for Aaret 1909

Transcription

for Aaret 1909
Norges Officielle Statistik, række V.
(Statistique Officielle de la Norvège, série V.)
Nr. i-128 se tidligere hefter.
Trykt 1911:
-
129. Private aktiebanker 1909. (Bongoes privées par actions)
130. Skolevæsenets tilstand. (Instruction publique)
131. Skiftevæsenet samt overformynderierne 1908 og 1909. (Successions, faillites
et biens pupillaires)
-
132. De offentlige jernbaner 1909/10. (Chemins de fer publics)
133. Norges telegrafvæsen 1909/10. (Télégraphes et téléphones de l'Etalj
134. Fattigvæsenet 1908 og 1909. (Aisistance publique)
135. Norges bergverksdrift 1909. (Mines et usines.)
136. Folkemængdens bevægelse 1906 og 1907. (Mouvement de la population.)
137. Kommunevalgene 1910. (Elections en 1910 pour les conseils communaux et
municipaux.)
138.
139.
Fiskerforsikringen 1910._ (Assurance contre les accidents des marins pêcheurs)
Fængselsstyrelsens aarbok 1907. (Annuaire de . l'Administration générale des
prisons.)
140.
141.
Sindssykeasylernes virksomhet 1909. (Hospices d'aliénés)
Veterinærvesenet og kjodkontrollen 1909. (Service vétérinaire et
r inspection de
la viande.)
142. Kriminalstatistik 1907 og 1908. (Justice criminelle)
143. Industristatistik 1908. (Statistique industrielle.)
144. Norges postvæsen 1910. (Statistique postale)
145. Jordbrukstmllingen 30 september 1907. Oversigt m. v. (Recensement agricole
.
-
du 30 septembre 1907. Aperçu général etc.)
Civil retspleie 1908 og 1909. (Justice civile)
FabriktaAlingen i kongeriket Norge 1909. Forste hefte::, Bedrifter, arbeidere og
eiere. ,(Recensement industriel 1909: Etablissements; ouvriers et propriétaires).
148. Norges Skibsfart 1909. (Navigation)
149. Ulykkesforsikringen 1908. (Assurances _contre les accidents 'du travail.)
150. Norges fiskerier 1910. (Grandes pêches maritimes)
151. Norges handel 1910. (Commerce)
152. Sundhetstilstanden og medicinalforholdene 1909. (Rapport sur l'état sanitaire
et medical)
153. Norges sparebanker 1910. (Caisses d'épargne)
146.
147.
-
Trykt 1912:
-
154. Rekrutering 1910. (Recrutement)
155. Industristatistik 1909. (StatistiqUe industrielle)
NORGES OFFICIELLE STATISTIK. V. 155.
INDUSTRISTATISTIK
(OMFATTENDE OPGAVER OVER ULYKKESFORSIKRINGSPLIGTIGE
BEDRIFTER OG ARBEIDERE)
FOR AARET 1909
(Statistique industrielle pour l'année 1909, éditée par l' Office des
Assurances de l'État.)
Utgit av
RIKSFORSIKRINGSANSTALTEN.
c.ta,
(%5t15''''
KRISTIANIA
KOMMISSION HOS IL ASCHE FT 0 U G & C O.
1 9 1 2.
Riksforsikringsanstaltens øvrige statistiske publikationer:
Forsikringsstatistik:
Ulykkesforsikringen.
For
aarene 1895 1899, se Norges Officielle Statistik, række V, nr. 16
»
»
--»—
1900 1903,
V, » 90
>,
» V, » 99
»—
1904-1906,
»
—»
>‘ aaret
V, » 126
1907,
»
V, » 149
1908,
—»--
Fiskerforsikringen.
For aaret 1909, se Norges Officielle Statistik, række V, nr. 108
V, » 138
»
1910,
Grondahl 8z Sons boktrykkeri.
For ord.
Den industristatistik, som herved utsendes fra Riksforsikringsanstalten omfatter aaret 1909 samt, for sammenligningens skyld, aarene
1907 og 08.
Industristatistikken for 1909 fremtræder i samme form som stati.
stikken for 1908.
Tidligere er utgit industristatistik for
aarene 1895-99, se Norges Officielle Statistik række IV nr. 99,
>1
»
19 00,
V »
58,
»
V
»
1901-04, »
77,
»
»
1905,
V »
97,
»
203 ,
V : 1 4.
v
1906-07, »
»
»
1908,
Kristiania i januar
1912.
