 6 274 7 809 8 055 8 111 8 146 8 212 8 1831 8 426 I 378 1 154 I 183 I 19 0 , I 182 I 171 I 311 I 498 1 972 7 675 12 048 50 353 9 513 9 468 8 615 7 681 7 146 13 358 15 310 2 299 2 170 2 307 2 2861 2 291 2 343 1 2 667 2 925 3 T60 i 282 68.3 198 206 173 35 25.4 8 roI 7 878 7 842 2 327 42.2 5 875 6 860 7 231 4 737 I.89.9 TIRiket, tota.sum 1 72 318 95 109 96 510 97 37 0 9 6 6 22 95 479 9 6 187 97 826 122 999 131 814 134 504 61 786 Le royaume. , 8 5.4 VNements etc Byggeindustri 1 Industrie de la construction. Polygrafisk industri . . Ind. polygraphique. i. 878 2 170 I 1 Forskj. bedr. Ind. diverses. Private . . Ind. privie . Offentlige . . Trav. publics. Kommunale . Trav. conne . 2 279 138 146 161 145 199 201 176 140 5 515 7 978 9479 9 759 8 944 7 675 8 434 8 403 2 494 3 174 3 770 5 .1.29 i 5 985 5 453 5 605 5 507 1 For pladsens skyld maa man sløjfe de mellemliggende aar 1898 og 190 ( . Le manque de place a forcé e't supprimer les années intermédiaires 1 898 et 1906. - 12 * Tabel D. Den gjennemsnitlige daglon. Naar undtages et litet tilbakeslag i 1905, har der været stadig stigning i den gjennemsnitlige dagløn for hele riket. Den her omhandlede dagløn er fælles for betjente og arbeidere (kvinder, mænd, voksne og barn). Specificert opgave over dagløn gives i de større publikationer hvert 5 te aar næste gang for 1910. Da det turde were av interesse at se hvilke bedriftsgrene der har den storste gjennemsnitlige daglon, skal man her anføre de bedriftsgrene hvor denne er over kr. 4.50: Jernbaneanlæg private) . Tunnelbygning . . Fabrikation av isolerings- og gulvbeklædningsmasse Veibygning . . Gibs- og stukkaturarbeide Indlastning og oplosning Elektrokemisk storindustri Cement- og betonarbeider Murerarbeide Mortelfabrikker Statens jernbaneanlæg Diverse statsarbeider Bygningssnekkerarbeide Dykkerarbeide . . kr. 5.20 5.12 4.99 4.96 4.82 4 79 4.70 4.69 4.68 4.64 4.60 4.59 4.57 4.53 Den gjennemsnitlige dag løns økning er relativt set størst for gruppe VII kemisk industri, idet den fra i 897 av utgjør 76 %, særlig sterk har stigningen været fra 1905 til 1907 nemlig kr. 0.54 eller næsten 20 dette skyldes fornemmelig de nytilkomne bedrifter under elektrokemisk storindustri og karbidfabrikker, , se s. 22. Relativt mindst har stigningen været i gruppe XIII beklædning, men det skyldes den tiltagende anvendelse av kvinder i denne bedriftsgren hvorved gjennernsnitslønnen for alle under ett kan bli lavere selv om den stiger baade for mænd og kvinder. I 1897 var der i denne gruppe beskjæftiget 345 mænd og 312 kvinder, i 1905 1038 mænd og 1358 kvinder. Gruppe XVI a, diverse privatbedrifter viser ogsaa forholdsvis liten økning av den gjennemsnitlige dagløn — seet i forhold til 1908 viser denne gruppe endog en liten nedgang. - Tabel Den gjennemsnitlige daglon 1897-1909. Salaires moyens pour 1897-1909. D2. Gruppe. 1897 f8991900 190111902 1903 I904 19o5 1907 1908 1909 ' *) I 5) , Groupe . , I I 1 Økning. Augnzent. 1897--1909 absolut i o/o. I 1 Kr. Kr, Kr. 1 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. I Landbruk . . I ' 1.72 1.96 2.11 2.07 2.07 2.22 2,22 2.28 2.37 2.63 2.70 Agriculture. II Transportbedr. 2.73 7.87 2.97 3.01 3.03 3.08 3.09 3.16 3.33 3.50 3.58 Ind. des transp, III Hytteverk. Kr. 0.98 57.0 0.85 31.1 3,84 3.61 3,82 1.29 51.0 3.37 3.4 8 3.49 0.82 30.7 2.95 3.11 3.15 0.,57 22,1 3.34 3.45 3.54 0 .74 26.4 2.19 2.49 2.76 2.71 2.62 2.65 2.67 2.81 3.35 3.66 3.85 1.66 75.8 V111 Varme og belysn. Matériaux et aý. , 2. 66 2.95 3.00, 2.99 3.04 2,99 3,04 2,96 de ("mini'. et d'e clairage. 3.151 3.32 3.51 0.85 32.0 2.05 2.16 2,20 0.42 23.6 3.19 3.40 3.51 0.91 2.53 2,491 2.89 2.85 3.00 3.G9 3.02 2.92 Etald. métal. IV Sten- ogjordarter , . 2.07 2.90 2.90 2.94 2.93 2.96 2.99 Pz erres etc. 2 -99 INT Metallorarb. 2.58 2.75 2.89 2.77 2.8 0 2.87 2.85 2.84 Trav. des métaux. 1 VI Maskiner etc. 2 .80 3.06 3.09 3.06 3.14 3.14 3.12 3.15 Machines etc. VII Kemisk industri Ind chimiques. IX Tekstilindustri Ind. textiles-. X Papir, lær etc. Papier, cuir etc. XI Træ- og snitte- 1.78 1,92 1.96 2.02 2.05 2.02 2,00 1.99 , 2.1°0 2.Ö4 2.9312.99 2.96 2.93 2.97 2.93 I Bois, os, ivoire. dustri . . . Ind. pa lygraNiique. 35.0 1 I stoffe . . . . XII Næringsmidler Aliments etc. XIII Beklædning etc. Vêtements etc. • XIV Byggeindustri Industrie de la construction. XV Polygrafisk in- c) .._ 2 63 2.81 2.9112,93 2.94 2.96 3.00 2.90 , 3.08 3.13 3.19 0.56 21.3 2.2912.46, 2.45 2.51 2.5212.51 2,52 2.49 1 I I I 1 oQ, 2.13 2.22 2.20 2.04 2.04 2.20 2.1412,1 i 2.55 2.62 2.69 0.40 17.5 2.20 2.26 2,36 0.32 15,7 3.07 3.36 3.4213.41 3.42 3.45 3-47 3.45 3.85 4.10 4.18 I.J. I 36.2 , 2.05 2 77 2.78 2.7612.86 2.84 2.89 2.95 3.04 3.16 3.25 0.60 22.6 3.85 3.91 3.7 0 0.40 12.1 I I I , , XVI Forski. bedr. Ind, diverses. 3.66 3.72 3 97 3.49 a. Private . . • I, 3.30 3.47 3.34 3.42 Ind. privée. b. Offentlige Tray , p ublics. 3.13 3. 29 3.56 3. 66 3.63 3. 0 4 3.95 3. 81 4.07 4.03 4.05 0.92 19.4 e. Kommunale . Trar. comm. 2.65 2.89 3 02 3,12 3.17 3.18 3. 2 4 3. 22 3.36 13 54 , 3.7 2 1 .07 4 0 .4 0.73 27.9 1\\I Riket Le royaume. r, I , 2,02 2.4 2.91 2,9 3 2,95 2.95 2.98 2.95 3.16 3.29 3 35 1 For pladsens skyld maa man sløjfe de mellemliggende aar 1898 og 1906. Le manque de place a forcé a su rimer /es années intermédiaires 1 898 et 19 0 6. - Industristatistik 1909, 1 4* Tabel E. Samlet oversigt over den egentlige fabrikindustri, bergverksdriften og stenindustrien. I denne oversigt har man kun medtat de bedriftsgrupper, som kan henregnes under fabrikindustri, bergverksdrift og stenindustri, d. v. s. folgende grupper : III, hytteverk med bibedrifter, IV, sten- og jordafter, V, metalforarbeidelse, VI, maskiner, apparater, transportmidler, skytevaaben og instrumenter, VII, kemisk industri, VIII, varme- og belysningsstoffe, oljer, opvarmning og belysning, IX, tekstilindustri. X, papir, lær og gummi, XI, træ- og snittestoffe, XII, nærings- og nydelsesmidler, XIII, beklædning og rensning. XV, polygrafisk industri, samt av gruppe XVI lope nr. 287 fiskefluefabrikker og nr. 288 stempelfabrikker. Angaaende det nærmere indhold av hver enkelt gruppe henvises til detaljetabellen side i 63. Det opgivne antal bedrifter er noget storre end det virkelige antal av særskilte anlæg; av forsikringsmwssige og statistiske hensyn har man nemlig ofte, hvor der i en bedrift drives forskjelligartede arbeider, maattet opdele den i flere særskilte bedrifter, idet de enkelte dele av bedriften kan ha en forskjellig ulykkesrisiko eller betegne forskjellige arter av industri. Meieri og sagbruk som undertiden forekommer som et samlet anlæg fores som to bedrifter 1. meieri, 2. sagbruk. Likedan med sagbruk, høvleri og snekkeri o. m. a. Tilvekst-procenten av nye bedrifter derimot gir visselig et rigtig billede av landets industrielle fremgang. Antal aarsverk og gjennemsnitlig antal arbeidere viser omtrent den samme stigning, ca. 50 °,/o. Ser man paa den hele bevægelse siden 1897, saa gaar den opover til 1900, saa et par aar ned, idet 1902 danner minimum. Aaret 1909 staar ca. 26 0 /0 Mere end aarene 1899 og 1900 hvad aarsverk og antal arbeidere angaar. Den utbetalte lønningssum er (efter hvad tabellen viser) vokset betydelig sterkere, d. v. s. arbeidet blir langt bedre betalt nu end for 1 0 aar siden. Samtidig med denne store fremgang i virksomheten er ogsaa eksportværdien tiltat overordentlig. Man hitsætter fra handelsstatistikken (Norges Off. Stat. række V, nr. 116, side I5*) en opgave over eksportværdien av landets industriprodukter, som, selv om den ikke omfatter alle de i nærværende opgave medtagne grupper, dog illustrerer forholdet. Fra 1905 av indtræder et bestemt vendepunkt, hvor den samlede eksportværdi mer end dækker de utbetalte arbeidslønninger. 15' Aar. Annie. Sum utbet. arb.lon Samlet eksportværdi efter handelsstatikken efter Riksforsikr. Salaires to/aux.Valeur del' exportation , mill. kr. kr. 1897 o6 46,5 52,9 59, 8 61,o 61,2 60,9 61,8 62,7 64,7 72,4 07 80,3 98 99 1900 0I 02 03 04 os 4 2 ,4 4 8 ,9 5 1 ,9 55,4 56,3 58,6 67,6 77,9 85,1 86,8 o8 og 50,4 41,6 88 ,4 9 2 ,4 98.2 abel E. Oversigt over den egentlige fabrikindustri, bergverksdriften og stenindustrien. ableau de l'industrie manufacturière, des exploitations minières et de l'industrie de la pierre. 1897-1909. 1897 1899 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1907 1908 1909 Økning. Augment. 1897-1909 absolut ltal bedrifter . Ombre établ. aarsverk . Ombre d' ann. de travail. jennemsnitlig antal arbeidere -ombre moyen 4532 5153 5183 62361 74015 74261 5175 5193 73983 73141 69905 82944 84658 83709 '° 5410 5993 6070 6316 1 7 8 4; 39.4 73994 74 681 77979 9 02 53 93749 93733 31372 1 50.3 5321 5355 82623 843311 83892 87021 101281 1 0 4 4 26 104698 34793 49. 8 88405 4 1 93 6 90.2 943 198 26.6 ouvriers. im utbetaltarb.- lon i moo kr. 4 6 4 6 9 597 8 7 61048 611 94 60936 6179 7 62688 64713 80300 86761 ziaires totaux. j.sn. Ion pr. aarsverk kr. zlaires par an- née de travail, en kr. 745 808 822 827 8 33 8 35 8 39 830 89 0 925 utal hestekr.— "ombre des che- 159059 1 94535 221041 23082 .8 23672925'8'5268395 290139 353587 403874 427444 268385 168.7 eaux de force. i) For pladsens skyld maa man sloife de mellemliggende aar 1898 og 1906. Le manque de place a forcé a supprimer les arnées intermédiaires 1898 et 1906. b* 16* Tabel F: i—E3. Oversigt over den egentlige fabrikindustri, bergverksdrift samt sten- og jordindustri hver for sig. Man har i disse tabeller foretat en yderligere utsondring for at faa end mere ensartede hovedgrupper. Tabel Ei, den esentlzke fabrikindustri, indeholder følgende av cletaljetabellens grupper (se s. —63): Gr. V til og med gr. XIII, gr. XV og av gr. XVI fiskefluefabrikker og stempelfabrikker. Tabel E 2, bergverksdriften, indeholder: Gr. III samt av gr. IV lopenr. 28 til 32. Tabel E3, Sten- og jordindustrien, indeholder: Av gr. IV lopenr. 24-27 og 33-56. Som man vil se liar den egentlige fabrikinclustri ..,) jennemgaat en meget jevn utvikling. Efter aarsverkene er nedgangen for 1900 til 1902 meget liten og allerede i 1904 er man kommet op igjen i samme heide som 1900. Den lavere aarslon for den egentlige fabrikindustri kommer av at det er her kvinder og barn er sterkest representert. Den lavere Ion for disse bevirker det lavere gjennemsnit. - Tabel E Oversigt over den egentlige fabrikindustri. Tableau de l'industrie manufacturière. I897---ipo 9. i. ()kning. 1897 1899 *) 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1907 1908 1909 1897 -190ç, *) absolut Antal bedrifter 4 0 39 4 490 4 561 4 53 8 4 596 4 7 06 4 7 2 3 4 779 5 261 5 356 5 620 I 581 _; oinbre % 3Ç - Antal aarsverk _N -, 1111//V d'ann.dc 53 919 62 71•8 64 70i 64 427 63 342 64 415 64 708 66 816 7 684 81 653 82 426 28 507 travail. Giennemsnitlig antal (ri )eidere 6o 047 69 668 72 486 yT7 6 3 70 46o 72 139 7 1 808 73 53 0 86 290 89 907 91 231 31 18 4 _Vo////, rc 7J/ on.77 Sum utbetalt arb.10n i woo 49 99 0 52 741 52 776! 52 309 53 289 53 72 kr. . . Salaires totaux. Ion pr. 1 (ij.sn. aarsverk kr. Salaires par an- née de travail, en kr. . . . Antal hestekr. AToinlire des chevaux de force 736; 1 7738i , 826 827 830 54 707 67 562 74 125 70 553 36 846 819 87o' 5 1 5 1 4 183255 208387 2198881225194 239594 248216 269853 331 3 6 o For pladsens skyld maa man sloife de mellemliggende aar 1898 og 1906. //7(777 (7/1 e tie _place a forcé swpprimer les années intermédiaires 1898 et 1906. : 908 93° 5: 51 92 194 2( 8 35 0 407222 255708 16 I 7* Tabel E, 2. Oversigt over bergverksdriften. -- Tableau des exploitations minières. 1897-1909. _ _ I 1 , 11 1897 1899 1900 *) 1 bedrifter , inbre d' établ. LI aarsverk . 'bred' ann. de økning. Augment. , 87 1901 1903 1902 129 ' , , 113 108 123 ioi 1.37 1909 1907 1 1908 ■ i 5) 1904 ' 1905 1 1897-1909 % absolut 141 220 188 168 81 93.1 o, 049rI 5 239 4 223 2 034 92.9 6 763 5 824 4 624 2 185 89,6 i 2 1891 2 525 2 456 2 653 3 ou 3 130 3 344 4 553 972 2 750 2 988 3 208 3 48 0 3 852 5 062 1 764 2 195 2 251 2 462 2 733 2 890 3 168 4 413 6 816 6 249 5 022 3 258 18 4.7 829 869 917 928 908 923 947 969 I 127 I 216 I 189 360 43.4 4 Tiol 5 59 3 4 7 37 4 775 5 157 13 392 14 371 15 569 18 027 12 041 8 382 229.1 avail. inemsnitlig talarbejdere , tie moyen 2 439 2 1 011,-) 17.0 -S. utbetalt b.1on i '000 ires totaux. 1. lon pr. rsverk kr. . ires par an'e de travail, kr. 1 hestekr. , bre des c-he'llx de force 3 659 1 For pladsens skyld maa man sløjfe de mellemliggende aar 1898 og 1906. _Le manque de place a foré a su - rimer les années intermédiaires 1898 et 1906. Tabel E, 3. Oversigt over sten- og jordindustrien. Tableau de l'industrie de la pierre et des autres. matières minérales. 1897-1909. , 1899 , 1900 1897 1901 1902 s) I økning. i Augment. i 1903 1904 1905 1907 1908 1909 1 aarverk . bre d' ann. de 406 534 532I 5 06 49 6 492 495 490 512 6 253 8 772 7 104 6 903 6 788 6 449, 6 629 66i0 6 520 777 a il , nemsnitlig tal arbeidere ,,,,,-e„, ()ye?, % absolut , I bedrifter . Ore a' établ. 1897-1909 I s) 526 528 122 6 857 7 08 4 8 3 1 1 30.0 1 3.3 , -4- I 7 419 I0 304 9 422 8 958 8 955 8 712 8 232 8 429 8 228 , 8 694 8 843 1 424 19 2 4 998 7 602 6 036 5 956 5 8 94 5 61 8 5 792 592 5 922 6 386 6 830 1 832 36.7 799 867 852 863 868 871 874 846 908 918 964 165 20.7 3 886 7 170 7 061 6 203 6 76o 7 064 6 687 5 915, 6 658 7 497 8 I8' 4 295 110.5 7 l/Tviers. utbetalt ).lon i i000 ii es to/aux. 1. loll pr. rsverk kr. . ires par ane de travail, kr. 1 hestekr. bre des cheax de force. For pladsens skyld maa man sløjfe de mellemliggende aar 1898 og 1906. Le manque de place a forcé u supprimer les années intermédiaires 1898 et 1906. • I 8* Tabel F. Giennemsnitlig antal arbeidere, aarsverk og samlet arbeidsløn amtsvis. Nombre d'ouvriers, d'années de travail et de salaires par préfectures. A mter økning. Augment. medregnet de komm. arb. i hvert amt). 1900 1902 , 1903 1904 . 1 9 0 5 190 7 1908 1909 1900-190( abso lut1 commii- - 11(11/ l• 2 Antal arbeidere 869 15 512 15 470 16 009, 15 285 15 964 19156' 19 636 18 381 Smaalenenesaarsverk 2 12 949, 13 258 13 8131 13 494; 13879; 161941 167051 15 749 4 FArb.lon i 1000 kr.i II 549 11 960 12 481 ' I2 442 I2 357 I6380 I7352 16 065 O Nombre d'ouvriers bo 938 10 427 10 376 9 944 9 979i 11 2 9 0 1 11 845 13008 Akershus (/'(7;//i. de tray.: 8 305 7 8 0 6 7 694 7 758; 7 8o4 8 442 8 829 , 9 289 S a la res boo kr. 7 174 666o 6 649 6 629: 6 622 . 7 511. 8 501• 9 103 3 648 Antal arbeiderc *)24 244, 24747' 23 967; 23 3771 22 797, 27257, 27 473 27 892 Kristiania **) aarsverk 22 550 : 23 398 22661' 22 3371 2I828 25 424ì 25 6871 25 961 3 4" Arb.lon i Ic00 kr. 21 2191 22 083 21 198 20 690' 19 957; 23 942; 25 1331 26 234 Antal arbeidere 8 003 7 4 1 7' 7 879 . 6 734. 6 741 8 5951 8 5061 9 192 edem a rken aarsverk 3 885 3 027 2 811 2 729 2 339. 2 512 1 3 419 3 681' Arb.lon i 1000 kr. 2 299 2 138 1 867 2 024. 3 090 3 588 2 191 4 1 48 5 219 arbeidere 3 672 4 151 4 629l '4 18 3 4 0 O9 3 8 77 Kristians aarsverk 2 245, 2 262 3 008 2 617 2 670 2 837 2 4()6 2 604 Arb.lim i 1000 kr. I S65 2 206 2 374 2 576 2 247 2 090 2 746 I 855 2 Antal arbeidere 596. 8 622, 7 829 8o18 8 454 10 855 10 544 11 218 8 012 1 1 11 aarsverk 8 683 6 860; 6 109 6 364 6 257 6 846 8 533 8 500 9 162 Arblon i 1000 kr. 5 8011 5 941 58o5 6 249 8 634k 8 741 6 314 Antal arbeidere 5 862 5 559 5 5 828 5 918 668 6 837 7 113 Larvik 1 » aarsverk 5 433 4 4 2 9 4 236 4 562 4 57 8 4 713 178i 5 4 8 Arb øn i 1000 kr. 5 081 869 3 876 3 4 5341 4923; 3 753 3 59 0 3 945 Antal arbeidere 3611 12 323 12 321 8 808i 8 283 7 786 7 644 7 559 Bratsberg . » aarsverk 6 051 8 083 8 9671 9 079 5 510 5 419 5 452 5 561 5 Arblon i 1000 kr. 5 288 4 756 4 7 21 4 850 4 884 7 917 10 0651 10 557 Antal arbeidere 4 366 4 049 4o15 4 089 4 361 3 533 3 47 2 4 481 Nedenes aarsverk 2 996 2 918. 2 812 2 516 2 475 288I 29I5 2 660 TArb.lon I 2 395 i root) kr. 2 378 2 339 2 102 2 100 2 610 2 F,64 2 406 Antal arbeidere 2729 2 888 3 416 3 424 4 178 3 21 4 31S3 3 001 I.. Mandalsaarsverk 2 148 2 186 2 636 2 608 2 862 2 536 2 463 2 343 1 Arb.lon i woo kr. 2 038: 2 0381 I 927: I 8o8 I 840 2 345 2 377 2 711 6 Antal arbeidere I 6 181 5 5 01 5 573 5 7 6 4 6 380 8 320 9 317 9 887 2 Stavanger 694 » aarsverk 5 349 4 808 4 840 5 132 5 7 6 3 7 063 7 802 8 0 43 3 060 kr. Arb.lon i moo 3 57 0 3 3 8 4 3 3 2 5 3 575 394' 5 325 6303 6 630 Antal arbeidere 5 981 5 696 5 273 5 59 0 5 672 7 301 6 961 7 163 S. Bergenhus » aarsverk 5 288 5 217 4 719 5 oi8 5 1 79 6 388 5840 6 268 5 56 i moo kr. Arb.lon 3 798 3 782 3 396 3 628 3 748 5_j77 4 6 74 5 354 Antal arbeidere 7800 7 878 6 064 5 524 5 613 5 694 5 84,1 7 10 4 Bergen aarsverk 5 661 5 130 5 128 5 150 5 221 • 6 297 7 163 6 855 1 1 i 1000 kr. 6 713 6 609 1 Arb.lon 81 4 795 4 4 0 3 4 43 0 4 465 4 5 6 5 5 54 1 Antal arbeidere 1020 1070 823 738 953 86 0 759 787 N. Bergenhus aarsverk 526 610 665 465 41 8 , 544: 500 473 121 Arb.lon i moo kr.• 382 .487 523 426 573 45 2497. 44 2 ' Antal arbeidere 4 260 2 889 3 109 2 988 3 784 4 106, 4 126 4 211 Romsdal 3 018 aarsverk 2 3 1 4 2 499, 2 795. 2 95 2 . 2 9 8 7 2 439 2 2 73 1 Arb.lon i i 000 kr. 2 325 2 204i 2 244; 2 319 I 274 . I 481 . I 4281 I 794 ' — 5 2- . For pladsens skyld maa man sløife de mellemliggende aar 5901 og 1906. 800 18 2! 516 3q 2 070 984 1929 • II 2( 15 .15 5 015, I89 Iö9 858! I 849* 1 Sc 547. 74 6 S81• 47 I 823; 3( 2( 2 848. j _4! I 2511 I 0041 I 3281 2] 35 1 31 3 028i 2691 3 (. 5( 9ç 21 35 51: 3361+ II ( 964 326; 3( II 73; 3: 6( 3 706i 5( 1 182 980 814 8t I 4: 2( 94 2] 4 3; 283 187 3! 2( ' 37',E 745' 051 3: 8: Le manque de place a forcé a supprimer les années intermédiaires 1898 et 1906. **\ Kristiania kommunale arbeider henhørte ikke under Riksforsikringsanstalten i tiden fra 1 /io 1896- 1 /7 19( hvorfor de i tabellen angivne tal er litt for smaa for Kristianias vedkommende i aaret 1900. I9* Tabel F (forts.). Amter økning. tedregnet de mum. arb. i wert amt). Augment. 1900 Prefectures av. commu- 1902 190 2, . vx compris). 1904 1905 1907 1 go8 1909 1900-1909 abso lut - % 8 864 Antal arbeidere 8 363 8 641 6 982 7 216 1 924 7 310 6 940 6 905 2 7.7 29.0 7 25 0 7 226 I 626 » 5 600 6 017 6 952 aarsverk 5 645 5 836 5 947 59.8 Arb.loni 1000kr. 7 62 0 2 851 4 769 4 809 5 025 5 18 9 7 322 5 333 6 753 1 562 54.8 Antal arbeidere 4 411 2 849 2 868 3 810 4 075 2 6 74 2 734 2 75 1 56.3 Trondhjem 924 » 2 566 aarsverk 2 388 2 301 1 642 I 526 I 531 1 760 I 569 92.0 I 181 Arb.loni i000kr. 2 100 I 283 I 152 I 172 2 464 I 218 2 253 1 398 50.5 I 612 Antal arbeidere 4 805 5 764 3 193 4 848 6 228 4 711 5 309 5 283 46.1 rdland » 1 132 aarsverk 2 455 3 587 4 364 3 607 4 870 3 828 4 383 4 27 1 86.3 I 923 Arb.løn i i000kr. 4 151 5 183 2 228 5 615 3 903 4 377 4 520 3 621 _. 122.7 Antal arbeidere I 68o 848 691 I IOI I 837 871 1 539 I 061 947 » DIMES 107.8 I 139 aarsverk 1269 671 591 631 703 1 407 548 753 142.5 691 Arbioni t000kr. 1 325 I 176 1 422 685 485 533 592 554 Antal arbeidere I 498 I 818 907 823 827 914 I 038 1 664 8 3.5 757 66.1 amarken » I 068 aarsverk 826 360 905 552 596 565 484 545 Arb.lon i 1 000kr. 662 137.1 I 145 483 897 I 501 572 532 468 543 fentlige ar- Antal arbeidere 6 453 4-2 374 -•,- 26.9 6 513 6 640 8 827 8 220 7 032 7 1 To 7 348 beider » aarsverk 66406 513 6 453 --.--2 374 --1-- 26.9 8 827 8 220 7 032 7 110 7 348 -av. publics Arbioni wookr. 8 'or 7 878 8 403 7 842 -÷-4 637 ±17.3 9 479 8 434 8 944 7 6 75 23.3 Antal arbeidere 138 550 136 008 134 743 132 858 135 393 163 878 167 291 170 877 32 327 iket » 20.5 aarsverk no 631 109 256 107 938 107 619 110 657 129 682!I33 465 133 334 22 703 ' royaume Arb.lon i t000kr. 96510 96 622 95 479 96 187 97 826 122 9991131 814 134 104 37 594 39.0 Trondhjem • Man har her overalt tillagt hvert amt de i amtet utførte kommunale arbeider. Størst procentvis fremgang hvad aarsverkene angaar viser de to nordligste amter. Den absolut set største fremgang viser Kristiania og Bratsberg amt. Mindst fremgang viser Nordre Bergenhus amt, Lister og Mandais amt og Nedenes amt ; dette sidste viser endog tilbakegang for aarsverkenes og arbeidernes vedkommende. De offentlige arbeider viser likeledes en betragtelig tilbakegang. Seet i forhold til foregaaende aar viser Smaalenenes 1908 amt en betydelig nedgang, det skyldes at flere store arbeider ved Borregaard og Vamma for en væsentlig del avsluttedes i 1908. Nogen nedgang fra 1908 til 1909 viser ogsaa Nedenes amt, Bergen, Nordland, Tromso og Finmarken. 20* Tabel G. Oversigt over anvendelse av mekanisk drivkraft. Aperçu de l'emploi de la force motrice mécanique. økning. 1 897 1 899 1900 1901 1902 19 03 Augment. 19 0 4 1 905 1907 *) 1908 1909 1897-19a abso- . lut °,/o Antal bedrifter med motor eller transmission. 5f 2 260 Nombre d actionnés par 3 799 4 2 o 255 4 268 4 341 4 449 4 461 4 710 5 297 5 577 6 osgI moteurs ou par transmission Antal bedrifter men mekanisk drivkraft. 9o3 33 Xombreétabl. sans moteurs .5 623 6 518 6 532 6 603 6 70716 638 6 695 , 6 400 7 3 8 7 7 459 7 526 ou sans transmission. Antal bedrifter ialt., stat og komm. iberegnet. 44 Nombre total d'établ., tray. 9 422 Io 788 Io 787 10871 II 048 II o8o II 156 II 170 12 684 13 036 .3 585 4 163 pub/. ct COMM, y compris. Antal eff. hestekræfter i woo. Force en chevaux des moteurs. 172.4 211.8 238.6 257.6 26 7 .7 286.3 304. 1 331.8 402.4 4 2 4.9 4 5 6 .61 284.2 164 Antal aarsverk i I000. Aram/we a rannées de travail 92.1 I I 1.8 110.6 880.7 109.3 807.9 107.6 180.7 129.7 133.5 133.3 4 1 . 244 en woo. iifennetn snTilig antal arbeidere i woo. 115.2 139.7 138.5 138.2 136.0 134.7 132.9 1354 163.9 167.3 870.9 48 55.7 Nombre des ouvriers en r000. Antal hestekræfter pr. aarsverk. 82 1.87 i.8 3 3.00 2 .8 2.16 2.33 2,45 2.6 3.10 3.88 3.4 2/.55 Kombre des chevaux de force zcir année de travail. Antal hestekræfter pr. arbeider. 2 .29 1.72 1.86 1.97 2.13, 78. 2.46 2.54 2.671 1.17 Nombre des chevaux de force 1.50 1.512.45 par ouvrier. - For pladsens skyld maa man sloife de mellemliggende aar 1898 og 1906. mawVile de Place a _tie Cc,' it suit/in/el- is annl"es intermeViaires 1896' et 1906. - Der er en sterkt stigende anvendelse av mekanisk drivkraft. Antal bedrifter med motor viser en stigning av 59,5 %, mens bedrifter uten mekanisk drivkraft kun viser en stigning av 33,8°/0. Man har nu snart like mange bedrifter med som uten motor. Men særlig interessant er det at se den sterke økning av hestekræfternes antal, saavel absolut som i forhold til arbeidernes antal. En effektiv hestekraft kan efter den almindelige beregning sættes = 17 menneskers kraft,*) altsaa foruten de virkelige arbeideres kræfter, som vor industri raader over, hadde den til sin disposition i 1897 næsten 3 millioner »menneskekræfter< og i 1909 -næsten 8 millioner. I 1897 raadet hver enkelt arbeider foruten over sin egen kraft ogsaa over 1,50 hestekraft, d. v. s. ca. 25 menneskekræfter, i 1909 over 2,67 hestekraft, d. v. s. ca. 45 menneskekræfter. Desuten er her ikke medregnet det store antal hestekræfter, som dampskibe, statens jernbaner o. s. v. raader over og som jo for en væsentlig del kommer den industrielle virksomhet tilgode. Pr. bedrift med motor falder der i 1897 ca. 45 hestekræfter, i 1908 ca. 76, i 1909 ca. 75. *) Se Aschehougs Socialokonomik bind II, side 299. Remarques générales. Le champ de la statistique industrielle publiée par l'Office Royal des Assurances Ouvrières se trouve limité par la loi sur les assurances contre les accidents (Loi du 23 / 7 1894 et lois supplémentaires ultérieures), l'Office n'étant pas autorisé à demander de renseignements à d'autres établissements que ceux qui sont assujettis à l'assurance. Les dispositions de la loi sur les assurances contre les accidents étaient, le T er Janvier 1909, ainsi conçues: »§." 1. Tous les ouvriers et employés occupés aux industries suivantes: I°. L'exploitation d'usines et d'autres établissements travaillant sur un pied industriel, actionnés par une force motrice autre que la force musculaire humaine ou employant des chaudières à vapeur. 2 0 . L'exploitation des mines, avec les travaux s'y rattachant, le travail des carrières de pierres et de calcaire, les ateliers de taille des pierres et autres analogues. 3°. L'exploitation de la glace. 4 0 . Les industries visant la fabrication ou l'emploi industriel d'explosifs ou de matières aisément inflammables. 5 0 . La construction, le montage ou la réparation de maisons, navires, voies ferrées, routes, ponts, ports, quais, docks, barrages, canaux, écluses, égoûts, canalisation de gaz et d'eau, ainsi que le montage, l'entretien ou le démontage de conduites électriques et de paratonnerres. 6°. Travaux forestiers comprenant la coupe et le charroi des bois et autres travaux s'y rattachant, lorsque 25 journées de travail au moins y seront employées. Les barrages pour bois flottés, le 22* flottage et les travaux qui s'y rattachent, le service des digues, canaux, écluses, chemins de fer et tramways. 70 Le chargement et le déchargement des marchandises, en tant qu'ils ne sont pas effectués par l'équipage des navires, le travail dans les chantiers, dans les magasins et entrepôts, avec les transports y relatifs. 8°. Le travail des scaphandriers et sauveteurs. 9°. Le ramonage des cheminées, le travail des pompiers et le sauvetage . en cas d'incendie, devront, conformément aux dispositions de la présente loi, et quel que soit le temps (lu'ils auront été employés, are assures contre les conséquences des accidents qui pourraient les atteindre dans leur travail, a condition toutefois que ce travail: a) soit exécute pour le compte d'un industriel en faisant son métier, ou pour le compte d'associations dont le but, sans que ces associations exercent en propre la branche d'industrie en question, comprend cependant l'exécution de quelqu'un des travaux mentionnés ci-dessus, ou b) pour le compte de l'Etat ou d'une commune, ou c) qu'on puisse juger qu'il durera au moins 30 jours et occupera au moins 300 journées d'ouvriers On voit donc que les dispositions de la loi exemptent de l'obligation de l'assurance l'industrie menagere et les métiers manuels proprement dits, c'est a dire ceux qui sont exerces en dehors des usines. Il s•en suit que nous ne recevons aucun renseignement sur ces branches de l'activité industrielle. D'autre part, on nous fournit des états relatifs a quantité de professions qui sont tout à fait en dehors de ce que l'on entend généralement par industrie (c'est à. dire préparation et façonnement des matieres premieres), l'Office recevant des données concernant l'industrie des transports et de la construction ainsi qu'un certain nombre d'industries agricoles. Nous possédons de même des renseignements sur les travaux de l'Etat et des communes, qui ne rentrent pourtant que pour une faible part dans l'industrie proprement dite. Toutes ces branches de travaux sont comprises dans la présente statistique. Afin d'avoir cependant un aperçu aussi concentré que possible de l'industrie d'usines proprement dite et de l'exploitation minière, où l'on a compris l'industrie de la pierre, nous donnons dans l'avant-propos, tableau E, un exposé des professions s'y rattachant, et dans les tableaux E1--E3 un exposé de l'industrie d'usines, de l'industrie minière et de l'industrie de la pierre, en mentionnant chacune d'elles séparément. En ce qui concerne l'exploitation minière, il convient de remarquer ue la mine d'argent de Kongsberg avec ses 300 ouvriers environ CT 23 * n'est pas comprise dans notre statistique, cet établissement, conform& ment à une résolution royale du 2 7/7 1895, ne ressortissant pas h l'Office. L'exploitation des Chemins de fer de l'Etat et du Chemin de fer de »Hovedbanen« ne ressortit pas non plus à l'Office, ces administrations, conformément aux résolutions royales du 2 6 /6 96 8 /7 03 et 8 /5 07 formant une assurance propre. En ce qui concerne les travaux forestiers, qui n'étaient pas autrefois assujettis h l'assurance, une loi du 30 /6 1908 a déterminé que, à partir du er juillet de la même année ils y seraient soumis. (V. page p. * , 5 L'année, au point de vue assurance forestière se compte du 1 /7 an "/6. Les premières données que nous possédions embrassent la période du 1 /7 1908 au 30 /6 1909 et sont comprises dans la présente publication. Les chiffres indiqués aux pages 2-3 n'ont pas été compris dans les totaux, car l'assurance forestière avec ses 67 000 ouvriers aurait provoqué une rupture de concordance complète avec les années précédentes. L'industrie forestière se trouve aussi placée à, plusieurs égards dans une situation particulière. On trouvera à la page 89 un aperçu de l'industrie forestière p ar rifectures. La page 69 contient en outre un nouveau tableau indiquant la durée du travail dans les établissements soumis à l'assurance. Cette publication parait d'ailleurs sous une forme semblable à celle de la statistique industrielle pour 1908. L'étude de notre sujet se répartit en deux divisions principales, une donnant un aperçu du I. Développement industriel de 189 7 à 1909 voir les tableaux A--G. et l'autre montrant II. La situation effective pendant l'année 1908 voir le tableau page 1-67. Afin de permettre la comparaison, nous avons aussi fait figurer les données des années 1907 et 1908. 