Thorvald Strom.
Sverre Gregersen.
Indhold
—
Table des matières.
Side.
Page.
Almindelige bemerkninger
I. De n . industrielle utvikling fra 1897-1909.
Antal bedrifter Antal aarsverk 8*
Antal forsikrede arbeidere Arheidslonnen Den egentlige fabrikindustri, bergverksdrift og stPnindustri I0
*
114*
IS*
industriens fordeling utover landet Anvendelse av mekanisk drivkraft to' s
(74'
21
I.
*
Développement industriel de 1897 à 1909.
Nombre des établissements
.............
Nombre des années de travail
. 24*
25*
27*
Nombre des ouvriers assurés 27*
29*
banstrie mann/qt - tnrh'r,..'
.Réportition de l'Industrie dans l'ensemble (lu _pap‘
Emp/()i (ic /a y ) rce motrice mécanique 3I*
32*
II. Den faktiske tilstand i aaret 1909.
II. La situation effective pendant l' année 1909.
Opg-ave over bedrifter, arbeidere, arbeidslon, dagsverk
ouvricrs, sa/(fircs, f)rtrih't's ni.
traz'ail
v., titelvis for riket .
fclls,,int,tc
a/- titres
roi/au/ne.
Opgaver over arbeidstid 69
Tableau de la durée du travail.
Opgave over den forsikringspligtige skogsdrift (amtsvis) .
. 89
Ja//tatt par prefectures des expl._forestires.
Register til tabelverket 1', -(h/c
llzatit\v-es ck'S /07, 4'171/X
91
96
Almindelige bemerkninger.
Omraadet for den av Riksforsikringsanstalten utg- ivne industristatistik er avgramset ved ulykkesforsikringsloven (lov av 23 /7 1894 med
senere tillægslove) idet Riksforsikringsanstalten ikke har adgang til at
indhente opgaver fra andre bedrifter end de, som er forsikringspligtige.
Ulykkesforsikringslovens bestemmelser om forsikringspligt var den
I. januar 1909 følgende:
I. Alle arbeidere og betjente, der er sysselsatte ved:
Fabrikdrift og de haandverks- og andre industrielle virksomheter,
der drives fabrikm.a2ssig, eller ved hvilke der anvendes anden drivkraft end menneskelig muskelkraft eller benyttes kjeler med damptryk ;
2. Bergverksdrift med derunder hørende virksomheter, drift av stenbrudd, kalkbrudd, stenhuggeri o. I.;
3. Isbedrift ;
4, Virksomheter, hvor eksploderende eller let antændelige stoffer fremstilles eller fagmæssig anvendes;
5. Bygning, utstyr og istandsættelse av hus, fartøier, jernbaner, veier,
broer, havner, kaier, dokker, dæmninger, kanaler, sluser o. lign.,
kloak-, gas- og vandledningsarbeider samt arbeide med opsætning,
istandsættelse eller nedtagning av elektriske ledninger og lynavledere;
6. Skogsarbeide omfattende hugning og kjøring av tømmer, ved og
andet trævirke med dertil hørende arbeide, forsaavidt der til samme
anvendes mindst 25 dagsverk, samt velte- og lensearbeide, tømmerflotning og derunder hørende virksomhet, betjening av dæmninger,
kanaler og sluser, jernbane- og sporveisdrift;
7. Indlastning og oplosning av varer, forsaavidt den ikke utføres ved
skibsmandskap, samt arbeide paa tomter og hugstepladser samt ved
pakhus og lagere med dertil hørende varetransport;
I.
2*
8. Dykker- og dermed forbundet bjergningsarbeide ;
9. Skorstensfeining samt redning og slukning i ildebrandstilfælde, —
skal, uanset om sysselsættelsen varer kort eller længe, være forsikret
efter denne lovs bestemmelser mot følger av ulykker, der maatte tilstøte
dem i bedriften, naar arbeidet enten
a. utføres for en næringsdrivende, hvis bedrift omfatter saadan syssel,
eller for en forening hvis formaal, uten at foreningen er næringsdrivende i faget, omfatter utøvelse av nogen av de ovenfor opregnede virksomheter;
b. foregaar for statens eller en kommunes regning, eller
C.
skjonnes at ville medta mindst 30 arbeidsdager og derhos mindst
300 dagsverk.