24'` Développement industriel de 1897-1908. L'augmentation qui s'est fait remarquer depuis les années 1890 et suivantes a atteint son point culminant en 1899. Puis commença une baisse qui dura jusqu'en 1904, époque à laquelle apparurent les premiers symptômes d'une nouvelle hausse, qui s'est fait aussi très fortement sentir au cours des dernières années. Dans la plupart des branches, la hausse continue a se manifester en 1909. Cependant les années de travail attestent un recul insensible, l'année 1908 en ayant 133 465 alors qu'on n'en a relevé que 133 334 en 1909. Il faut en chercher la raison dans ce fait qu'un certain nombre d'importants travaux de construction ont été terminés en 1908 et que plusieurs grandes entreprises minières n'ont que peu travaillé en 1909. Nous renvoyons d'ailleurs aux notes accompagnant les différents tableaux. Le nombre des établissements, celui des ouvriers, les salaires payés et l'emploi de la force motrice mécanique ont augmenté dans de telles proportions que l'année 1909 est à, tous égards supérieure aux années antérieures. Nombre des établissements. Tableau A (v. page 5*). On voit par les sommes totales que le nombre des établissements a relativement beaucoup augmenté. De 1907 A 1908 il y avait eu une augmentation d'environ 35 0 établissements, de i9o8 a 1909 une aug mentation d'environ 55o. Compares 'a 1897, tous les groupes sont en progrès; pris a, un point de vue relatif, ce progrès est le plus fort dans le groupe I, agriculture, et dans le groupe XIII, vêtements, dégraissage etc. La raison en est, pour ce qui regarde le groupe de l'agriculture, qu'a, partir de l'année 1906 incluse, on y a fait entrer un certain nombre de batteuses mécaniques, qui n'étaient pas considérées antérieurement comme sujettes a l'assurance. L'augmentation importante du groupe XIII est due principalement a l'établissement de nombreuses nouvelles fabriques de chaussures. Il y en avait 9 en 1897, mais en 1909 ce nombre était monté à 53 (voir page 48). C'est également le cas pour les établissements de couture, on n'en comptait que 4 en 1897 et ils étaient 25 en 1909. Le groupe II, transports, a aussi beaucoup augmenté au point de vue du nombre des établissements. Cette augmentation se répartit surtout sur les différentes rubriques des travaux d'entrepôt. 25* Les groupes où le nombre des établissements est relativement le moins en progrès sont: le groupe III, établissements métallurgiques, le groupe IX, industrie textile et le groupe XVI, industries privées. Les groupes si importants pour toute l'industrie : V Travaux des métaux, VI machines etc. sont également en grand progrès tant h un point de vue absolu qu'à un point de vue relatif. Pour l'Etat et les communes, le nombre des établissements n'a pas été indiqué antérieurement. Nous l'avons compris dans la présente publication, à, cause des données relatives à la durée du travail dans les établissements soumis à. l'obligation de l'assurance. Il convient toutefois de faire remarquer que par nombre d'établissements on entend ici le nombre de travaux ou d'industries assurés séparément. Nous devons également rappeler, en ce qui concerne le groupe II, industries de transport, que l'exploitation des chemins de fer de l'Etat n'est pas comprise dans notre statistique. Par contre, la compagnie privée des »Chemins de fer de Hovedbanen« figure à. nos tableaux jusqu'à la fin de l'année 1907 ; bien qu' elle ait cessé d'appartenir à l'Office depuis le ier juillet 1907 (résolution royale du 8 /5 1907). Mais la direction de cette compagnie a bien voulu nous fournir les renseignements nécessaires également pour le deuxième semestre de 1907, et cela nous a permis de les comprendre dans notre travail. Nombre des années de travail. Tableau B (v. page 7e). C'est en examinant le nombre des années de travail que l'on a l'impression la plus exacte du développement d'une industrie (l'année de travail = 300 journées de travail). A partir de 1904, le nombre des années de travail monte rapidement, et en 1906 il est déjà beaucoup plus élevé qu'en 1899, qui représente la culmination antérieure. La faible baisse accusée par 1909 n'est due qu'à des circonstances purement passagères. L'augmentation totale de 1897 'à 1909 s'élève à, 41 234 années de travail, soit 44,8 °/ 0 , alors que la population, pendant le même espace de temps, ne s'est accrue que de 9,84 O/ 0 , de 2 157 418 à 2 369 627 habitants. Ce qui revient à dire que les travaux compris dans cette statistique industrielle ont augmenté dans une proportion qui représente presque le quintuple de l'accroissement de la population pendant la même période. Il ne faut pas omettre d'ajouter que cette augmentation n'est due que pour une faible part à un accroissement de l'obligation à l'assurance. Le seul groupe qui marque un recul sur 1897 est le groupe III, établissements métallurgiques ; ce mouvement rétrograde provient surtout 2 6* de ce que 2 établissements, par suite d'un changement de classification, ont été transportés au groupe V, travaux des métaux, et qu'un autre des plus importants établissements de cette branche cessa en 1906 la fabrication du fer. D'une façon absolue, c'est le groupe X, papier, .qui présente le plus grand progrès ; ensuite vient le groupe VI, machines, où l'augmentation se manifeste surtout sur les titres »Ateliers de mécanique et »Chantiers de constructions pour navires en fer«, v. page 18. Comparé à, 1908, le groupe VI montre cependant un recul sensible, dû au manque de travail dans les chantiers de constructions maritimes. Si nous considérons l'augmentation a, un point de vue relatif, c'est le groupe I, agriculture, qui tient la première place ; mais nous avons déjà fait remarquer que cela provenait surtout de la façon différente de comprendre l'obligation de l'assurance. La plus grande augmentation relative, vraiment due à un développement de l'activité industrielle, se trouve dans le groupe XIII, vêtements, OU la fabrication des chaussures, la confection des vêtements et la fabrication des chapeaux ont pris un essor considérable (comp. la page 48 de cette publication avec la page 372 de la statistique industrielle pour 1895--99). Ensuite vient le groupe VII, industrie chimique, avec une augmentation de 166,4 O /o • Si l'on compare l'année 1909 avec l'année . de culmination précédente, 1899, on s'apercevra qu'il y a augmentation du nombre des années de travail pour tous les groupes, à l'exception du groupe III, établissements métallurgiques, du groupe IV pierres etc., du groupe XI, bois, os, ivoire, du groupe XIV, construction et du groupe XVI b, travaux publics. En ce qui concerne le groupe III, nous avons dit plus haut ce qu'il en était. Pour le groupe IV, le recul que nous y constatons est dû à ce .,que plusieurs grandes entreprises minières du nord de la Norvège ont arrête leur travail. D'autre part, si la situation moins favorable du groupe XI provient de fluctuations dans les conjonctures commerciales, elle est due pour le groupe XIV à des circonstances purement occasionnelles. Enfin, dans le groupe XVI b, travaux publics, la plupart des rubriques montrent un léger mouvement rétrograde. Pour la construction des Chemins de fer de l'Etat, nous constatons ainsi une diminution d'env. 30 0 /0, les années de travail qui, en 1899, s'élevaient à 2907 ne se montant en 1909 qu'à 1942. 2 7* Nombre moyen des ouvriers assurés. Tableau C (v. page 9*). Dans ce chapitre, nous avons fait pour chaque année depuis 1897 un relevé général du nombre moyen d'ouvriers assurés dans chaque groupe. Ces chiffres n'indiquent pas bien entendu le nombre réel des ouvriers, car on ne le connait malheureusement pas et il est difficile de l'évaluer. En effet, même si chaque établissement donnait le nombre réel ou moyen de ses ouvriers, on ne pourrait pas avoir la certitude que ces ouvriers n'ont pas été comptés deux ou plusieurs fois, car il n'est pas rare qu'un même ouvrier soit employé dans plusieurs établissements différents au cours d'une même année. Le chiffre moyen dont on s'est servi ici a été trouvé en divisant le nombre de journées de travail indiquées pour chaque établissement par la durée d'exploitation indiquée pour cet établissement. Supposons par ex. un établissement de brève durée, ayant fourni un temps d'exploitation de 55 jours et un nombre de 440 journées de travail. Nous obtenons au moyen de ces données un nombre moyen d'ouvriers de _44 0 «,== S. 55 Prenons maintenant un établissement »durable« : temps d'exploitation 280 jours, nombre de journées de travail 144 Toc); nombre moyen 144 oo 514.6 ou si l'on veut un nombre entier = 515. 280 Ces chiffres 515 et 8 figurent dans ce tableau avec la même valeur. d'ouvriers Nous les additionnons et nous obtenons ainsi un nombre moyen d'ouvriers de 523, chiffre qui ne se prète guère à la comparaison. Si l'on veut obtenir des renseignements qui puissent véritablement servir à, mesurer et h comparer le développement industriel, il faut prendre le- nombre de journées de travail, ou — dans la forme d'ensemble employée ici • le nombre des années de travail (une année de travail = 300 journées de travail). V. le tab. B. L'expose du nombre moyen des ouvriers assurés montre une forte augmentation sur 1897, 48,4 O/ 0 . Tableau D1. Salaires totaux (v. page 11*). Nous constatons a, ce chapitre une augmentation considérable depuis 1897, en tout à peu près 62 millions cour. ou 85 V o . Alors que le nombre des années de travail et des ouvriers ne s'est accru que d'un peu plus de 45 °I o , la somme des salaires totaux a donc ainsi presque doublée. 28* C'est le groupe I, agriculture, qui montre l'accroissement relativement le plus grand, mais ce n'est qu'un groupe insignifiant, qui ne joue par conséquent aucun rôle. Viennent ensuite, toujours au point de vue relatif, le groupe XIII, vêtements, qui a augmenté de 617.7 O/ o , et le groupe VII, industrie chimique, où nous voyons une augmentation de 3 6 7.4 0 /0. Si nous nous plaçons au point de vue absolu, ce sont le groupe X, papier, 8.5 mill. de cour., et le groupe VI, machines, avec une augmentation de près de 8 mill. de cour. qui viennent en tête. Ensuite viennent : le groupe XIV, industrie de la construction, avec 6.5 millions, le groupe II, transports avec 6.2 mill. de cour. et le groupe IV, pierres etc, avec 4.9 millions de couronnes. Le salaire moyen par année de travail accomplie, de 1897 h 1908, se présente de la façon suivante: 1897: 785.21 cour. 1903: 88 4.57 cour. 1898: 818.26 ,\ 1904: 893.77 » 1905: 886.02 » 1899: 850.85 » 1900: 872.36 » 1906: 908.93 » 1901: 879.7 0 » 1907: 948.46 » 1908: 987.24 1902: 884.36 1909: 1005.77 cour. Par conséquent une augmentation d'un peu plus de 98 °,/,. Le salaire annuel que nous indiquons plus haut concerne en bloc toutes les personnes comprises dans la statistique industrielle, employés et ouvriers, hommes et femmes, adultes et enfants. Tableau D2. Salaires moyens (v. page 13*). L'examen de ce tableau nous montre qu'a part un léger recul en 1905 les salaires moyens, dans l'ensemble du royaume, ont toujours été en s'accroissant. Le chiffre moyen indiqué ici porte sur le salaire des employés aussi bien que sur celui des ouvriers, sur celui des hommes comme sur celui des femmes, sur celui des adultes comme sur celui des enfants. Tous les cinq ans nous publions une statistique plus complete, où les salaires journaliers sont indiqués d'une façon détaillée. — La prochaine publication de ce genre sera celle concernant 191 0 . Nous avons pensé qu'il pouvait être intéressant de voir quelles etaient les branches d'industrie qui ont le salaire moyen le plus élevé, et nous indiquons ci-dessous les industries où lc salaire dépasse 4 cour. 50. Construction de voies ferrées (privée) Construction de tunnels . cour. 5.20 5..12 2 9* Fabrication de matière isolante et composition pour parquets cour. 4 99 Construction de routes 4.9 6 Travaux en plâtre et en stuc . 4.82 Chargement et déchargement des navires 4.79 Grande industrie électro-chimique 4.7 0 Ouvrages en ciment et en béton 4.79 Travaux de maçonnerie 4.68 Fabriques de mortier . . 4.64 Construction des chemins de fer de l'Etat 4.60 Divers travaux de l'Etat . 4.59 Menuiserie . 4.57 Scaphandriers . 4.53 • Nous voyons dans le tableau D2 que l'augmentation, prise relativement, est le plus grande pour le groupe VII , industrie chimique; depuis 1897 elle atteint en effet 76 °/ 0 . Elle se manifeste le plus fortement de 1905 à 1907, 0.54 cour. ou prés de 20 . Il faut en chercher la cause principale dans les nouveaux établissements créés par la grande industrie chimique et par la fabrication du carbure de calcium, voir page 22. Toujours considérée à un point de vue relatif, c'est clans le groupe XIII, vêtements, que l'augmentation est le moindre, mais cela est dû à l'emploi toujours croissant des femmes dans ce groupe d'établissements. Il en résulte que le salaire moyen pour tous pris en bloc peut s'en trouver diminué, même s'il augmente pour les hommes et pour les femmes. En 1897 on trouvait dans ce groupe 345 hommes et 312 femmes, en 1905 il y a 1038 hommes et 1358 femmes. Le groupe XVI a, industries privées diverses, ne montre lui aussi qu'une augmentation relativement faible du salaire moyen. Par rapport 1908, ce groupe accuse même une légère baisse. Tableau E. Tableau de l'industrie manufacturière, des exploitations minières et de l'industrie de la pierre (voir p. 15 . ) Nous avons dans ce tableau réuni les groupes d'établissements pouvant d'une façon générale se ranger sous l'industrie manufacturière, sous les exploitations minières et sous l'industrie de la pierre, c'est à dire les groupes suivants : III, établissements métallurgiques; IV, pierres etc., Inclustristatistik 1 Q09 C. 30* V, travaux des métaux ; VI, machines, apparaux, moyens de transport, armes à feu et instruments; VII, industrie chimique; VIII, matériel et appareils d'éclairage et de chauffage, huiles; IX, industrie textile; X, papier, cuir et caoutchouc; XI, bois, os, ivoire; XII, aliments etc.; XIII, vêtements, dégraissage; XV, industrie polygraphique; et, dans le groupe XVI le no. 287, fabrique de mouches artificielles pour pêcheurs et le no. 288 fabriques de timbres (en caoutchouc etc.). En ce qui concerne le détail de chaque groupe en particulier, nous renvoyons aux tableaux, pages 1-63. Le nombre indiqué pour les établissements est un peu plus élevé que leur nombre réel, car la où un établissement effectue des travaux de différente nature, des raisons techniques nous ont souvent obligés a le diviser en plusieurs établissements suivant la nature des travaux, chacun de ceux-ci pouvant comporter un risque spécial ou désigner différentes sortes d'industrie. C'est ainsi que les laiteries et les scieries, qui ne forment quelquefois qu'un seul et même établissement ont été portées comme deux industries différentes: i. laiterie et 2. scierie. C'est également le cas pour les scieries, les raboteries, les menuiseries et beaucoup d'autres. Le pourcentage de l'augmentation des établissements nouveaux donne au contraire une image exacte du développement industriel du pays. Le nombre des années de travail et le nombre moyen des ouvriers montrent la tlime augmentation, env. 50 ° o . Si nous considérons la situation générale depuis 1897, nous remarquons qu'il se produit une marche ascendante jusqu'en 1900, puis il y a un fléchissement pendant 2 ans, 1902 formant le minimum. L'année 1909 dépasse d'environ 26 °/ 0 les années 1899 et 1900 au point de vue des années de travail et du nombre des ouvriers. Le tableau nous montre aussi que la somme des salaires a considdrablement augmenté, ce qui signifie que le travail est bien mieux rétribué qu'il y a io ans. En même temps que nous constatons ce grand progrès dans l'industrie, nous voyons aussi la valeur de l'exportation croître dans une proportion considérable. Nous empruntons à la statistique du commerce norvégien (Stat. Offic. de la Norvège, série V, no. 116, page I5*) un tableau de la valeur de l'exportation pour les produits industriels du pays, qui, s'il n'embrasse pas tous les groupes compris dans notre étude, illustre cependant très bien la situation (v. le tableau page I5*), L'année 1905 marque un tournant décisif, à partir duquel la valeur ttale de l'exportation suffit amplement à couvrir les salaires ouvriers, - 3 Tableaux Ei E3. Tableaux de l'industrie manufacturière, des exploitations minières et de l'industrie de la pierre etc., prises chacune en particulier. Nous avons dans ces tableaux procédé h une distinction plus grande, afin d'obtenir des groupes principaux encore plus homogènes. Le tableau E1, Industrie manufacturière proprement dite, contient les groupes suivants du tableau de détail (v. pages L-63): gr. V. jusq'au gr. XIII inclus gr. XV et, dans le gr. XVI, les fabriques de mouches artificielles pour pêcheurs et les fabriques de timbres en caoutchouc etc. Le tableau E2, Exploitations minières, contient: le gr. III et, dans le gr. IV, les nos 28--32. Le tableau E3, Industrie de la pierre et des autres matières minérales, contient: dans le gr. IV, les nos 24-27 et les nos 33-56. On verra par ces tableaux que l'industrie manufaturiCre proprement dite s'est développée d'une manière très constante. Considéré au point de vue des années de travail, le recul qui s'est produit pour les années 1900 à 1902 est insignifiant et, dés 1904, on est déjà remonté au même point qu'en 1900. La faiblesse du salaire moyen dans l'industrie manufacturière provient de ce que c'est dans cette branche que les femmes et les enfants sont le plus fortement représentes. C'est donc le peu d'élévation de leurs salaires qui est cause de la faiblesse du salaire moyen. Tableau F. Nombre d'ouvriers, d'années de travail et de salaires par préfectures (v. page 18*). Dans ce tableau ont été ajoutés à chaque préfecture les travaux exécutes par les communes. En ce qui concerne les années de travail, le plus grand progrès proportionel depuis 1900 se manifeste dans les trois préfectures les plus septentrionales. D'une façon absolue, ce sont les préfectures de Kristiania et de Bratsberg qui montrent la plus forte augmentation. Les plus en arrière sont les préfectures de Nordre Bergenhus, de Lister et Mandal et de Nedenes; cette dernière a même rétrograde au point de vue des années de travail et des ouvriers. Les travaux publics accusent également un recul sensible. Si l'on prend comme point de comparaison l'année précédente — 1908 — la préfecture de Smaalenene a beaucoup rétrogradé. La cause 32* en est que plusieurs travaux importants à Borregaard et Vamma ont été dans leurs parties essentielles termines en 1908. On constate également de 1908 â 1909 une certaine baisse dans les préfectures de Nedenes, de Bergen, de Nordland, de Tromsø et du Finmark. Tableau G. Aperçu de l'emploi de la force motrice mécanique (v. page 20*). L'emploi de la force motrice mécanique tend de plus en plus se répandre. Le nombre des établissements avec moteur a augmenté de 59.5 0 0, alors que celui des établissements sans moteur ne s'est accru que de 33.8 ° 0 . On a donc maintenant presqu'autant d'établissements avec que sans moteurs. Mais il est surtout particulièrement intéressant de constater la forte augmentation du nombre de chevaux de force, tant considérée d'une manière absolue que par rapport au nombre des ouvriers. On calcule généralement que la force d'un cheval effectif égale la puissance de 17 hommes; en consequence, outre la puissance fournie par les ouvriers eux-mêmes et dont dispose notre industrie, celle-ci avait à son service en 1897 près de 3 millions de »force humaine«, et en 1909 environ 8 millions. En 1897, chaque ouvrier disposait donc, en dehors de sa propre force, d'il ' 2 cheval-vapeur représentant environ la puissance de 25 individus, en 1909 il disposait de 2.67 chevaux, ou de la puissance d'env. 45 individus. De plus, on n'a pas compris ici le grand nombre de chevaux-vapeur dont disposent les chemins de fer de l'Etat, les navires à vapeur etc., et qui profitent cependant en grande partie à, l'industrie. En 1897, on comptait 45 chevaux environ par établissement avec moteur, en 1908 env. 76, en 1909 env. 75. Den faktiske tilstand i aaret 1909. (For sammenligningens skyld er ogsaa medtat opgaverne for aarene 1907-08. Situation effective pendant l'année 1909. (Afin de permettre la comparaison, nous avons aussi fait figurer les données des années 1907-08). Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidsion, dagsverk m. v., titelvis for riket. (Industries, ouvriers, salaires, journées de travail etc. par titres pour l'ensemble du royaume). I n dustristatistik 1909 2 1907 Opgave over bedrifter, arbeidere, arbejdsløn 09. Industries, ouvriers, salaires, journées de travai Antal bedrifter établissements ...Vombre Gjennemsnitlig antal personer (arbeidere og Samlet med leiet betjente).arbejdsløn. Aar. med egen kraft. Salaires .A7ombre moyen - 1 ""jc. ialt. kraftmaskine. lo win/ leur de ersonne,s'totaux. total. ayaili leur forc e (ouvriers et propre moteur. motrice. employés). ecTrifNt tel. 2 3 6 4 7 I. Landbruli I. Frørenserier 2. Dampterskning -:1,o.t4sdrift- 1 -; " 1907 i 1908 1909 31 31 33 26 29 1907 * 128 1908 * 214 1909 290 127 214 290 (Skogsdriften er ikke medtat hovedsummerne). 4 IS ••• 7SIO • I. Landbruk 12 350 74 66 15 346 7 815 1 73 28 1907 159 190S 245 1909 1 323 1 155 240 319 44 8 7 2 614 805 91 221 63 853 9 744 73 1 492 4 (iS0 5 48 S3 , 73 49 2 57 222 SS S3S 106 394 II. Transportbedrifter, lagerarbeide og istrafib 1907 1908 1909 II II I 166 1 079 732 II II 1 4 14 ***)397 616 317 295 583 817 1907 1908 5 5 637 1909 6 4 5 6 767 761 780 896 104 981 83 1 6. l'ommertløtning,herunder 1907 1908 1909 447 463 476 4 indbefattet sopping, bom- ming o. s. v.) 14 13 10 856 io 183 2 955 651 2 731 760 12 167 3 260 714 7. Betjening av kanaler og 1907 1908 2 2 1909 3 21 1Ç 21 21 729 14 257 15 607 1907 676 698 700 66 75 2 1908 1909 2 643 2 792 114 3 3 035 2 246 189 2 466 235 2 691 938 9. Arbeide i pakhus og 1907 lagere (inkl. indla.stn. og 1908 oplosn.). 1909 626 6 54 666 46 59 78 4. jernbanedrift (privat)"") s. Sporveisdrift, elektr. elektricitetsverk) sluser (private) . 8. Arbeide i pakhus og lagere (ekskl. incllastn. og oplosn.), speditionsforretning 1 699 3 761 _ 3 635 3 959 2 3 8 3 494 2 516 907 2 74 2 684 *; Fra og med 1906 er under forsikringen indlemmet en række terskeverk, som tidligere ikke anset forsikringspligtige. **) Anga.aende skogsdriften henvises ogsaa til side 90, hvor man har indtat en oversigt 0\71 skogsdriften inden hvert amt. ***) Aarsaken til nedgangen ligger i, at Hovedbanen uttraadte av forsikringen /7 1907, saa man fi 1908 og 19 0 9 ikke har nogen opgave for denne store bedrift. 3 lagsverk m. v., titelvis for riket. 1907 09. )tc. par titres pour l'ensemble du royaume. Antal dagsverk ;jennemi pr. person (gjennernsnit - Antal heste- Antal effektive ver. kræfter pr. Antal driftstid) (it 3 00heste dagsverk. aarsverk. bre de dagsverk) krxfter. Nombre de Nom Chevaux de l journées Nombre Nombre de journées. de travail d'années chevaux force par année de de par effectifs- . " travail. ` personne. h-avail. snitlig l ig dagløn. Salaires moyens. Antal aars- 8 - To 9 Agriculture. 1 ri 13 12 .4 2 .13 78 j 1 9199 1 0.47 5 797 2.38645098 22 302 2.506 o8o 20 78 341 2.45 18 308 6i 44 799 2.68 2 7 374 45 911317 2.73 4 1III5 993 33 359 3. 0 4 3 2.37 2 63 2:70 210 434 41O5 33 824 39 439 50 10 70 1 49 50 45 SO 113 131 Titre. 13.10 1 4.47 17.95 998 1 (19 2 334 I. Nettoyage de graines. 2. Battage 2 va' eur. 3.73 17.05 1 12.48 14.33 17.82 3. .Exploitation forestiere. I. Agriculture. (L'exploitation forestière n'est pas comprise dans les sommes totales). I. Industrie des transports, entrepôts, production et commerce de la glace. 3.11 **)2.82 3 49 34 6 945 298 112 550 167 070 284 271 375 557 10.91 7.55 12 637 698 755 3 250 4 089 3 8o5 5.50 5.86 5. 0 4 . Exploitation de tramways par . l' électricité (usines d' électricite non comprises). 2 793 77 73 2 4 81 76 3 Io' 427 618 786 0.15 0.25 0.22 6. Flottage des bois (y compris débourbage, barrage et évacuation des bois etc.). 6 0.30 7. Service des canaux et des écluses (d'intérêt rivé). 220 191 160 300 300 295 3.53 3.67 837 853 744 3 11 93 0 399 63.54130 43.4 2165 3.18 4 9 0 7 292 278 234 3.07 732 223 3. 1 5 7 81 959 823 392 3. 2 7 277 2 44 1 280 2 607 271 2 745 337 0.09 0.13 512 0.19 226 2 830 235 2 847 900 777228 3 003 3- 0 4 393 4 8 7 628 0.14 0.57 2.81 8 49 0 79 2.95 854 090 4. Exy5loitation des chemins de fer (d'intérêt privé). 12.38 209 401 3.50 614 *** ) 2 8 33 6 895 3.99 4.28 4.34 226 417 I 156 20 14 16 0.21 8. Travail dans /es magasins el entrepôts (chargent. et décharg. non compris) , commissionairesex/'éditeurs. 9. Travail dans /es magasins el entrepôts (avec chargent. et déchargent.). *) Depuis l'annéé 1906, on a fait rentrer dans l'assurance un certain nombre d'entreprises de battage à vapeur qui, antérieurement, n'avaient pas été considérées comme soumises k l'obligation de l'assurance. *") En ce qui concerne l'exploitation forestière, nous renvoyons à. la page 9 0 , qui contient un exposé détaillé (par préfecture). **) La cause de cette diminution est que la Cie du chemin de fer »Hovedbanen« a cessé le 117 1907 d'appartenir à. l'Office, de sorte que, pour 5908 et 1909, nous ne possédons aucunes données pour cet important établissement. 1* 4 19 07-0 9. Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidsloi Industries, ouvriers, salaires, journées de trava, Antal bedrifter Nombre d'établissements med leiet med egen kraft. Annie. ialt. kraftmaskine. 'louant ayant leul total. force Propre moteur. Aar. Bedriftstitel. - I 2 I 5 4 Gjennemsnitlig antal personer (arbeidere og betjente). Nombre moyen de personnes (ouvriers et employés). Samlet arbejdsløn. Salaires totaux. 6 7 II (forts.). Transportbedrifter, lagerarbeide og istrafil Arbeide paa trælasttomter 5907 11 4 og hugstepladser (ekskl. 5908 120 indlastn. og oplosn.) . . 5909 9 12 112 I 4 Arbeide paa trælasttomter og hugstepladser (inkl. 6 o og oplosn.) . . 7indlastn. 8 I 4 8 9 1907II 1908 15 19 1909 135 910 262 06584463ç 788 495 628 132 25 869 5 2. Kul-, 1 07 koks- og vedforretn. 1907 3' 39 333 85 319 motor (ekskl. ind- 1 u ten 08 5908 30 lastn. og oplosn. . . . 1909 33 0558 8 153111 923 13. Kul-, koks- og vedforretn. 3 4 uten motor (inkl. indlastn. og oplosn 2299 393 4 1 5 391 445 399 394 4 22 ) 1907 1908 1909 55 62 58 *) 6 254 14. Indlastning og oplosning 2 352 383 1907 464 5 *) 665 1 av varer 1908 526 2 459 4 2 7 5 2 497 712 7 574 9 1 9 0 9 535 1 15. 89 Kul-, koks- og vedforretn. 41 1907 206 med motor (ekskl. ind5908 43 251 lastn. og oplosn.) . . 1909 16. Kul-, koks- og vedforretn. med motor (inkl. indlastn. og oplosn.) 1907 1908 1909 47 41 43 46 55 17 21 14 16 19 130 545 169 1 2 281 253 275 294 93 0 300 594 327 561 2 Dampskibsekspeditioner 261 1907 4 9 11 I fra kai, brygge 370 eller med 1908 269 3 I 466 utroning 1909 272 4 18. Utvinding, transport og lagring av is (ekskl. skibfling) 33 190830 1909 33 19. Utvinding, transport og lagring av is (inkl. skibning-) 1907 1908 1909 794 183 075 1 74 7 6 4 I 143 790 I 153 855 27 598 253 29 329 2 4 035 4 2 7 240 1 9 0 7 138 137 140 20 22 25 II. Transportbedrifter, la- 1907 2 930 gerarbeide og istrafik . 1908 3 082 1909 '3 135 229 261 337 I 728 653 2 106 6 2 30 898 I 29 755 33 979 366 887 332 728 373 461 15 118 788 14 720 731 16 181 855 Det gjennemsnitlige antal personer kan her ikke opgives noiagtig, da det i de tilfælder, hvor d samme arbeidere anvendes i samme bedrifter er vanskelig at undgaa at disse arbeidere tælle flere ganger. Av den grund har man ikke utregnet »antal dagsverk pr. person«, da det ikk vilde gi et rigtig billede av forholdet. -**) Se anmerkningen paa side 2. 5) 190 7 agsverk m. v., titelvis for riket. - 09 . tc. par titres pour l'ensemble du royaume. 1 j ennem- snitlig , lagløn. 1 Antal AntalAntal 'I Antal aarsheste - • I effektive (Ljennemsnit- verk. kræfter pr.1 ■ lig driftstid) (à 3oohes aarsverk. i i Nombre de dagsverk) 1 kræfter. dagsverk j pr. person Antal dagsverk. g Titre. Nombre de Chevaux del S'alaires 1 journées Nmbre Nombre de journées. noyenS. de travail d' "nées chevaux force parl année de dee ectifs. par travail. personne. travail. I 8 9 j Io II12 14 13 (suite). Industrie des transports, entrepôts, production et commerce de la glace. 3.01 3.16 0.05 IO, Travail des chantiers de bois et d'équarrissage (c/zarg. et dicharg. non-compris). II. Travail des chantiers de bois et d'équarrissage (chai-g. et décharg. compris). 302 264 267 131 235 765 266 251 259 I 008 890 48 1831 696 1621 9 554 8 925 208 849 32 12 171 156 41 29 119 26 014 3544' 272 241 232 97 87 118 12, Commerce de charbon de terre, de 3.1 0 3. 1 6 3. 2 3 3.94 4. 2 4 92 708 99 229 92 958 270 239 233 3 09 I 3. Commerce de charbon de terre, de 3.34 2.94 2.90 3.23 2 . 93 30 0,21 0.23 -- coke et de bois, sans moteurs (chaJg. et décharg. non compris). coke et de bois sans moteurs (?/sarg. et décharg. compris). 33' 310 528017 027 I 760 :1:) I 765 159 521875 232 737 529 560 2 4.64 1.15 14. Chargement et déchargement de 1.22 marchandises. 4.79 3 2.23 2 4.46 2.71 255 160 48 136 I 99 3 0256 270 273 188 I 68 3.09 196 299 280 3.5 183 965 9 9 251 75 39 0298 3.99 87 0.99 197 59 164 280 2.85 3 .05 3.10 9 695 9 624 40 32 38 32 435 48 38 II 2.93 132 426 115 085 127 542 3.33 3.50 3.58 4 544 263 4 209 722 4 523 853 2 .77 2. 89 441 77 7 0384 61 425 I Commerce de charbon de terre, de coke et de bois, avec moteurs (charg. et décharg. non.comprils). 0.35 16. Commerce de charbon de terre, de. 0.35 296 272 4.02 8 00 81 451 238 I 150 344 979 3.4 1 3160 018 3.62 238 I 053 2 200 2 2 932 3.93 732 979 t.21. 0 89 0.37 1011 coke et de bois, avec moteurs (charg. et décharg compris). 0.01 17. Char,g. et décharg. de vapeurs à bord de quais, de jetées ou par 0,02 0.02 chalands. 0.03 18. Production et commerce de la glace (non-com ris son chargement). 121 0.27 19. Production et commerce de la glace 123 149 0.32 0.35 147 15448 19 405 141 14 032 **)11 104 133 15 080 17 040 (y compris son chargement). 1.28 II. Industrie des transports, entrepôts, prod. et commerce 0.79 de la glace. 