Paa grund av disse lovens bestemmelser er altsaa f. eks. husindustri og det egentlige haandverk ikke forsikringspligtig, følgelig faar
man heller ikke opgaver over disse grener av den industrielle virksomhet. Paa den anden side faar man derimot opgaver fra en række virksomheter, som falder utenfor hvad man almindelig mener med industri
(d. v. s. forarbeidelse og forædling av raastoffe), idet Riksforsikringsanstalten faar opgaver for transportvirksomhet, byggevirksomhet og endel
landbruksvirksomheter. Videre faar man opgaver over offentlige og
kommunale arbeider, som jo kun for en ringe del omfatter egentlig
industriel virksomhet.
Samtlige clisse arbeicisgrener er mecItat i nærværende statistik.
For imidlertid at faa en saavidt mulig samlet oversigt over den
egentlige fabrikindustri og over bergverksdriften, herunder medregnet
stenindustrien, har man i • indledningen, tabel E, git et sammendrag av
de herhenhørende bedriftsarter og i tabellerne E i—E3 gît en oversigt
over fabrikindustrien, bergverksdriften og sten- og jordindustrien hver
for sig.
Hvad bergverksdriften angaar, er at merke, at Kongsberg sølvverk med ca. 300 arbeidere ikke er medtat, da sølvverket ifølge kgl.
res. av 7 /7 1895 ikke henhører under Riksforsikringsanstalten
Statsbanernes og hovedbanens drift henhører heller ikke under
Riksforsikringen, da de ifølge de kgl. res. av 26o 96, 8 /7 03 og 8 :5 07
danner egen forsikring.
Skogsarbeidet, som før ikke hadde været forsikringspligtig, blev
ved lov • av 3 0 juni 1908 allerede fra I. juli 1908 undergit forsikringspligten (se foregaaaende side § 1, 6).
.
3*
Forsikringsaaret for skogforsikringen regnes fra 1 / 7 til 30 / 6 . De
første opgaver omfatter tiden 1 /7 1908 til 30 /6 1909 og er medtat i
nærværende publikation. Opgaverne paa side 2 — 3 er ikke medtat i
hovedsummene, da skogforsikringen med sine 67000 arbeidere vilde bevirke et fuldstændig brudd paa sammenhængen med de foregaaende
aar. Skogsdriften staar ogsaa i flere henseender i en særstilling.
Paa side 89 er indtat en amtsvis oversigt over skogsdriften. Videre
er paa side 69 som ny tabel indtat en opgave over arbeidstiden i de
forsikringspligtige bedrifter.
Forøvrig utsendes nærværende publikation i samme form som
industristatistikken for 1908.
Stoffets behandling falder i de to hovedavsnit:
I. Den industrielle utvikling fra 1897
se tabellerne A
—
-
1909
G.
II. Den faktiske tilstand i aaret 1909
se tabellerne side I--90.
For sammenligningens skyld er ogsaa medtat opgaverne for aarene
1907 og o8.
I.
Den industrielle utvikling 1897-1909.
Opgangen fra begyndelsen av 1890 aarene kulminerte i 1899.
Nedgangen vedvarte til 1904, da de første tegn til opgang igjen begyndte at vise sig. Opgangen i de senere aar har været meget sterk.
Aaret 1909 viser paa de fleste felter en fortsat stigning. Kun aarsverkene viser en ubetydelig tilbakegang idet aaret 1908 utviste 133 465
og aaret 1909 utviser 133 334. Aarsaken er at søke i at endel større
byggearbeider blev avsluttet i 1908 samt i at flere større grubeforetagender
indstillet det meste av sit arbeide i 1909 ; forøvrig henvises til bemerkningerne ved de forskjellige oversigtstabeller. Baade antallet av bedrifter,
antal arbeidere, utbetalt km og anvendelsen av mekanisk drivkraft er
øket saa sterkt, at aaret 1909 i enhver av disse henseender staar Mere
end noget tidligere nar.
4*
Tabel A. Antal bedrifter.
Der har, som totalsummen viser, været en forholdsvis sterk økning
av bedrifternes antal. Fra 1907 til 1908 ca. 350 og fra 1908 til 1909
en fortsat økning av ca. 550.