1.13 ) Le nombre moyen de personnes ne peut être ici indique exactement, car dans les cas où les mêmes ouvriers sont employés dans plusieurs industries, il est difficile d'éviter que ces ouvriers ne soient comptés plusieurs fois. Pour cette raison, on n'a pas indiqué »le nombre de journées de travail par personne«, attendit que cela n'aurait pas donné une image exacte de la situation. 1 ) Voir la note p. 3. 6 1907 --09. Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidsløn Industries, ouvriers, salaires, journées de travail Antal bedrifter Nombre d' établissements. Aar. lledriftstitel. 2 Gjennemsnitlig antal personer (arbeidere og med leiet betjente). med egen kraft. ,17-ombre moj , e)1, ialt. kraftmaskine. louant /en,- de personnes • ayant leur , Iota/. force (ouvriers tropre m ()le ur. otri(e . emp7o),é) 4 Samlet arbeidsion. Salaires totaux 7 5 III. Hytteverk med bibedrifter 20. jernverk (hyttedrift) . . 1907 21. Kobberverk (hyttedrift) . 22. Nikkelverk *** 23. Hammerverk som selv- stamdig bedrift . III. 15 218 3 3 3 3 3 3 34 34 29 1909 3 3 3 2 2 216 225 207 1907 1908 1909 I - 2 2 2 2 28 31 28 680 29 829 _ 42 36 896 12 8 197 9320 7600 1908 1909 1907 1908 1907 1908 1909 1. Hytteverk med bibe- 19979 1908 9 drifter 1909 9 14 14 290 304 6 8 8 292 15 339 18 467 2 49 7 04 795 219 669 2 53 301 799 308 283 282 632 IV. Sten- og jordarter 24. tenbrudd (alene) . 25. Skiferbrudd ,‘takskifer heller' 26. Pukstenshugning(haandh). som selvst. bedrift . 268 34 2 315 173 381 236 536 229 224 399 388 356 196 823 216 927 204 706 2 051 394 1 743339 2 011 128 2 070 904 477 511 475 258 857 331 377 312 313 2 1 90 7 1908 1909 47 52 51 5 5 1907 T908 1909 71 75 73 3 6, .• 5 1907 1908 1909 27. Stenbrudd (inkl. tilhugn. av gate-, kant- og byg- ningssten) 1907 I 1908 1909 90 28. Mineralgruber (feltspat, 1907 1908 69 66 1909 67 a ppatit osv. ,. • 93 91 3 7 j 8 8 10 13 2 238 Delvis akkordarbeide, derav svingningerne. Betjentenes løn utgjorde i en av de større bedrifter et saa stort beløp i aaret 1907, at den gjer nemsnitlige dagløn derved blev lwiere end baade i 1908 og 1909. '5 ") Nikkelverkene er i denne publikation utskildt -som egen titel.- 7 lagsverk m. v , titelvis for riket. 19 07 09. 'tc. par titres pour l'ensemble du royaume. 1 Antal Antal Antal Antal aars- i heste1 effektive ' 1 , f, (giennemsnit_ verk Antal kræfter Pr heste- lig driftstid) (a 300 1 dagsverk. 1 aarsverk. Arombre de dagsverk) kræfter. 1 N'ombre de Chevaux de journées AT"ibre N'ombre de journées. années de travail d chevaux 1- force P ar ' année de par de effectifs. 1 travail. dagsverk person p Jjetinem- r. snitlig daglen. Salaires moyens. Titre. personne. travail. 8 10 1 3 9 , II 14 12 Etablissements métallurgiques. 5 po 2.87 ') 2.97 2 .93 5 16o 6 2 94 156 152 217 18 17 21 2 45 245 1 285 62 345 289 208 160 3.76 67 430 300 225 o 8o 269 I 067 186 3.94 55 7 2 5 3.82 3.49 4.34 2 .44 2.22 2.17 75 3.00 22. Usines a nickel.***) 3.28 3 360 4 200 3 500 262 284 247 Usines ìr cuivre. 95 0 2660ii160 300 170 14 250 12 170 271 281 254 Usines a fer. 21. 268 276 203 3.84785O8 3.61 85 346 3.82 74 029 20. 0.77 4.80 5.74 7 503 8 556 8 510 25 29 28 13.61 4.4 1 1 3.57 1 36 012.86 640 1 590 1 882 14.55 12.14 23. Martinets (comme industrie indépendante). 14.17 2.44 5.60 7.62 III. Etablissements métallurgiques. Pierres et autres matières minérales. r. 3. 2 4 3.32 3.43 .63 2 2.78 2.80 55 o66 71 346 0.05 124. Carrières de ierres (Sans annexes). 9 109 .D.46 1090.49 205 209 212 184 238 223 74 840 188 78 108 201 73 169 206 249 278 I.I2 25. Carrières d'ardoises et de dalles26 0268 1.03 244 245100 66 790 - 26. Concassage du macadam (a la main) comme industrie incleendante. - 2 .97 3.10 2.99 587 019 648 849 695 890 286 2.97 3.22 8 7 184 102 780 [83 201 3. 1 9 97 889 206 I 957 271 2 163 290 2 306 291 343 326 1 37 254 312 0.07 0.12 27. 0.14 57 0.20 65 81 0.19 28. Carrières de pierres (y compris le piquage des pavés, trottoirs et pierres de taille. Exploitation de minéraux (feld.spath, apatite etc.). 0.25 ') En partie travail h la tâche, de là les oscillations. **; Les salaires des employés se montaient, dans un des grands établissements, h, une si grande somme pour l'année 1907 que le salaire journalier moyen en fût plus augmenté qu'en 1908 et 1909. ") Les usines h nickel sont inscrites dans cette publication comme titre séparé- 8 1 907- 09. Opgave over bedrifter, arbeidere, arbejdsløn, Industries, ouvriers, salaires, journées de travail Antal bedrifter , Gjennemsnitlig antal personer (arbeidere og med leiet ! betjente), Nombre d'établissements Aar. lIedriftstitel. -limée . Samlet arbeidslon. I 1 med egen ' kraft. ialt. kraftmaskine. total. ayant leur p 1'01 re ' m oteur. Salaires totaux . 17 ombre moyen touant /cur de p erso ,,,,,, s (ouvriers et i (2iree morrice. employés). - - Iv (forts.). Sten- og jordarter. i n eralgruber eltspat. apatit osv.. med vaskeri 1907 1908 2 2 114 132 iTT 2 2 1909 30. Malmgruber (med uten skeielning) ell. 1907 1908 1909 I 31.1alingruber ined ell. uten skeidiling-‘) med vaskeri . 32. Vaskerier opheredning:: . 1907 goS J909 1907 1908 123 92 70 97 0 55 Too 527 92 558 2 469 31 30 2 406 1815 F 966 22j 15 17 16 20 20 2 779 2 2 2 2 39 72 29 293 2 I G58 15 3 7 21 934 3 6io 407 3 346 185 337-1 i 2 990 55 312 L- 8 74 1909 33. Lertak \ soin selvst. be- 1907 1908 1909 34. Sand- og grustak (som selvst. bedrift) 1907 1908 13 , 7 2 , II 49 1 1909 15 59 ðrift 35. Bramdtorvfabrikker ,s s tik 1907 torv) , 1908 1909 36. .1K.iselgurfabrikker 37. Verkstederfor sagning, slipning og polering av sten -, marmorvarefabrikker 1907 1908 720 I IO , 52 I 206 7 278 4 3 2 2 2 2 21 3 63 18 409 36 797 8 4 Too I 85 981 95950 1907 TI TI 10 25 89 9 14 765 109 091 1909 9 8 7 6 6650539 56 341 71 , 69 59 4 18 1907 1908 1 909 4 4 4 4 4 4 , 28 20 36,I 29 22 049 1907 1908 23 183 , 162 066 176 309 179 827 38. Fabrikation av mølle-, slipe- og brynestener samt fileskiver 1907 39. Kvarts- og feltspatmoller 40. Stenhugning (i verksteder, pa a bygninger og tomter) 1 3 i 909 I 31 980 30240 35 8 47 1- ,, 1909 T908 773 I 8 44 288 9 8 5 7 81 1908 1909 22 21 7 5 4 6 6 _ 1 7759 325 17 103 5 , Betjentenes km utgjorde i en enkelt bedrift et meget højere beløp i 1907 end i 1908, derav nedgangen i den gjennemsnitlige daglon. 1907 dagsverk m. v., titelvis for riket. . etc. par titres pour l'ensemble du royaume. Antal Gjennemsnitlig dagløn. Salaires moyens. de Antal 1 Antal hesteAntal kræfter pr.1 dagsverk. aarsverk. 'A/ombre de da(à.gsre°rk) Nombre de Chevaux del . journées Nombre Nombre de journees. force, par de travail d'années1 chevaux année de par 1 e ectifs. travail. ersonne. travail.1 Io II 12 13 9 [17 (suite). dagsverk , pr. person (gjennemsniti lig driftstid) aars- verk, 32 751 35 555 33 246 4.01 600 692 287 269 300 2 43 4 21 438 563 1 4.21 2 34 379 241 243 356 356 106 2 002 I 462 781 8 43 2 559 929 .75 1.19 3 357 13 366 13 130 8 933 4.4 1 3. 2 4 3.70 007 155 8 94 0 59 299 299 4. 0 5 827 041 298 2 980 2 757 3.50 3.64 5.56 8 37 8 15 212 337 215 211 28 51 2.52 420 210 2.98 2.86 3. 1 4 IO 725 10 589 II 412 1 49 216 1 93 6 281 299 ; 7 727 301 1 4 99 0238 3.50 3-34 4.12 24 2.97 28 706 292 287 26 475 297 258 3.22 17 013 17 886 18 436 2.61 2.65 2.78 3.72 3.65 3. 1 5 3. 8 9 307 327 I 10 337 2.40003001 3 2.36 5 1251 2.62 2 782 54 2 .4 5 14 541 3.27 29. Exploitation de minéraux (feld- 109 119 4. 0 4 2.3 5 Titre. Pierres et autres matières minérales. 2.96 *) 2.83 2.78 2.38 Antal effektive hestea f te r kr 2.99 j spIth, apatite etc.) avec laverie. 0.95 G 42 30. Exploitation de minerais (avec ou sans triage). 3. 9 8 . Exploitation de minerais (avec ou sans triage) avec laverie. 96 6.41 IO. 32. Laveries (traitement). 110.00 3 3. Exploitation de [argile (comme industrie indépendante). 36 35 , 38 1 15 15 0.42 34. Exploitation du sable et du ballast (comme industrie indépendante). 0.43 I 23 23.00 j 35. Fabriques de tourbe pour le chauffage. 2 9 1 21 26 50 68 7.56 55 53 2.62 36. Exploitation du kiselguhr (terre 2.046 diatomées). 122 2'44 821151.4 0 1 37. Ateliers de sciage, ébauchage et 96 88 154 156 1.60 1.77 polissage de pierres, travail du marbre. 252 267 57 6o 61 166 155 165 2.91 2.58 2.70 8. Fabriques des meules et des af futoirs ainsi que des disques d'émeri. 7 77 8 8 315 6 158 278 231 212 26 28 21 1 75 1 75 6.73 39. Moulins a quartz et a feldspath. 6.25 8.67 43 56o 48 323 46 2 49 238 1 45 21 276 161 154 41 58 258 182 0.I4 0.25 0,38 o. Taille des pierres (dans les ate- liers, a ýiea d'oeuvre et sur les chantiers). *) Les salaires des employés se montaient, dans un établissement, k une plus grande somme en 1907 qu'en 1908, de là la diminution des salaires moyens. TO I 907-09. Opgave over bedrifter, arbeidere, arbejdsløn, Industries, ouvriers, salaires, journées de travail Antal bedrifter Nombre d' itablissements i 1 Aar. med egen ■ Annie. ialt. ; kraftmaskine. Bedriftstitel. med leiet kraft. Gjennemsnitlig antal personer Samlet (arbeidere og betjente).arbejdsløn. Nombre moyen lofai.1 ayant leur louant leurde personnes force (ouvriers et Ipropre moteur. motrice. Nuployes). ' 2 3 4 Salaires totaux. 7 5 IV (forts.)Sten- og jordarter 41. Pukverk, (alene maskindrevet 9°7 1908 1909 1 42. Cementfabrikker . 3 3 I 2 59 5 2 17 290 160 1907 1908 1909 1 43 299 95 1 172 749 161 797 50 228 59 682 65 150 43 02 4 39 59 2 4 2 7 21 43. Cementvarefabrikker . 1907 1908 1909 8 7 7 3 58 68 64 44. Kalkbrænderier (uten ut- vinding av raamateriale( 1907 1908 1909 6 6 6 2 2 2 55 49 49 Kalkbrænderier \ ined ut- vinding av raamaterialet) 1907 1908 1909 27 27 23 c'hamottevarefabrikker, vxsentlig haandformning ekskl. lertak) t 907 '1908 1909 47. Chamottevaretabrikker, væsentlig maskinformning (ekskl. lertak). Magnesitverk (ekskl. bruddet) . . 1907 1908 1909 46. 48. Teglverk. (hovedsagelig maskinformning) . . . . 3 130 511 174 161 I126 770 181 144 34 1 23 23 26 21 660 24 325 26 180 22 28 22 23 265 29 133 24 282 1030249 1907 1908 1909 64 61 6t 62 **) 5 8 ***) 59 21657 49. Teglverk (hovedsagelig haandformning) . 1907 1908 1909 46 44 45 44 38 42 522 Porcelivnsfabrikker . 1907 1908 1909 1 200 I 249 262 1907 1908 1909 I I 2 51. Stentøj- og fajancefa- brikker 48 494 5 79 0 4 721 i *) Betjentenes løn mindre i 1908, derav nedgangen. **) I 2 bedrifter har motoren ikke været igang i aaret. ***) I i bedrift har motoren ikke været igang i aaret. 2 1564 1I 678 519 553 1 044 889 I 1 64 957 285 171 300 090 307 286 193 5 11 217 361 237 437 290 322 207 182 230 756 335 241 297 II 1 dagsverk m. v., titelvis for riket. 907 09. etc. par titres pour l'ensemble du royaume. Antal Antal aars- 1, ,(gjennemsnit- ver, , dagsverk pr person Antal Gjennemeffektive Antal snitlig heste i lig driftstid) (a 300 dagsverk. d agsverk) dagløn. kræfter. Nombre de d Salaires moyens. 8 NOMbre de journées. rlitre. Chevaux de ! journées A-mbre N-ombre d force par de travail d' années chevaux e année de deeffectifs. par rava til. travail. personne. Io 9 Antal heste kræfter pr. aarsverk. 12 IV (suite). Pierres et autres matières minérales. 5 .00 4.4 0 13 767 233 I 158 232 107363 3.44 3.60 3.7 8 87 toi 48 026 42 856 300 , 3 00 , 300 1 5 945 3.5 2 46 4 4 78 8 15 290 675 4 I vo5360 1 360 143 1.70 41. Cassage mécanique de la pierre 2.00 (comme industrie indépendante). 3.75 2.33 42. Fabriques de ciment. 8.5o 95' 275 53 21 64 8 3.5 8 19 1 4 3286 285 18 209 61 20 0.40 43. Fabriques d'objets en ciment. 0.13 0.33 2.79 2.73 3. 0 4 '543' 1 4 498 14 061 281 296 5I 48 287 47 14 23 21 0.27 44. Cuisson de la chaux (sans ex0.48 traction de la matière première). 0.45 2.98 3.01 43 765 42 I t5 50 768 252 262 280 146 6 004 45. Cuisson de la chaux (avec ex- 140 169 .3. 1 5 3.12 2. 84 297 6 837 295 6 791 7 75 0298 3. 1 7 3.5 8 3.38 4.17 5 5 81 8 34 1 6 695 5 )3.49 3.63 3 .23 I 3.35 3 .50 I 254 298 304 , 50 2.17 26 50 1.92 19 28 90 90 9 0 4.74 3.21 4.09 22 I92 o63 318 901 3 219 I 040 311 922 2 944 1 99 1103 552 333 148 1 99 92 314 308 1 77 181 3 . 1 9 93 997 3 1 3 3 .22 172 3 18 95 283 3.23 2.90 3.02 2.38 2.39 2.42 46. Fabr. de produits réfractaires, 23 23 .09 3 traction de la matière remière). princip. avec moulage ,s la main (sans extraction de l'argile). 47. Fabr. de produits réfractaires (princip. avec moulage mécanique) sans extraction de l' 3.03 ! 48. Briqueteries (princz alement avec moulage mécanique). 2.83 2.84 479 458 1.56 49. Briqueteries (principalement avec moulage ès la main). 1.46 598 1.88 o.68 50. Fabriques de porcelaine. 59 8 34 74 827 78 705 299 301 300 1 99 135 249 262 135 0.54 135 0.52 87 000 96 600 99 872 300 300 298 29 0103 115 322 125 333 0.36 0.36 0.38 5 1 . Faïenceries. 5 ) Les salaires des employés s'élevaient en 1908 h un montant moindre, de lå la diminution. * 5 ) Dans deux des fabriques le moteur a été arrêté toute l'année. ***) Dans une des fabriques le moteur a été arrêté toute l'année. 12 I 9 07 - 09 Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidsion, Industries, ouvriers, salaires, journées de travail Antal bedrifter Arombre d' établissements Iledriftstitel. Aar. Année. med egen : med leiet kraft. Gjennetnsnitlig antal personer (arbeidere og betjente). Nombre moyen ialt. ' kraftmaskine. i, , total. ayant leur ,aman ` le"' de _personnes force (ouvriers et propre moteur. i motrice. employés). 1 3 4 6 5 IV (forts. 2. Pottemakerier med motor Sten- og jordarter. 9 061 9 7 7 53. Pottemakerier uten Ina- sk in el drift 1907 2 21 1908 1909 2 2 5 5 54. Torvstrø-, torvmuld- og 5 8 bramdtorvfabrikation 7 4(ma- skin- ell. prestorv). 5 1907 1908 55. Alortelfabrikker 2 56. Glasverk . IV. Sten og jordarter. - 1909 59 76 77 9 7 7 90 )73 2 3 1907 I908 1909 2 2 2 2 2 1907 1908 9 9 8 ' 9 1 1909 II II , 1907 723 1998 705 1909 687 Salaires totaux. 7 1007 1908 1909 Samlet arbeidsløn. 291 297 314 a 5 6 4 380 67 626 64 343 15 626 3 290 3 49 1 475 717 691 131 106 IO I0 IO 12 491 12 268 12 907 1 107 1 1 43 79 33 6 III 848 934 0 64 794 0 73 I 122 I 247 840 14 701 14 214 13 175 12 436 002 12 326 969 11 568 762 V. Metalforarbeidelse. 57. (;uld- og solvvarefa,brikker 58. Traadstiftfabrikker . 39. _tern- og fabrikker 6o 5) staaltraad- Illikvarefabrikker (jernog andre metaller) med. motor, blikkenslagerverksteder m, og u. motor. 1907 1908 19 19 1909 23 23 22 22 1907 1908 1909 3 3 5 3 3 5 523 1907 1908 1909 1907 1908 25 32 ! 1909 34 23 30 33 I i bedrift har motoren ikke været benyttet i aarcts løp. 2 2 I 484 876 57 1 659 577 1 49 625 565 125 119 107 361 112 240 1 49 1 33 74 0 22 23 25 21 640 24 984 554 718 673 393 1 7 1 534 47 1 545 359 31 75 1 3 1907 -09. dagsverk m. v., titelvis for riket. etc. par titres pour l'ensemble du royaume. I Antal Antal heste ffektive e Antal ikroefter pr. heste- ' (à 3.0 dagsverk. 'lig driftstid). dagsverk) aarsverk. kræfter. de Nombre de ' , Gjennemsnitlig dagløn. .Salaires moyens. 8 Antal Antal dagsverk aars 1 pr. person i(giennemsnit- verk ATombre journées. 9 Titre. lChevaux de journées NOmbre Arombre de ; de travail d' années chevaux : force par année de de par e ectifs. 1 travail. personne. travail. 1 1 1 Io 1 IT 1 12 14 13 IV (suite). Pierres et autres matières minérales. 2.47 2.79 2.41 0.43 52. Fabriques de poteries, avec mo0.56 teurs. 276 24 861 24 259299 297 26 685 83 36 ' 81 45 89 560.63 53. Fabriques de poteries, sans moteurs. 2.56 6 io5 291 20 2.67 2.36 1230246 1 481 296 4 5 2.26 2.32 2.56 35 069 4 8 2 79 51 312 74 67 74 117 6o5 161 806 897 5,01 17 1.70 1.70 17 1.89 043 283 312 875 300 I 143 342 909 I 121 336 190 300 136 214 228 0.18 0,19 0.20 251 12 307 249 11 812 252 11 060 21 587 23 934 18 340 1.75 2.03 1.66 171 1 289 27 891 4.32 4. 262 879 2 779 9 4.64 1 2.99 3.13 3.7 1 3.37 3.48 3.49 3 691 980 3 543 504 3 318 110 288 278 5.17 54. Industrie de la tourbe (tourbe désagrégée, tow-be à brider). 5.25 55. Fabriques de mortier. 56. Verreries. iv. Pierres et autres matières minérales. V. Travail des métaux. 3.11 3.39 3.16 2.88 3 ,1 4 3.00 3.30 3.69 4. 18 2, 47 2.59 2.73 298 300 300 520 567 66o 37 300 35 743 44 561 298 300 124 119 299 149 6 56o 6 772 7 59 6 298 22 294 304 23 25 156 IOI 170 105 1 97 9 0 4 1 5 8 934 206 094 1 99 426 173 i 262 245 0.33 57. Fabriques d'objets en or et en 0.46argent. 0.37 209 1.69 58. Fabriques de pointes de Paris. 161 231 1.35 1.55 75 50 50 3.41 2.17 287 530 247 287 687 261 • 296 665 311 59. Tréfileries (fer et acier). 2.00 0.47 6o. Fabriques de ferblanterie en diff. métaux et ateliers de ferblanterie, avec ou sans moteurs. 0.47 0.38 5 ) Dans une des fabriques le moteur a été arrêté toute l'année. 1907 og. Opgave over bedrifter, arbeidere, arbejdsløn, Industries, ouvriers, salaires, journées de travail. Antal bedrifter Novi bre établissements Aar. med egen il""ée• ialt. kraftmaskine. Bedriftstitel. total. ayant leur propre moteur. 3 4 I med leiet kraft. louant leur force motrice. ■■• Gjennemsnitlig antal personer (arbeidere og Samlet arbeidsion. betjente). .Nombre moyen de personnes (ouvriers et employés). Salaires totaux. 6 7 IT (forts.. Metalforarbeidelse. 42 0 61. Blikvarefabrikker Jern- og , 1907 andre metaller) uteri motor. 1908I 1909 I 200 2 3 t996 I. 100 I 197 I 123 I 097 745 1 233 634 1 191 525 268 355 247 4 0 9 62. jern- og staalstoperier med ell. uten beslagsmie ell. modelsnekkerverksted. 5907 27 1908 28 1909 29 25 27 27 63. lern- og- staalvarefabrikker, Clorvric- ler- og laasefabr. 90 7 1908 1909 14 14 14 14 13 14 268 323 304 64. Okse-, hammer- og verk- 1907 toifabrikation samt fil- 1908 fabrikker 1909 9 13 112 I68 65. Fabrikation av jernskap osv • med motor . 66. Kjettingsmier 67. Naale-, hegte- og fiske- krokfabrikker 1 1907 1908 1909 9 16 2 13 1 16 188 212 318 106 740 141 5 1 5 178 435 I I 40 I 2 2 55 43 3 8 9 28 050 66 117 I 30 1907 I I 2 2 176 1908 1909 I I 3 557 2 2 3 7 219 , 259 228 165 275 211 613 1907 19082 , 3 691 1909 2 2 2 2 1907 7 7 1908 1909 7 7 7 7 79 8 685 646 733 685 668 746 656 889 69. Fabrikation av skruer og 1 1907 nagler med motor . i 1908 3 3 3 2 2 2 126 125 121 171 392 161 541 1907 1908 79 97 2 2 1909 95 105 104 I 1907 4 4 3 56 3 -62 34 1 5 8 38 012 3 2 50 I 39 750 68. Fabrikation av som, spi • ker osv. med motor . 1909 70. Sillier med motor . 71. lIesteskosmier 1908 1909 77 I 604 695 765 184 457 155 715 446 9 8 4 535 127 585 116 5 1907 - 09. lagsverk m. v., titelvis for riket. par titres pour l'ensemble du royaume. Antal Antal dagsverk Antal - aars pr. person 3 1 jennem-1 effektive verk (gjennemsnit Antal snitlig driftstid) (à. 3 00heste - l ig dagsverk. dagløn. Nombre de dagsverk) k ræ fter. Salaires; moyens. 8 IT Nombre de journées. 9 Antal heste - kræfter pr. aarsverk. Titre, journées Nombre Nombre de Chevaux de force par de travail d'années chevaux année de de effectifs. par travail. personne. travail. II IO 12 .4 13 (suite). Travail des métaux. 3.13 134 4.00 2.73 300 300 73 0243 - 6i. Fabriques de ferblanterie en di j. 134 I 21 1 1 097 299 299 . 1 193 297 i: 113 799 883 934 0.73 , 2. Fonderies de fer et d'acier, avec ou sans ferronneries ou fabriques o.68 de modèles. 0.84 80 428 95 511 300 296 268 244 282 202 200 0.91 63. Fabrication d'articles en fer et acier, _fabriques de poignées et de o.64 85 7 8 7 318 286 3.34 3.45 3.57 329 121 357 953 333 833 2.64 2.8i 2.89 106 283 31 679 3.37 140 3.3 841 863249 52 713 28 0176 3.39 3.58 12 128 303 3.79 7 400 4.02 16 461 247 299 3.53 3.99 4.00 617 892 923 2.51 2.72 2.72 65 827 77 888 67 857 301 308 298 3. 0 6 3.34 3.40 239 455 4. 1 4 4.56 4.46 2.16 2.70 1181.18 64. Fabrication de haches, de mar 178 teaux et d'outils, fabriques de 1.27 limes. 244 1.39 0.10 6 5. Fabriques de coffres-forts etc. avec moteurs. 0.40 0.15 40 25 55 4 to 8 309 2 10 5.00 66. 297 132 3 3 8 14 2.67 4.67 219 209 26 0Ioo 226 98 0.38 0.43 125 125 123 159 0.98 1.27 121 159 1.31 286 282 283 577 654 723 0.84 486 59 00.90 0.96 693 16 49 1294 57 629 284 55 14 727 295 59 49 et d'hameçons. T.75 68. Fabriques de Pointes, de clous 1.75 1.94 37 5 82298 301 37 605 299 36 239 Fabriques de chaines. 0.95 67. Fabriques d'aiguilles, d' agrafès 1 394 1 172 I 246 470293 193 028 serrures. 0.70 30 0798 668 643 299 200 2.58 172 982 2.73 196 256 2.7 0216 776 2.07 métaux, sans moteurs. 1 etc,, avec moteurs. 69. Fabriques de vis et de rivets, avec moteurs. 70. Forges maréchales, avec moteurs. 5 00.95 7 8 . Maréchaleries. 1 . 10 65 1.12 55 6 1907 Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidslor 09. Industries, ouvriers, salaires, journées de trava i Antal bedrifter Gjennemsnitlig antal personer (arbeidere og Samlet 1 med leie betjente).arbejdsløn. Aar. med egen i kraft. Salaires Année. ialt. kraftmaskine. i ioliant /cur .Yombre 1110)T11 Nombre établissements :Bedriftstitel. ayant leur prOPre 1110/C111. a 11101ViCC 5 4 3 force V (forts. 72. Haglfabrikker . 1907 1908 1909 1907 1908 1909 6 4 6 1 907 1908 1909 5 4 4 75. Metalstøperier med motor. 1907 1908 1909 3 3 4 76. Metalstøperier uten motor. 1907 1908 / 73. Galvanoplastiske anstalter. 74. Trykning, prægning, presning og stansning av metal med motor . 1909 Metalvarefabrikker II i almindelighet. gjørtlerier . 6 4 5 de, personnes (ouvriers et employ é,․) . totaux. 6 7 Metalforarbeiclels€ 3 222 46 21 902 24 608 36 35 3 3 4 2 500 4 3 3 2 768 22 248 78 93 97 46 3 0 5 59 5 2 7 58 581 8 5 615 6 258 5960 6 5144 8 2 2 172 9 084 208 217 205 191 155 192 819 1907 1908 1909 II 13 12 13 12 1907 1908 1909 2 2 2 1907 1908 I 2 1909 4 2 43 39 6 97 215 1907 227 V. Metalforarbeidelse 1908 261 247 1909 283 268 4 903 fi 8õ378 7 5 402 4 282 649 4 868 323 4 991 992 . Skriftstøperier 4 I I 79. Klichéfabrikker . - 197 757 3023 3 3 2 688 2 556 2 24 20 984 1 352 1 9 07-0 9. lagsverk m. v., titelvis for riket. le. par titres pour l'ensemble du royaume. Antal ijennern- snitlig daglen, Salaires moyens. Antal dagsverk. Nombre de journées. 1 Antal Antal heste kræfter pr. aarsverk. dagsverk 1 aars- pr. person i_ (gjennemsnit - , ver,. lig driftstid) 1 (à 30 0 Antal effektive heste Nombre deldagsverk)i kræfter. Titre , Chevaux de joul-nées IN6111 b 7 "elVombre de force par de travail d'années; • chevaux année de par 1 de eetifs. travail. ersonne. Itravail. IO 12 14 13 (suite). Travail des métaux. 2.78 2.67 72. Eabriques- de plomb de chasse. 4.13 900 780 225 260 3 3 4. 0 7 680 227 2 8 8 8 1.67 2.33 2.24 13 153 286 10 554 293 9 93 2284 44 35 33 20 23 27 0.45 73. .Etablissements galvano lastiques. 2.02 2.18 22 882 27 364 293 294 76 27 378 282 1.08 0.97 0.97 74. Im ression sur métal, estampage et repoussage, avec moteurs. 2.14 82 88 88 0.63 0.67 1.38 75. Fonderies de métaux, avec moteurs. 91 91 2.43 2 315 289 2.412 60026 0 1 2 438 2.44 244 2.61 2.02 3.05 1 970 328 4 036 3 020 310 8 I' 76. Fonderies de métaux, sans moteurs. 7 302 61 581 296 3.20 60 255 278 3.3 159 75 6291 3.02 1 002 251 2.97 2.83 904 902 301 301 2.25 60o 7 411 205 201 77 98 199 150 3 3 3 I I I 0.38 0.49 284 , Industristatistik 1 909. objets en métal en général, fonderies de laiton. o.33 78. Fonderies de caractères d'imýri0.33ni erie. 0.33 0.50 79. Fabriques de clichés. 0.04 0.07 41 1 449 742 296 4 832 335 1 566 385 291 5 221 4 256 1 584 801 776 293 5 283 , 1 77. Fabriques 0.75 3 002 309 25 3.2552 204 3 2.95 4 3.11 3.15 4 5 6 0.66 0.82 3.10 2.83 8 9 2.67 4.00 0.90 0.82 0.90 V. Travail des métaux. 2 18 1 007 Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidsion 09. Industries, ouvriers, salaires, journées de travai ! 1 ! Gjennemsnitlig 1 antal personer (arbeidere og m edAar. lei et betjente). med egen 70 mkraft. k!,/71 . u ), Vo nz b re moyen ' 1 " 11 "'. ialt. kraftmaskine. de personnes al'ant /cur total. force (ouvri ers et i pro re moteur motri ce. employés). Antal bedrifter Nombre d'établissements 3 6 4 Samlet arbeidslon. Sala/. re .s. totaux. 7 VI. Maskiner, apparater, transportmidler, skvtevaaben og instrumenter So. Armatur for pumper, kje- ler osv. fabr. m. motor ( ;as-, kloak- og vandledningsartikler samt varmeapparater, in. ell u. indi login og 1907 1908 1909 3 3 4 3 3 4 120 123 III 192 118 236 92 97 706 19'37 1908 1909 4 4 3 2 I 35 149 151 148 9 6 4 166 977 3 428 515 317 921 399 672 447 599 3 4 586 4 88 4 4 7 2 6 456 5 288 977 2 5 085 5 625 82. Slime mek. verksteder, 3væsentlig 93 57 1 9 0 7 reparationer av 1908 64 symaskiner, velocipeder, 1 9 0974 sportssaker osv. . 83, Mekaniske verksteder skinverksted, stoperi, osv2 alt arb. under ett, inkl, montering 1907 1908 64 68 1909 71 3 2 55 59 (i 8 63 64 *) 68 673 27 84. Skibsverft for jern- og 7 1[907 40 opbrækning av 28 1908 40 I 7 staalskibe, 442 6 skibe 228 26 1909 1 4 1 85. Skibsverft for treskibe. baat- og iægtebygning . 86. Vognfabrikker (alm. vog- ner) med motor . . 1907 1908 1909 1907 1908 1909 87. Vognfabrikker (alm. vog- ner) uten motor . 88. Vognfabrikker (hovedsa- elig jernbanevogner, alle g arbeider under ett) . 89. Velocipedfabrikker . 171 284 11 ! 150 7 597 2 75 7 600 117 6 396 897 276 919 902 9 1 3 373 77 6 489 17 26 205 279 28 294 1 47 743 189 54 1 172 25 168 164 35 38 17 27 28 2 I 500 397 1 I 213 356 1907 1908 1909 - 1907 1908 1909 2 2 2 2 2 2 430 33 8 977 466 705 574 94 2 1907 1908 1909 2 2 2 2 1 15 27 110 2 851 23 346 • 284 375 en bedrift liar der i 1908 og 1909 ikke været anvendt maskiner drevet med mekanisk drivkraft 9 1907 lagsverk m. v., titelvis for riket. 09. par titres pour l'ensemble du royaume. Antal dagsverk pr. person snitlig dagløn. Salaires moyens. Antal dagsverk. Nombre de _journées. 9 Antal I aars - ' Antal verk. 1 effektive (gjennemsnit heste lig driftstid) (a 3oo 1 Nombre de dagsverk) i kræfter Antal heste kræfter pr. aarsverk. Titre. hevaux de fournées 1V-"ibre , Nombre de C force par de travail d' années1 chevaux année de de effectifs. _par travail. ersonne. travail. IOI II 12 13 VI. Machines, appareils, moyens de transport, armes à feu, instruments. 3 .09 35 953 300 120 3,20 37 003 27 371 301 298 123 357 45 45 47 91 3.73 39 9 8 4 296 133 35 1 45 028 302 150 41 3,78 45 33 8 3 00 151 1 23 3.7 0.26 81. Articles pour gaz, égotits, con duites d'eau, appareils de chaut 0.15lage avec ou sans ýose. 0.27 3.03 [05 o8o 267 350 298 o.85 3.26 122 585 144 19S 286 280 409 481 295 500 0.72 3,10 80. Fabriques de garnitures pour _pompes, ehaudkres etc. avec moteurs. 0.38 0.37 0.52 1.04 82. Petits ateliers mécaniques, s' accu- , pant prin c. de rearations de machines a coudre et de bitydettes. 3 5 0 316 2 94 4 5 01 2 908 3.63 3.69 456 299 I 523 501 298 4 854 300 5 078 3 264 3 349 0.65 0.67 o.66 3.34 3.4 1 3.53 2 276 208 2 230 691 1 811 888 2 97 7 5 8 7 4 427 4 33 8 4 594 0.58 84. Chantiers de navires (fir et 0.58 acier). 0.76 2.96 310 772 300 743 246 8 34 207 215 193 6o 935 74 57 1 297 267 281 3. 5 0 3. 0 4 3. 1 5 2.42 2.54 2.59 82 510 300 7 436 291 6 o4o 1 I 036 I 002 823 203 2 49 275 1 . Ateliers de constructions mécaniques. 392 0.38 85. Chantiers de navires (bois), con- 722 672 0.72 261 201 226 0.82 struction de canots et de barques POntieS. 1.29 86. Fabriques de voitures (ordinaires), 0.81 avec moteurs. 0.82 - 87. Fabriques de voitures (ordinaires), sans moteurs. 3.98 4.17 85 069 300 T I I 901298 4.46 128 771 2.97 2.33 2.92 37 I 226 8 000 299 284 373 429 355 388 388 37 82 296 4 27 I 8 i8 2 1.25 1.04 0.90 88 Fabriques de wagons,principale- ment de chemins de fer (tous travaux compris). - 89. Fabriques de vélocipe' des. 4.50 0.67 1 ) Dans un établissement on n'a pas employé de machines exigeant une force motrice mécanique. 2s 20 1907 -09. Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidslon, Industries, ouvriers, salaires, journées de travaii Antal bedrifter Nombre d' établissements Iledriftstitel. Gjennemsnitlig antal personer I Samlet (arbeidere og 1 , med leiet betjente).arbejdsløn. med egen kraft . Salaires Nombre moven ialt. kraftmaskine. louant deleurtotauv. .personnes ayant /cur total. force (ouvriers et propre mote in-. motrice. employés). Aar. Anrijc. 2 1 3 4 5 6 7 VI (forts.). Maskiner, apparater, transportmidler, skytevaaben og instrumenter. 90. Rensning in. m. av kjeler og skibsbunder „Isom selvstændig bedrift)' . . 1907 1908 1909 3 4 6 91. Patentslip, doksætning (\ som selvstændig bedrift.'). 1907 1908 1909 5 6 6 5 4 5 92. Bøssemakerverksteder og geværfahr. med motor . 1907 1908 1909 5 7 6 5 7 6 93. Fabrikationav instrumenter og apparater med motor 1907 13 13 94. Fabr. av telegraf- og telefonapparater uten installation. 1907 1908 1909 1908 1909 95, Fabr. av maskiner og app. for elektr. belysn. og kraftoverførsel (med ell. uten install. m. motor. 96. Lampefabrikker . . 98. Vano- , harmonium- og orgelfabrikker m. motor. 99. Piano-, harmonium- og orgelfabrikker uten motor . 13 13 13 IO I90o 0 19 9 IO 9 16 983 19 22 610 21 983 22 513 22 27 12 986 17 11 396 13 628 I 45 7 0 9 48 57 8 52 720 237 508 266 857 2 2 279 322 2 403326159 9 ***) 9 ***) 8 659 662 6 0 3 637 307 696 251 63 0 372 So 88 379 87 99 755 8797 59 1 1909 1 1907 5 5 7 1907 1908 1909 45 59 I 6o 63 - - 909 1908 1909 10 755 22 22 1907 1908 1 97. Crfabrikker 13 2 2 2 1 8 724 I 12 5 5 7 4 3 2 123 115 120 128 639 141 783 44 163 872 I 25 365 27 626 1 27 8 6 911 2 VI. Maskiner, apparater, 4 08 1907 1908 429 1 transportmidler, skytevaaben og instrumenter 1909 442 235 263 281 15 515 767 51i172 16 431 4 16 473 665 14 492 15 655 409 6 *) Der har været anvendt et par gutter med en dagløn av kr. 2.00, derav nedgangen. **) Der er i 1908 og 1909 indtat et stort antal unge arbeidere, derav nedgangen. I en bedrift har motoren ikke været igang i aaret. -I-) Bedriften er ny fra 1909. 2 lagsverk m. v., titelvis for riket. 1907-09. etc. par titres pour l'ensemble du royaume. Antal Antal aarsverk. Antal Antal hesteeffektive kræfter (gjennemsnit pr. lig driftstid)3 00heste aarsverk. Nombre de dagsverk) kræfter. dagsverk --rjennemsnitlig dagløn. Salaires moyens. pr. Antal dagsverk. Nombre de journées. person Titre. journées sVonthre Nombre de Chevaux de de travail d'années chevaux force par année de de par effectifs. travail. personne. travail. 8 1 12 II 13 VI ("suite). Machines, appareils, moyens de transport, armes à feu, instru- ments. 3.96 *)3.70 -74 3 Cura4e des chaudières et fonds de navire (comme industrie indépendante). 2 201 2 904 200 7 10 242 4 53610115 158 I 30 1 81 8.32 9 1 . Bers de lancement, cales ss''eches (comme industrie indépendante). 6.19 9 0.45 92. Ateliers d' armurerie,fabr.d' armes 4. 0 3 3.53 3,67 5 613 6 219 6 134 295 2 83 2 I 279 20 2. I 7 2.06 2.25 5 988 6 631 272 246 20 22 18 0.82 iå 5 068 298 57 14 0.82 2.58 17 717 17 86o 18 717 300 298 297 59 60 62 27 0.46 2,72 2.82 2.89 ' *)2.76 ")2.70 82 230 1 295 96 587 300 120 776 300 19 I 9.05 28 0.47 33053 93. Fabriques d'instruments et d'ap pareils de chirurgie et de précision, avec moteurs. 121 0.44 274 121 322 0.38 4031100.27 94. Fabr. d'appareils télégraphiques et téléphoniques (installation a part). 3.23 597 181 196 125 3.55 3.4 8181 096 299 657 296 654 3 00604 322 0.49 352 0.54 355059 3.66 3.80 3.75 24 141 3 0 2 301 299 40 Ioo 0.50 1.15 I00 1.15 1.71 72 26 228 26 006 80 87 87 3.02 95. Fabr. de machines et d'appareils pour l'éclairage électrique et les transports d'énergie (avec ou sans installation) avec moteurs. 96. Fabriques de lampes. 97. Horlogeries. 296 113 3-7 834 007 37 298 ; 119 30 0 .25 3.97 35 7 0 7 3.81 46 143 299 43 01 4 8 395 8 0 44 271 298 3.00 2 300 288 1 3.34 3.45 3.54 4 641 827 4 776 352 4 426 130 3.43 feu, avec moteurs. 0.33 98. Fabriques de pianos, d'harmo 0.32 iliums et d'orgues, avec moteurs. - 99. Fabriques de pianos, d'harmo- 28 27 8 - 2S7 15 473 291 15 921 286 14 754 9 437 10 091 10 657 niwns et d'orgues, sans moteurs. 0.61 0.63 0.72 VI. Machines, appareils, moyens de transports, armes ei feu, instruments. *) On a employé quelques jeunes garçons, avec un salaire journalier de 2,00 cour., de là. la diminution. **) En 1908 et 1909 on a employé un grand nombre de jeunes ouvriers, de là la diminution. 144'4 ) Dans une des fabriques le moteur a été arrêté toute l'année. --1-) L'établissement ne date que de 1909. 79 1 9 07 -0 9. Opgave over bedrifter, arbeidere, arbejdsløn, Industries, ouvriers, salaires, journées de travail Antal bedrifter Nombre d'établissements Bedriftstitel. - Gjennemsnitligantal person er arbeidere og med leiet betjente). Aar. med egen kraft. ATonzbre /noyen 4 "neé. ialt. kraftmaskine. louant leur de ýerconnes total. ayant leur j-orce ftropre moteur. motrice. 3 Samlet arbeidsløn. Salaires totaux. (ouvriers et employés). 4 VII. Kemisk industri. 100. Kemisk storindustri 101. Kemisk smaaindustri , skosinorels(, blæk o. 1.) 1 907 14 1908 1909 13 13 13 12 12 1907 1908 1909 15 19 21 12 12 02. Elektrokemisk 2 77 storindustri 6 1907 1908 9 1909 II 103. Karbidfabrikker 1907 1908 1909 104. Apotek (med motor eller dampkjel. med tryk) . 105. .Fabrikation av farvesaker, brisselmoller og sværtem uller Fernis- og lakfabrikker . 1907 10 1908 1909 I0 1907 1908 1900 og gulvbekkedni ngsmasse. 108. Takpapfabrikker (impreg- nering) 10 6 9 5 7 7 - - 432 679 65 8 0- 35 55° 51 627 82 56 255 274 704 854 86o 982 987 675 831 II 373 125 428 138 760 947 34 6 1 1581461 225 542 8 43 ''53I 47 29 019 52 10 `.; 4 4 58 31 749 36 145 9 9 10 10 64 66 70 59 57 6 60 675 65 58o 1909 4 3 3 11 295 13 12 10 558 1211 852 1907 1908 1909 3 3 3 7 7 447 II 12 678 12 14 99 1 1907 2 2 2 7 8 7 5 340 1908 121 377 124 537 98 802 19 07 908 1 107. Fabrikation av isolerings- 5 7 7 382 429 403 1_909 1.09. Fabrikation og- haandtering av eksplosive stoffe, fyr. verkerisaker, hinter osv. 1907 EIO. Fyrstikfabrikker . 1 5 957 5 982 8 8 6 6 143 1908 1909 8 5 120 '1907 1908 1909 5 4 5 5 4 815599230 742 608 918 837 973 933 Akkordarbeide, derav den store stigning. 133 23 I 907-09. dagsverk m. v., titelvis for riket. etc. par titres pour l'ensemble du royaume. Antal 1 Antal d agsverk aars- pr. person Gjen nem1 , (gjennemsnit- ver ., Antal snitlig l ig Antal effektive driftstid) (à 3 00heste - Antal heste kræfter pr, aarsverk. Chevaux de dagsverk. dagløn. N ombre de dagsverk) kræfter Nombre de Salaires journées IVOflhlire Nombre de journées. moyens. de travail d'a""ées chevaux force Par année de de par e ectfs. i travail. personne. travail. IO 13 12 Titre. 1 4 VII. Industries chimiques. 3.4 0 3.52 3.62 2.18 2.28 2.30 4. 6 3 4.39 4.7 0 109 757 287 121 750 284 119 586 297 16 337 25 I 283 22 656 1 2 4 471 298 59 337 214 288 251 1 94 6 45 208 941 4. 2 7 4.4 1 4.4 8 221 838 331 6;7o 292 I 344 664 286 299 2.25 2.22 2.26 12 885 14 277 '5 959 274 2 75 275 628 1 779 ' 831 366 406 399 1 .72 100. Grande industrie chimique. 1.92 2.08 58 61 6o Lo7 Toi. Petite industrie chimique (po/1'made h. polir, cirage, encre). o.80 • 0.73 598 88i0 649 40 0 45 69660849 44.49 102. Grande industrie électrochimique. 61.70 8 7.43 54 76 82 433 59 35 0 56 633 39,83 - Io3. Fabriq Zia de Carbure de calcium. 53.66 49. 2 9 25 43 23 48 53II 0.58 104. Pharmacies (avec moteurs ou chaudières souspression). 048 739 io6 I 149 29 0,21 1 .30 18 813 63 82 3, 1 7 294 293 64 1 .69 108 3.14 1 9 344 277 2.81 135 65 1 9 409 3.3 8 3.06 2.94 3. 1 3 3 695 3 586 3 781 284 3.S7 *)5.07 4.99 2 085 298 499 3 003 227 250 2 299 315 2.75 1 94 0 277 2.70 2.70 2 206 2 212 276 316 3.35 3.37 3.62 36 282 36 994 27 331 278 228 2.46 2.74 243 672 271 327 280 III 2.99 254 299 296 3 00 Io6. Fabrication des vernis et laques. 12 12 13 7 8 10 05. Fabr. des couleurs et moulins bois de teinture. 2 12 12 0.29 107. Masses isolantes et enduits our 1.50 parquets. 1.20 - 108. Fabrication des cartons bitumes (imprégnation). 6 7 7 2.92 5 09. Fabrication et manutention des I.9 1explosifs, artifices, mèches, etc. 2.84 121 123 91 353 812 904 933 3900.48 0.51 4 6 4 I 0.46 4 2 9 235 258 *) Travail h la tâche, de 1k le grand accroissement. 110. Fabriques d'allumettes chimiques. 24 1907-09. Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidsion, Industries, ouvriers, salaires, journées de travail Antal bedrifter Xombre itablissements Aar. I;etlriftstitel. med egen ialt. k raftmaskine. oie,,! total. ,bro 2 1 3 leur moteur. Gjennerrnitlig antat personer ined leiet kraft . 7:1". jorce motz -ice. 6 5 4 (arbeidere og-Samlet arbeidslon. betjente ,S` ala .1--embre move'? toto u. (4 ' Persmi;t's ( ouvri ers emit/0..14s ). 7 VII (forts.) Kemisk industri. L I I. llenmoller og benstamper. I I 2. I ,imkokerier. 113. Fabrikation aV guano og andre kunstgjødningsstoffe in. motor • . 1907 1908 1909 4 4 3 4 3 1907 1908 1909 2 2 3 2 2 2 1907 14 TOOS 1909 , 13 12 13 12 12 2 1907 101 17 9 1908 106 Si 1909 110 82 VII. Kemisk industri . I I 8 10 6 1 310 I 661 1768 58 47 2 5i 4 8 5 88 54 786 57 61 124 1 2 2 470 67 285 132 119 68 8 45 2 770 3 741 3 867 2 545O44 3 902 146 4 211 488 VIII. Varme- og belvsningsstolre, oljer, opvarmning og belysning. 114. Evsestøperier med motor. 1907 , 1908 1909 115. Gasverk 1907 1908 1909 116. Petroleumsraffinerier 1907 1908 1909 117. Petroleumsbriketfabrik- ker *,( )pitort 1907 1 " 2 190S. I9OS 1909 26 2 2 25 22 1 3 1-97 1 3 1 99 13 622 6 6 6 3 3 3 47 47 7 2 3 51 57 5 2 7 636704m 2 2 2 4 147 34 6 56 66 257 2 59 73 379 4 4 1935 40 6 25 19 07 lagsverk m. v., titelvis for riket. 09. tc. par titres pour l'ensemble du royaume. I Antal Antal dagsverk Antal aars - pr. person ;jennemeffektive , verk (2"jennemsnit Antal snitlig hestelig driftstid) (a 300 dagsverk. dagløn. Nombre de dagsverk) kræfter Salaires moyens. Nombre de journées. Titre. Chevaux de journées Nombre Nombre de forcee de travail années chevaux année de de effectifs. par travail. personne. travail. IO 9 Antal hestekræfter . pr. aarsverk. I 12 .4 13 (suite). Industries chimiques. 2.78 2.70 471 59 616 62 3. 2 4 545 2 .74 2.83 3. 0 5 17 274 17 164' 17n65 1 25 91 2 2 2 298 301 295 58 57 6o 142 142 542 95 85 62.5 0 47.50 42.50 III. Pulvérisation des os. 2.45 112. Cuisson de la colle-forte. 2 .49 2.37 2.52 20 822 168 69 7.43 5 1 3. Fabriques engrais de poisson 513 2.57 26.33 202 et d'autres engrais arti ciels, 87 638 7 1 99 2.57 26.98 807 avec moteurs. 225 625 6 3.35 3.66 3.85 765 208 1 064 936 1 094 785 276 2 551 40 561 285 3 550 101 952 283 3 619 120 066 15.90 28.72 VII. Industries chimiques. 32.90 VI". Matériaux et appareils de chauffage et d'éclairage, huiles. 2.06 7 800 7 500 6 600 3.44 3.75 3.5 8 '3 878 15 323 18 711 382 3.97 4. 12 12 391 302 45 16 682 17 811 298 3 02 56 59 918 230 1 4 035 - 3 - i.73 i. 7 6 2.11 2.90 s) L'établissement est arrêté 0.35 1114. Fabriques de bougies, 300 1 300 300 26 25 22 9 8 3 295 300 297 46 34 34 19 0.31 16 37 37 0.39 0.66 0.63 I 16. Raffineries de parole. 3 3 _ 1,00 117. Fabrication 62 10 /2 I908. 0.32 i avec moteurs. 0.14 0.74 0.67 115. tr.sines h gaz. pétrole. de briquettes de 26 I 907- Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidslor 09. Industries, ouvriers, salaires, journées de travai Antal bedrifter Gjennemsnitlig antal personer (arbeidere og Samlet arbeidsløn. betjente). Nombre établissements med leiet med egen kraft. iVombre moven - . him'''. i Ill. kraftmaskine. Zoltan/ /cur dc personnes total. avant /ear ) -ce (ola'riers prop re motel/ r. ma/ri( e . e I ov . Aar. Bedriftstitel. 5 4 3 S'alaires totall . O 7 VIII forts.. \Tarme- og belysningsstoire, oljer, opvarmning og belysninp , 118. Fabrikation av olje med biprodukter, fain% av silde- lje og sildemel . . • . o 11 Parfumefabrikation uten m ot or 120, Trankokericr brxnderier 121. Tran(iamperier r tran- 1907 13 1908i 7 1909 19 12 16 18 _ 1907 1908 190() 1907 195 681 286 794 365 209 7 5 55 2 6 6 5 5 00 5 55 0 28 867 39 823 45 95 0 15 2 71 1908 15 19091 3 6 5 87 83 1907 1908 1909 2 39 36 3 4 13 1907 1908 7 9 I 909 II 123. Saapefabrikker. rned motor. 1907 12 14 1908 1909 14 12 14 13 1908 1909 If) 16 12 1907 1908 1909 9 9 9 7 9 9 1907 1908 ' 4 4 3 3 1907 166 160 122. Tranbrænderier eller tran- dampener i forbindelse med pakhusarbeide. . 4 Saapetabrikker uten motor. 242 376 440 54 591 158 60 464 54 8 9 1 53 32 6o 13 795 16 591 23 075 141 152 109 000 122 059 125 396 154 72 57 2 97 53 9 88 45 537 64 49 1 33 53 366 66 283 73 6 55 3 3 7 5 5 7 380 6 341 6 021 48 53 6o 47 52 59 353 459 569 388 016 543 9 2 4 709 254 Varme- og belysnings- 1907 177 stoffe, oljer, opvarm- 190 5 184 fling og belysning . . 1909 192 92 112 116 25. Saapefabril.kyr kom1). tiled pariumefabrikation, lvse- støperi o. 1. 126. Anlæg for utleie av drivkraft (damp) . . 1909 ' 127. Elektricitetsverk med eller uten ledningsarbeider og installation 1907 1908 1909 VIII. 5 \ 95 122 9 1 2 en 1)edrift har man en elektrisk vareheis. **) Øket anvendelse av kvindelige arbeidere. derav nedgangen. Denne store økning kommer av den tiltagende utnyttelse av yore vandfald. , 1 325 1 599 1. SO1 1 024 049 1 339 156 1 60S 580 27 agsverk m. v., titelvis for riket. 1907 - 09. tc. par titres pour l'ensemble du royaume. 1 Antal jennemsnitlig dagion. . .Sa/ad-es nzoyens. Antal Antal Antal aars - • heste effektive kræfter 1 1(gjennemsnit - verk pr. h este 1 lig driftstid) (à 3 00 aarsverk. 1 1Nombre de dagsverk) k atfte f , Chevaux 1 journées Nombre Nombre de de ' 1 dagsverk . pr person Antal dagsverk. Nombre de journées. Titre. de travail d années chevaux force par . de ' par de effectifs année travail. i personne. I travail. i ., 9 ! .. 1 1 2 13 .4 'I ll (suite). Matériaux et appareils de chauffage et d'éclairage, huiles. 258 233 230 208 292 302 3 1 7 300 7 6 6 3.I 3 3.28 3.60 62 494 87 5 6 4 TOI 373 2 .63 2,89 2 114 3.08 80o 2.84 2.97 3.12 10 151 1 3 399 14 720 177 2.52 2.85 2.74 21 633 21 243 20 016 3.06 3. 1 9 4515 5 207 6 767 3.4 1 2.69 2.68 2.76 20 2.85 900 1 43 718 896 33 8760 3.45 3.07 d'huiles et produits acce,s'soires, fabr. d'huiles et de farine 2.25 de hareng. I I 9. Fabrication d'articles de par- fumerie, sans moteurs. 1.41 120. 34 45 49 48 73 65 1 .33 130 1 33 127 72 28 33 38 0.39 0.46 0.57 85 163 113 15 17 23 4 0 45 1287 45 525300 295 45 449 1 35 152 151 1 54 71 67 125 280 67 17 509 3.08 3 og 1 4 7 2 9 274 58 300 49 1.87 28 517 3 ) 1 .77 437 ** 7 40 1 . 8 4 120 3 0095 125 307 302 23.63 031 I 3.79 671 290 I s 8. Fabr. I2I. - 122. 91 107 102 0.67 0.7 0 1 0.02 Cuissons des huiles de baleine, de _phoque et de poisson. R affinage des . huiles de baleine, de phoque et de POiSS071, Cuisson et raffinage des huiles de baleine; de .phoque et de poisson, combinées avec en/rep/Is. 123. Fabriques de savons, avec mo- teurs. 0.68 - 124. Fabrivtes ae savons, sans mo- leurs. 31 51 ' 0.33 125. Fabriques de savons combinées avec fabriques d' articles de pagrumerie, 0.41 134 49 0.37 7 6 397 367 56,71 61.17 8.40 126. Location de force motrice (vapeur). 32852902161.29 442 t)137167310.34 562 tr 46 938 261.46 127. Usines d'électricité avec ou sans canalisation et installation. 3.92 I 536 334 307 3.95 4.10 4.21 9 8 3 1 5 132 607 168 600 279 289 296 3.15 3.32 3.51 325 333 403 707 458 232 246 1 084 252 1 346 254 1 527 5 i 42 54 277 138 777 148 053 fabriques de bougies etc, 50.07 VIII. Matériaux et appareils de chauffage et d'éclairage, 103.10 96.96 Dans une des fabriques on a un monte-charge électrique. * 5 ). On a employé plus de femmes, de là la diminution. -I-) Cette grande augmentation provient de l'exploitation croissante de nos chiâtes d'eau. 28 1 907 -09 Opgave over bedrifter, arbeidere, arbejdsløn Industries, ouvriers, salaires, journées de travai Bedriftstitel. 1 Antal bedrifter 1 Gjennemsnitlig Vom/re d'établissements antal personer Samlet med lei l' (arbeidere og et betjente).arbejdsløn. Aar. med egen Salaires Nombre moyen Annie. ` ialt. , kraftmaskine.kraft. louant Zeus i de personnes totau A- . total . avant leur force ( ouvriers et - _, trotre in oteur. 1/1)117.(c. emploiis ). 4 7 Ix. I2.1- iltfabrikker 129. Kunstuldfabrikker(shoddy, mungo) 130. hiSpinderier 131. Uldvarefabrikker i alm. pinderi, væveri, appretur) 132. Ildvæverier vx,verier ;Ilene) medmotor. 1907 1908 1909 16 136. Drevfabrikker med motor. 137. Sækkefabrikker 138. Baandvæverier med motor. 38 368 38 178 4' 808 1907 1908 1909 II , rr II II 13 13 63 61 65 1907 1908 1909 21 21 19 20 21 19 231 231 231 1907 1908 1909 56 54 54 56 54 2 916 2 892 I 802 718 I 865 933 3 311 8 94 9 1 3 1907 1908 3 3 3 3 5 267 252 265 170 863 167 079 185 086 28 29 ! 28 ! 669 674 599 422 0 7 1 444 127 395 49 2 „,07 do 1909 134. Hampspinderier,roper1n07 haner, jutespinderier og 1 ' o 9 0 ! Io fiskesnørefabrikker uten . 1909 ' motor . 135. I-Tamp-, jute- og linvarefabrikker (spinderi, væveri og appretur), kokusmattefabrikker . II 477 12 584 13 386 I T I 909 133. Hampspinderier, reperbaner, jutespinderier og fiskesnørefabrikker med motor . . Tekstilindustri 907 28 29 28 1 1 , 121 818 6 400 6 553 I • !!- 796 119 858 III. . 917 910 816 546 101 576 500 53 2 0 64 I 15 I II 7 75 1 6 579 4 158 1908 1909 3 3 2 3 4 3 1907 3 2 ' 1908 1909 2 2 I I I 7 1907 1908 1909 2 2 2 2I 2 2 1907 1908 1909 6 5 5 6 5 4 19 15 5 39 6 5 47 8 4 820 264 251 269 138 769 155 49 2 155 88o 19 5 ) Denne fabrik har i oktober 1908, faat motor og er derfor i 1909 anført under lope nr. 133. 29 1 9 0 7-0 9. agsverk m. v., titelvis for riket. tc. par titres pour l'ensemble du royaume. Antal Antal Antal aars- ;jennemi effektive (gjennemsnit- ver k Antal snitlig este- h dagsverk. !lig driftstid). (à. 300 ,daglen. Nombre de dagsverk) kræfter . Nombre de. 1 V0177 ber N'ombre d ,Sa/aires 1 journées journées. e moyens. 1 de travail di années chevaux /evaux Antal heste- I kræfter pr, aarsverk. , dagsverk prerson . p de par 1 personne. travail. 10 9 II e ectifs. 1 - 12 Titre. Chevaux de, force par , année de 1 travail. 1 t 1 13 .4 X. Industries textiles. 2 .47 3. 5 4 3.25 4 645 4 009 4 55 8 290 308 2.05 2.15 2.20 18 685 17 732 19 029 297 293 63 1.78 I.80 1.87 64 567 66 712 280 289 65 283 215 222 218 277 13 25 2 94 291 25 25 62 59 1.67 128. Fabriques de feutre. 1.92 1 .79 290 286 3 8 7 543 2.53 13 0 . filatures de laine. 621 2.80 3.15 686 263 2 855 2 863 2 902 5 050 5 406 5 387 300 292 299 267 246 264 269 252 285 1.02 667 661 600 4 8 5 556 54° 0.73 0.84 0.90 2.10 2.17 2.18 856 442 859 038 8 7 0 474 294 2.13 2.27 2.33 80 224 73 656 79 3 1 9 297 2.11 2.24 2.20 200 008 198 371 180 134 299 294 300 2.29 2.4 3 2 800 2 700 311 300 6 28 273 17 4 270 285 54 7 7 7 7 1 84 5 74 8 77 77 5 1 5 272 239 298 250 258 277 L.04 .06 5 2 74 1.13 1 .93 2.08 2.00 200 5 ) Cette usine a été 262 245 288 Fabriques de lainages en général (filature, tissage et apprêt). 5.01 132. Tissages de laine (sans plus) avec moteurs. 1.08 1 33. Filatures et corderies de chanvre et de jute, fabriques de lignes a pêche, avec moteurs. et de _lute, fabriques de lignes a pêche, sans moteurs. 20 3 925 3 0 44 I 690 I 31. 1.89 1.86 134. Filatures et corderies de chanvre 13 1 .97 2.16 2.46 1 .77 9 9 I 275 007 1.99 917 I 16o 300 5 2.1 I 272 592 00 909 014 3 2.18 813 299 9 06 2 43 814 5 185 4.68 129. Fabriques de shoddy et de muntro. 4.85 6.14 1.26 1.12 LIS 535. Fabriques d'articles- de chanvre, Jute et lin (filature, tissage et apprêt), _fabriques de nattes de coco. I 54 136. Fabriques d'itou es. 1.6o 4.67 0.41 0.41 0.50 537. Fabriques de sacs. 206 0.86 178 289 0.71 1.12 138. Tissages de rubans, avec moteul -s. munie d'un moteur en 1909 et a été par conséquent comptée sous le numéro 133. 1907-09. Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidsion Industries, ouvriers, salaires, journées de travail Antal bedrifter Gjennemsnitlig Nombre d' établissements, _Bedriftstitel. Aar. med egen Année. 1 ialt. 1 kraftmaskine. antal personer (arbeidere og betjente). med leiet kraft. Nombre moyen de personnes (ouvriers et employés). 1 total.1 ayant leur louant • , leur fo rce 1 _propre moteur. m otrice. 1 2 4 3 6 5 Samlet arbeidslon. Salaires totaux. 7 IX, forts.)Tekstilindustri \ 139. ilomuldsspinderier . 140. l>oinulds- og halvuldvare fal Tikker vu- vori og appretur', vat-, gardin-, møbelstof- og teppefabrikker 4 I . 1), ,,-)ni ul ds- brikker og uldvarefa- 1907 1908 1909 1907 1908I 1909 1907 1908 1. 43. Farverier, toitrykkerier og blekerier med motor eller dampkjel med tryk samt toistamper . 1 44. Farverier med motor ell. dampkjel med tryk :.(rmed va sk eri‘ . 145. Impregnering av tøier . 3 T2 12 12 I 2 2 40 9 8 9 40 028 40 4 6 3 375 1 453 6 3 0 2 285 2 167 1 I 441 346 I 504 124 220 127 865 2 2 2 2 513 513 356 699 373 3 2 7 1907 1908 1909 5 5 7 554 49 1 575 350 39 6 322 446 378 051 9 0 7 1900o 49 42 43 46 210 219 200 161 902 160 526 150 475 907 8 7 7 5 68 65 73 46 907 47 802 53 906 1909 42. Binul d sN% -uverier v -everier alene'', med motor . 14 70 68 71 1 52 190952 J 190$ 1909 1907 1908 1909 6 I s' 610 1 9 To 2 z 36 1907 Ig08 1909 2 2 2 2 2 2 168148 147. Trikotvarefabrikker (med spinderi) . . 1907 1908 1909 55 5 5 148. Trikotvarefabrikker (uten spind eri y, . 1907 1908 1909 13 16 17 1907 1908 1909 146. Possementfabrikker . 149. Fabrikation av knyttede varer (nøter, fiskegarn osv.) IX. Tekstilindustri . 18 7 653 27 626 8 9 84 2110 488 5 439 , 501 593 o 47 1204 396 263 0o6 314 418 377 148 4 420 499 206 152 253 433 6 6 6 5 6 6 217 207 165 113 549 1°8 889 1907 240 1908 244 1909 248 221 226 233 10 035 10 120 10 505 6 041 108 6 413 304 6 605 667 12 1 7 4 6 87 201 3 190 7 - 0 9. agsverk m. v., titelvis for riket. tc. par titres pour l'ensemble du royaume. Antal 1 Antal dagsverk 1Antal aars- pr. person jennein1- effektive ver., (gjennemsnit Antal snitlig heste lig driftstid) 300 dagsverk. daglon, I Nombre de dagsverk( kræfter. (a Salaires moyens. 8 Nombre de journées. Chevaux de journées -Nombre Nombre de force par de travail d' années chevaux année de de par e ectifs. travail. personne. travail. 1 Io 9 Antal hestekræfter pr. aarsverk. • , ! 13 12 II Titre. 1 4 X (suite). Industries textiles. 1.95 2.01 1.95 21 000 300 70 1 9 8 99 293 20 711 292 66 69 i25 125 125 2.07 2,21 2.31 7 02 387 296 2 341 286 2 178 300 2 167 2 773 2 762 2 725 1.27 1 100 I 400 620 5.09 2.76 1.23 1.79 1.89 139. Filatures de coton. 40. Fabriques d'art/c/es de coton et 653 352 650 0 45 demi-laine (filature, lissage apprn), fabriques d'ouate, de I 26rideaux, d' étoffes pour meubles et de ta' I 4 I . Fabriques d' articles de coton et 1.98 2.34 2.47 64 710 294 152 447297 151 170 295 216 5o8 504 2.14 2.27 2.21 163 949 142 316 296 290 546 474 669 905 1.23 1142. Tissages de coton 100298 570 301 2.28 2.71 2.65 59 757 6o 620 55 046 285 277 275 199 202 183 522 2.o2 569 2.82 3.15 20 193 19 209 21 919 297 296 300 67 64 2 268 2.59 2 950 2.5910 670 252 295 296 2.73 2.32 2.49 2.46 171 2.47 1 .77 1.7o 1.67 576 288 4 611 294 5 293 6 293300 15 18 21 , avec moteurs ou chaudiere.s- sous pression (avec ateliers de lavage). 0.13 0.30 0.14 145. Etablissements 4 4 4 0.27 0.22 0.19 146. Fabriques de passementeries. 147. Fabriques d'articles tricotés (avec filature). 995 292 427 500 177 171 299 2 99 422 34 2 0.99 1 49 8 9 8 591 322 0.54 1 .53 133 915 2288ti 24, 0 46 4 150 0.34 1.70 121 165 132 0.33 1 .74 145 296 291 484 136 0.28 .77 1.81 1 .79 63 983 60 237 48 760 295 291 296 213 201 163 132 0.62 242 236 1.20 1.44 2.05 '2.16 2.20 2 948 112 2 965 302 3 003 821 291 9 827 293 9 884 286 10 013 13 991 14 884 14 631 1.42 1.51 1.46 1 blanies im ression 143. Teintureries, ch/ment avec moteurs ou chandieres sous pression, foulonnage. 3 5 2.05 2.10 2.13 12 7 ,/us) 144. Teintureries 8 36 (sans avec moteurs. 0.57 o.6i 0.56 39 73 Io laine. 0.68 d'tnz z5 régna/ion 1 de tissus. 148. Fabriques d'articles tricotés (s'an,s' filature). 149. Fabrication d'objets en filet (sei- nes, filets de pêche etc.). IX. Industries textiles. 32 1 907-09. Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidslor Industries, ouvriers, salaires, journées de trava i Antal bedrifter Nombre d' itablissements Gjennemsnitlig tl antal personer I (arbeidere og med leiet Aar. betjente). med egen Bedriftstitel. k raft. Innée. ialt. kraftmaskine. No m bre moyen /ottant iew- perso,„es total. t /cr avant foree (ouvriers et propre mete71).. . empioés _i, . • I a I 3 4 6 5 Samlet arbeidslon. Salaires totaux. 7 X. Papir, lær og gummi 150. Cellulosefabrikker 1907 1 1908 1909 151. Tri-esliperier 1907 1908 1909 =,2. )- og papirfabrikker . 1;3. Bokbinderier med motor. 154. Bokbinderier uten motor. 155. Protokolfabrikker i forbindelse med pap- eller papirvarefabrik . . I56. Papirvarefabrikker (konvolutter, poser etc. I 57. Linjeranstalter, kartonvarefabrikker o 1 I 58. Tapetfabrikker. 159. Garverier med eller uten barkemolle og lerfarveri, beredning av skind, lærfa brikker . 6o. Barkestamper og barkemoller 3 821 4 5 6 3 4 510 21 1 23 24 20 22 23 63 66 65 63 66 65 3 116 3 475 3 548 190730 1908 33 1909 33 30 33 33 3 011 2 699 350 373 902 3 49 23 3 477 3 73 6 475 1907 1908 16 16 15 1909 17 17 15 1907 1908 1909 1909 3 3 3 3 3 3 1907 II 6 1908 1909 12 12 1907 1908 3 1907 1908 1909 78 1908 78 1909 • 76 1907 1908 1909 9 8 7 74 1 - 3 030 833 3 550 208 3 776 528 351 385 395 257 839 I I 8 634 8 557 TI 9 089 336 315 265 735 276 941 283 86i 306 355 37 8 158 205 192 859 196 929 1 94 228 251 93 5 6 9 113 452 131 432 24 23 26 18 122 1 7 357 20 897 543 57 6 I 5 8 7 72 72 . 8 s 7 314 1907I I 1908 13 1909 16 1907 3 8o6 584 5 082 547 5 076 826 14 13 12 292 426 323 941 499 773 537 793 583 44 0 2 305 2 136 2 793 33 lagsverk m. v., titelvis for riket. 1907 - 09 etc. par titres pour l'ensemble du royaume. Antal Antal dagsverk aarspr. person ,,jennem-! 1 ,- ver... (gjennemsnitAntal snitlig (a 300 lig driftstid) Antal effektive hestedagsverk. dagløn N ombre deldagsverk) kræfter. Nombre de Salaires journées -./17°"lbre Nombre de joUrnées. 211,0yenS de travail H1 années chevaux • de par e ectifs. ei-sonne. travail. 8 9 IO 12 II Antal heste- i kræfter pr.! aarsverk. Titre. Chevaux de force par ' année de travail. 13 14 K. Papier, cuir et caoutchouc. I 327 662 287 3 655 297 4 521 2 94 4 426 19 888 27 307 30 275 3.35 3.50 3.57 903 841 I 013 883 I 056 453 290 3 013 292 3 380 298 3 522 94 002 108 188 3- 1 3 3.4 1 861 691 988 407 286 2 872 3.60 038 431 2.48 104 138 114 220 3.47 3.75 096 423 I 356 417 3.82 283 3 295 2 99 3 461 2 97 11 3 449 942 oo6 21 786 12 51 39 116 493 297 295 347 381 388 3 265 3 345 3 234 297 304 294 T II 94 74 0 94 266 94 45° 300 316 2.94 3.01 300 314 300 315 .73 1.87 1 .74 9 1 373 103 177 t13 169 299 291 299 30 5 344 377 121 236 2.56 2.78 2.64 2.56 2. 8 1 280 1 5.44 I 150. Fabriques de cellulose. 6.04 .6.84 31.20 I 51, Fabriques de pate de bois méca- nique. 32.01 3 2.2 1 4.5 1 5.77 152. 6. 29 0.15 153. Ateliers de reliure, avec moteurs. 0.10 0.12 154. Ateliers de reliure, sans moteurs. 93 83 66 156 0.29 155. Fabriques de registres combinées 0.26 avec cartonnerie ou papeterie. 0.21 0.40 156. 0.69 0.41 1.61 58 023 299 193 1.71 66 431 291 1 221 20 29 0.10 157. 0.13 1.88 69 847 27$ 233 57 0.24 2.56 2.49 7 087 6 984. 7 73 6 295 24 3 0 4 298 23 12 12 12 0.50 0.52 0.46 55 454 166 712 173 129 286 289 295 518 848 86o 334 1.64 1.55 1-45 75 854 677 52 663 55 3 225 192 75.00 2.70 3 21 3.23 3.37 3. 0 4 3.16 4.21 1 Industristatistik 1909. Fabriques de carton et de papier. 26 556 577 2 2 225 Fabriques d'articles pour pape teries, enveloppes, sachets etc. Ateliers de réglage et de cartonnage. 158. Fabriques de papiers de tenture. 159. Tanneries avec ou sans moulins å tan et broyeur d'écorces. 160. Mou/ins à tan et broyeurs d'écorces, 96.0 0 1 12.50 3 34 1907 Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidsion, 09. Industries, ouvriers, salaires, journées de travail Antal bedrifter Gjennemsnitlig Nombre d'établissements antal personer I (arbeidere og ; med leiet ' , Aar. ente ). n ltiew).yen No b etj . med egen kraft. ; A nisée. ialt. kraftmaskine. Bedriftstitel. total. ayant leur 1 "aul leur; de lersonnes force (ouvriers prore mo/tur. ' motrice. e ,nplo yi s) e. l 4 Salmakerverksteder, svo- pefabrikker 162. Fabrikation av drivrem- mer, remfabrikker . • 163. Fiirikation av reiseefrek- ter in. In. a v lær og lign. I 64 . f ummi- og guttaperl,. a- aretal,rilker wed motor. 1.6; .keg- nkL,edefabrikker 66. Linoleumfabrikker . Papir, hur og gummi. 1907 1908i , 1909 3 1907 1908 1909 1907 1908 Sa/aires totau,x . 6 X forts. (.) Samlet arbeidsion. 3 3 3 5 21 5 400 5 230 To 223 67 66 481 70 65 72 560 71 234 1.25 132 155 91 409 To8 053 82 106 1909 7 1907 1905 1900 2 2 120 TO() 728 3 3 170 151 001 3 120 103 47 0 1907 1908 2 2 96 53 9 8 5 62 637 1909 3 2 119 103 7 16 966 19 20 17 407 18 115 12 137 13 953 13 994 11 172 595 13 848 442 14 521 492 1907 19°8 1909 1 1907 255 X. Papir, lær og gummi . 1908 267 1909 273 2:17 249 257 5 68 186 XL Træ- og snittestotTe. 167. Vedh.uggerier med motor ekskl. tomtearbeide 1907 1908 , 2 2 4 1909 2 2 3 168. Tommereirkelsagbruk med stationærmotor ekskl. tonitearbeide . 1907 1908 1909 2 3 2 2 4 I 8 1 511 4 2 047 169. Tommercirkelsagbruk med stationær motor inkl. tonitearheide . 1907 1908 522 533 577 51E 524 TI I 916 9 1 914 s66 I 2 151 355 335 397 ITO 44 1 347 1907 332 1908 275 1 9 0 9 , 3 0 7 330 2 74 306 2 2 782 2 271 2 515 610 768 420 355 455 358 70. Tommercirkelsag- bruk tivtbare ,inkl. tointea il , enle I 909 Øket anvendelse av kvinder og barn, derav nedgangen. 462 157 297 629 35 dagsverk m. v., titelvis for riket. 19 0 7 09. etc. par titres pour l'ensemble du royaume. Antal ( jennem- snitlig daglon. Salaires moyens . Antal dagsverk. Nombre de journées. Antal 1 dagsverk aars- i', Antal ' pr. person 1, i effektive veri,.. (gjennemsnit - heste i lig driftstid) (ä. 300 , Nom bre de dagsverk) kræfter. Antal hestekræfter pr aarsverk. Titre. -m/re c1 Chevaux de bre ' Nombre journées Nomy e , chevaux, force par eke travail d's année année de de par e ectifs travail. • personne. travail. 8 , ‘1 X (suite). Papier, cuir et caoutchouc. 3.60 *) 2.19 I 500300 300 2 400 258 . ', I 189 8 13 1 4 1.21 1.11 1.89 162. Fabrication des courroies de 20 22 0.18 Fabrigus d'artc/es de voyai,,c en cuir etc. 24 0.17 .34 3 0 3 47 3.63 2: '39 9 90 8684 9967 90 297 o f) 8o 298 302 70 65 78 123 2.40 34 242 39 655 43 1 44 274 114 300132 144 2.31 2.50 278 0.20 1. 61. Ateliers de sellerie, fabriques de 0.13fouets. 0.31 0.17 transmission. 2.96 120 202 , 1.68 164. _Fabriques de iroduit.ç en [(mut 36 052 300 choue, avec moteurs. 290 2.76 3 .06 164 49 286 4 52 , 270 , 32 400 io8 43 24.00 3.19 1.88 28 656 35 664 1.76 2.20 3 1 0 55 3.3r 3.35 5 120 5 200 I I 3.255568' 3.1935O24 2 2 4 067 614 3.40 4 137 041 3.51 299 300 302 301 1 96 119 104 16 Io 17 17 120 120 120 274 117 9 278 11 2S9 11t74 128 641 . 292 13 559 156 635 296 13 790 167 626 0.17 165. Fabriques de tissus im ermiables. o.o8 0.16 7.06 166. Fabriques de linoléum. 7.06 6.32 11.02 11.55 X. Papier, cuir, et caoutchouc. 12.16 XI. Bois, Os, ivoire corne etc. 2.80 2.85 2.52 I65 41 35 55 118 55 28 39 36 2 .64 2.93 238I 60 3. 1 3 516 654 65 164 2 2 3.21 I10 771 1,7 065 1 34 4 16 58 6i 369 3.39 3,28 62 202 9 6 6 73 3. 0 4 138 099 6E 3.11 I4624 58 non-COM MS. 22.00 10.00 7,00 168: Scieries (circulaires) travail des: chantiers non-com ris. 18.08 169. Scieries (circulaires) travail des ( 7/tan/ja 5 consjlris. 18,io 44 8 6 672 7 058 7 777 677 460 488 3 777 3 042 3 6 47 5.5 8 I 70. Scieries (circulaires) trans ortables, travail des chantiers 6,61 comzl ris. 7.47 390 „ 3.01 5) 22 20 14 35.00 167. Ateliers de débitage de bois briîler, travail des chantiers 17,36 La baisse du salaire moyen est due à un plus grand emploi des femmes et des enfants. 3* 36 1907- 09.Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidsløn, Industries, ouvriers, salaires, journées de travail Antal bedrifter Nombre d'établissements Aar. Bedriftstitel. Annie.; ialt. total. 2 ay ant leur propre moteur. 4 3 med leiet med egen kraftmaskine. Gjennemsnitlig antal personer (arbeidere og betjente). kraft. Nombre moyen louant leur de personnes force (ouvriers et motrice. employ és) . 6 5 Samlet arbeidslen. Salaires totaux. 