Set i forhold til 1897 utviser samtlige grupper fremgang ; relativt
størst er fremgangen for gruppe I, landbruk, og gruppe XIII, beklædning
og rensning. Aarsaken hertil skyldes for landbruksgruppens vedkommende den omstændighet, at man fra og med aaret 1906 fik indlemmet en
hel del terskeverk, som ikke for hadde været anset som forsikringspligtige.
Den sterke vekst i gruppe XIII skyldes særlig anlægget av de
i flange nye skotoifabrikker, i 1897 var der 9, i 1909 hele ;3 se side
likeledes de mange nye systuer, i 1897 var der kun 4, i 1909 2 5.
Gruppe I I, transportbedrifter, viser ogsaa sterk okning i antal bedrifter. Okning - en kommer særlig paa de forskjellige titler av pakhusarbeider.
De bedriftsgrupper hvor der er relativt mindst økning av antal
bedrifter er gruppe III, hytteverk, gruppe IX, tekstilindustri og gruppe
XVI, private bedrifter.
De for al industri saa vigtige bedriftsgrupper V, metalforarbeidelse,
VI, maskiner etc. viser ogsaa stor fremgang saavel absolut som relativt.
For stat og kommuner har man tidligere ikke anført antallet bedrifter. I nærværende publikation har man av hensyn til opgaverne
over arbeidstiden i de forsikringspligtige bedrifter anført dette antal,
idet man dog skal bemerku, at der her Tned antal bedrifter merles antal
særskilt iorsikrede arbeider eller virksomheter.
For gruppe II, transportbedrifternes vedkommende, maa erindres,
at driften av statsbanerne ikke er medtat. Hovedbanen er derimot
medtat indtil utgangen av aaret 1907, idet den først uttraadte av R. F. A.
den 1. juli 1907 (kgl. res. 8 /5 1907) men velvillig avgav de nødvendige
opgaver ogsaa for sidste halvaar av 1907.
5*
Tabel A. Antal bedrifter. — Nombre des établissements.
,
1i
,
11897 189911900 1901 t9021903190411905, 1907
,,
.
c)
4,,
i
)
,
G ruppe.
,
I
Økning.
Augment.
5909 1897-1909
I
Grou- e.
1908
absoi 'iiI,-,
lut
,
I Landbruk
.
.
.
.
.
.
.
.
.
33
35
34
36
40
43
50
..-ilgricidture.
_I. Transportbedrifter, lagerarbeide
og istrafik 2008 2140 2090 2144 2184 2242
ts
Ind
. des transports, entrepo,
prod. et commerce de la glace.
II Hytteverk med bibedrifter
L'tablis so/rents in étallurgiques ,,
8i
V Sten- og jordarter . . . . . .
Pierre s et autres mati?res mini-vales.
7
II
IO
II
657
634
604
586
1
486.,
— 1
- ■,,TI Metalforarbeidelse _ . . . . .
195
1441 182 1981 191
Triri i ail des milau x.
I-i- -- -------
i
'1 Ma skiner, app. transportmidler,
,
skytevaaben og instrumenter
239; 299 2941 314 307
110c1/in
.._eS,
app . moy en s de tran s.p.
1
arin es å ftu, in sh-uments
_I Kemisk industri
ieus tr
es chimiqu
h/ies.
• '
°
72 1 V arme- og- belysningsstoffe, oljer,
opvarmning og belysning
_z.
Jlizériaux et app de thanagee t
d' jet' airage, huiles.
X Tekstilindustri
_inres
dusti textiles.
`
s
X Papir, lær og gummi Papier euh - e t caoutchouc .
,
i
_1 Trx- og snittestoffe . . .
Bo i.,', o,
s ivoirec
, one etc.
•
81
96
- - - - i
,
131 136; 142
-
i
* , 210
225
235
89
83
-- - ------- -
2 347 2346
245
2 930
3 082
i
1
3 135 1 27
1
I
2,3
TO
91
9
622
621
723
705
687
2014 1 .4
261
283
1 39
i
i
1971
1
- ;
209
3111
307
313
408
429
442
82
-
87
101
106
1 Io
86I
--- --
2271
200
96.5
-- -- - -
-
203' 8 4.9
,
38
52.8
140
154
162,
164
•
165
177
584
192
61
46.6
230
237
231
233
238
246
244
248
38
18.1
255
267
273
73
36.5
I 827
442
31,9
I 845
385
26.4
200
2i6 212
214
211
233
219
215
i
. ;
1
0
1385 1547 1522 1506 1486 1573 I 5751562 I 725 I 695
i
—
i
II Nærings- og nydelsesmidler . ,
114,3011506 1599 1621 1647 1645' I 63111668 1 771 1 797
Ali men/ s, boissons, tabac etc.