7 XI (forts.). Træ- og snittestoffe. 171. Smaa opgangssagbruk, alt arbeide under ett . . 172. Store opgangssagbruk, inkl. tomtearbeide med eller uten stavskjæreri . I 1907 10 4 103 1908 103 103 1909 106 1051 1907 1908 59 1909 59 56 550 125 071 93 3 6 3 557 592114365 59 59 55 I 882 420 I 471 76 6 756 6 487 848 5 994 s 75 2 4 50 626 5 74 15614626 I 534 624 I 119 744 18941m 1 73. Store opgangssagbruk med 1908 76 78 1909 77 uteri I 907 31 30I 630 1908 28 27 I 505 546 676 473 2 3 8 1909 32 30 2 555 548 801 1907 1908 - 909 350 036 372 603 3 82 749 høvleri inkl. tomtearbeide, eller med uten stavskjæren og kassebord- fabrikation 174. llovlerier med eller tomtearbeide 175. lløvlerier i mel snekkeri forbin d else 1907 78 77 - 1909 1908 171 166 1909 178 177. Smal sagbruk eller snekkerier i forbindelse med benmølle, barkemølle, toistampe ell. frorenseri . 1907 1908 1909 34 37 36 178. Tommercirkelsagbruk med lokomobildrift, inkl. tomtearbeide i forbindelse med dampterskning . 1907 1908 1909 176. Smaa sagbruk i forbindelse med høvleri rikke flishov1) 179. Tømmercirkelsagbruk med lokomobildrift inkl. tomte- arbeide i forbindelse med høvleri I 80. Tom m ercirkelsagbruk med stationær motor inkl. tomtearbeide i forbindelse med snekkeri 5) 1907 1907 1908 1909 4 4 4 165 162 1 73 6 4 5 866 934 33 98 37 36 79 99 22 144 18 380 21 921 4 192 69 43 95 0 45 029 45 6 4 8 4 4 4 61 65 1907 I9o8 3 045 320 1909 4 360 Lønningssum under kr. 50,00 derfor ikke medtat. 37 dagsverk m. v., titelvis for riket. 1907-09 . etc. par titres pour l'ensemble du royaume. Antal Antal d agsverk Gj ennem- snitlig daglcm. Salaires moyens. pr. person (gjennemsnit - Antal aars- verk. Antal heste - Antal effektive , , kræfter pr. lig driftstid) ( a 3 00hestedagsverk. da gsverk) kræfter Nombre de Nombre de journées' Nmibre Nombre de journées. chevaux de travail d ) années de par e ectifs. personne. travail aarsverk. Chevaux de force par année de travail. . Titre. , XI (suite). 2.74 2.74 2.96 3. 1 3 3.24 3.25 ' .0 g .. .2 1 .3 14 Bois, os, ivoire, corne etc. 45 574 34 0 49 38 673 490 002 345 5 2 5 366 287 83 61 65 152 ! 113 129 260 I 633 2 43 152 I 221 2 49 2 153 2 236 2 320 14.16 i 7 1. 1 9.79 1 3 785 3 799 4 165 7,98 2.32 3.30 3.4 1 3.28 293 6 592 2 .21 1 4 545 977 54 1 Petites scies a cadres, tous Iravaux compris. I 757 328 3.27 5 858 293 3 .11 18 233 5 613 293 I 683 872 2 .77 3.33 1 5 533 I 7 2. Grandes scies a cadres, y compris le travail des chantiers, avec ou sans scies a merrains. I73. Grandes scies a cadres avec ateliers de rabotage, y compris le travail des chantiers avec ou sans scies à merrains, avec ou sans fabr. de planchettes. 3.21 271 170 418 568 I 815 3.20 174. Ateliers de rabotage, avec ou sans travail des chantiers. 468 2 092 278 3.37 1 4° 399 4 .47 523 156 991 283 2 074 3.5 0 3,97 - 175. Raboteries,combinées avec ateliers de menuiserie. 2.64 132 564 2.78 1 33 999 146 155 2.82 1 35800 145 442 447 453 4 337 4 605 4 902 9.81 10.30 10.82 176. Petites scieries, combinées avec ateliers de rabotage (fahr. de bardeaux non-comprises). 31 26 30 739 814 790 23.84 31.3 1 26. 33 177. Petites scieries ou ateliers de menuiserie, comb. avec moulins a os ou a tan, foulonnage nettoyage de graines. 241 2.36 2.41 9 201 7 802 9 o86 94 99 92 2.00 96 24 2.63 2.69 2.71 1 6 7 18 16 722 16 833 242 274 259 56 56 56 271 253 253 1.83 4.00 I.50 57 0 80 I90 2 16 16 16 240 8o 60 178. Scieries (circulaires) avec locomobile, travail des chantiers compris, comb. avec battage a vapeur. 32 4.84 4.52 4.5 2 179. Scieries (circulaires) avec loco mobile, travail des chantiers compris, comb. avec raboteries. 8.00 I 80. Scieries (circulaires) avec moteur stationnaire, travail des chantiers compris, avec menuiserie', 1 6 .0 0 *) Les salaires totaux étaient inférieurs i, 50,00 cour., h cause de cela le chiffre n'a pas été inscrit. , 38 1.907--09. Opgave over bedrifter, arbeidere, arbejdsløn, Industries, ouvriers, salaires, journées de travail Antal bedrifter Gjennemsnitlig f antal personer (arbeidere og betjente). Nombre d' étaldi.s-sements _ med leiet med egen , kraft. Nombre moyen Anne é . ialt. ' kraftmaskine. , louant total. ayant leur leur de personnes force (ouvriers et Aar. nedrittstitel. pr o_pre moteur.! motrice. 2 3 Samlet arbeidslon. Salaires to/aux. employés). 4 XI (forts.).Tite- og snittestoffe, I Si. Up{.,Yangssagl )ruk ink 1 . tomtearbeide ined byggearbeidc 1907 i 908 182. Fa hrika tion av kassebord ekskl. tomtearbeide . . 1907 1908 li 1- i 1909 1909 183. Smaa sagbruk huggerier med beide I 1 2 2 2 T og ved- ; 1907 tomtear- 11 908 1909 1 i I I 184. Fabrikation av kassebord 1907 inkl. tomtearbeide . . . ! 1908 1909 2 2 2 2 2 2 i85, Dreierverksteder, tr,->eskjarerier. tabrikation av stokker etc. med motor . 186. 1 )i ndestolfabrikker . 1907 1908 1909 , 1907 1908 1909 3E 34 36 34 4 236 243 202 095 2 38 13 20 2 94 I I II 10 601 4 , 4 4 9 , To 10 437 1 721 300 1 1 43 I 5 344 6 653 6 870 - 16 3 235 , 269 323 170 113 185 189 219 720 ISO 2 6 152 179 116 966 130 837 143 57 2 26 27 , 20 25 26 25 366 365 4 11 273 753 298 596 341 08 7 8 5 6 012 4 34 2 6 192 1907 1908 1 9 09 3 3 4 189. Fabrikation av korte- og galanterivarer, etuier samt leketoi av trx, med motor. 1907 1908 1909 9 7 9 190, Stavskjærerier (raa stav) inkl. tomtearbeide . 1907 22 22 20 , 1907 , 1908' .1909 194 737 - 4 6 6 188. Bodkerverkstederogtondefabrikker uten motor . Stavskjærerier ekskl. tomtearbeide 206 399 238 4 6 6 1907 1908 1909 1 _I 91. 291 I 187. Ilodkerverksteder og tondefabrikker med motor . I908 1909 - 14 9 7 9 22 2 20 182 56 18 621 52 55 30 761 150 105 63 413 57 805 47 440 27 13600 23 9 , 33 37 6 9 600 925 39 1 dagsverk m. v, titelvis for riket. 907-09. etc. par titres pour l'ensemble du royaume. Antal Antal , Antal , t- 1 aars•,A1ntal !' hesteeffektive ' verk 1 kræfter pr i - heste (à. 300 ! aarsverk. Nombre de dagsverk)! kræfter. ! , ! Jou • i-aces • Nomi)re Yombre dé Chevaux de d Gjennemsnitlig daglen. Sa/aires 9110y enS - dagsverk ! pr. person (g.,..jennen-isnit- lig driftstid) Antal dagsverk. Nombre de journées. Titre. de travail d'années chevaux , force par année de . de : par : effect ifs. /raval/. personne. travail. 9 12 I I I 0 13 XI (suite), Bois, os, ivoire, corne etc. 87 300 71 312 73 000 300 300 300 291 237 243 180 266 23 12 332 6 858 3 41 6 2 3 96 2.14 803 2.51 2.66 201 129 3 5 17 429 107 I 2 36 2.73 2 .77 2.96 3.01 66 544 2 47 2 44 191 283 222. 3 50 7.00 44 39 59 bois de chaullage„ travail de chantier comi5ris. 6.29 184. Fabriques de planchettes, travail de chantier C9111 ris-. 4.88 5.90 1.56 185. Ateliers de tournage et de dé347 coupage de bois, fabriques de 45 01.77 cannes etc. avec moteurs. 1•74 2 94 149 1 47 1 75 193 203 203 1.3 0 1.38 1.16 615 667 958 1.96 187. Ateliers de tonnellerie et fabriques de tonneaux, avec moteurs. 2.04 2.6 0 297 290 44 59 0 19 2 612 5 3 44 2.91 3 05 93 953 97 9 8 7 110 416 257 268 269 3 1 3 327 368 231 238 127 6 4 6 4 5 3.65 1 91 1 3•4780 8 2.33 183. Petites scieries avec débitage de 518 2.62 2.96 2.73 3.26 8 5.00 7 7 7 2 18t. Scies Ii ccufres avec travail 'de chantiers et constr. de maisons. - 182. Fabriques de planchettes, travail de chantier non-com ris. 4.58 - 76 097 283 2 .43 2 54 277 2 98 2 .4 6 8 9 37 1 3.09 1 .37 2.15 2.10 55 55 291Ii 241 2 219 7 8 2 .73 2 44 0 2.25 o I 3 056 2.56 400 510 510 8 789 157 15 615 300 5 3 1 3 985 186. Fabriques de chaises a bar- reaux. - 188. Ateliers de tonnellerie et fabriques de tonneaux, sans moteurs. 2.34 189. Fabrication de bimbeloterie, d' objets de fantaisie, d'étuis et de 1.15 jouets en bois, avec moteurs. 1.47 278 29 52 51 68 6o 75 167 189 186 83 66 53 458 345 283 s 52 5. 2 3 5.34 190. Scies a merrains (merrains bruts), avec travail de chantier. 2.52 5 4 00200 3 2.60 690 160 3,26 590 66 18 12 2 48 48 50 2.67 4.00 25.00 191. Scies a merrains, travail de 2.12 1.97 2.18 1 2. 5 4 24 2.92 2.99 1 9 823 15 85t chantier 1012-00111 riS 40 1 907-09. Opgave over bedrifter, arbeidere, arbejdsløn, Industries, ouvriers, salaires, journées de travail Antal bedrifter Nombre d' établissements Aar. liedriftstitel. Gjennemsnitlig antal personer Samlat (arbeidere og med leiet betjente).arbejdsløn. med egen kraft. Nombre moyen • Salaires ialt. kraftmaskine. lourant leur de personnes totally. total. ayant leur force ouvriers et propre moteur. fir °trice . employés). 6 5 4 7 XI (forts.). Træ- og snittestoffe. 192. Impregnering av troema- 1907 1 terialer 1908 19o9 - - 193. Kassefabrikkeruten motor 1907 1908 1909 t94. K, q-keskj zeri ng 1907 1908 1909 12 12 13 9 9 195. Modelsnekkerier med motor 1907 1908 1909 3 3 3 3 3 3 196. Ramme- og guldlistefabrikker (ekskl. høvling) . . 1907 1908 1909 7 7 7 1907 5908 1909 3 3 3 198. Kassefabrikker med motor. 1907 1908 1909 29 37 41 . E97. Fabrikation av rullegar8 diner, persienner, markiser og jalousier (inkl. opsetning 199. Hjulmakerverksteder med motor 200. Blokmakerverksteder med motor 1907 1908 1909 1907 1908 1900 201. Fabrikation av skoplug med motor 1907 1908 1909 Exstefabrikker,fabrikation av tnseskoblinder . . 1907 1908 1909 202. 3i 6 8 15 4 3 4 130 246 138 022 163 139 092 137 131 799' 136 12i. C59 1 7j 9i 24 33 35 5 5 5 7 8 to . 15 16 15 326 462 418 5 6 244 986 339 687 347 337 12 7823 8 827 8 304 4 2 757 15 17 6 029 7 589 30 54 496 1 4 1 4 7 8 5 ) Overgaat til kassefabrik med motor, løpe nr. 198. **) Forholdsvis flere gutter med lav dagløn, derav nedgangen. 5 845 5 962 7 274 26 'or 40 4121 667 19 989 34 2 5 5 5 IO 2 000 165 176 ) 2 2 2 • 4 agsverk m. v., titelvis for riket. 1907 09. tc. par titres pour l'ensemble du royaume. Antal Jennemsnitlig dagløn. Salaires moyens. 8 Antal, Antal aars„ r k . effektive (gjennemsnitlig driftstid) (à 300 hesteNombre de dagsverk) kræfter dagsverk pr. person Antal dagsverk. Nombre de journées. Titre. Chevaux de, journées Nombre Nombre de force par de travail d'années chevaux année de de par effectifs. travail. personne. travail. .0 9 Antal hestekræfter pr. aarsverk. I II 12 53 14 U (suite). Bois, os, ivoire, corne etc. 192. 2.35 850 Imp régnation du bois. .93. .Fabriques de caisses d'emballage, 283 sans moteurs. 2.65 2.63 2.88 49 289 5 2 4 1 4 4 8 3 2 5 298 298 296 164 1 75 161 2.73 3917 4 181 3 967 280 279 2.59 z.j9 2. 99 3.07 3.4 0 3.4 6 3.7 1 32 0.20 32 0,18 33 0.20 13 I I 14 I I 0.85 0.79 283 13 12 0.92 38 510 39 499 4 0 437 2 99 302 128 132 22 297 135 47 0.17 0.35 I 720 I 962 215 246 218 6 6 7 I 722 o.o8 194. Découpage de liège. 195. Fabr. de modéles en bois, avec moteurs. 196. Fabriques de cadres et de baguettes dorées, (rabotage noncompris). 0.17 197. Fabriques de stores, persiennes, marquises et jalousies (montage compris). 195 2.75 2.97 198. Fabriques de caisses d'emballage, avec moteurs. 109 90 3.3 0 199. Ateliers de charronnage, avec moteurs. 112 3.73 2.27 2.; 0 2.85 90 605 278 302 119 068 59 0 113 262 397 37 8 I 090 3.07 258 271 2.61 2.38 55 )2.25 Io 083 9 117 8 899 250 222 33 262 2.47 2.37 226 266 280 12 25 27 2 .47 3 866 3 722 3 361 Il 24 2.25 2.18 3,00 919 230 3 20 6.67 201. Fabrication des chevilles pour chaussures, avec moteurs. 2.11 2.33 2.46 2 856 190 192 196 IO 38 58 79 3.80 202. 3 264 5 881 30 30 It I 20 I 121 3.00 200. Fabrication des poulies, avec moteurs. Fabriques de formes pour cor- Jahn- 5.27 donniers (embauchoirs) 3.95 cation de semelles pour sabots. Classifié comme fabrique de caisses avec moteur, v. No 198. in Relativement plus de jeunes garçons avec un salaire journalier bas, de l it la diminution. 42 1 Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidslot 907-09. Industries, ouvriers, salaires, journées de travai Antal bedrifter Nombre établissements med leiet med egen kraft. Nombre moyen Année. ialt. i kraftmaskine. /ouant leur de personnes total . avant /cur (ouvri err et propre moteur. II, otrz. cc. employés). Salaires total/ x . 204. Møbelfabrikation med motor 1907 7 4 3 203. Snekkerier med ell. uten mobeltabrikation m. motor. ' i 1 Aar. -Bedriftstitel. Gjennemsnitlig antal personer (arbeidere og Samlet betjente).arbejdsløn. I 908 1 49 155 1909 177 1907 1908 1909 XI (forts. )Tru- og snittestotT€ Is 812 286 1 022 131 867 355 2 156 118 040 1 204 154 662 2 267 221 223 13 9 22 20 27 36 i 26 34 1907 206. Snekkerier med motor i forb. ined byggearbeide. 1907 190S 1909 207. Trxbundskofabrikker , ink]. h-erarbeidet) . 1907 1908 1909 7 6 7 7 6 7 43 208. 1907 1908 1909 II II II 9 Io 8 18 4 993 6 55 205. Snekkerier og mobelfa- )rikation uten motor . . Borstenbinderier pensel- ' kardefabrikker (uten fabrikation av træemnet). 209. Kurvfletning, rør- og straavarefabrikker . 2 I 646 1908 1909 1907 1908 7 7 7 ' 6 1907 175 XI. Træ- og snittestoffe 1908 ,1 695 1909 1 827 ' 155 1 638 1 760 1909 , 20 406 20 256 21 221 42 30 97 1 3 8 237 509 876 178 113 167 18 977 22 879 44 45 5 5 58 43 51 25 1 43 19 1101!5S7 573 17 231 11 453 103 11 872 900 17 910 XII. Nærings- og nydelsesmidler Møllebruk 512 1907 352 347 1 530 19°8 355 352 343 34 0 2 1 1.47 Smaa sag- og møllebruk, 1 1907 67 kombinert 1 908 70 200 81 1909 67 70 I 987 1 WI 142 168 1909 81 5 3 3 I 519 161 626 I 231 420 I 226 264 45 5 0 4 56 863 181 i 67 587 43 agsverk m. v., titelvis for riket. L C. 1907 - 09. par titres pour l'ensemble du royaume. Antal A.ntal Antal dagsverk Antal aars heste; pr. person jennem1 effektive , ',(giennemsnit- ver kkræfter pr. Antal snitlig - 1 lig driftstid) laglon. itz/aires woyens. (A 3ooheste - dagsverk. aarsverk. ; Nombre de dagsverk) kræfter. Nombre de Chevaux de 1 journées 1"9 mbre Nombre del journées. I force par 1 de travail d'années chevaux1 année de Par •• e eeqs. de t. ravail 1 Personne. travail. 910 II ( 12 Titre. .4 53 (suite). Bois, os, ivoire, corne etc. 268 274 353 3.2 027 0 76 0274 298 528 271 3.33 2.96 4 1 8 4 0 268 265 54 1 33 277 73 881 2.82 2.86 2.99 3.00 549 915 903 995 2 106 2 996 2.30 203. ,1:Tenuiseries, avec ou sans fabriques de meubles, avec moteurs. 3.32 3 156 3.17 181 254 1.30 204. Fabriques de meubles„ avec 180 1 246 334 1.36 139 1.41 moteurs. 205. Menuiseries et fabriques de meubles, sans moteurs. 275 206. illenuiseries avec moteurs, comb. avec construction de maisons. 2.38 8 559 199 2.0250 023 239 2.16 28 9 8 3 83 29 33 33 92 26816433 1.68 11352 1.87 2.04 12 241 12 345 3.08 3.13 3.19 4 087 754 3 660 912 3 725 657 297 299 176 2.58 85 49 256 52 866 49 862 1 .97 2.14 2.20 3.17 90 j2.73 166 37 38 257 38 34 278 41 27 274 41 23 207 . Fabr. de chaussures avec semelles en bois (y-eom ris le travail du cuir). 0.20 208. Fabrication des brosses, des pinceaux et des cardes (non-com ris 0.21 0.23 la fats-. des parties en boisa. 0.89 209. Vannerie, travail du jonc et de la ladle. 0,66 0.56 3.20 4.04 XI. Bois, os, ivoire, corne etc. 3.97 43 661 214 13 626 212 12 203 ' 49 314 208 12 419 1 49 309 i VI. Aliments, boissons, tabac etc. 2.97 3.06 3. 1 5 2.46 2.45 2.56 390 900 402 352 259 I 303 263 I 341 389 464256 i 298 18 466 126 62 23 256 26 377 128 132 78 88 ' 21 622 16.59 210. Minoteries. 23 534 22 268 1 2 680 2 969 3 401 7.55 17.16 4-3.23 21I. Minoteries, combinées avec scieries. 38. 0 6 38.65 44 '9 0 7 -0 9 Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidsloi Industries, ouvriers, salaires, journées de trava Antal bedrifter i'Vombre d' établissements 1),edrift , titel. Aar. Gjennemsnitlig antal personer (arbeidere )ie et,e.)og med leiet betjente. tiled egen kraft. , _zVombre 7710yen ialt. ;', kraftmaskine. l:ouant lei* de _po-sonnes , total. 1 ay ant leur I force i (ouvriers et i propre moteur. motrice. 1 2! Samlet arbeidsløn. Salaires totan,Y . employés). 3 XII (forts.). Nærings- og nydelsesmidle] 212. Smaa mollebruk i forb. med ben molle, barkemolle , toistampe, fro. renseri o, 1, 213. ilakerier .214. Fabrikation av chokolade og kandiserte varer, sukkervarefabrikker . 215. Kjæksfabrikker 1907 16 1908 1909 16 16 16 29 13 79 1 2716 02f 21 21 37 25 233 1907 1905 325 323 1 525 1 338 732 T 1 9 0 9 334 14 15 21 1907 1908 22 22 23 22 20 21 584 343 9 8 5 2 664 366 886 I 737 425 439 1909 1907 1908 1909 5 6 6 593 426 991 1 636 I 527 951 I "9 70 556 68 584 145 1 4 081 018 5 6 6 216. Fabrikation av animalske og vegetabilske konserver (\ ekskl. boksfabr.); tilberedning av kjød- og fiskevarer med motor . . 1907 1908 1909 20 19 26 45 24 288 279 42 j 541 217. :Fabrikation av animalske vegetabilskeknuserver inlch. twkstabr.) . , 1.907 1908 1909 39 50 49 39 40 48 218. Slagterier,pølsefabrikker og røkerier med motor 1907 1908 1909 190 189 197 189 189 196 219. Krydderimoller (som selv- staendig bedrift) . 2 . . 20. Kaffe.brænderier m. motor. 221. Kaffesurrogatfabrikker. 222. Potetesmel-, stivelse-, makaroni- og sagofabrikker osv. 102 925 115 562 187.944 2 625 1 4 1 4 3 81 I 687 686 3 339 3 0851811425 425 1 499 510 543 404 670 431 53 8 462 292 1907 1908 1909 5 6 6 1 32 6 - 6 9 16 16 5 212 7 068 7 178 1907 1908 1909 33 , 35 36 32 I 1 35 351 83 86 91 60 888 65 152 1907 1908 1909 6 6 6 1907 1908 8 10 1909 10 1 3 4 4 7 To IO 74 111 25 12 807 2310 999 2 4 13 138 94 166 1 49 43 3 8 4 82 160 76 309 Øket anvendelse av kvindelige arbeidere, derav nedgangen. En større bedrift er i 1908 gaat over til at benytte elektrisk drivkraft, derav nedgangen. 45 Egsverk m. v., titelvis for riket. C. 1 907- 09. par titres pour l'ensemble du royaume. Antal dagsverk ennem,nitlig aglon. 'alaires eoyens. Antal dagsverk. Nombre de journées. 9 Antal aarsverk Antal Antal effektive heste(gjennemsnitkræfter pr. hestelig driftstid). (h 3.0 aarsverk. Nombre de dagsverk) kræfter Cheva,ux de journées Nombre Arsombre de force par de travail d'années chevaux année de de par effectifs. travail. personne. travail. io 12 13 pr. person Titre. . .4 II (suite). Aliments, boissons, tabac etc. 2,42 5 706 2.77 2.88 5 782 19 19 29 657 75 0 197 214 236 439 994 460 631 479 263 289 289 293 I 467 535 59 8 185 213 224 0.13 0.14 173 318 193 915 214 068 297 1.89 1 .99 482 575 536 0.83 0. 89 290 578 646 714 2.08 2.04 2.13 33 9 2 5 33 549 37 997 285 231 271 113 112 127 1 .74 1 .75 59 1 35 65 946 205 197 236 220 1.88 100 093185 334 1 .94 727 356 845 285 869 771 3.04 3.10 3. 1 9 1.98 ) 2.00 2.08 8 292 34.5 8 35.63 32.45 677 94 1 ** 127 66 89 170 1.66 0 .3 4 0.40 0.51 800 1.7o 829 1.68 903 1.76 0.33 2.86 141 345 283 2.92 3.00 1 47 8 97 1 54 0 9 1 290 284 471 493 514 267 247 278 8 13 5 23 2.88 20 22 1 .47 I 42 360 378 2 406 3 945 4 455 2.61 281 282 78 2.92 23 297 24 2 44 25 371 2 79 85 2.31 2.31 2.36 5 549 4 769 5 559 222 207 232 18 6 13 19 3.12 2.97 3.20 13 925 27 705 23 814 148 167 I6o 46 92 79 2.69 81 215. Fabriques de biscuits. I.00 282 2 899 2.17 216. Fabriques de conserves animales et végétales, sans fabr. des boîtes, préparation des viandes et poissons, avec moteurs. 217. Fabr. de conserves animales et végétales, y compris la fabrication des boîtes. charcuteries et filmeries, avec moteurs. 2I8. Abattoirs, 219. Moulins ii épices (comme indu- strie indeendante). I.82 1.98 ducafé,avec 220. Torréfaction moteurs. 2.09 22 1. Fabriques 18 0.72 1.06 0.95 460 537 539 10.00 5.84 6.82 222. Féculeries, 17 de chocolat et con- fises ie,ss. * 0.35 0.33 ) 1 .79 1.61 214. Fabriques 0.75 842 932 97I 425 253 2 818 2 77 2 213. Boulangeries. 0.14 188 119 moulins , comb. avec pulvérisation d'os, moulins tan, foulonneri es ou nettoyage de graines. 2 12. Petits de succédanés du café. amidonneries, fabr. de pdte.s alimentaires. - *) La baisse du salaire moyen est due h l'emploi plus grand du travail féminin. 5 ) En 1908, un établissement important a adopté l'électricité comme force motrice, de là, cette diminution. 46 1907 09. Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidslot Industries, ouvriers, salaires, journées de travai Antal bedrifter ,Azrombre établissements Aar. Année. Gjennemsnitlig antal personer (arbeidere og med leiet betjente). med egen kraft. Nombre moyen ialt. kraftmaskine. lo /rant r de personnes total.m'eut leur fo rc (0117 , riers 61 /5 /wire mote ur. >110/1" i- (C. ). 6 5 4 2 Samlet arbeidsløn. Salaires totau ,r. XII (forts.). Nærings- og nydelsesmidle] 223. Meierier og ysterier 2 . .Sennepsfithrikker, 225. ALIrgarin-og kunstsmorfabrikker . 226. 1 ),r tivievinhr:Underier 227. Bryggerier med ell. uten tilhørende malterier 228. Eddikefabrikker uten motor 229. I ,ikorfArikker og destilationerUt Cilbni;mlerier . 2- 30.ALIIterier 231. Nlineralvandfabrikker . 1907 4I1 1908 410 1909 I 423 233. Presgixrfabrikker 234. .Fabrikker for kondensert melkekskl. oksfabrikation) 2 2 1275 1258 1 359 653 094 6 94 99 1 754 267 I 909 49 1-907 26 441 8 44 29 20 2% 4 61 1908 483 495 93 0 1909 28 27 495 525 3 80 1907 1908 1909 25 : 12 229 220 104 I lb 900 24 1907 47 46 45 46 44 44 1908 1909 1 12 I 796 I I 826 I 2 2 1907 7 1008 7 85 475 39 162 784 1907 1908 .1909 695 786 818 395 8 39 445 I I I 838 749 790 44 48 006 49 1909 52 806 46 95 6 1907 1908 1909 422 1907 1908 1909 232. Fabrikation av musserende vine og sattfabrikker • 390 I 393 404 94 93 99 1907 1908 I 1909 • II 1907 TO 1908 1909 9 1907 1908 1909 9 4 23 23 2 2 IO 9 363 383 387 253 8 47 276 666 283 277 40 23 711 43 45 27 54 6 29 300 96 91 96 95 6 54 98 346 101 211 81 101 84 310 106 020 47 agsverk m. v., titelvis for riket. 1907-09. c. par titres pour l'ensemble du royaume. AntalAntal Antal dagsverk Antal aars- hestepr. person jennemeffektive kræfter verk (gjennemsnitAntal pr. hestelsnitlig ig driftstid) (à 300 dagsverk. aarsverk. lagløn. Nombre de dagsverk) kræfter. Nombre de ombre Nombre de Chevaux de alaires journées N Journées. force par noyens. de travail d'années chevaux , année de 1 de e ectlfs. par travail. personne. travail. 8 , II (suite). 1.89 1.99 2.03 9 16 3.22 1 37 943 3.44 3.57 144 035 147 092 2 .7 8 41 9 9 1 2.72 2.77 3.37 3.37 4 1.76 223. Laiteries et fromageries. 1.86 1.79 2 224. .Pabriques de moutarde. 1.56 225. Fabriques de margarine of de beurre 1.48 1.70 3 1 381 14 145 183 143 1 36 1 40 105 47 509 462 215 3.64 226. Fabrication des alcools bruts. 4.40 4.57 964 136 597 297 300 299 I 767 I 797 1 819 2 061 2 386 2 134 1.17 227. Brasseries, avec ou sans mal1.33 /cries. 1.17 439 465 474 220 233 237 1 2 2 284 764 516 302 301 305 44 49 42 138 - 69 5 29 539 545 13 14 12 , 228. Pobriques de vinaigre, sans moteurs. 4.11 229. Fabriques de liqueurs et distil3.29 levies (sans brttleries). 3.79 181 161 159 1 II 230. Malteries (seules). ■• ■ eaux minérales. 268 276 271 325 352 350 46 67 56 O. I 4 2 0.19 0.16 134 976 641 278 279 281 37 40 42 6 50 10 0.16 2 32. Fabriques de boissons mousseuses. et de sirops de fruits. 0.25 0.24 27 28 444 425 841 296 305 300 95 91 96 192 231 239 24 30 415 307 301 300 81 TOI 46 40 97 105 105 353 592 037 2.13 2.30 2.32 11 3.36 3.59 3.5 1 28 3.45 3.50 1 719 710 831 3 .0 6 2 .97 460 480 490 3. 7 8 2.61 2.62 13 299 298 297 4.19 3.76 3.61 3.5 8 3.75 12 Aliments, boissons, tabac etc. 271 I Ty 2 027 345 447 278 I 166 2 168 349 809 273 239 371 656 2 216 3.06 3.20 II so Titre. 11 12 FabriqUe,s' 2.02 233. Eabriques de kviire pressée. 2.54 2,49 0.57 234. .P'abriques de lait concentré (sans confection des (oîtes). 0.40 I 48 1907 Opgave over bedrifter, arbeidere, arbejdsløn 09. Industries, ouvriers, salaires, journées de travai Antal bedrifter Gjennemsnitlig antal personer (arbeidere og med leietbetjent e). Aar. med egen kraft. Nombre moyen Année. ialt. kraftmaskine. louant le ur de personnes avant /cur total force (Ouvriers et propre mote ur. Nombre d' établissements Bedriftstitel. motrice. 4 Samlet arbejdsløn. Salaires totaux. employés 6 5 7 XII (forts.). Nverings- og nydelsesmidler 235: Fabrikker for kondensert melk (inkl. boksfabrika- tion) 1907 1908 1909 236. Jobaksfabrikker . 1 9°7 1908 1909 XII. Nærings- og nydelses midler . 237. Hanskefabrikker • 419 424 462 47 49 48 25 25 I 412 953 37 0 24 448 I 456 I 046 $ 91 I 091 022 1907 1 771 190S 1 797 1909 1 S44 1 311 1 340 1 3S4 201374i 148í7 14 14 994 13 9 724 167 10 614 04S 11 199 401 XIII. Beklædning og rensning 52 783 67 1907 1908 63 67 51 720 55 6 53 q 6 7 8 274 298 322 148 9 2 4 173 1 43 217 493 4 4. 4 2 2 2 72 77 75 38 235 40 811 1909 238. Hattefabrikker 1907 1908 1909 -239. Paraply- og parasolfabrik- 1907 ker (uten stokfabrikation). 1908 1909 2 40. Klæd esk on tektion og sy- 1907 1908 1909 stuer 241. Skotoifabril;ker 334 34 6 342 -- i93 501 231 3 3 4 7 8 21 22 13 16 19 32 37 53 31 35 52 242. 31 Linsomfabrikker . 1 1907 3 1908 4 1909 4 3 4 4 1907 1908 1909 243. Bundtmakerier og pels- 1 27 1907 varefabrikker i 1908 132 1909 2 2 2 - 40 086 646380008 653 379 744 720 426 216 505 1 062 247 I 7 84 I 3 2 4 37 1 2 166 I 622 440 71 237 13165640 75 682 149 67 400 118$9800 66 628 I en av bedrifterne hadde man i 1907 tre betjenter med en samlet Ion av kr. 8 100,00, men. man i 1908 kun hadde én betjent med kr. 2 700,00, derav nedgangen. 49 lagsverk m. v., titelvis for riket. 1 907 -09. par titres pour l'ensemble du royaume. Antal 13jennemAntal snitlig dagsverk. daglon, Salaires moyens. Nombre de journées. Antal dagsverk Antal aars- pr. person effektive (gjennemsnitlig driftstid) 300 heste Nombre de dagsverk) kræfter. Titre. Chevaux de journées Nombre Nombre de force par d'années de travail chevaux aimée de effecqr. parde travail. personne. travail. IO 9 Antal heste. kræfter aarsverk ' 13 12 14 VII (suite). Aliments, boissons, tabac etc. 2.6 6 2 69 3.26 2.30 2.42 0.80 235. Fabriques de lait concentré (avec confection des botes). 0.75 125 629 127 570 153 702 300 301 419 336 425 512 319 392 4 1 5 08 7 432 281 294 I 384 298 I 441 273 0.20 274 0 19 1 451 236 0.16 333 2.51435 4 0 4 299 2.55 2.62 2.69 277 12 6SS8455G 273 13 513 37 499 278 13 888 3G789 3 SOG 452 4 054 017 4 166 332 0.77 236. Manufactures de tabacs. 2.72 2.78 XII. Aliments,boissons,tabac etc. 2.65 XIII. Vêlements, dégraissage etc. 20 003 19 023 20 190 299 302 74 82 7 86 971 93 025 273 I 99 2.34 1.76 1.78 1.8o 733 22 950 22 274 2.00 2.00 2.04 189 752 189 928 208 993 2.64 2.72 2.76 1 .99 2.42 2.53 2.62 301 249 290 26 6 269 1.07 0,93 310 270 0.87 302 298 297 72 II 015 77 74 3 3 0.04 0.04 294 291 290 633 633 697 31 0.05 0.06 37 3 80.05 439 57 2292 523 282 293 618 842 286 465 I 744 0.27 401 0.26 459 49 60.24 21 292 289 2 063 1.86 1.76 1.72 38 275 37 3 1 5 44 038 292 285 296 128 124 147 1.77 5 ) 1.69 38 1 00 300 127 35 46 03 00118 1.6340800309 136 5) 237. Fabriques de gants. 67 63 67 20 21 23 0.16 0.17 0.16 238. Fabriques de cha eaux. 239. Fabriques de parapluies et parasols, ne comprenant pas la fabrication des manches. 240. Fabriques de v'êtement.s' confectionnés, ateliers de couture. 241. Fabriques de chaussures. 242. Fabriques de lingerie, 0.01 243 Fabriques de pelleteries et de 0.01 0.01 fourrures. Dans un établissement on avait en 1907 trois employés avec salaires totaux de 8 100 cour tandis qu'en 1908 on n'avait qu'un employé avec un salaire total de 2 700 cour., de lé la diminution. industristatistik 1909. 4 so 1907 - 09. Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidslon, Industries, ouvriers, salaires, journées de travail Antal bedrifter (4jennemsnitlig . antal personer (arbeidere og med leiet betjente). Aar. , med egen kraft. .11Tombre moyen - 4 ""ée.1 ialt. kraftmaskine ayant /en) , louant leur de personnes to/al. force (ouvriers et ropre moteur. motrice. employés). Nombre d'établissements Bedriltstitel. Samlet arbeidslon. Salaires totaux. XIII (forts.). Beklædning og rensning. 244. limppetabriklçer 245. 1907 1908 1909 2 2 2 (5 1 ■••• 58 (..'rrensning mud i noter1907 2 1908 1909 2 2 246, A linindelige og kemiske vaskerier 24.7. Stovrensning XIII. Beklædning og rens- ning 32 196 32 922 32 624 53 2 I 600 780 99 116 4_55 ■••• 16 13 15 16 253 283 1 4 8 594 1 73 6 94 2 2 2 ,■■ 2 ••■• 4 6 3 314 975 686 3088 3 443 3 974 1 971 851 2 '279 320 2 712 982 1907 1908 1909 13 15 1907 1908 1909 •■•• I 1907 ' SS 1908 98 1909 118 1 73 84 105 XIV. Byggeindustri (privat). 248. Illushvgningsarbeider, alle arbejder under ett . . 913 1907 1908 944 1909 1072 24.9. Broarbeider(som selvstændig bedrift), nybygning og" vedlikehold . . 1907 .1908 1909 250. Kanaler, sluser og dammer (nyanlæg og stone re paration er 1907 1908 1 909 251. Demoleringsarbeider (soin selvstændig bedrift). . 1907 1908 1 9 0 9 Anlæg av jernbaner (ogsaa elektriske) 1907 1908 1909 7 I 9 21 8 696 9 044 9 088 6 621 316 6 938 200 7 209 480 6 12 29 3 886 7 126 32 633 713 623 613 437 607 541 566 658 2 12 1 4 18 5 7 81 3 5 24 27 2 500 3 9 4 7 3 228 1 6 8I 457 550 723 939 6 43 487 783 649 4 1 7 *) Lønnen er her meget variabel, da det dreier sig om kortvarige arbeider i forskjellige distrikter, og arbeidet delvis er akkordarbeide. 19 0 7 -0 9 , dagsverk m. v., titelvis for riket. etc. par titres pour l'ensemble du royaume. Antal i Antal hestekræfter pr. f aarsverk. Antal aars- (gjennemsnit- verk. dagsverk Gjennem-1 snitlig Antal dagsverk. Titre, Nombre de Nombre de Nombre Nombre de Chevaux de 1 journées journées. , de travail d'années chevaux force par année de de effectifs. Par til. rava personne. travail. Salaires moyens. , 8 Antal effektive lig driftstid) (a 3 00heste dagsverk ) kræfter. pr. person 9 10 II 13 12 14 XIII (suite). Vêtements, dégraissage etc. 1.79 17 989 1.88 5.97 7 480 16 554 I i 2,52 608 2,62i0 6 2,97 6 0o 2.06 2,02 8 5 2.04 2 304 2 305 30 02 0.10 244. Fabriques de boutons. o.14 0.15 2 2 . 2 I.00 245. 1.00 1,00 56 633 285 ' 291 189 246 i6o 163 042 301 283 170 50 45 64 I I 1 592 2.20 S97690 2.26 1 007 013 2.36 1 150 550 XIV. 6 8 8 73 722 198. 4. 11 235 .72 8 3.57 6o 58 55 295 308 301 . 1 291 1 š992 292 3 357 290 3 835 0.85 246. Ateliers de dégraissage, ordi.naire ou chimique. o.66 0.60 I6 16 , 13 1 914 979 1 024 7 1 411 9 114 _ 1369 2 165 75 0,07 249. Construction de ponts (a titre ind )5 endant). 2 5 7 o.66 25 0 . Canaux, écluses et barrages (construction et grandes répara0.81 lions). 