•
!
,
,
II Beklxdning og rensning . . .
88;
98
26
60
001
72
47
48
56
55
V :\ternents, dé grai ssage etc.
]
1
I
V Byggeindustri (privat) . .
o
1813 2377 2256 2214 2323 2227 2 179 1 2085' 2 261 2 282
Liza: de la construction (ind p
.rivée ). ,
1
\-/r Polygrafisk industri Industrie polygraphique
56.1
IO
--,
.
290 878.8
323
;
II
60 4 ■
1 59
56 571,' 594
197H 199; 220
267
239
236
225
T IS
92 353.8
2 434
621
34.3
279
108
63.2
205 3819
45.5
273
,i
I,IV Riket, totalsum . . ..
1-/.
nsembie du roya ume.
,7I Forskj. bedr. ---- Industr. diverses
a. private — Ind privée . . .
b. offentlige — Tray. publics .
C. kommunale— Tray . COMM. .
•XVI
I
i
6380 9705 9562 9568 9739 9832, 9 930 1 9895,11
00,1
85
83
868
1
77
81
85
81
81
97
86 1121 503 106
909 1058 1106 1125 to61
■i
Riket, totalsum, stat og
kommune medregnet . . .
Ensemble du royaume. fray.9422 1 0788 "0 7 8 7 H08 7 "11 048 .080
i
pub/. et comm. y-compris.
1
341 II 677 12
,
87
151
1105
84
84
97
97
1 045 1034
11141
i
Ii "56
IIII01
) For pladsens skyld maa man sløjfe de mellemliggende aar 1898 og 1906.
Le manque de place a forcé supprimer les années intermédiaires ISO et 1906.
g8
184
86
159
I IOS
3
3.5
ToI 121.7
240
27.6
1 163
13 5854
44.2
i
12 684
1 3 036
6*
Tabel B. Antal aarsverk.
Det paalideligste indtryk av de forskjellige virksomheters vekst
faar man ved at se hen til antallet av aarsverk (1 aarsverk 300
dagsverk).
Fra 1904 av er antal aarsverk steget raskt saa man allerede i
1906 stod betydelig hoiere end i kulrninationsaaret 1899. Naar 1909
viser en svak nedgang, saa skyldes dette rent forbigaaende omstændigheter.
Den hele stigning fra 1897 til 1909 utgjør 41 234 aarsverk, d. v. s.
44,8 0 / 0 mens folkemængden i samme tidsrum kun er øket fra
2 1 57 418 til 2 369 627 eller med 9,84 %. Det vil si, at det i industristatistikken medtagne arbeide har øket næsten fem ganger saa meget
som landets folkemængde i samme tidsrum. Og stigningen skyldes kun i
ring e g rad utz idel forsikringis-pliV.
Den eneste gruppe som viser tilbakegang fra 1897 er gruppe III,
hytteverk; nedgangen skyldes fornemmelig at 2 bedrifter ved omklassifikation i 1904 blev overfort til gruppe V, metalforarbeidelse, samt
at en av de større bedrifter sluttet med sin jerntilvirkning i 1906.
Den absolut set største fremgang viser gruppe X, papir, dernæst
kommer gruppe VI, maskiner, hvor økningen særlig kommer paa titlerne
mekaniske verksteder og skibsverft for jernskibe, se side 18. Sammenlignet med 190 viser dog gruppe VI en betydelig tilbakegang, som
skyldes nedgangen i arbeidet ved skibsverfterne.
Relativt set viser gruppe I, landbruk, størst fremgang ; men det kommer,
som tidligere nævnt, av den forandrede opfatning av forsikringspligten.
Den største relative forøkelse, som virkelig skyldes utvidelse av virksomheten, finder man i gruppe XIII, beklædning, hvor det er skotoifabrikationen, kkedeskonfektionen og hattefabrikkerne, hvis virksomhet har oket
saa sterkt, (se side 48 i nærværende publikation sammenholdt med s. 372
i industristatistikken for 1895-99). Dernæst kommer gruppe VII, kemisk
industri, med en økning av 166.4 O /o.
Sammenligner man aaret 1909 med det tidligere kulminationsaar
1899, ser man, at der er stigning i antal aarsverk i de fleste grupper.