0.39 126 297 1 66 203 4.49 4 21 2 2.50 20 3.93 4.5 6 4.89 5.20 790 '47' 206 109 304 227 124 985 73 66 82 168 260 273 251, 3 5 12 687 I 014 417 220 Construction de maisons, tous travaux coinPris. 0.14 3 10 140 4.37 297222 4 68 3 82 598 4 1 160 1 4.3 0 47 1 *)2.18 0.31 0.29 XIII. Vêtements, dégraissage etc. 0.27 0.02 248. 3,95 4 r 757 59 2194 1 5 5 8 59 4.16 8 18 191 73 1 4 0 5 5 77 1 3.29 i6.00 247. Nettoyage par le vide 16.00 13.00 Industrie de la construction (d'intérêt privé). 1 29 203 3.75 6 3 559 7 5 8 79 3.5 0 Nettoyage de plumes„ avec mo leurs. Travaux de démolition (a titre ind )5 endant). 2,40 o.06 252, Construction des chemins de fer (y-com ris les chemins de fer élec0.22 triques). "') Le salaire est ici très variable, attendu qu'il s'agit de travaux de brève durée dans différents districts. 4* 52 1 907 09. Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidsion, Industries, ouvriers, salaires, journées de travail , Bedriftstitel. Aar. Année. Antal bedrifter 1Vombre d' établissements 1 1 med leiet med egen kraft. kraftmaskine. 702,011/ e" total. ayan 1,` le ?I r fropre mo/cu). Gjennemsnitligantal personer (arbeidere og ' betjente). o , Nombremyen Pers("int7s ouz'riers et ! Samlet arbeidsion. .S'alaires lytal" t'll1P/0, 1 ijS) , 4 6 7 XIV (forts.). Byggeindustri (privat). 253. Sporyeisanloeg i oparbeidede gater og veier . . 1907 1908 1909 254. Jernkonstruktioner for bygning- er etc., montering 1907 og i forbindelse (-Termed , 1908 staaende arbeider ,som 1909 s:.-.1vst ,:end4; bedrift': 25; Montering av maskiner og iikselledninger etc. (soin selystxmlig. bedrift) . 236. Havnearbeider, derunder kai-, molo- og dokanlæg. 258. Veibygning 259. Regulering av elver, rae.r.og hækker, anlæg, sænkning av sjøer, myrtapning etc 260. Cernent- ogbetonarbeider, stopning av fundamenter, hvælv etc. (som selystændig• bedrift) 3 113 745 4 38 3 3 31 86 1907 1908 1900 9 10 7 1907 1908 38 1909 257. Tunnelbygning (som selystxndig bedrift) . . I 25 27 79 ■••• 110 28 505 3 3 251 1 85 313 1907 1908 1909 6 3 1907 1 9 08 1909 50 46 4.7 1907 1908 1 9 09 97 97 91 426 52 23 123 25 66o 77 007 30 105 56 ois 1 4 2 43 378 019 217 081 74 60o 397 2 43 67 2 766 69 767 362 543 3 599 961 I 123 966 2 I 029 1 157 7 0 4 2 I 179 3 I 182 2 072 4 2 5 453 33 0 397 32 7 4 85 18 163 267 135 799 185 676 233 271 1907 ; 4 1908 7 2 1909 10 3 Fundamentering, plane- 1, 1907 rings- o g j( )1- darb eider (som 1908 selvstændig bedrift). 1909 109 89 76 838 848 49 0 4 5 6 1 67 5 22 28 30 10 470 20 232 22 153 262. Vedlikehold ay gater og veier vinterveiarbeide ( .;g- stenpukning) . 1007 1908 1909 4 6 5 93 1 204 480 *) Et større arbeide, hvor der anvendtes vel 270 bk., blev avsluttet i 1907, derav nedgangen. 53 dagsverk m. v., titelvis for riket. 1907-09. etc. par titres pour l'ensemble du royaume. Antal Gjennemsnitlig daglem. Salaires moyens. Antal dagsverk. Nombre de journées. 9 Antal Antal dagsverk Antal aars- hestepr. person effektive (gjennemsnit- verk kræfter pr. heste- lig driftstid) (A 3oo aarsverk. Nombre de dagsverk) 1 kræfter. Nomb re Nombre de Chevaux del journées chevaux force jar de travail d'années année de de jar effectifs. travail. personne. travail. , IO Titre. 1214 IT XIV (suite). Industrie de la construction (d' intérêt privé). - 253. 2 996 97 50 7 124 3.25 4.4 25 803 22 391 3.44 187 187 260 24 59 75 3.23 9 324 3.4 056 466 3.3 14 298 118 4.02 94 038 5 0 165 4.33 3.5525 035 186 186 69 827 119 920 13 639 223 282 262 4.59 5.6 9 5.61 5.52 154 83 300 139 220 020 229 227 4.9 6233 2 24 3.951 07 794 34595 8 45 3.65 90 783 4.02 4.22 4.69 3.33 3 74 3.76 2.86 33 75 8 43 9 82 49 757 3 13 321 *) 45 78 1.03 0.27 I.I I 278 733 777 0.37 113 25 20 0.22 0.14 136 885 163 124 472 147 54 44 6III 45 6 415 185 6 910 43 6 III I 86 166 230 12 22 23 Travaux de pr oris (quais, jetées et docks). 257. Construction des tunnels (comme industrie indépendante). 0.46 0.56 0.27 286 270 256. 258. Construction des routes. 33 8 98 117 147 .166 3 656 0.15 9 1359 81 319 85 303 3.15 6 o8232 3.25 0.21 233 4 00 45 4.35 255. Montage des machines et transmissions (à titre indépendant). 3 70 5.11 - 254. 0.58 T4 167 I4 0.15 Constr. en fer jour blitiments etc., montage et travaux convexes (à titre indépendant). 0.46 15055 Constr. des lignes de tramways dans les rues et sur les routes. so 0.37 259. Aménagement des cuves ,rivi?res et ruisseaux, barrages, abaissement du niveau des lacs etc. 260. Travaux en ciment et béton, fondations et votites etc. (comme 0.30industrie indépendante). 0 0.15 8 0.04 261, Travail de fondation, er ap lanessement et de terrassement (comme - endante). industrie indep 262. Entretien des rues et des routes avec balayage, déblaiement des ne (ges, pelletage et concassage des j5iel -res. *) Un travail important, qui absorbait un peu plus de 270 chevaux de force a été terminé en 1907, de là la diminution. 54 Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidsion, 1907-09. Industries, ouvriers, salaires, journées de travail Antal bedrifter Nombre d' établissements ; Aar. lIedriftstitel. Année. med leiet kraft. med egen ialt. kraftm askine. total . i Gjennemsnitlig 1 antal personer I (arbeidere og 1 Samlet , betjente). I arbeidsion. .Nombre moyen ay ant /cur louant leur de lersonnes (ouvriers et ftrce ro re moteul . motrice. , em:plo)'és). 1 Salaires totaux. - 2 3 XIV 263. ()parbeidelse av ,Q,- ater T S ••• 1 Asfaltering (som 264.2 stendig bedrift ) • selv- . 1907 1908 1909 2 2 2 1907 1908 4 5 5 1909 265. Entreprenorvirksomheter.. 266. Taktx.kning 2 8 23 267. Murerarbeide ()fled eller uten stillasbygning). . 268. Tommermandsarbeide og stillasbygning (Som selv1 stxndig bedrift) 269. lalerarbe id e I 270. Glasmesterarbeide i)ygninger' (paa 1908 1909 6 7 6 1907 1908 1909 II IO 10 1907 1908 122 IT5 1909 122 1907 1908 22 22 1909 32 1907 1908 412 416 1 909 424 1907 1908 23 1907 1909 6 3 . 271. Bvgningssmedarbeide 1907 .1908 1909 ( forts.. \ arbeide i forb. med jernblikvarefabrik .. 1907 1908 1909 2 3 3 12 723 822i 16 16 15 9 272 11 949 9 097 323 4 1 5 303 360 260 484 8 3 8 376 651 '5045 ■■. 605 502 642 16 440 18 482 419 1 93 371 693 527 770 9 15 ' 807 76 35 9 0 5 84X65 37 3 4 26941 281 480 I 013 315 :1 570I 099 591 47 35 19 975 17 281 21 719 14 0 45 7 817 523 27 30 29 *) Delvis akkordarbeide, derav svingningene i lønnen. Byggeindustri (pri\-at). 23 24 7 6 6 7 8 555 21 219 2 15 272. Bygningsblikkenslager106 1907 arbeide I908 20 11 4 1909 109 273. Bygningsblikkenslager- 6 5 4 4 246 7 6 6 49 619 58 522 72 335 53 47 775 44 54 8 45 5 85o 810 55 dagsverk m. v., titelvis for riket. 1907-09. etc. par titres pour l'ensemble du royaume. Gjennemsnitlig (lagløn. Salaires moyens. 8 Antal dagsverk. N 0711bre de journées. XIV (suite). 3.9 8 3.82 4. 1 ; 4.00 *) 3.62 3. 8 3 3.92 4.10 4.39 9 ----AntalAntal aars verk dagsverk pr. person (gjennemsnitlig driftstid). hestekræfter. aarsverk. Nombre de de journées Nombre Nombre . de Chevaux force par de travail années chevaux année de de ectifs. par travail. travail. ersonne. IOii j 121 13 14 Industrie de la construction (d'intérêt privé). 3 198 2 151 2 060 2 320 3 305 213 134 147 - 263. Constru, /ion des rues, - 264. Asphaltage 7 7 1 93 8 II 374 207 158 92 009 118 182 85 889 285 285 283 307 394 286 21 0.07 40 0.10 1 34 0.47 _ 2 1 94 16 15 16 4.20 4.33 4.68 99 807 85 796 112 753 165 171 176 333 286 376 3.7 1 3.72 4. 0 3 13 972 9 657 54 127 21 055 1. 54 47 32 70 260 079 269 642 2 79 745 182 182 178 128 1 55 3.10 6 031 5 430 7 010 2.89 *) 2.74 2.91 4 863 6 404 7 287 77 16 82 21 8o 24 3.16 3,23 3.44 15 693 18 136 21 0 49 73 89 86 52 6o 70 196 1 156 (Comme indépendante). industrie 8 171 3.3 1 3.18 Titre. , 4 79 2 4 5 00 4 84 1 3.76 3.93 effektive (a 300 dagsverk) 3. 1 4 3.65 3.82 3.62 Antal ntal hestekræfter pr. - - 266. Travaux de ouvreurs _ TO 0.21 867 8 99 932 267. Travaux de maçonnerie (avec ou sans construction d échafaudages). 268. Travaux de charpente et construction d'échafaudages (comme industrie indé endante 269. Travaux de peinture. 4 270. Taille et pose des vitres. 20 18 23 265. Travaux d'entrepreneurs. 2 2 0.1 0.09 3 271. Ferronnerie pour bdtiments. 0.84 272. Ferblanterie pour bd /Rents . 52 292 15 3.09 0.29 273. FoWanterie our NW ments cornIS 475 12 848 286 binée avec fahr. d' ohiets- en tide 21 0 .49 3.47 43 266 20 et fer-hianc. 0 .39 1 3.3 0 15 417 51 *) En partie travail ì la tâche, de l les oscillations dans le salaire, 1 90 7 - 0 9 . Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidsion, Industries, ouvriers, salaires, journées de travail Antal bedrifter Nombre établissements Bedriftstit el. i Aar. med leiet med egen Gjennemsnitlig antal personer Samlet (arbeidere og betjente).arbejdsløn. kraft. Annie Nombre moyen 1, Année. i. alt. kraftmaskine. total. ayant leur louant leur de personnes force (ouvriers et 15 ro_pre moteur. motrice. employés). 1 23 6 5 4 Salaires totaux. 7 XIV (forts.). Byggeindustri (privat). 274. Bygningssnekkerarbeide . 275. Gas-, vand- og kloakledningsarbejder (ogsaa grayning) samt indlægning av varmeapparater . 176. Tapetserarbeide . 1907 1908 1909 42 1907 1908 1909 67 66 6S 38 57 40 83 107 •••■ 356 396 1907 43 43 1908 .1909 22 277. Indlægning av elektrisk lys og kraft (smaa anlæg). ringeledninger og bus- telefoner, fordelingsverk for elektrisk energi . . 278. Bygning av telegraf- og. telefonlinjer, samt elektriske ledninger for kraftoverførsel, lysanlæg og elektriske sporveier (som selvstændig bedrift) . 3 279. 2 Nedlægning av gulvfliser, cementering av gulv, gaards,rum, etc. (som selvst. bedrift) 280. Gips- og stukkaturarbeide. 8 281. Opsætning av markiser 0. 1. som selvst. bedrift). 18 XIV. Byggeindustri (privat) 1907 1908 1909 42 1907 1908 So 5 1909 79 TO 1907 1908 1909 IO IO 1907 5908 28 36 7 12 75 7 6 7 5909 419 ■•■■ 274 374 45 1 50 43 2 49 620 64 8to 34 2 046 324 086 374 882 17 345 21 611 21 325 2 43 373 339 4 8 3 4 0 7 1 44 4 8 7 338 44 8 460 323 640 4 82349 651 36 23 17 825 16 900 15 093 1915 125 22 16 805 20 676 32 1907 3 1908 2 1909 4 4 6 41 504 1907 2 261 19N7 1908 2 282 77 18 173 1909 2 434, 1 1 577 434 987 13 358 534 15 309 675 14 178 579 57 lagsverk m. v., titelvis for riket. 1907-09. 'tc. par titres pour l'ensemble du royaume. Antal lijennemsnitlig dagløn. Salaires moyens. Antal dagsverk. Nombre de journées, 8 Io 9 VIV (suite). Antal Antal Antal hesteeffektive verk kræfter pr. heste3 00 aarsverk. Nombre de dagsverk) kræfter. Nombre Nombre de Chevaux de journées de travail d'années chevaux force par année de effectifs. e de par travail. personne. travail. dagsverk pr. person (gjennemsnitlig driftstid) aars- II Industrie de ici construction (d 'intérêt privé). 140 3.33 103 016 93 200 343 99 428 246 262 251 4 5 64 5 54 0 5 5 24 106 129 123 15 18 18 3.07 3.32 34 1 33 1 - 40 37 47 12 141 II 097 14 182 3.80 3.90 3.86 13 12 4. 1 5 4.47 4.57 3.48 3.77 4 311 5 33 1 13 0,01 0,02 0.04 0 . 13 79 2 39 289 273 288 264 34 1 43 2 3.68 3.67 3.76 91930 88 125 189 306 192 193 294 4 0.01- 310 I25 0.40 3.56 3.7 8 4.08 5 007 4 466 3 698 156 2 713 1 43 3 868 4 290 876 1 34 57 108 2 43 20 27 92 884 4. 10 4.34 4.82 3.68 4.02 4.06 3.85 4.10 4.18 1 3 473 611 3 733 018 3 395 231 I24 161 274, Menuiserie en Mtimeni. 275. Installation de gaz, d'eau, d' égotits (1 compris les terrassements) et de chauffage. , 276. Travaux de tapissawe. 102 244 129 700 3. 1 4 Titre. 35 77 91 0 . 23 0.21 _ 2 12 9 13 14 277. Montage de _petites installations électriques (lumi?re et inewie), de sonneries et téléphones domestiques etc. 278. Construction de lignes télégraphique.s et téléphoniques, conduites pour transports d'énergie et tramways électriques (comme indudustrie indépendante). 0.17 279. Pose des dallages, cimentage des planchers, cours etc. (comme industrie indépendante). - 280. Travaux en pldtre et en stuc. 281. Montage de marquises etc. 41 188 11 579 194 12 443 187 11 317 1 091 1 763 2 084 0.09 0.14 0.18 XIV. Industrie de la construction (d'intérêt privé). 5 1907-09. ( Opgave over bedrifter, arbeidere, arbejdsløn Industries, ouvriers, salaires, journées de travai Antal bedrifter .2V-o7fl6re d'tablissements l),edriftstitel. Gjennemsnitlig antal personer Samlet (arbeidere og- med leiet betjente).arbejdsløn. Aar. med egen kraft. Salaires Nombre mo) ,cli -4""'eH ialt, kraftmaskine. , touezn/ leur de persomics lotau.v. iota]. avant /cur ./,rce -} (- 07,17 , 1'i el - S a , profrc moicur. -1/1 Ofr 1. ( c' • 2 7 5 4 3 C'ì/Ìg1'). XV. Polygrafisk industri 2h42. Bok- stentrykkerier anìt fahr. av lystryk o. L - 283, Boktrykkerier i forbin- 1907 i9OS 252 1909 256 260 1907 13 (leise med bokbinderi. • i 908 T5 284. Spillekortfabrikker . 3 13 15 17 1907 2 2 2 2 2 2 1907 267 190S 2 1909 279 221 230 246 - 2 597 2 743 2 811 2 35 8 577 2 613 398 2 ;60 324 3 8 3 305 99 2 309 135 388 1 45 0397 1 77 1909 1908 1909 XV. Polygrafisk industri 206 213 227 8 7 6 2 684 2 241 2 505 1 2 667 253 2 9SS 2 924 774 3 138 ii 5 332t7 ' 3 160 006 i XVI. Forsk elligartede bedriffer, offentlige og kommunale arbeidel a) Private bedriftei 1907 1908 1909 71 69 70 286. Dykkerarbeide og dermedi 907 forbundne bjergningsar- 1908 beider 1909 14 15 15 28_5. Skorstensfeining . 287. Fiskefluefabrikker • 288. Stempelfabrikker . XVI. Forskjelligartede be- drifter : a. Private II I 107 38 328 88 152 III 83910 I27 92 T00 257 108 109 75 289 1907 1908 7 7 2 968 2 696 1909 12 4 774 1907 1908 7 3 6 1 39 1909 2 2 13 6 386 6 633 8 690 1907 190S 1909 S7 86 4 252 262 228 197 939 205 590 172 663 9 SS ()Let anvendelse av kvindelige arbeidere, derav nedg- angen. **5 (Aket anvendelse av gutter, derav nedgangen. 59 ragsverk m. v., titelvis for riket. 1907-09. 'te. par titres pour l'ensemble du royaume. Antal A nta l Antal dagsverk Antal aars- hestepr. person ,-jennemverk, (gennemsnit Antal kræfter pr. snitlig 3 00,heste-ligdrfts) dagsverk. aarsverk. dagion. Nombre de dagsverk) kræfter Nombre de Chevaux de Nombre Salaires journéesNombre de moyens. journées. 8 de travail d'années chevaux effectifs. lar ers-onne. travail. IO II 12 Titre. force par • année de travail. 1 3 1. 4 VIT. Industrie polygraphique. 0.33 282, Imprimeries et ateliers de litho- 3.10 3.22 3.30 760 735 81i 0 94 835 785 293 2 536 836 296 2 704 952 297 2 7861 092 0.35 0.39 2.68 2.76 299 381 146 0.38 288 373 109 2 .93 114. 389 III 820 1 35 74 0 302 452 0.29 0,28 1.55 *1.04 1 729 216 6 3 0.50 284. Fabr. de cartes a jouer. 2 153 308 7 4 .49 I 680 280 6 4 0.57 0.67 3.04 3.16 3.25 876 853 925 0(i 7 973 205 293 2 923 295 3 084 298 3 244 985 1 065 1 224 1 128 AM. Industries diverses, travaux publics et 7. graphie et fabrication de photogravures etc. 28 3. Imprimeries combinées avec ateliers de reliure. 0.34 0.35 XV. Industrie polygraphique. 0.38 C 0111 mun (.1 nx. Travaux d'intérêt privé. 3.5 824 658 1 3.63 3.64 24 292 23 083 82 81 222 227 2 0 8 - 285. Ramonage. 77 76 So 55 10.55 13.40 32.47 286. Travaux de scaphandriers et travaux de sauvetage s'y rattachant. 4.4 122 715 4.5 223 913 16 615 4.53 179 172 18] 1.52 T 957 1.58 I 703 .37 3 4 8 3 280 243 290 12 3.10 ")2.52 2 061 2 632 294 292 2 2 0.29 - 288. Fabriques de timbres (en caoutchouc etc.). 0.22 2.51 7 9 3 469 267 12 F.) 0.42 3.85 3.91 3.70 51 391 52 540 46 650 204 201 205 171 175 156 804 1 074 1 791 4.70 6.14 11.48 1 5) 802 I 072 T 786 287. Fabriques de mouches artificielles jour lt!eheurs. 7 6 XVI. Industries diverses: a. Travaux d'intérêt privé. La baisse dis salaire moyen est due k l'emploi 91115 grand du travail féminirL l'emploi plus grand des jeunes garçons. *5 La baisse du salaire moyen est due oo 1907-09. Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidslor Industries, ouvriers, salaires, journées de traval Antal bedrifter Nombre établissements Gjennemsnitlig antal personer (arbeidere og med leiet Aar. betjente). med egen Bedriftstitel. kraft. Anneé. Nombre moyen ialt. kraftmaskine. louant leur de personnes total. ayant leur force (ouvriers et pro re moteur. motrice. „mp703, ․). 1 T 2 3 4 5 6 Samlet arbejdsløn. Salaires totaux. 7 XVI forts.). Forskjelligartede bedrift(r, offentlige og kommunale arbeider b) Offentlige arbeider.-I 289. Arbeider henh. marinen . under 2C,O. Rikstelegraf og rikstelefon anlxg. og vedlikehold` . Arbeider henh. under aréen 292. væsenet 1907 *9 io 1908 IO 9 1909 10 9 1907 1908 1909 5 ) 293. Arbeid er henh. under statens fyr- og merkewesen 1908 , 1909 ; 291.. Arbeider henh. under havnevesenet . . . 1907 1908 14 14 17 1907 I 021 761 454 486 519 519 767 56 0 502 609 709 4 13 13 787 850 9 03 826 978 922 377 984 213 4 4 38 39 6o 43 267 I 2 2 2 1907 'n 33 36 1908 19094- henh. under skog-1907 19o8 . . 1909 979 946 004 296. Arbeider henh. statens veiva_isen . under 297. Statens jernbaneanlæg 1907 5) . 1907 1908 1909 2 289 289 2 84 324 725 340 521 351 44 8 86 83 75 559 73 264 104 907 37 I06 1 44 215 273 936 405 315 I 527 330 7 8 2 44 6 3 59 1 466 2 089 10 94 2 2 978 147 2 681 656 33 35 38 5 ) 18 5 Io8 13 16 22 1908 1909 74 I 1 117 1907 1908 1909 43 01 5 163 284 74 6 1 39 9 1 5 I 19092 295. Arbeider henh. under statens kanalvasen . 027 821 I 128 091 I I 498 0 47 I ) Da det ved offentlige og kommunale arbeider ofte har vist sig umulig at utfinde det gjennem snitlige antal arbeidere, anfører man for dem samme tal som aarsverkene utviser. Antal dagsverl pr. person anføres derfor ikke, idet det vilde gi det misvisende billede av konstant 300 dagsverl pr. person. * Me (1 ut il hedrifter lfd Ild lier antal særskilt forsikrede arbeider eller virksomheter. -- 6 1907 --09. [agsverk m. v., titelvis for riket. tc. par titres pour l'ensemble du royaume. Antal ;jennemsnitlig dagløn. Salaires moyens. Antal dagsverk. Nombre de journées. 9 Antal aars- verk. Antal Antal hesteeffektive kræfter pr. 1 hesteaarsverk. Nombre de dagsverk) krxfter. , Chevaux de journées Nmbre Nombre de Ide travail d'années chevaux force par année de ! de par effectifs. travail. - personne. travail. dagsverk pr. person '(gjennemsnitlig driftstid) Io 1 12 II Titre. 14 1 I C VI (suite). Industries diverses, travallae publics et communaux. Travaux publics. f) 293 58 8 3.48 9 79 3.62 2 8 3 900 946 301 261 I 004 3.74 136 207 3.82 3.84 3.92 1 45 8 7 1486 155 656 5 1 9 3.5 0 236 216 3.62 3.63 255 041 270 821 0.80 289. Travaux resortissant 0.63 7 8 7 850 903 3 8 290. Télégra. /tes et téléphones de l'Et& (construction et entretien). 5 569 2 04 2 2 o88 1 33 125 39 6o 122 17 8 57 3.9 840 995 4.11 35 202 1 37 la ma- vine de f Ela/. 0.59 454 3.79II 339 T I 682 3.70 4. 1 5 786 595 595 0.0I 0.72 291. Travaux . ressortissant U armée de terre. 2.40 2.31 3.50 292. Travaux ressortissant aux fo4ts 3.2 1 de l' Ezat. 2.03 293. Travaux ressortissant au service des phares, des amarrages et du balisage. 4.31 32 426 117 108 3.75 3.92 4.12 86 569 86 796 85 285 289 289 28 4 294. Travaux ressortissant au ser- 2.92 2.94 3.31 25 846 24 955 31 711 86 83 106 295. Travaux ressortissant au service des canaux et rivières. 3.49 3.62 3.80 364 603 421 3 8 4 394 4 1 9 I 215 405 - 296. Travaux ressortissant au service _ des ponts et chaussées. 4.89 4.75 4.60 733 9 2 3 626 767 582 585 2 vice des ports. 315 44 6 2 089 94 2 297. Construction des chemins de fer de l'Etal. Comme on a très fréquemment reconnu que pour les travaux communaux et publies il est difficile de se rendre compte du nombre moyen des ouvriers employés, on a fait figurer au tableau le nombre d'années de travail. Le nombre de journées de travail n'est par conséquent pas indique, ce qui donnerait une image erronée de po journées de travail constantes par personne. *) Par nombre d'établissements on entend ici le nombre des travaux ou établissements assurés séparément, 62 1 90 7 - 0 9 Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidslor Industries, ouvriers, salaires, journées de traval Antal bedrifter iVombre d établissements . Bedriftstitel. Aar. med leiet med egen Gjennemsnitlig antal personer Samlet (arbeidere og betjente).arbejdsløn. kraft. Nombre moyen Année. ialt. 1 kraftm askine. louant leur de personnes total.1 ayant leur force (ouvriers et Ipropre moteur. motrice. employés). 2 3 4 5 Salaires to/aux. 6 XVI (forts . Forskjelligartede bedrifter, offentlige og kommunale arbeide] .... , 298. Statens bygningsarbeider. a 20 1907 109 121 847 ) 299. Statens arbeider forøvrig- . 18i 1908 98 19092099 114 385 1907 '''' 16 138 4 8 3 1908 17 . 1909 18 13 13 14 100 no - 145 455 155 922 113. . _ XVI. Forskjelligartede be- drifter : b. Offentlige . . . . . 1907 151 190 8159 1909 184 30 40 42 { 30o. Arbeider henh. under Kri- stiania kommune • 1907 1908 23 23 1909 22 12 13 16 113 721 -1-.) ( (i 408 i513 j t453 1 100 821 7 877 81:i 7 841 814 e) Kommunale arbeider. 3 3 3 30f. Arbeider henli. under bykommuner . kjøpst,Tder og ladesteder Med egen forvaltning', undt. Kristiania 1907 1908 1909 302. Arbeider henh. under am ts- og landkommuner . . 1*2 )85 1907 o862 190 8856 25 28 1909 32 1 XVI. Forskjelligartede be- -5 230 37 229 230 46 *) 1907 1105 drifter: 1908 1114 C. Kommunale.1909 1108 61 , r 74 87 109 2 3 e) el 5 I 275 I I 260 28! 1 4 1 9 1 9'2 I 518 2 43 I 651 532 2 428 2 902 2 830 3 244 18( 2 121 2 293 2 376 I 844 285 2 097 182 2 243 40( -1-) 5 825 6 455 6 488 5 875 52i 6 859 611 7 230 941 ' 5 ) Med antal bedrifter menes her antal s'oerskilt forsikrede arbeider eller virksomheter. Se anm. paa side 6o, 2 612 04C 3 336 spo, 63 lagsverk m. v., titelvis for riket. 1907-09. lc. par titres pour l'ensemble du royaume. Antal dagsverk p r. person Mennem- Antal aars - Antal heste- Antal effektive (gj ennemsnit- verk.effektive heste (,'t 300 driftstid) dagløn. N ombre de dagsverk) kræfter. pr. Antal dagsverk. snitlig l ig aarsverk. Titre. Nombre de journées. Nombre de Chevaux de jo li mies Nombre de travail d'années chevaux force par année de de par effectifs . travail. p ersonne. travail. Salaires moyens. 8 9 VITI (suite). TO ' II 1 109 98 99 6 6 6 30 052TOO470 I10 33 1 47 424 33 960 113 371 4.61 4.39 4.59 4.07 4.03 4.05 13 1 14 Industries diverses, travaux publies et communaux. 32 674 29 256 2 9 794 3.73 3.9T 3.82 'i12 --1) 1 992 012 1 954 001 1 935 775 0.06 298. Construction des édifices de /' 0.06 o.06 4.70 299. Divers travaux publics. 3.85 3.28 6 640 6 513 (; 453 1 964 3 192 3 187 0.30 XVI. Industries diverses: 0.49 b. Travaux publics. 0.49 ' 1 275 260 281 8 042 8 644 8 736 6.31 300. Travaux ressortissant a la commune de 16-istiania. 6.86 6.8/ 728 401 870 666 849 1-0 4 2 428 2 902 2 830 16 oi6 19 023 25 562 636 36 9 2 121 2 293 2 376 c) Travaux communaux. i ) - 382 586 4 . 02 37 8 0 43 4.3 0384 402 3.7 1 3.59 3.73 3.93 2.90 3.05 3.15 3.36 3.54 3.72 ±) I 687 902 712 813 1 747 356 1 936 611 1 946 319 I 4.1 4/ 5 825 6 455 6 488 487 6.60 6.56 9 .03 301. Travaux ressortissant aux com- munes urbaines (villes et bourgs avec administration propre) Kristiania non-coin ris. 0.23 302. Travaux ressortissant aux co/ur- 7 270.32 munes préfictorales et rurales. 734 i0.31 4.21 Industries diverses: 2S3944.40 XVI. c. Travaux communaux. 24 545 35 032 5.40 *) 1:-)ar nombre d'établissements on entend ici le nombre des travaux ou établissements assurés séparément. -1-) Voir la note p. 6.1. 64 1907 Opgave over bedrifter, arbeidere, arbejdsløn 09. Industries, ouvriers, salaires, journées de travai, Antal bedrifter étaldisements Gjennemsnitlig antal personer (arbeidere og ' med leiet betjente). Aar. med egen kraft. Arombre moven . - innée. kraftmaskine. , ialt. total. Izvant lui - ` 0"0)/1 h ' ur de Perso""- es force (oily ri ers et pro re mo/cu; motriee.employés) . I 1 I 6 i -- '12 4 5 3 1 Nombre a'' Samlet arbeidslon, Sa l s totalt. 7 Sammendrag til grupper I. 1,and1)ruk 1907 1908 1591 245 155 240 1909 323 319 4 1 5 ' 4 57 222 492 68o8883g 106 394 883 15 118788 3II. 0 229 Transportbedrifter, la- 898 1907 6 2 930 2 gerarbeidc 261 og istrafik . 1908 3 082 2 9 755 1909 33 979 14 72 0 731 16 181 855 301 799 3 135 337 2 90 III. llytteverk med Pibe. 1907 9 b d rifter . 1908 3 04 6 8 292 1909 9 8 282 632 12 436 002 12 326 969 II 568 762 Iv. Sten- og jordarter . Metalforarbeidelse. li.skiner, apparater, transportmidler, skytevaabenoginstrumenter . VII_ Kemisk industri . VIII, Varme- og belysnings - stoffe, oljer, opvarmning og belysning Tekstilindustri . X. Papir, Ler og gummi . NI. rfrw snitte,4ofre. 7 1907 723 1908 1909 705 291 297 687 314 5'47°' 6 14 214 13 175 4 1907 1908 1909 227 261 283 215 247 8 8 268 7 1907 1908 408 429 235 263 5 9 0 9 442 281 1907 1908 1909 ioi Io6 79 81 HO, 82 1907 1908 1909 ][77 92 112 116 1 1841 192 19072401 244 1908 248 1909 221 1907 1908 1909 1 725 1907 1908 I 695 1909 I 827 1 655 4 906 5 37 8 5 402 4 282 649 4 868 3 2 3 6 16 172 16 431 1 .5 49 2 15 515 767 16 473 665 15 655 409 1 2 2 2 770 3 74 1 3 867 2 565 044 2 I 325 I 599 2 I 801 226 10 035 7 41 0 120 233 6 255 237 7 267 273 249 10 505 12 137 5'3953 2 13 994 237 I 308 283 638 1 760 5/ 4 99 1 99 2 3 90 2 146 4 211 488 1 024 0 49 I 339 156 I 608 580 6 041 1°8 6 413 304 6 605 667 172 595 13 848 44 2 1 4 5 21 49 2 II 19 11012 587 573 II 453 103 17 231 I I 872 goo 17 910 65 dagsverk m. v., gruppevis for riket. I 907 - 0 9 . - etc. par groupes pour l'ensemble du royaume. 1 Antal Antal Antal hestekræfter pr. heste- driftstid) (a 3oo aarsverk. ,Nombre dedagsverk) k ræfter. Chevaux de' de Nombre o mbre journées '117 force jar - V années chevaux 1 de travail année de ae' effectifs* p ar . . travail. personne. travail. Antal dagsverk. , aars- pr person Gjennem- Antal snitlig l ig dagsverk. daglon. Salaires moyens. Nombre de journées. 8 9 1, (gjennemsnit- ver, effektive Groupe. - IO 12 14 13 Récapitulation par groupes. 2 .3 7 2.63 2.70 3.33 24 805 33 824 39 439 49 so 45 4 544 2 0' 3 1 47 3.504 209 722 141 3.58 3. 8 4 3.61 3.82 80 99 8 II3, 131 I 619 133 15 08o 78 508 85 346 74 02 9 271 281 254 262 284 247 19 405 11 104 17 040 I.28 0.79 1.13 Industrie des transports, entrep'dts, prod. et commerce de la glace. Etablissements métallurgiques. 2 15 148 14 032 4 5 2 3 8 53 334 12.48 1 4.33 17.82 6 40 2 .44 I 590 5.6o 882 7.62 I 3 .75 691 980 251 21 587 12 307 3.37 1 249II 812 2 .03 3.48 3 543 5 0 4 2 3 934 3 318 110 252 II 06C, 1.66 18 34° 3.49 2 .9 5 3.11 449 74 2 3. 1 5 I 566 385 I 584 801 3.34 3.45 3.54 3.35 3.66 3. 8 5 3. 1 5 3.32 3.51 2.05 2. 8 6 2.20 To 091 0.61 0.63 286 14 10 657 0. 72 765 208 064 936 276 285 283 3 .0 8 9 437 754d 2 5511 40 561 1 5 .9 0 3 55 0 3 649 108 952 28.72 120 066 32.90 54 2 77 3 8 777 148 0 53 50.07 103.10 96 96 0 3 2 5 333 4 0 3 707 458 232 246 2 54 0041 34 6 1 I 5271 2 948 112 2 965 302 2 94 293 286 9 8271 9 884 10 013 289 2 92 II 674 128 641 13 559 13 790 156 635 167 626 11.02 11.55 12.16 13 626 12 203 43 661 49 3 1 4 49 309 3.20 4. 0 4 3.97 4 08 7 754 3 660 912 3 725 657 Industristatistik 1909 252 296 2 14 212 208 1 12 4 1 9 1 3 99 1 14 88 4 14 631 1 V. Travail des métaux. 0.9 0 Is 9211 5 473 IV. Pierres et autres matieres minérales. 0.82 1 3 003 821 3. 1 3 3. 1 9 0. 9 0 291 4 335 4 256 4 77 6 2 87 3 502 262 3.4 04 067 614 3.5 14 137 041 3.19 4 8321 5 2211 5 283 4 641 827 4 77 6 352 4 426 13o I 094 785 296 291 293 I. Agriculture. 1 .4 2 VI. Machines, appareils, moyens de transport, armes a feu, instruments. VII. Industries chimiques. VIII. Matériaux et appareils chauffage et d'éclairage, huiles. IX. Industries textiles. 1.51 1.46 X. Papier, cuir et caoutchouc. XI. Bois, os, ivoire, corne ete. 5 66 1907- 0 9. Opgave over bedrifter, arbeidere, arbejdsløn, Industries, ouvriers, salaires, journées de travail Antal bedrifter. Gjennemsnitlig antal personer Samlet (arbeidere og med leie betjente).arbejdsløn. med egen kraft. Salaires Nombre moyen kraftmaskine. 7 iouant leur de personnes totaux. avant /cur toree (ouT.riers . prop e moteur. me trice. loyés). Nombre d'établissements (iruppe. ialt. 3 7 Sammendrag til grupper (forts.). N ærings- og nydelses- 1907T 77I 20 1 311 1 0 midler 190 8i 7971 350 5 13 1909 I 845; '4994 I 3 84 XIII. llekkedning ogrenslling .1907 88! 73 84 115 t 90) 05 3 974 3 745 14 857 3 088 1971851 851 2 279 320 2 712 982 io08 oS 443 \IV. I ;yggcindustri privat . I )07 1908 1909 XV. 10 v:,Traiisk industri . Forskjelligartede bedrifter, offentlige og kommunale arbeider: a. Private b. ( )rfentlige (s c.4 Komintrinale-:; . 7 1 261 2 282 2 434 IS 5 0 4 4 1 53 77 9 7 2 4 16 7 10 614 048 II 199 401 19 217 18 1 73 13 35 8 S34 15 309 675 14 1 7 8 579 2 667 253 2 924 774 1907 267 221 1 2 988 1908 273 1909 :279 230 246 5 3 3 138 3 267 871 861 88 4 6 8 252 262 228 197 939 205 590 172 663 30 6 640 6 513 453 8 Too 821 7 877 815 7 841 814 5 825 6 455 6 488 5 875 522 6 859 611 7 230 941 1907 1908 1909 1907 1908 1909 * 15 1 59 18 4 1 1907 I 105H 1908i 114. I 108 1909 40 42 1 87 1091 3 3 5 128 1907 12 684 5 14i9 I-XVI. Samtlige bedrifter, 105 547e totalsum for riket . 1908 13 036 113 594e) 1909 13 585 3 160 006 163 878 122 998 683 167 291 131 813 793 170 877 1 134 103 557 ±) Se anm. paa side 60. 5) Med antal bedrifter menes her antal særskilt forsikrede arbeider eller virksomheter. 1 ' 5 ) I disse summer er ikke medregnet de hestekræfter (i 1908 : 163 214 og i 1909 : 179 257), som er anført paa private og kommunale elektricitetsverk (se gruppe VIII og gruppe XVI c). Man har nemlig fra 1908 konsekvent brukt den fremgangsmaate at opføre urkraften paa elektricitets. verkene, samtidig som man paa forbrukerne har opfort den kraft de bruker til drivkraft. Fra totalsummen ma; man (la, for ikke at regne dobbelt, fratrække den paa elektricitetsverkene opforte kraft. 67 1907 dagsverk m. v., gruppevis for riket. 09. etc. par groupes pour l'ensemble du royaume. 1 i Gm-; jenne snitlig , dagløn. , moyens. ' 8 Antal Antal A ntal Antal hesteeffektive 1 , (gjennemsnit Antal kræfter pr.1 hestelig driftstid) ' (a 3oo dagsverk. aarsverk. i Nombre de iATombre de, dagsverk)1 k ræfter Chevaux de -Nombs-e I'Nombre 1 yournees • de journées. de travail' d' années1 chevaux force par année de I de par e ectifs. travail. ! 