Nedgang er der kun i gruppe III, hyttedrift, gruppe IV, sten- og jordarter, gruppe XI, træ- og snittestoffe, gruppe XIV, byggeindustri og
gruppe XVI b., offentlige arbeider.
For gruppe III har man ovenfor forklaret forholdet.
For gruppe IV ligger aarsaken til nedgangen i at endel større
grubeforetagender i det nordlige Norge indstillet sin virksomhet.
,
-
-
,
7*
)el B. Antal aarsverk ialt. — Nombre total des aimées de travail.
Økning.
Augment.
Gruppe.
Groupe.
897
18991 1900 1901
1902
1897-1909
1904 1905 I 1907 1908 1909
1903
0)
Landbruk . .
15
abso
lut
1.8!
15
181
116! 773,3
131
113
801
28
21f
(Jio
1
Agriculture.
• Transportbedr.
Ind. des transp.
1
12 247I3 913 13 174 12 877 12 183r2
Hytteverk
E ta/il. métal.376f 404
• Sten- og jordarter . . -
Pierres etc.
418
326
-
68112 513 12 576 15 14814 032 15 080
403370
2621
328
327
8 278 I 098 9 142 9 230 9 39 6 9 20 9 9 646 10 835 12 307
284
2 833,
23,1
2 47
12 9,±34.3
11 812 II 060
2 782! 33.6
✓ Metalforarb. .
Tray. des nié- 3 280 3810 3 970 3 6 74 3 81 9 38i5 4I61 4 130 4 832 5
taux.
Maskiner etc.
9 229 11 861
Jlackines etc.
II Kemisk industri
Im 6-7/imiques.
II 881 1 12 368112 311 12 509 12
370. 1 563 I 700 1 6i6
i
566
5 283
2 003
61.1
579 12 448 15 473 15 921 1 4 754
5 525
59.9
i 786 1 823 2 017 2 55 1
221
k
—
2 279 166.4
3 55 0 3 6 49
[I Varme og belysn ...71atériazzx et
ap. de than .
et d'éclairage.
Ix Tekstilindustri
2
textiles.
X Papir, lær etc.
Patier cuir etc
,
XI Træ- og snittestoffe . . . .
•
679
845
86o
846
966
925949f
i
929
0841 J 346
I
8 4 8 12 4.9
527
212
7801f
8 200 8 2o2 8 342 8 200 8 166 8o86 8 648 9 8271 9 884 10 013
7 706 8 300f 8 776 8 951 8 77 6 8 824f 9 297 To 381
it 542 12 828 13 953 13388 12 363 13 023 12
36011
II
6 71HI3
6 084 79.0
559 13 790
86e 13 62612203 12 419
os, ivoire. 28.4
877
7.6
77' 5 2 .3
1
Næringsmidler
9 J17 To 587 10 897 10 791 1 10 767 To 90 Ho 819f11 295 12 600,13 513 13 888
4
Aliments etc.
II Beklædn. etc.
F7tements etc.
617 1 751
847 E 823 r 853
I 761f
982 2 445 2 992f 3
357
3 835
3 21.8 521.6
—
Iv Byggeindustri
Industrie de la 8 323
construction .
II 968 I0
038 9 307 9 220 8 321 7 383f 6 910 II
579 12 443 ri
2 994 36.0
317
–-
Kv Polygrafisk industri
• • •
Ind. polyg-î-a-
2 366 2 768 2 604 2 618 2 693 2 688 2 644
2 6 49 2
878,
9 2 3 3 08 4 3 2 44
37.1
phique.
1VI Forskj. bedr.
Ind. diverses.
17
139
140
a. Private
.
160
142
181
180'
148
134
175
171
156
12,2
Ind. privée.
b. Offentlige . .
5 878
8 071 8827 _R __
RR g _
R 2201 7 0 3 2 F 7110 7 348 664o 6 513
5
75
TraV. PUbiics,
c. Kommunale .
Tray. comm.
XVI Riket, totalsum
_Le royaume.
3 i37
92
100
3 656 4 r67
5 487 6 301 5720 577r 5 6961
III 781 11 06311 11 0685109 256 10 7 938 107 6 1 9 ,
1 10
5825 f
6 57 1 1 29 682
1 ) For pladsens skyld maa man sloife de mellemliggende aar 1898 og 1906.