1 p ersonne. , travail• , dagsverk pr. person - 9 ', aarsverk. Groupe. .4 II Récapitulation par groupes (suite). 2.55 3 806 452 2.62, 4 054 017 ; 2.69 4 166 332 1 277 273 278 12 688 13 513 13 888 34 556 37 499 36 789 897 690 291 2 992 007 013 2.36 1 150 550 292 290 3 357 3 835 914, 979j I 0241 /8811579 194 12 443 187 II 317 091 I 763 2 084 293 2 923 295 298 3 084 3 244 985 I 065 I 224 2.20 2.26 I 3.85 4.10 4. 18 3 473 611 3 733 018 3 395 231 876 3.04 3.16 3.25 853 925 067 973 205 2,72 ; XII. Aliments, boissons, tabac etc. 2.78 2.65 XIII. Vêtements, dégraissage etc. 0.29 0.27 0.09 0 . 1. 4 ,1 XIV. Industrie de la construction (d' intérêt privé). 0.18 0.34 0.35 0.38 .XV. Industrie ,polygraphique. XVI. Industries diverses travaux publics et communaux. 3.85 5 1 39 1204 52 540 201 3.9 1 3.70 46650 , 205 4.07 I 992 012 4.03 4. 0 5 1 954 0016 1 935 775 3.36 1 747 356 611 3.541936611 3.72 I 94 6 3 1 9 3.16 3.29 3.35 38 904 459 40 039 871 39 999 960 171 175 804 I 074 156 1 -:.) 6 640 513 6 453 -1,-) 5 825 6 455 6 488 79 1 I 964 3 192 3 187 24 545 28 394 35 032 237 129 682 402 392 239 133 465 **)424 908 234 133 334, **)45j 588 4.70 6.14 11 .4 8 0.30 a. Travaux d'intérêt privé. b. Travaux publics. 0.49 0.49 4.21 c. Travaux communaux. 4.4 0 5.4 0 3.10 , I-XVI. Ensemble de toutes les 3.18industries; totaux généraux pour le royaume. 3.42 1-) Voir la note p. 61. *) Par nombre d'établissement on entend ici le nombre des travaux ou établissements assurés séparément. **) Dans ces sommes ne sont pas compris les chevaux de force; qui ont été comptés aux usines d'électricité privées et communales, (voir groupes VIII et XVI c) ; ceci en raison d'un procédé conséquemment employé depuis 1908, d'après lequel la force primaire est inscrite aux usines d'électricité en même temps que l'on inscrit séparément la force motrice employée par les consommateurs. On doit donc de la somme totale déduire la force motrice inscrite aux usines d'électricité, afin de ne pas compter double. 3 Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter titelvis for riket 1909. (Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels par titres pour l'ensemble du royaume en igog). 70 Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909. Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909. Antal bedr. Antal bedrifter med følgende tinhial pr. arbeider med Pr. uke ihwd, re ,;toiion/4>c ar,'/(7/)1 /I'S,,C1/1,71/5 / 1 oit /C,' 1/2,7/1 -CS de /1",77'027 ///.du -///C///s ,)//7:l 1. (7 CI' »11 , C11/(111/,' '.suiyantes Fig. antal bedr. beg. ai fledriftstitel kun løpenuminer. dag- dagf Ti/rc ør 67 72 61 (our. og nat- arb. Un-' 49 kl. arbeide le der 48 til 54155H56 57 58 , 59 ,60 til 66 til el l . Joui et jour 48 5:3 ' 65 71 mer 5 nuit seule- les tita/ilissements /c' c'nume.; - :s tr00 ',717 C, , 11111101“7 a 1/. 11 2),/ns /1,7/1"c'S S1/17',711it'S kl. ; kl. kl. ef 1/26,1/27 - 6 -7- 8 , 5 //lent %% % % 1% 0 /0 % % % % % I. Landbruk. Frorenserier . 4 96 2. Dampterskning . - 100 I. Landbruk I 99 • . 44 - 4 4%6o4 6 4 3 7 3 I I 2- 6 4 3 7 3 T 2 71 -I 34 55 1- I 60 2 - 47 471 6 2 -4648 5 II. Transportbedrifler, lagerarbeider og istrafik. 4. jernbanedrift vat) 6o 4c,' . Sporveisdrift, elektr. 75, Tommerflotning o. s. v. 9, 7. Betjening- iv kanaler etc - 25 1 -! 1 , _1 _1 i 3 4 i oo S. Arb. i pakhu, og lagere "ekskl lastn. og losn.) . . 99 - 1 _ -,I3 -1 2 0 20 1 20 1 - 13, - , 13 61 I 151 21 22 - - 4 0 ' 4 50 40 10 251 25 50 • 160 47 4 2 9 - Too 3 5 8 21 3 5 o 2 1382 I 3 31 56 I 28 49 1 19 9. Arb. i pakhus og lagere (inkl. lastn. og losn.) . 93 12 2 2 98 2 7 2 6 i1,59 53 2i Jo. Arb. paa trælast- tomter og losn.) lastn. . . Arb. paa trælasttomter (inkl. lastn. og losn.) . . 12. koke- og vedtorretn. uten motor ekskl. lastn, 1050. 10 0 -100- 13. Kul-, Poke- og vedforretn. uten motor (ink]. lastn, og losn.) 9 14. Lastn. og losn. av varer 2O 1 4 211 I 21 -2 -! 8 S - 4 47 4 - 17 7 7, 2, 4 35 - 75 o 50 4 -76 31 53 7 - 63 - 46 1 51I 1 14 2 222- 27 I61 21531 771 19! 12 71 Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909. Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909. Antal bedr. Antal bedrifter med følgende timetal pr. arbeider med pr. uke ombre d étanombre d' établissements ayant les heures de travail blissements suivantes par ouvrier et par semaine travaillant Bedriftstitel løpenummer. Titre et 1V6 cour. kun dag- dagI A- , og nat- arb. U n -i arbeide le der148 til I 54 55 , 5 jour et Jour 4 8 I 53 nuit seulement H 1 Flg. antal bedr. beg. arb. Dans les établissements 'énumérés ci-dessous le travail commença aux heures suivantes 67 72 for 61 59 6o til 66 til ell. kl. 71 mer 5 65 kl. 5 kl. kl. kl. 1 efter kl. /26 ,1 /27 -6 -7 -8 8 1 % V V %1 %1 % % %; " II (forts ). Transportbedrifter, lagerarbeider og istrafik. ;. Kul-, koks- og vedforretn. med motor (ekskl. lastn, og losn.) . . -I i. Kul-, koks- og vedforretn. med motor (inkl. lastn. og losn.) - I00 -1 100 5 651 21 7 2Ii 74 ,5 - 7. Dampskibsekspedi- tioner . 201 3. Utvinding av is (ekskl. skibning) . 15 361 191 27 31 100 Utvinding av is (inkl. skibning) 19i 501 I9i 12 , -1 99 1. Transportbedrif-ter, lagerarbeider og istrafik. , -1 401 41 1 941 2 12; I ' 9 27I III. Hytteverk med bibedrifter. - Jernverk. . 67- - 33 [. Kobberverk . ?. Nikkelverk . I. Hammerverk . I. Hytteverk med bibedrifter . . I 8 9 - 5 --5o- _ ioo II II 34 Iv . Sten- og jordarter. Stenbrudd (alene) . 31 97 H 3 5 5 81 5 14 II 5144' - I 87 - 42 3 - I ;. Skiferbrudd (takskifer og heller) . . 99 - I 8 3 5 2 7. Stenbrudd (inkl. tilhugn.). . . I00 132 , - 13 15 30 19, 21 72 Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909. Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909. Antal bedr. Antal bedrifter med folgende timetal pr. arbeider ined pr. uke nollr(q-c d'etanombre d'établissements ayant les heures de travail blissements .mivailtes ar ouvrier et par semaine travail/ant Pwariftstitel lopenummer Fit/ c't Flg. antal bedr. beg. a: Dans les établissement énumérés ci-dessous le travail comme/.e/ hero CS ,S7/1.7071/CS Ic un dag- - dag- og 406167 72 for Un- trbeicle der 48 til 54 55 56 57 58 59 6o til 66 til kl. 7 . (>7/ c't A0 1/1" 4 853 65 71 men 5 kl. kl. 1,1. kl. 5 1 26 1- -6 27 1 /2 5 - 7 -8 Sc . 17/C 111(.71/ .%1 % % % %, %, % , % IV (forts.). Sten- og jordarter. Mineralgruher 28. - 29. _Mineralgruher med vaskert • . 30. Manngruher . 31. Mahng- ruher Inca vasker't . 19 34. Sand- og grustak . 17 3 15 47 53 6 3S 62 - 100 Too - 100 38. Fabr. av mollestener o.s.v. 39. Kvarts- og teltspatmoiler . . • . 40. Stenhugning Overksteder ) osv.. 41. Pukverk 28 4 4 6 6 2 TI 6 9 2 II 45 - -8 8 8 - ! i - 100 22 34 22j TOO 47. Chamottevarefabr., maskinformning . . 100 58 67 331 67 33! -1 II 81 - -; 22 '7 17' - 20 SO 25 - - 6 6 12 so so, - 75 I229 - 35 - I 4. i 44. Kalkbrænderier (uten utv. av raa materialet) . . 50 7 17 19 25 - 1001 43. Cementvarefabr. 100 4 3 46. Chamottevarefabr., haandformning . . 56 - 76 00 I00 45. Kalkbrænderier (med utv. av raamaterialet) . . . 6 38 6 "" ' 1 - 100 75 28 70 2 - oo -! 22 25 64. - '00 , Ilrændtorvfabr. . 37. Verksteder for sagfling o.s.v. av sten, marrnorvarefabr. . 31 - 100 36. Kiselgurfabr. . . 35. 3 IS 12 61 -1 - - 29i 33 501 17 - 661 50 33 T7 88 6 47 4 8 1 - 5! e 73 Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909. Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909. Flg. antal 'bedr. beg. arb. Antal bedr. Antal bedrifter med følgende timetal pr. arbeider Dans /es établissements med pr. uke énumérés ci-dessous le nombre d'étanombre d' établessements ayant les heures de travail travail commença aux blissements suivantes par ouvrier et par semaine heures suivantes travaillant Bedriftstitel og lopenummer. T itre et No CO/ZT. kun dag- dagog nat- arb. Un-1 491 arbeide le der 48 di, 54 Jour et jour 4 853' nuit seulement 61 5 56 57 58 591 , 67172 o til 66, til ! ell. 65 kl. kl. kl. ,efter kl. 1,-/26 6 mÍr7 71 flier % % % IV (forts.). Sten-, og jordarter. Teglverk, maskinf. Teglverk, haandf. 45 55 moo Stentoifabr. . I00 Pottemakerier motor 29 4! 9 - 5 141 3 33 67 Porcelænsfabr. - 81 mil 34 281 3 - 6o! 3 - moo Torvstrøfabr. . - moo Mørtelfabr. . - moo Glasverk • 33 67 Sten og jordarter 19 -i 2 3 14 71 Pottemakerier uten maskinel drift - 4? 61 2 45 33[ 2'- ‘ 81 J V. Metalforarbeidelse. Guld- og sølvvarefabr 5 Traadstiftfabr. . :fern- og staaltraadfabr Blikvarefabr. . 19 28 95 2 I00 -1 12 88 3138 , 6 ! 19 81 loo 15 8 13 8 8 - 100 - 43 - I 5o 25 1 - 1 1001 - Blikvarefabr. uten motor jern- og staalstøperi Jern- og staalvarefabr. .. Verktoifabr. . Kjettingsmier - 50 50 Naale-' heate- og fiskekrokfabr. ' I00 43 57 62 I 17 - 17 7 -! 100 50 50, 4 19 37 63' 50 - oi 39 1 5 8 -I00 - • Fabr. av søm o.s.v. 7 1 40 . 40 1 20 SO 1 49 5' 1 5, 68 13 - i 5o 5o :-1 50 50! 431 43 14 74 Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909. Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909 Flg. antal bedr beg. Antal bedr. I Antal bedrifter med folgende timetal pr. arbeider Dans les 'établisseme med pr . uke pr. ,, -dessous ci nombre d' én117 11éris blissements nombie d' établissements ayant /es heures de travail travail commença a et par semaine sui'vantes par ouvrier heures suivantes ' travailla nt le(lriftstitel og hq)enttinnter. /z.-tic . ,-,' 1 -ii (,)/7/ (lag- i , , , i ii , ,i 1 1 (lag- ()g nat- 11-1). Un- 67 72 for 61 49 trl)eide /,' der 48 til ;4 55 56 57 58 59 60 til . 66 til ell. kl. 65 71 tiler 5' /OM" ii /0/r/ 4-'', 53 ld . i kl. kl. - 7) 2 / 27 2 -6 -7 -8 ,c/f/cmcnt iii/i/ r, '0 '0 /0 , '7 0 rf4:, r)//, /0 % rj/0 (-)/0 % '1)10 NY (forts.). Metalforarbeidelse. 69. Fabr. av skruer, nagler zoo , 70. Smier0 ined motor 2 21 - , ` kun 71. Hesteskosinier 72. Hagltabr 73 21 4, 7 Di.4 1 -1tooiI 321 -1 5 4 0 , 671 331 1 00 -1 331 341 33 - 33 67 1 96 Iooi 1 00 (;a1x - anoplastisl:e anstalter .. - 66 17 - 17 - 100 ••■ 74. lrvkning. praignmg presning-avmetal 1\letalstoperier tuot , )r - 67 - foo - 33 ■■• 50, ■••• in. 100 100 76. Metalstoperier uten motor 100 -1 I ' 77, Metalvarefabr., g,jortlerier - 100 79. Klichéfal)r. - - loot33 67 - 501 9i 9 - 67 V. Metalforarbei- delse 6 . 3 36 94 ‘ II II -1 221 69 VI. Maskiner, apparater, transportmidler, skytevaaben og instrumenter. Armatur for 10110 1) er osiv. fahr. motor - too kloak- og vandledningsartikler ioo 25 75 Sr. Gas-, - 133 67 82. Smaa mek. verksteder3 97 83. Store mek. verksteder . .Io90 84.. Skibsverft for jernI) g taalskibe . . -, 33 67 21 , - - 3 34 8 -134 1 2 2 66 3 21 20 6o 3125 7 75 Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909. Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909. I Fig. antal bedr. beg. arb. . *I Antal bedrifter med folgende timetal pr. arbeider Dans /es etablissements med pr. uke énumérés ci-dessous le nomcre d' éta- nombre d établissements ayant les heures de travai'l blissements travail commença aux suivantes par ouvrier et ýaì semaine heures suivantes travaillant Antal bedr Bedriftstilel og kun løpenummer.dag- dagtre et No cour. kl kl. efter og nat- arb. Un- 67 72 for 49 91 • kl 1 ' IT/96 1 /27 V28 kl. arbeide - le der 4.8 til 54 55156 57 5 8 59 6o til 66 til ell. kl. 1-7/ --81 8 Jour et jour 48 53 , 71 mer 55 65 nuit seulement l %%% %%% %%% % VI (forts ). Maskiner, apparater, transportmidler, skytevaaben og instrumenter. Skibsverft for træskibe 98 Vognfabr. (alm. vogner) in. motor Too Vognfabr. 3 Too . Too Rensning av kjeler og skibsbunder . too Velocipedfabr. Patentslip 51 45 . Too Too 'Bossemakerverkst. ic0 Fabr. av instrumenter . . - Too Fabr. av telegrafog telefonapp. . - Too 5 0 33j 54 4,(H 100' Fabr, av maskiner og app for elektr, belysn. osv.. . Pi anofabr. m. motor oo Pianofabr. uten motor I00 Maskiner, apparater, transportmidler, skytevaaben og instrumenter . . 94 Kemisk stori ndustri 50 50 734 36 2j 37 I -1 30 61 VII. Kemisk industri. Kemisk smaaindustri - ' 8 TOOl I21 30 81 -1 81 76 - 17 - 6 23 81 -1 591 331 8 6 33 44 17 76 Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909. Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909 Antal bedr. Antal bedrifter med folgende timetal pr. arbeider med pr. uke nombre detanombre etablissements ayant les heures de trcrwil b/issements )7/1.7:yin/es par 0117] 1 7.01" et par semaine 1'i - 07)(1W/out IcJrifttite1 og lopenuintiier Titre el- ,V0 (our. Flg. antal bedr. beg. _hays /es etablissem, Linum:re's ci-dessous tretz'ail commenca heui -es suivantes kun dag- dagog nat- arb. Ljn-i 67! 72 for 611 arbeide le der 48 till 54 55 56 57 58 59 60 tilt 66 til ell. kl. jour et jour 48 65i 71 mer 5 53! kl. kl, kl 1/26 1 /27 ,1 , 1 .2 5 -6 -7 -S nuit seule- men/ % vo o % "1/0 % "J/0 , "J/0 VII (foils.). Kemisk industri. 102. Fiektrol:entil: tot- 56 44 103. içarhiciiabr. 43 104 Apotek 57 - TOO 105. Fabr. av farvesaker 100 Io6. - Fernis- og lakfabr. 100 107. Fahr. 1V gulvbeklitclningsmasse . - TOO 1°8. Takpapfabr. - 13 87 110. Fyrstiktabr. - 100 I I. Benmidler . - 130 112. Linikokerier . 67 33 113. Fabrikation titoo. . 82 11II 131 - 78 22 IT 1 56 5 6 4- -1 l3 24. - 25 25 5( -, T3i 24 86 14 -, 50 - 50; 50 - 50 5( - 50 50 50 50 13 24 25 62 - 34 50 50 -50 TOO 109. Fabr. av eksplosive stoffe II 45-lI 22 29 14 14 - 43 j - 13 24 - 75 - - - 2s - • 50 50 - 67 33 I00 iv go- VII. Kemisk industri. 10 TS 27 73 12 9 1 I , II 6 TO 70 ,10 I 82 18 IO ! 2; 5143; 351 - VIII. Varme- og belysningsstoffe, oljer, opvarmning og belysning. 14. Lysestoperier med motor 115. Gasverk .1 . 00 - Too - ioo! 171 17 7 66 - 50 50 - 64 .18, -! I 16. Petroleums- raffmerier • . I IS. Fabr. av olje 119. Parfumefabr. uten motor 120. Trankokerier 121. Trandamperier . 50 so 65 100 100 I00 25 75 8 5 II 95 6 6 56 35 51 5 5 I3 IOC 84 54 -! 59 33, 45 5.3, S 5 77 Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909. Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909. Antal bedr. Antal bedrifter med folgende timetal pr. arbeider I med pr. uke nombre étaHombre ci) établissements ayant les heures de travail blissements suivantes al' ouvrier et dar semaine travaillant 3edriftstitel og løpenummer. .tre et No cow - . 1 kun dag- dagog nat- arb. Un- 49, arbeide le der 48, til 54 55 I° w - et jour 4 8 , 1531 nuit seulement .5'7 58 59 0 antal bedr. beg. arb. Dans les établissements énumérés ci-dessous le travail commença aux heures suivantes kl. 1 kl. kl. efter kl. i ,, 6 1 1/27 1/ 2 8' kl. 67 72 før 61 til 66 til ell. kl. 71 mer 5 65 /- 26 5 -7 -8 g (,)/ VIII (forts.). Varme- og belysningsstoffe, oljer, opvarmning og belysning. Tranbrænderier forb. med pakhusarb I00 Saapefabr. m. motor 8 92 75 1 Too - 25 751 Saapefabr. uten motor Saapefabr. komb. med parfumefabr.. - I00 Anlæg for utleie av drivkraft (damp) Too Elektricitetsverk . 6o 4.0 Varme og belysningsstoffe, oljer, opvarmning og belysning . 33 67 561 - 33d 6 7 2 41 4 4 3 6 1 4 5 41 - 541 4Q 21 2 451 44 4 Tekstilindustri. Filtfabr. . - ool Kunstuldfabr. Too Uldspinderier . 12 88 Uldvarefabr. i alm. 12 88 9 9 55 6 -I 121 6 7o 2 21 4 90 - - 34 4 1 1 2 5 35 6 51 67 3b 1 2 Uldvæverier m. motor I00 Hampspinderier m. motor . . Too Hamp-, jute- og linvarefabr. -, 01 Baandvæverier m. motor . 8o 2 441 56! 1 -1 8 25 - Drevfabr. m. motor Saekkefabr. . 80 25 -1 5 0 50 50 - 50 - - 25 25 75! - II00 TOO 0 25 2 25 7s Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909. Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909. Antal bedr. Antal bedrifter med folgende limetal pr. arbeider med pr. uke. nombre d'étanombre u de travail établissements ayant les heures blissements suivantes par our/fier et par semaine tra7iaillant 1edriftstite1 lopernimmer. r - FI , . antal bedr. beg. Dans les établisseme. énionerris ci-dessous traT'ail C 01/1711C74-(7 hell e es s 11170/Ite., kun (lag- dagog nat- arb. Un-• 61 67 72 49 arbeide /Lc der 48 til 54 55 56 57 58 59 6o til 66 til il Kl. joni- etH /our 4 853, 71 nier 65 nuit ntent % cour. kl• kl. kl. ' 112 6 1 /27 5 ■ -6 -7 -8 i IX (forts.) Tekstilindustri. 139 . I ;(nlitt],.ipinderier 4 0. Dom tad % 100 halv- uldvarefabr • . 9 27 55' - f00 - TOO 9 33 I 4 I Uomul(k- og ild- varefahr. . 142. llomukkvwvener In. motor - 6:. 13 25 38 62 I 43. Fan - crier, toitryk- kerier TOO 144. Farverier (med laskeri) 145. Impregnering av toier . 721 14 too Po , semen t1a hr. . 147. Trikotvarefahr. , pinderi _ too 1001 - I 00 148. Trikotvarefabr. men -tindert) . 2 100 7 44 7 1 4 fiskegarn o.s.v •too - 17 - - -1100 ioo 5 50 50 - 7.5 - 14 '3 73 149. Fabrikation av IX. Tekstilindustri .4 96 I I 4 4 2 - 1 6 - 33 501 17 -166 17 5zij 66 21 -H 39 47 1 31 X. Papir, lær og gummi. Cellulosefabr. 151. TrTesliperier boo ! . I 52. Pap- og papirfabr. -,1 - boo 4 - 1 - 97 . 3 3 96 19 6 2 6 2 6 564 78 6 16 41 - 89 78 22, .1;3. Bokbinderier motor 12 71 88 154. Bokbinderier uten motor 155. Protokolfabr. - 100 I00 I00 3'.3 - , 33 29 79 Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909. Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909. Bedriftstitel og løpenummer. nitre et No cour. Antal bedr. I I'lg. antal bedr. beg. arb. Antal bedrifter med følgende timetal pr. arbeider Dans /es établissements med pr. uke Eïn1/11C' réS Ci-tiCSSOZIS it' nombre d' étanombre d'établissements ayant les heures de travail • blissements travail co/nine/4 - a dux suivantes par ours-ier et par semaine //cures suivantes travaillant i kun i 1 dag- dag 1 kl kl. kl. efter og nat - ; arb. Un- ' 67 72 før 49 61 ,i kl. ■11 2 6 1 /27 ii ,/,811 xi. 1 kl. . 66 til ell arbeide le der 48 til 5 55 56 57 58 59 6o til 5 -6 -7 -8 s Jour etjour 4 853 71 mer 5 65 nuit ment i %l ° 1/0H%1V /oH % 0 (X)H % % .?/0 ,o X (forts ). Papir, lær og gummi. Papirvarefabr. . Linjeranstalter o.l. 100 _ Tapetfabr. Garverier • . I Barkestamper . - TO 30 - 21 21 100 - 99 - 3 - TOI TO - () 100 - 50 ioo - 544'4 - 8o , 20 21 50 Gummivarefabr. 67 33 - 33 Regnklædefabr. - Too - 50 Linoleumfabr. . - TOO -150 - - TOO 1100 - - 25' 34 33 - 33 341 - -1 - - 5o; - 100 48 52 2 9 - 70 3o - 1 4; 43 43 T 12 - 100 Fabr, av reiseeffekter m m 25 - 100 Papir-, her o gummi 20 - 307 TOO Salmakerverkst. Remfabr. . TO TOO I 6 6 4 1 85z 50 5o -tioo - 5 8 1 33 XI. Træ- og snittestoffe. Vedhuggerier . I00 Tømmercirkelsag stationær motor ekskl. tomtearb. . TOO Tømmercirkelsag m. stationær motor inkl. tomtearb. . . 98 2 5 7 15 - - - 10CH - TOO 2i 2 2 641 -1 32 io 81 4 3 6' 2 401 25 71 4 - 50 55 5 I00 Tømmercirkelsag (flytbar) inkl. tomtearb. . .. 5 95 Smaa opgangssagbruk 5F 95 Store opgangssagbruk 13 87 1 21 2 2 3 8 4 15 9 8 so 4 591 9 6 3 - 42 8 71 55 3, 13 -; , So Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909. Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909. I Fl g antal bedr. beg. Antal bedr. Antal bedrifter med følgende timetal pr. arbeider I „ • pans /es établissemen med pr. uke nombre di/aénumérés ci-dessous I. nombre d'établissements ayant les heures de travail blissements travail commença suivantes par ouvrier et par semaine heures suivantes travaillant , 1 1 , 1 kun dag- dag og nat- arb. un- 671 72 i; 1611, , ' 491 ., „ 1 før kl. arbeide kl. tit1 51. 55 56 5 -/-' 58 59 6o til' 66 til der 5 71 mer ei /01/T 65 4 553 1iedrittstitel lopenummer. ld. kl. kl. ','27 1 /28 1 /2 6 -6 -7 -8 SC 1/101/ Oo 0/0 XI (forts). . Store opgangssagbruk in . hovleri 74. Iiovlerier med eller uten tomtearb. • . 76. S111',U1 forb. sag- bruk • ho'vleri • . 26; 7 3 74-! I 93 Træ- og snittestoffe. ][ 3 _ 3 3 2 3 9 97I 6/ 201121,4 I 2' 3 - 99 1 ; 3114' 6o 7 - SI 6 ' 63 4 1 531 43 4 1, 32il 6+ 4 - 27. 61' T2 I 77. Sinaa sagbruk eller snekkeri(-r i furl) • bemnolle, barkemolle o .. v. 9 179. "Fommercirkel,ag Ifl lokomobildr'ift inkl. tomtearb. forb. in . hovleri . 25 36 -63 75 ••• - 1 25 3 3 9 - 6 7 25 — 50 I So. T6mmereirke1sag rn stationær motor ink l . tomtearb. forb. m . snelAeri . — TOO -- Too' 100 I Si. )pgangssagbrul, ifl I byggearb. . . I00 — TOO I00 S2, Fabr. av kassebord ekskl. tomtearb. . — 100 184. Fabr. av kassebord inkl. tomtearb. • . TOO 185. Dreierverksteder . TOO 186. Pindestolfabr. . 87. Bodkerverksteder inoter . . 50 1- 00 1- 83. Simla sagbruk N edhuggerier tomtearb. . . —5O — — I00 — 17 17 - Too 7 49 4 96 '94 65 - 1.00 67 — TOO — 22 70 3 54 1 50 I00 I00 15 50 1 7 4 — 8 — TOO 48 5 2 188. flodkerverksteder uten motor 189. Fabrikation av galanterivarer . — 100 — 22 —, 22 34 33 67 - I 56 33 81 Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909. Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909. Flg. antal bedr. beg. arb Antal bedr. Antal bedrifter med folgende timetal pr. arbeider I Dans les établissements med pr. uke énumérés ci-dessous le nombre d' étanombre d'établissements ayant les heures de travail blissements travail commença aux suivantes par ouvrier et par semaine hem es suivantes tray aillant Bedriftstitel og lopenummer. Titre et N. cour. kun dag- dagog nat- arb. Un- 49 arbeide le der 48 til 54 55 5 6 5 four et four 48 nuit seulement 5 81 59 60 53 67 72 61 før kl til 66 '6.1 ell. kl. r: 6571 mer 5 • kl. kl. kl. efter 26 1 /27 1 /28 kl. 6 -7 -8 8 - %% % XI (forts.). Stavskjærerier (raa I stav)inkl.tomtearb. . Stavskjærerier eks tomtearb. • . 6 i 94 1 00 og snittestoffe. ▪ - mmi - - - Im 65 Korkeskpering . I00 . Modelsnekkerier TOO - - ioo • Ramme- og guldlistefabr. . 100 - 43i - - too - I 15 - Is 151 24 1 - - I8 77 8 H - too - 86 14 29 1 . Fabr. av rullegar- diner I00 33 - - - 67 ' 3 8 19 61 6 47 -1 . Kassefabr. m. motor 100 -, . Hjulmakerverksted I OC 8 . Blokmakerverksted 100 . Uestefabr. I00 20 1 motor 8o 81 20 20 70 TO - 7 . Snekkerier med 60 8 8 84 - 20, 40 I0 IO - 2 - 391 15 1 8 30 20 - I00 - ; 99 5 31 2 I - 6- 5I 33 21 5°I 62 5 . Mobelfabr. med motor TOO . Tratbundskofabr. (inkl. lærarbeidet) I00 - . Borstenbinderier . 100 - . Kurvfletning, straavarefabr IGO 17 17 Træ- og snitteLoffe . 4 1 96 6 Industristatistik 1909. 10 9 - 12 76 12 43 - 57 1 4 86 50 10 20 90 * 2 21 3 II 66 i7 - 49 1 61 35 -I 35 57 2, 6 IO 82 Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909. Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909. Antal bedr. med Antal bedrifter med følgende timda/ pr. arbeider pr. uke 1107/16re él'anombre établissements ayant les heures de travail blissements suivantes par ouvrier et par semaine travaillant Flg. antal bedr. beg. Dans les était/issemen énumérés ci-dessous i travail commença au heures suivantes I , I i 1 1 , kun ' 1 1 i i dag- dagcour. I og natnatH arb. Uni 67172 for 161 iI 49 l arbeidel der 48 til 5 4 55 5 6 57 58 59 60 til 66 til lell. kl. jour et our 4 8i 53l ,, 7 Timer 5 '65 nui seide i ent , , Bedriftstitel og løpenummer. 1 %1 % rJ/c) , rid kl. 1 /28 -8 % o XII. Nverings- og nvdelsesmidler. 210. Mollebruk . . . 21 3 2 211. Smaa sag- og møllebruk 33 - 3 212. Smaa møllebruk i forb. med benmolle, frorenseri o. 1. 3 4 2 61 5 2 3 5 1 39 7 27 65 8 - 50 37 13 2 1 64 19 2 93 2 - 81 6 - 13 213. Bakerier • . 6 69 3 3 214. Fabr. av chokolade, sukkervarefabr. - lo 5 ••• 5 33 42 9 1 5 76 19 ■•■• 5 14 - 8(3. 215. Kjæksfabr. . 216. Fabr. av konserver (ekskl. boksfabr. . 217. Fabrikation av konserver inkl. boksfabr.) 3 8 - 1 5 4 100 20 20 220. Kaffebrænderier I00 7 7 . 221. Kaffesurogatfabr. 10 , 7' 20 - 22 18 7 56 227. Bryggerier . 38 6 To 44 62 _ I - I - - - 2 2 228. Eddikkefabr. 100 - - 229. Likorfabr., destill. 100 -17 - 33 230. Malterier alene 11 00 - 96 I 2 7 -163 - 90 I 33 - 5 7 2 20 81 45 32, 1 91 -■ III - 1156 - 80' 90 2 12 34 7 - 5 8o 38 56 3 - 40 - 2 1 2 771 4 II-1 67 22 79 1 9 — 00 100 - - 5o 17 6 I 65 4 27 6o 20 1 3 10 i H _i 40 _ - 22 - 231. Mineralvandfabr. I 3 3 2 15 8 27 226. Bramdevinsbnenderier 5 57 3 8 II 4° 80 223. Meierier 3 20 , - 691 4 1 218. Slagterier . 222, Potetesmelfabr. 8 22j 219. Krydderimoller . 225. Margarinfabr, 4 , 4 - 2 - so 33 100 100 29 42 27 6 36 232. Fabr. av muss. vine og saftfabr. 100 29 - 14 14 - 43 Antal bed med I Flg. antal bedr. beg. arb. Dolls les établissements nombre d'éta. énumérés ci-dessous le nombre d'établissements ayant les heures de travai'l blissements travail commença aux suivantes par ouvrier et par semaine travaillant heures suivantes Bedriftstitel og lopenummer. Titre et 1‘76 cour. Antal bedrifter med følgende timetal pr. arbeider pr. uke kun dag- dagog nat- arb. Un- 61 67172 for 49 arbeide le der 48 til 54 55 56 57 58 59 6o til 66 til i ell. kl. Jour et your 48 7 per 5 65 53 kl. kl. kl. efter r, 1/ 27 1/ 2 8 kl. 5 1126 - 7 -8 8 kl. nuit seulement % % % % % % % %% % % % % XII (forts.). Nærings- og nydelsesmidler. ;. Presgjærfabr. 67 33 ;. Fabr. for kondens. melk (inkl. boksfabr.) 50 50 L Tobaksfabrikker [. Nærings- og nydelsesmidler . . - IO TOO o II 22 - - 2 TT 18 i5 TT 9 17 7 6 2 4 71 2 67 - - - 25 75 56 i 44 - 1001 - 4 4 9 - 6 2 53 2 - 61 39 45 38 TT T XIII. Beklædning og rensning. 7. Hanskefabrikker . _ - I. Hattefabrikker . - 1 26 12 12 26 ). Paraplyfabr. . 33 33 Klædeskonfektion . TOO Skotøifabr. TOO 2 18 Linsomfabr. . 100 - 33 I. Bundtmakerier, pelsvarefabr. . . . TOO L. Knappefabrikker 100 4 - 3° 1 3 4 2 8 12 -1 8 21 4 81 - 33 - 50 -1281 - TOO 2 22 74 4 8 80 12 75 25] - 341 I 1 - 5o - - - - 38 62 - 34 2 42 4 -T001 12 - 100 11 -1 5o 50, Fjærrensning med motor 3. Almindelige og kemiske vaskerier 7. Støvrensning. Beklædning o rensning . . 100 - TOO 20 391 7 I 9 16 5 7 , TOO TOO 100 Too; 23 9 5 81 19' - 22 2 Too 4 5 8 37 84 Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909. Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909. Antal bedr med nombre a' Li/a- j//////hirjs ,-/-dessous trapozi coll////c/400 Olt les //cures (lc 0/ (7 d'jtezNesseinciits sui .7'autes par 01/777. CT 0/ MT S0//101. 1/0 traT'aillaut fledrifttiel og løpenummer. Titre et 1\70 cow- . • antal bedr. beg. a /cs eltabiisse;//c/i • I Antal bedrifter med .følgende limetal pr. arbeider pr. uke /1011Tes S1117ll11/0S kun dag- dagog nat- arb. Un- 49 arbeide /e der 48 til 54 55; jour et Jour 48 53 nuit seule- 67' -/2 1 61 før 57 1 58 59 6o till 66 till ell. 71 lmer 1 65 1 5 t)-6 ! 1 Mein' ri,o XIV. Byggeindustri priva 248. Ilusbvgningsarbeider, - .Ole arbeider under ett . . I 249. 1;roari , eider som selvst. 1 , edrisai . nyhyg-n. og 99 1) 2 2 5S 2 19 251 100 4 52 - - 75 33 250. Kanaler, sluser og dammer (tiyanlxg og større reparationer) 94 -); I. I >ein(lerinq , ari,eider son; selvst budrift - I00 252.Anh -eg av jernbaner ‘ ogs.cua elektriske' 100 253. 100 . 254. jernkonstruktioner tor bygninger osv. - too 255. Montering av inaskiner osv. 100 256. Havnearbeider . 71 258. Veibygning- . . 51 . 20 - 20 20 40 95 - 40 6o - Too - - 33 bo5 5 2 1 - 67 - - 36; 57 - 1 - 6 71 33 - 19; 76 - To 65 5 - 2 20, 100 - 201 60 786 7 - - 00 25 25 50 33 Tool 259. Regtdering av elver 1 - I001 •••1 93 257. Tunnelbygning . . 691 67 - 72 27 71 2 26o Cement- og boon- - . TOO - 26 Fundamentering - TOO 5 262.V(Alikeh(d,1[,v tner - too - 25 2o3. )parbyi , lelse gayr . 264. Asfaltering 265. Entreprenørvirksomheter - - 57 - 29 14 86 11516 48 - - 75 - •■■• - 5 8 39 33 6 7 v 100 - too 33 67 ‚('o I- TOO 85 Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909. Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909. Antal bed.r. Antal bedrifter med folgende timetal pr. arbeider med pr. uke nombre étanombre d'établissements ayant les heures de travail blissements suivantes par ouvrier et par semaine travaillant antal bedr. beg. arb. Dans les établissements énumérés ci-dessous le travail commença aux heures suivantes Bedriftstitel og kun løpenummer.dag- dagin Titre et No cour. og nat-, arb.Un67 72 før 611 arbeide 7e der,48 ti1 54 55 6 57 58 59 60 til 66 til ell. kl. jour etjour 48 71 per 5 65 53 nuit Iment kl.. kl. kl. efter „ -,/a0 -127 1 /28 kl. -6 -7 -8 8 % % %% I%I % XIV (forts.). Byggeindustri (privat). rfaktækning . . 1:00 . Murerarbejde . 44 44 1 12 61 341 5 1 99 . Tømmermandsarb, I00 54 461 98 . Malerarbejde . Glasmesterarb. I00 . Bygningssmedarb. 100 33i 6 3; 3 - 621 38 I 0 1 4 48 1 36 . Bygningsblikkenslagerarbeide . . Too 16 74 To . Bygningsblikkenslagerarb. i forb. med jernblikvarefabr. . Bygningssnekkerarbeide . . . Gas-, vand- og kloakledningsarb. . 100 17 83 97 1 4 86 2 98 9 84 - . Tapetserarbeide . _ TOO . IndLegningav debrisk lys lys og kraft . 97 . Bygning av telegrafog telefonlinjer 971 3 2 2 . Nedlægning av gulvfliser . 00 Gips- og stukkaturarb - Too . Opsætning av markiser - Too ■T. Byggeindustri (privat) . . 2981 100 31 64 33 2 2 5 75 21 31 - 75 - 01 I I 62 6 - i 3 2 5O 4 251 2 51 - 100 - 25 - 34 7' 59 75 86 Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909. Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909. A_ntal bedr . 1 Antalbedrifter med folo,- en de tim da/ pr. arbeid er med pr. uke pr. noinNy dJta- ., nomln c d'etab/issements t i- yant /es heures de fraz'ail (i, ni SlIi7:(171/CS ar 01/771 . 0" et Par semaine Flg. antal bedr beg. 1)aiis /cs et e-nume'rtis ci-dessolls , iret77717 COM111C1/ç - a 01 /1e11/"CS SlliT'awfc. , t/YIT'aillant , lledriftstitel og kun luìu dag- dag_1() coiii -o 67 72 for 61 , gillit- arb. Un- 49 .(irbeide der 48 til 54. 55 56 57 58 59 60 til 66 til ell. 71 I ner 5 lour ct jour 48 65 53 ni/it Se ll/C771ent % XV. Polygrafisk in 282. Bok- og stentrvkkerier . . 283. Boktrykkerier i forb. u. bokhinderi 2 Sl)1lelrutlrikker 2 9S 87 13 2. 8 23 57 - 2 2 3 '479 - I00 - XV. Polygrafisk industri 97 2 7 22 58 - 2 2 XVI. Forskjelligartede bedrifter . a. Private. 285. Skorstensfeining286. Dykkerarkeile . _ 971 6 0'17' 3 - 1 287. Fiskelluefabr. 100 288. Stempelìubr. . 100 _ 1 _ 1711 241 2 9 381 - 86 4 -; 71 29; TOO! - I00 XVI. Forskjelligartede bedrifter : a. Private . 18 1 XV. (forts.). Forskjelligartede bedrifter. 289. Marine', • 290. Rikstelegraf- rikstelefon . 221 , 1 og 3 294. Havnevesenet 295. Kanalv,-esenet 296. Veivesenet . b. Offentlige arbeider. _, .00 _1 1 1 1 oo 291. Arméen .3 292. Skogyxsenet . 78 50' 5o 97 5 21 97 - - 30 3 3 -, -3 - - - 19 14 - 94 100 - 1001 Too - 50 - 50 - TOO 43; 7 5' 87 Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909. Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909. .F1g. antal bedr. beg. arb. er Dans les e'tablissements énumérés ci-dessous le nombre établissements ayant les heures de travail travail commença aux suivantes par ouvrier et par semaine heures suivantes Antal bedr. Antal e rifler med følgende timetal pr. ar med pr. uke nomcre d'éta- blissements travaillant Bedriftstilel og løpenummer. Titre et No cour kun dag- dagog nat- arb. Un- 67172 før 4.9 91 arbeide le der 4.8 til 54 55 5 6 57 58 59 6o til 66t til ! ell. k l. j our et jour 4 853 71 liner 65 nuit seulement % % kl. kl. efter 7f 1 / 2 8 } kl. 1 /1 5 -6 -7i-8 8 , % % % % % % % % % (% %/1 cx, , XVI (forts.). Forskjelligartede bedrifter. b. 7. Statens jernbaneankeg 3. Statens bygning arb. . ... ). Statens øvrig arb. 17 83 100 - - Offentlige arbeider. 100 - 33 67 - 25 for- ri. Forskjelligartede bedrifter : b. Offentlige. 5 o 9 95 4 - 8 50 25 34 60 6 261 691 5 I 62 26 9 1!1 44 48 6 XVI (forts.). Forskjelligartede bedrifter. C. 0. Kristiania 6 komm. 2 I. Sykom. egen forv. 2 3 74 77 Kommunale arbeider. - 5 32! 5 3! 3 59 8 9 3 7 47 51 Io 24 I9' Î 2. Amts-ogland- komm I I 99 I I 78 VI. Forskjelligartede bedrifter: C. Kommunale. III 89 2 3 3 I0 6 04 0 -^ 88 Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909. Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909. Antal bedr. antal bedr. beg. a Ill //dild Dans les établissement énumérés ci-dessous le travail commença auA heures suivantes Antal bedrifter med følgende timetal pr. arbeider med pr. uke nombre d' étanombre d' établissements ayant les heures de travail blissements suivantes par 0117"77.CT (Y par semaine lledriftstitelg lopenummer Titi-(our. kun dag- dag149, og nat- arb. Un- arbeide /e der 48 til 54 55 Lt j01/1' /11/ii 1 61. 671 72 for kl. 6o til 66 til kl 71 mer 5 65 75 4 853 - kl. o , 727 12o 6 -7 -8 '11/0111, 71/ % 0,0 Sammendrag til grupper. Récapitulation par groupes. I. Landbruk 90 Transportbedr. 3 6 04 S9 I Ilytteverk . IV, Sten-ogjordarter 19 V. :\letalfonirbeidelse • . Keinisk industri 6941 Varme- og helysningsstoffe. 67 IX. Tekstilindustri . 41 9 6 13 XIII. P, ekLedning . 44 XV. Polvgrafisk industri . . XVI. Forskjelligartede bedrifter a. Private . . b. Offentlige 90 76 2 I, 691 II 33 4 7 4 7 6 4 2 48; 26 , 391 27 - II -100 4 0 54 5 4 54 II 6 3 55 2 21 2 6 2 2 53 5 2' C. Kommunale . 89 2 4 45 44' 4 39 47 I 4 2 5 8 331 81 351 57 61 2 45 38 1 3 4 5 8 37 2 4 4 I 21 0 3 0 3 3 Io I 4 4 21 4 63 12 4 IS 2 51 -30 5 7 30 61 - 4 1 35 6 23 9 5 22 2 6 I226 - 2 5 4 66 2 4 691 37 52 3 9 16 45 12 3 5 2 3 5 43 8 7 221 5 95 4 8 92 6 Io 25 97 2 98 436 6 os . I XVI. Samtlige bedrifter. totalsum for riket I 4 4 96 2 2 2 7 3 1 49 2 7 49 4436 4 - TooI Byggeindustri (priva(' . . 7 3 q II 20 Io 3 3 5 5 3 36 Io 3 31 X. Papir, lær og gummi XII. Nx.ring undler . 2 - 34 277i1b 2 XI. frx og- snittetoffe . I 5' 13 Sii 2 4 5 4 94 VI. .Maskiner, apparater . VIII. 6 4 3' 3 50 18 23 43 7 7 _ 34 60 61 I I 50 40/I 35 8 4 Oversigt (amtsvis) over den forsikringspligtige skogsdrift i tiden 1 /7 1908 til '76 1909. (Tableau par préfectures des exploitations forestières soumis à, l'obligation assurance pendant la période 1/7 1908 °/G 1909. 90 Oversigt (amtsvis) over den forsikringspligtige skogsdrift*) i tiden '/7 1908 til '4) 6 1909. / Tableau par préfectures des exploitations forestières soumises l' obligation de l'assurani pendant la période 1 17 1908- 30,1 6 1909. !Gjennemsnitlig Antal Antal dagsverk Antal antal personer aarsverk pr. person Gjennem(arbeidere og Antal (å. 300 dage Samlet (gjennembedrifter. snitlig x-omhivbetjente). arbeidslon. verk). dagsverk. snitligdriftstid) daglon. -1'0111/VC Kombre ...Vombre de Xembre de .S'al(1ires Salaires de personnes années totaux. journies. journées de tations moyens. (ouvriers et ' de travail par Amter. employés). 2 326 Smaalenene Akershus Iledemarken . Kristians Buskerud _ Jarlsberg og Larvik . 3 79 1 2.82 295 866 5(2, 2 839 829 . 3. 2 5 8 73573 53: 7 048 070 364 3.02 354 004 501 445 39 63.22 449 397 55 ,32260 56 2.84 1352 465 1 53 140 743 36 4( 35 836 '4 11 16 5 Si 8 2 35 I 250 2 370 480i 861 8 833 202 I 35 0 6 629 IBratsberg 001 178! Nedenes . 7 149 064 1 212 992 travail. 2.88 5 890 ! personne. 429 065 4 291 49 1 85 5 4 3 3 93 1 i 357 3 1 5 2.871 2.54 4c. 35 2 91 4ç. 4 41 • Lister og Mandal . . 284 Stavanger 057 90 529 1 371 311 26227j2.41 10 889 35 S. Bergenhus 67 2I1i II 290 2.17 5 1 94 25 N. Bergenhus 112 367 32 734 2.33 14 077 38 Romsdal 146 292091 2.32 12 592 27 S. Trondhjem I 6o 47 1 i ; 725 278 487 3.09 90 010 52 N. Trondhjem . 373 3 624. 755 631 3.12 241 925 67 Nordland 15 4 9 05 13 7 990 3.04 45 334 50 42 1481 7 89 2.64 4 473 30 Finmarken 2 59 15 of6 5.50 2 73 2 46 Riket Le royaume 7 810 3.04 3 210 434 50 Tromso *) Se lov av "0 1908. Loi du I II 63 853 9 744 73 1 10/6 1908. 2.53 , 3( IO 7( Register til tabelverket. (Table des matières des tableaux). 92 Register til tabelverket. Bed ri ftsart. Aaregulering A1lìtskomM1111(21: . . . ni malsk econserver og stoffe . Apatitgrul,er . Apotek Armeen, arb. henh. under Asfaltering . Baandvæverier atiJygning Bakerier .... ),rkemoller larkestamper Beinnoller Ben sta mper . Beslagstnie Betonarbe icier Bjergnin , sarbeider . Blekerier Blikkenslagerverksteder Blikvarefabrikker Blokmakerverksteder Bokbinderier Boktrykkerier Bomuldsspinderierer fl()muldsvarefabrikker Bomuldsvæverier Brissehnoller Broarbeider Bryggerier Brynestener, fabrikation av Brændevinsbrænderier. Bramdtorvfabrikker Bundttnakerier . Bygningsarbeider (av huse) - Bygningsarbeider, statens . . Eygningsblikkenslagerarbeide Bygningssinedarbeide Bygn ingssnekkerarbei de Bykommuner Bækkeregulering Bodkerverksteder . burstunlinderier Bossemakerverksteder . Cellulosefabrikker Cementarbeider , Cementering av gulv, gaardsrum fortoug Lope-Nr. 29 302 216, 217 28, 29 Lope-Nr. Bedriftsart. Cementfabrikker Cementvarefabrikker . Chamottevarefabrikker Chokoladefabrikker 42 43 4 6 , 47 214 10 4 291 250 264 Dammer, nyanlæg og vedlikehold Dampskibsekspeditioner . Dampterskning Demoleringsarbeider . 138 Destillationer 85 213 Doksætning Dreierverksteder , 59, oo, Drevfabrikker k 177, 212 Drivkraft, anlæg- for, utleie av Drivremmer,fabrikation av . I 6o Dykkerarbeide III I, 177. Dx.inning- sanLi -eg 212 k Dorvridrfal)ri k ber hi 62 Eddikefabrikker ..... . . . . 260 Eksplosive stoffe, fabrikation og haand286 tering av 1 43 Elektricitetsverk 60 Elektr. belysning etc., fahr. av maskiner 60, 61 og apparater for 200 Elektr. energi, fordelingsverk for 1153, 154, Elektr. ledninger, opsætning . . Elektr. lys og kraft, indlægning 283 Elektrokemisk storindustri 282, 283 Elveregulering 1 39 Entreprenørvirksomheter 140, 141 Etuier, fahr.av 5 42 7 2, 178 251 229 91 185 136 126, 127 162 286 250, 259 63 228 109 127 95 277 278 277 102 2 59 265 IS9 105 Fajancefabrikker 227 38 226 35, 54 2 43 1181, 206, k 248 298 272, 273 271 '74 300, 301 259 187, 188 208 92 150 160 279 Farverier Farvesaker, fahr. av Feltspatgruber Feltspatmoller Fernisfabrikker Fileskiver, fabrikation Filfabrikker Filtfabrikker ... Fiskefluefabrikker Fiskegarn, fabrikation av Fiskekrokfabrikker Fiskesnørefabrikker Fiskevarer, tilberedning av Fkrrensning . F-rorenserier Fundamentering ...... Fun damenter, hvælv, støpning av Fyr- og merkevæsen, statens . . . Fyrstikfabrikker Fyrverkerisaker, fabr. og haandtering av 5' 143, 1 44 105 28, 29 39 Io6 38 64 128 287 1 49 67 1 33, 1 34 216 2 45 I, 177, 212 261 260 293 II0 109 93 Register til tabelverket. Bedriftsart. Løpe-Nr. Galanterivarer, fabrikation av . Galvanoplastiske anstalter . Gardinfabrikker . Garverier Gasledningsarbeider Gasledningsartikler, fabrikation av Gasverk Gater, oparbeiclelse og vedlikehold Geværfabrikker . Gipsarbeide Gjørtlerier Glasmesterarbeide Glasverk . Grustak Guano, fabrikation av Guldlistefabrikker . . Guldvarefabrikker . . . . . Gulvbeklædningsmasse, fabrikation av Gulv, cementering av Gulvfliser, nedlægning av Gummivarefabrikker .. Guttaperkavarefabrikker 189 73 140 Halfabrikker Harvuldvarefabrikker Hammerfabrikker Ham merverk Hampspinderier . Hamp -v-arefabrikker . Ha nskefabrikker .. Harmoniumfabrikker Hat tefabrikker Havnearbeider Havnevæsen, statens Hegtefabrikker Hesteskosmier Hjulmakerverksteder . Hugstepladser, arb. paa Husbygningsarbeider Hustelefoner, indlægning Høvlerier Impregnering av træ . Impregnering av tøier Indlastning og oplosning Instrumentfabrikation fsoleringsmasse, fabrikation . Is, utvinding, transport og lagring jalousifabrikker Jernb aneanlæg, private Jernbaneanlæg- , statens jernbanedrift, privat . Jernblikvarefabrik . 1 59 275 81 115 262, 263 92 280 77 270 56 34 113 196 107 279 279 164 164 Lope-Nr. Bedriftsart, Jernkonstruktioner for bygninger etc. Jernskapfabrikation . Jernstøperier Jerntraadfabrikker Jernvarefabrikker Jernverk (hyttedrift) Jutespinderier Jutevarefabrikker jaegtebygning . 2 54 65 62 59 63 20 1 33 , -1 3 11 35 85 220 221 Kaffebrænderier Kaffesurrog- atfabrikker Kalkbrxnderier • . . . . Kanaler, private, betjening . Kanaler, nyanlæg og vedlikehold Kanalvæsen, statens Kandiserte varer, fabrikation av Karbidfabrikker Kardefabrikker . . Karton varefabrikker 44, 45 7 250 295 214 103 208 1 57 1173, 182, Ka ssebordfabrikation 18 4 Kassefabrikker Kemisk smaaindustri 72 140 Kemisk storindustri Kiselgurfabrikker 64 23 Kjeler, armatur for. 133, 134 Kjelrensning t 35 Kjettingsmier 237 Kjæksfabrikker 98, 99 Kjodvarer, tilberedning av 238 Klichéfabrikker . . 256 Kloakledningsarbeider 294 Kloakledningsartikler, fabrikatin av 67 Klaedeskonfektion . 7 t I Knappefabrikker Knyttede varer, fabr. av 199 1 0 , t IKobberverk, hyttedrift 1181, 206, Kokusmattefabr. k, 248 Koksforretninger . 277 074, 1 75, 1,176, 179 192 45 1 93 107 18, 19 197 252 297 Kommuner, arb. henh. under 1 91, 1 9 8 TOI 100 36 80 90 66 215 216 79 275 81 240 2 44 1 49 21 1 35 12, 13, 15, 16 1300, 301, r( 3 02 i . . . I 234, 235 Kondensert melk, fabrikation 216, 217 Konserver, animalske og vegetabilske Korkeskjæring . . . 1 94 189 Kortevarer, fabrikation av Kraftoverførsel, fabr. av maskiner og app 95 300 Kristiania komrnnne . 219 Krydderimøller Kulforretninger .. Kunstgjødningsstoffe, fabrikation av Kunstsmorfabrikker 4 61, 273 Kunstuldfabrikker 12, 13, 15, 16 113 225 129 94 Register til tabelverket. Bedriftsart. Kurvfletning Kvartsm øller 209 39 Laasefabrikker. Lagerarbeide lakfabrikker ... I.ampefabrikker Landkommuner Leketoifabrikker Lertak Likørfabrikker Limkokerier Linjeranstalter Lin -oleumfabrikker Linsomfabrikker . Linvarefabrikker Lunter, fabrikation og haandtering av Lysanlæg, elektriske Lysbilleder, fabrikation av Lysestoperier .... Lystryk, fabrikation av 63 8, 9 so6 96 302 189 33 229 113 157 166 242 1 35 109 278 282 114, 125 282 1 59 ,xstefabri kker .. 202 Magnesitverk Makaronifabrikker Malerarbeide Malmgruber Malterier Margarinfabrikker Marinen arb. henh. under . Markisetabrikker Markiser o. 1., opsætning Mannorvarefabrikker Meierier Mekaniske verksteder Melk, kondenseret, fabrikation Metal, trykning, prægning og pres ning av Metalstoperier Metalvarefabrikker Mineralgruber Mineralvandfabrikker Mod elsnekkerier Montering av maskiner og akselledninger ..lurerarbeide Myrtapning 1 97 281 37 223 82, 83 2 34, 2 35 74 75, 7 6 77 28, 29 231 62, 195 255 267 259 ,.101.,elstoffabrikker f 210, 2 I I, Mollebruk 67 69 22 Naalefabrikker Naglefabrikker Nikkelverk Notfabrikker 1 Opgangssagbruk 1171, 172, 1173, 181 Orgelfabrikker 9 8 , 99 Pakhusarbeide . .. Pap- og papirfabrikker Papirvarefabrikker Paraply- og parasolfabrikker Parfumefabrikation Patentslip Pelsvarefabrikker Penselfabrikker Persiennefabrikker Petroleumsbriketfabrikker Petroleurnsraffinerier . . Pianofabrikker l'indestolfabrikker . Planeringsarbeider Porcelænsfabrikker Possementfabrikker Potetesmelfabrikker Pottemakerier Presgjærfabrikker Protokolfabrikker Pukstenhugning Pukverk Pumper, armatur for Pølsefabrikker 8, 9 152, 155 155, 156 239 119, 125 Rammefabrikker Regnkkedefabrikker Reiseeffekter av lær o.1., fabrikation av Remfabrikker Reperbaner Rikstelefonen . Rikstelegrafen Ringeledninger, indlægning Rullegardinfabrikker Røkerier Rørvarefabrikker I 96 165 163 162 133, T34 290 290 277 197 218 209 123, 1241 125 161 232 168, 169, 170, 171, 172, 173, 176, 177, 178, 179, 91 243 208 1 97 117 116 9 8 , 99 186 261 50 146 222 5 2 , 53 233 155 26 41 80 218 Saapefabrikker Salmakerverksteder Saftfabrikker Sagbruk 1 212 ISO, IS,, 38 55 49 118 Oljefabrikker f203, 294, k 205 1 40 Mobelfabrikation Mollestener, fabrikation av Mørtelfabrikker 47 222 269 30, 31 227, 230 225 289 Løpe-Nr. Bedriftsart. Løpe-Nr. [ 183, 211 95 Register til tabelverket. Bedriftsart. Sagofabrikker Sandtak Sennepsfabrikker Sildemel, fabr. av Sildeolje, fabr. av Sjøer, sænkning av Skibsbunder, rensning av . Skibsverft Skiferbrudd Skogsdrift Skogyaesen, statens Skoplugg, fahr. av Skorstensfeining Skotoifabrikker Skriftstøperier Skruefabrikker Slagterier Slipestener, fabrikation av Sluser, nyanlæg, og vedlikehold Sluser (private) betjening Smier Snekkerier Speditionsforretning Spikerfabrikker Spillekortfabrikker Sporveisanlæg Sporveisdrift (elektrisk) Staalstøperier .. Staaltraadfabrikker Staalvarefabrikker Statens arbeider Stavskjærerier Stempelfabrikker Stenbrudd Stenhugning Sten, sagning, slipning og polering St entrykkerier Stentoifabrikker Stillasbygning Stivelsefabri kker Stokfabrikation Straavarefabrikker Stukkaturarbeide . Støvrensning Sukkervarefabrikker Sværtemoller Svopefabrikker Systuer Sækkefabrikker Solvvarefabrikker Sømfabrikation Takpapfabrikker Taktækning 222 34 224 118 118 259 8 4, 8 5 25 3 292 201 285 241 78 69 218 38 250 7 70 f i 75, 1 77, 18o, 203, 205, 206 8 68 , 84 253 5 62 59 63 289-299 072, 173, k 190, 191 , 88 24, 27 40 37 282 51 268 222 185 209 280 2 47 '14 105 162 240 1 37 57 Lope-Nr. Bedriftsart. Lope-Nr. Tapetfabrikker Tapetserarbeide Teglverk Telefon- og telegrafapparater, fabrikation av Telefon- og telegrafledninger, bygn. av Teppefabrikker Tobaksfabrikker Torvmuld- og torvstrofabrikker. Traadstiftfabrikker Tranbrænderier . . Trandamperier Trankokerier Trikotvarefabrikker Troebundskofabrikker Trælasttomter, arbeide paa Træskjærerier Træskobunder, fabrikation Troesliperier Tunnelbygning 158 276 4 8 , 49 94 278 140 2 35 54 58 120, 122 121, 122 120 1 47, 54 8 207 IO, II 185 202 151 257 1 43/ 1 771 Toistamper 212 143 Toitrykkerier 168, 169, Tommercirkelsagbruk 170, 178, 179, 180 Tømmerfløtning Tommermandsarbeide Tøndefabrikker 6 268 187, 188 I 30 31, 140, 141 132 Uldspinderier Uld- og halvuldvarefabrikker Uldvæverier Urfabrikker 97 Vandledningsarbeider Vandledningsartikler, fabrikation av Varmeapparater, fabr. av Varmeapparater, indlægning av . Vaskerier, almindelige og kemiske Vaskerier, opberedning Vatfabrikker Vedforretninger Vedhuggerier Vegetabilske konserver og stoffe . Veibygning (privat) Veier, vedlikehold av Veivæsen. statens . Velocipecifabrikker Verktoifabrikker Vine, musserende, fabrikation av . Vognfabrikker 68 Ysterier 108 266I Oksefabrikker 2 75 81 81 275 246 29, 31, 32 140 { 12, 13, 15, 16 167, )83 216, 217 258 262 296 64 232 86, 87, 88 222 64 96 Table des matières des tableaux. Genre d'industrie. Abaissement du niveau des lacs Abattoirs . . . . .... Acier , fabrication d'articles en Acier, fonderies d' . ;VU-noirs ;fahr. d' . Agrafes, fahr. Aiguilles, fabr. d' Alcools bruts, fabrication d' . Allumettes chimiques . ... ménagement des rivières etc. . Amidonneries Apatite, expl. d' Aplanissement, travaux d' Appareils de chirurgie et de précision, fabrication d' Appareils télégraphiques et téléphoniques. fabrication cl' _Ardoises, carrières il fabriques d'objets en Argile, exploitations d' Armée de terre . . Armes a 2 feu. fabr. Articles de voyage en cuir etc. \_rtices, ti fabrication et manutentioi; . . . des . . Asphaltage Ateliers d'armurerie Ateliers mécaniques Baguettes dorées, fabrication de . Ballast, expl. du Baleine, cuisson et raffinage des huiles de Barques pontée,s, construction (le Barrages, constr. de Battage a vapeur Iler- de lancement Béton, travaux en . . Beurre artificiel, fabriques de . Bimbeloterie, fahr. de . Biscuits, fabr. de fflanchiment, établissements de . Bois, commerce de Bois, débitage de Bois de teinture, moulins à, . Bois, flottage des Bois, impregnation des Boissons mousseuses, fabriques de Bougies, fabriques de 11(:)ulangeries 1Ioutons, fabriques de Ilrasseries Briqueteries Brosses, fabrication de No d'ordre. 259 218 63 62 38 67 67 226 I IO 259 222 28, 29 261 93 94 2 57 33 291 92 T 63 I09 92 82, 83 196 34 120, 121, 122 250, 259 2, 178 91 260 225 I89 213 1 43 12, 13, 15, 16 167, 183 105 6 192 232 114, 125 213 2 44 227 4 8 49 20M Genre d'industrie. No d'ordre. 196 Cadres, fabriques de 220 Café, torréfaction du 221 Café, fabr. de succédanés du . 193, 198 Caisses d'emballage . Cales sèches 91 127 Canalisations électriques, constr. de 250 Canaux, constr. de . . 295 Canaux de l'Etat . . . Canaux, cl'intért privé service .ders 7 185 Cannes, fabriques de . 8, Canots, constr. de 16 -5 Caoutchouc, fabr. de produits en 288 Caoutchouc, timbres en Caractères d'imprimerie, fonderies de 78 103 Carbure de calcium, fabr. de . . Cardes, fahr. de 208 Carrières de pierres, d'ardoises etc 2 1-, 2 5, Cartes a jouer, fahr. de. . 284 152 Carton. fAr. de Cartonnage, ateliers de 1 57 Cartonnerie 1-35 108 Cirtons bitumés, fabrication de . Cassage mécanique de la pierre 41 150 Cellulose, fabr. 66 Chaines, l'Ar. de 186 Chaises a barreaux Io, II Chantiers de bois et d'équar- rissage Chantiers de navires 8 4, 8 5 135 Chanvre, fabr. d'articles en . . 133, 134 Chanvre, filatures et corderies de 238 Chapeaux, fabr, de Charbon de terre, commerce du . Charcuterie Chargement et déchargement de marchandises Charpente, travaux de Charronnage, ateliers de Chaudières, curage des Chaudières:, fabr. de garniture pour Chauffage, appareils et installations de Chaussées, service des Chaussures avec semelles de bois . Chaussures, fabr. de Chaux, cuisson de la Chemins de fer de l'Etat, constr. des Chemins de fer, (d'intérêt privé), constr. des Chemins de fer (d'intérêt privé) exploitation des Chevilles pour chaussures . Chimique, industrie . . Chocolat, fabriques de Ciment, fabriques de . . 12, 13, 't 15, 16 218 1 4, 1 7 268 1 99 90 80 81, 275 296 207 241 44, 45 297 252 4 201 00, TOI 214 42 97 Table des matières des tableaux. Genre d'industrie. Ciment, fabriques d'objets en . Ciment, travaux en. .. Cimentage des planchers . Clichés, fahr. de Clous, fahr. de Coco, nattes de Cofires-forts, fahr. de . Coke, commerce de Colle-forte, cuisson de la Communes préfectorales, trav, ressort. . . aux . ...... . Communes rurales, trav. ressort. aux Communes urbaines, travaux ressort. aux Conduites d'eau, articles pour . Confiseries Conserves animales et végétales . Constr. en fer pour bâtiments etc , montage Corderies de chanvre et de jute Coton, fabr. d'articles en Coton, filature de Coton, tissages de Couleurs, fabr. de Courroies de transmission, fabr. de Couture, ateliers de . Couvreurs, travaux de Cuir, articles de voyage en . Cuivre, usines Curage des chaudières et fonds de navires 43 260 279 79 68 1 35 65 12, 13, 15, 16 Egofits, articles pour Electricité, usines d' Emballage, caisses d' Enduits pour parquets Engrais artificiels, fabriques d' Engrais de poisson, fabr. d' Entrepôts, travail dans les . Entrepreneurs, travaux d' . . Epices, moulins à. 112 302 Etat, travaux ressortissant . 302 300, 301 81 214 216, 217 2 54 133, 134 140, 141 .139 1 42 I 05 162 240 266 163 21 90 Dallages, pose des . . Dalles, carrières de Débitage de bois â, briller Découpage de bois Dégraissage ordinaire ou chimique Demi-laine, fabriques dar- ticles en Démolition, travaux de Disques d'émeri, fabrication de Distilleries . . 279 25 167, 183 186 2 46 T40 251 38 229 Eau, installations d' Eaux minérales Echafaudages, construction d' . . . . Eclairage électrique, fabrication de machines et d'appareils pour Ecluses, constr. d' Ecluses (d'intérêt privé), service des Ecorces, broyeurs d' Edifices de l'Etat Egoûts, installations d' . 275 231 267, 268 In cIistristatistik T909. 7. No d'ordre. Genre d'industrie. No d'ordre. 95 250 7 159, 160 298 275 Etoupes, fabriques d' Explosifs, fahr. et manutention des Faïenceries Farine de hareng Féculeries Feldspath, expl. de Feldspath, moulins à, Fer, construction en fer pour bâtiments Fer, fabrication d'articles en Fer, fonderies de Fer, usines à, Ferblanterie, ateliers de Ferblanterie en bâtiment Ferblanterie, fahr . de Ferronnerie en bâtiment Ferronneries Feutre, fabriques de Filet, fahr. d'objets en Filets de pêche, fabr. de Fleuves, aménagement des . Flottage des bois Fondation, travaux de Fonderies de caractères d'imprimeries Fonderies de fer et d'acier Fonderies de laiton Fonderies de métaux Force motrice, location de Forestière, exploitation Forêts de l'Etat . • Forges maréchales Formes pour cordonniers Fouets, fabriques de Foulonnage Fourrures, fabr. de. Fromageries . . Fumeries Galvanoplastiques, établis. Gants, fabriques de .8r 127 198 107 113 113 8, 9 265 219 289, 290, 291, 292, 293, 294, 1295, 296, 297, 298, 299 136 109 1 51 118 222 28, 29 39 254 63 62 20 6o 272, 273 6o, 61 271 62 128 149 1 49 259 6 260, 261 78 62 77 75, 7 6 126 3 292 70 202 161 1 43, 212 243 223 218 73 237 98 Table des matières des tableaux. Genre d'industrie. Gaz, articles pour . Gaz, installations de Gaz, usines h production Glace, de la No d'ordre. 81 275 ''5 et commerce IS, 19 177. 212 I, Graines, nettoyage des Haches, fabr. de . Hameçons, fabr. de hareng, farine de I -la rmoniums, fabriques d' . Horlogeries Huiles, fabrication des Huiles de baleine, de phoque et de poisson, cuisson et raffinage des 64 67 118 9 8 , 99 97 118 k. 120, 121, 122 No d'ordre. Genre d'industrie. Levfire pressée, fa br. de Liège, découpage du Lignes de pêche, fabrication de lignes télégraphiques et téléphoni • ques Limes, fat) r. de Lin, fabr. d'articles en Lingerie, fabr. de . Linoléum, fabr. de .. Liqueurs, fabriques de Lithographie, ateliers de Macadam, concassage du . Machines, montage des . . Maçonnerie, travaux de . Magasins, travail dans les . jalousies, fabr. de jonc, travail du . Jouets en bois . ... Jute, fabriques d'articles en . Jute, filatures et corderies de . 192 1 45 1 43 282, 283 00, ICI 102 2 77 275 93 107 197 209 189 135 133, 134 Lacs, abaissement du niveau des . Lainages en général, fabriques de . Laine et demi-laine, fabr. d'articles en Laine, filatures de Laine, tissages de . Lait concentré Laiteries Laiton, fonderies de . Lampes, fabriques de Lancement, bers de . Laque, fabrication de . La vertes 36 300 140 130 132 234, 235 223 77 96 91 I 06 32 242 166 229 282 267 8,9 1181, 206, k 248 Malteries Marbre, travail du . Maréchaleries .... Margarine, fahr. de . Marine de l'Etat Marquises, fa br. de Marquises etc.. montage Marteaux, fahr. de . Martinets Masses isolantes Mécaniques, ateliers . ..... Mèches, fabrication et manutention de 227, 230 37 71 225 289 197 281 64 23 107 82, 83 109 1 771 I80, 203, 206 1 75, Menuiseries . . Menuiserie en bâtiment . . Métal, fabriques d'objets en . . Métal, impression, estampage et repoussage Métaux, fonderies de . 259 131 64 1 35 26 Merrains, scies h . . Kiselt;uhr, expl. de Kristiania, commune de 278 255 Maisons, constr. des . Imprégnation de bois imprégnation des tissus Impression de tissus . Imprimeries Industrie chimique .. Industrie électrochimique . . . . Installations électriques, montage d' . Installations de gaz, d'eau etc. . . Instruments de chirurgie et de précisinn, fabr, de . . Isolantes, masses 233 1 94 1 33, 1 34 Meubles, fabriques de Meubles, étoffes pour. Meules, fabrication de Minerais, expl. de .. Minéraux, expl. de . Minoteries Modèles en bois, fabr, de . Montage de machines Mortier Mouches artificielles pour pêcheurs Moulins h bois de teinture 2 74 f172, 173, 090, 191 77 74 75, 7 6 J 203, 20 4, 205 1 40 38 30, 3 28, 29 210, 211 1 95 254, 255 55 287 105 • 99 Table des matières des tableaux. Genre d'industrie. Moulins h épices . . . Moulins h feldspath et h quartz Moulins h os . . Moulins à tan Moutarde, fabr. de . . Mungo, fabriques de . Nattes de coco ... Navires, chantiers de . . Navires, curage des fonds de . Nettoyage des graines . Nettoyage de plumes . Nettoyage par le vide . Nickel, usines h Or, fabr. d'objets en Orgues, fabriques d' Os, moulins h Os, pulvérisation des Ouate, fabriques Outils, fahr. d ' . Paille, travail de la . Papeterie Papier, fabriques de . . . Papiers de tenture, fabr. Parapluies et parasols Parfumerie, fabr. d' azticles de No d'ordre. 219 No d'ordre. Genre d'industrie. 1173, 182, t 184 280 72 245 63 68 58 26 1- i i8, 120, Planchettes, fabrication de . 39 177, 212 . Plâtre, travatix en Plomb de chasse ... 1159, 160, Plumes, nettoyage de k 177 Poignées, fabr. de Pointes, fabr. de 224 129 Pointes (de Paris) • .. Poissons, préparation des Poisson, !cuisson et raffinage des huiles de 135 Poisson, fa.br. d'engrais de . 8 4, 8 5 Pompes, fabriques de garnitures pour 90 Ponts, construction de . . I, 177, 212 . Ponts, service des . 245 Porcelaine, fabr. de 246 Ports, service des . 22 Ports, travaux des . Poteries Poulies, fabr. de 57 9 8 , 99 1 77 111.1 140 64 209 155, 156 152 158 239 f1I9, 123, kI24, 125 Passementeries, fabr. de. 1 46 Pâtes alimentaires . . 222 Pâtes de bois mécaniques 151 Peinture, travaux de . 269 Pelleteries 243 . Persiennes . . 1 97 Pétrole, briquettes de 117 Pétrole, raffineries de 116 Phares, service des. 293 Pharmacies . 104 Phoque, cuisson et raffinage des ; J120, 121, . huiles de k 122 Photogravures . . 282 Pianos, fabr. .de ...... 9 8 , 99 Pierre, cassage mécanique de la 41 Pierres, carrières de 24,27 Pierres, sciage, ébauchage et polis37 sage des . . Pierres, taille des . 40 Pinceaux, fahr. de . 208 123 113 80 249 296 50 294 256 5 2 , 53 200 Quartz, moulins h Rabotage, ateliers de . Raboteries .... Ramonage Réfractaires, fabr. de produits Registres, fabriques de . Réglage, ateliers de . . Reliure, ateliers de 39 1 1 73, 1 74, • 175, 1 79 285 46, 47 I55 157 1 1 53, 1 54, • t 283 Rideaux, fabr. de Rivets, fabr. de . . . . Rivières, aménagement des . . . . Routes, construction et entretien des Rubans, tissages de . . ... Rues, constr. et entretien des . . Ruisseaux, aménagement des Sable, expl. du . Sacs, fabr. de . . . . . Sauvetage, travaux de . Scies h, cadre . Scies h merrains I 40 69 259 258, 262 138 262, 263 259 34 137 286 f123, 124, 125 Savons, fa.br. de . Scaphandriers . 1(176 . 286 117 , 172, 1 73, I 8 I f172 173 1 1, 1 9 0 , 191 00 Table des matières des tableaux. Genre d'industrie. No d'ordre. { Sciers circulaires Scieries, petites . 168, 169, 170, 178, 179, 180 076, 183, t 211 Seines, fabr. de Sellerie, ateliers de Semelles pour sabots, fabr. de Serrures, fabr. de Shoddy, fabriques de Sirops de fruits Sonneries, montage de Stores, fabr. de Stuc, travaux en 49 161 202 63 129 , 32 277 197 280 Tabacs, manufactures de Tan, moulins et pilons â. Tanneries Tapis, fahr. de Tapissage, travaux de . . Teinture, moulins à bois de Teintureries Télégraphes et téléphones, appareils pour Télégraphes et téléphones de l'Etat Téléphones domestiques, montage de Timbres en caoutchouc Tissus imperméables Tissus, impregnation de Tissus, impression des Tôle, fabr, d'objets en 236 177 1 159 1 40 276 105 1 43, 1 44 94 290 277 288 165 1 45 1 43 273 Genre d'industrie. No d'ordre. Tonneaux, fabr. 'de Tonnellerie, ateliers de Tourbe désagrégée et tourbe à brûler Tourbe pour le chauffage, fahr. de Tournage de bois, ateliers de . . . Tramways, constr. de lignes de . . . Tramways (par l'électr.) exploitation de Transmissions, montage des . Transport d'énergie électrique . 187, 188 187, 188 54 35 185 253 5 255 95 000, 301, Travaux communaux 302 289-299 Travaux publics Tréfileries (fer et acier) Tricotés, articles Tunnels, constr. des Vannerie Vélocipèdes, fabr. de Vernis, fabrication de Verreries Vêtement confectionnés, fabr. de Viande, préparation de la . . Vinaigre, fabr. de . Vis, fabr. de .... Vitres, taille et pose de Voitures, fabr. de Voûtes Wagons, fahr. de . 59 147, 1 4 8 257 I 209 89 106 57 240 216 228 69 27 0 86, 87 2 60 88 Det Statistiske Centralb3-raa har utgit folgende verker: Statistique _Internationale Navigation maritime. I, II, III, IV. Christiania 1876, 1881, - 18871892. International Skibsfartsstatistik: Tabeller edkommende Handelsflaaderne i aarene 1850-1886. Kristiania 1887. Fabeller vedkommende Skibsfartsbeviegelsen 1872-1894 og Handelsfluiderne .1886-1896.7 Kristiania 1897. Statistisk Aarbok for kongeriket Norge. Senest utkommet: 31te aargang. -1911 Kristiania 1912. (Annuaire staastique de la Norvège.) Meddelelser fra Det statistiske Céntralbyraa. Senest utkommet: Otteogtyvende hind, 1910.. Kristiania 1911. (Joui nat du Bureau Central de Statistique.) Kongeriket Norges civile, geistlige og judicielle inddeling 1 april 1908. Kristiania 1908. Tillæg nr: 1 2 jan. 1909; Tillæg nr. 2 3 jan. 1910. - , - (Les divisions civiles, ecclésiastiques el judiciaires du royaume de Norvège le 1 avril 1908).• Fortegnelse over Norges !officielle Statistik in v. 1828-30 Juni 1889. Kristiania 1889. Med G tillæg, omfattende tiden fra 1 juli *389 til 31 december 1905. Katalog over det statistiske Centralbureaus Bibliothek I 1 Juli 1890. Kristiania 1906. Samtlige' verker er tilsalgs hos H. A schehoug L Co., Kristiania. 11 januar 1912. Grondahl & Sons boktrykkeri. Kr.a.