Le manque de place a forcé ì supprimer les années intermédiaires 1898 et 1906.
6 453
6 455 6 488
1
33 465
1 33
9. 8
335' 106.8
I
334 4 1
2 34
44.8
8*
Mens nedgangen i gruppe XI skyldes konjunktursvingninger, skyldes
den for gruppe XIV's vedkommende rent tilfældige omstændigheter.
Hvad endelig gruppe XVI b, de offentlige arbeider, angaar, da er
der nogen nedgang for de fleste titlers vedkommende. For statens jernbanebygning er der saaledes en nedgang paa ca. 30 °,/o, idet aarsverkene
i 1S99 utgjorde 2 907 og i 1909 kun 1942.
Tabel C. Gjennemsnitlig antal forsikrede arbeidere.
Der er her for hvert aar fra 1897 av tat en hovedoversigt over
det saakaldte gjennemsnitlige antal forsikrede arbeidere i hver gruppe.
Disse tal er ikke ensbetydende med det virkelige antal arbeidere, ti
dctte kiendes ikke og kan vanskelig bringes paa det rene. Selv om
hver bedrift rigtig opgir sit virkelige antal arbeidere, vil man dog ikke
kunne undgaa at regne enkelte arbeidere to eller flere ganger, fordi
det ofte hænder, at den samme arbeider er sysselsat i flere forskjellige
bedrifter i aarets lop.
Det gjennemsnitstal, soin her regnes med, er fundet ved at dividere
det for hver bedrift opgivne antal dagsverk med den for bedriften opgivne driftstid.
F. eks. for en kortvarig bedrift med driftstid 55 dager og antal
dagsverk 440, faar man et gjennemsnitlig antal arbeidere av 4408
.
55
Eller en vedvarende (»varig«) bedrift: driftstid 280 dager, antal
144 wo
dagsverk 144 too, gjennemsnitlig antal arbeidere
= 5 14,6 eller
28o
da man her maa anføre hele tal
515.
Disse 51; og de 8 figurerer i denne tabel med samme vegt og lægges
sammen, man faar da altsaa et gjennemsnitlig antal arbeidere av 521,
et tal, som egner sig litet til sammenligning. De opgaver, som virkelig
kan tjene som maal for utviklingen og til sammenligning, er antallet
av dagsverk eller i den oversigtligere form, som her anvendes —
antallet av aarsverk (et aarsverk = 300 dagsverk). Se tabel B.
Opgaven over det gjennemsnitlig antal forsikrede arbeidere viser en
sterk stigning fra 1897 av, nemlig 48.4 O/o.
-
A C. Gjennemsnitlig antal forsikrede. -- Nombre moyen des assurés.
økning.
Augment.
Gruppe.
I 1897 1899 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1907 1908 1909 1897-1909
Groupe.
*)
Landbruk •
8o
5)
841
8 4
1 09
97
126
162
492
absolut
680 883
803;1003.8
Agriculture.
Transportbedr.
Ind. des trans- .
Hytteverk . .
Flab/. métal.
Sten- og jordafter • . . .
48,5
22 877 25 329 24 002 24 778 23 564 23 667 22 813 22 722 30 898 29 755 33 979 11102
390
408
423
332
390
416
360
290
362
9 681 13 O7711 749 I t 614 II 747 II 802 11 724 13 129 14 701 14
292
304
21
4
1
36.1
3 1 75 3 494
Pierres etc.
Metalforarb. .
Trav. des mitauxs.
Maskiner etc.
3 360 3 958 4 118' 3 814 ; 3 926
3 9 1 0 4 2 63 4 2 3 2 4 906 5 378 5 40 2 2 042 60.8
9 694 12 700 12 723 13 299113 096 13 480 13 132 12 866 16 172116 431 15 492 5 79 859. 8
Machines etc.
• Kemisk industri .
500 1684
' 277O 374I 3 867 2 367 157.8
I847 1814 1695 1929 1980 2 145 1
o
9891 I I22
I I7I; I 096 I 266 I 192 I 244 I 100 I
Ind chimiques.
Varme- og belysn.
.
.
,ilatériaux et
ap. de chau
et d'éclairage.
Tekstilindustri
Ind. textiles.
Papir, lær etc.
Papier, cuir etc.
325 I 599 I 80i
82.1
812
261G 33-1
7 8951 8087 8 464
8 4 81
8 4 28
8 398 8 252 8 763 io 035 10 120
7 755H00 340 8 923
9 067
8 952
8 979 9 534 10 685 h 12 137 13 953 13 994 6 239 80.5
10 505
Træ- og snitte2
158
stoffe . 15 752J7 498 18 740 18
025 16 847 18 059I7 191 16 346I9 110 17 231 17 910
13.7
Bois, os, ivoire
Næringsmidler
A/I /newt
s etc.
.
Beklædn. etc.
Vêtements etc,
9 788j11390 II9040[1593 II 565 11614111453 12 186 1 3745 1 4 8 57 14 994 5 206
695
I 904 1 925
1904 1908
I
853
53.2
2 060 2 513 3 o88 3 443 3 974 3 279 471.8
Byggeindustri
Industrie de la 13 08o 19 436 16 615 15 102 14 978 13 661 12 959 12 230 18 504 19 217 18 173 5 093
construction.
Polygrafisk in
dustri . .
*
Ind. polygra,phi que.
2 40 6, 2 776; 2 66o
38.9
861
33.8
228
30
15,2
7 032 7 II° 7 348 6 640 6 513 6 453
575
9. 8
2 660 2 769 2 7171 2 691 2 68o 2 988 3 138 3 267
Forskj. bedr.
Ind. diverse
Private . .
198
1941
211
197
233
231
195
228
252
262
p rivée.
Offentlige**).
Tray. publics.
5 878 8 071 8 827 8 885 8 220
"„) I
Kommunale**') 3 137 3 656 4 167 5 487 6 301
Tray. comm.
**)
5 720 5 771 5 696
5 825 6 455 6 488 3 351 106.8
Io*
Tabel D 1 . Samlet utbetalt arbejdsløn.
I den utbetalte arbejdsløn er der en overordentlig stor økning
siden 1897, ialt ca. 62 millioner kr. eller 85 0 /0. Mens antal aarsverk og
arbeidere kun er øket med 45 0 / o , er summen av utbetalt arbeidslon
altsaa øket med næsten den dobbelte procentsats.
Relativt størst økning viser gruppe I, landbruk, men den veier intet.
Dernæst kommer rdalivt set gruppe XIII, beklædning, som er øket
med 617.7 o O gruppe VII, kemisk industri, som er øket med 367.4 °, o .
Abseil/It set kommer den sturste økning paa gruppe X, papir, med
8,5 mill. kr., gruppe VI, maskiner, med en økning av næsten 8 mill. kr.
dernæst kommer gruppe XIV, byggeindustri med 6.5 mill. kr., gruppe II,
transport med 6,2 mill. kr. og gruppe IV, sten- og jordarter med 4.9
mill. kr.
Den gjelziltvizsnit/ig utbctah`c /an pl .70'ort aars(z erk i aarene 189;—
1908 stiller sig saaledes:
-
,
1897: 785. 21 /Cr., 1903: S4.57 kr.,
1898: 818.26 kr., 1904: 893.77 kr.,
1899: 850.85 kr., 1905: 886.02 kr.,
1900: 872.36 kr., 1906 : 908 .93 kr.,
1901: 879.70 kr., 1907: 90).L6 kr.,
1902: 88,1.36 kr., 1 90 8: 987.24 kr.,
1909: 1005.77 kr.
Altsaa en stigning paa litt over 28 %.
Denne utregnede aarsløn gjælder alle de av industristatistikken omtattede personer under ett, altsaa saavel betjente som arbeidere. mænd
som kvinder, voksne som barn.
,
el D 1 . Samlet utbetalt arbejdsløn.Salaires totaux.
økning.
Augment.
( ruppe.
1897
Groupe.
1899
5900
5902
1901
*)
! i 000 kr. 1 000 kr. I coo
000
Landbruk .
5905
5904
1903
.i
i000
kr. I 000 kr. i000 kr. ir 000 kr.
kr.!
kr.
i
12
8
ii
Transportbedr.
908
Ind. des transit,.
.
Sten- og jordarter . . . .
285
6 642
Maskiner etc,
Machines ete .
Kemisk industri . . . .
/yd. chimiques.
Tekstilindustri
Ind textiles
Papir, lær etc
Papier, cuir etc.
342
296
kr.
i000
kr.
I 000
kr
89
106
15 119
14 721
16 182
302
308
283
57,
1.___
2871
1 000
kr.
98 5225.0
6 163
61.5
-2.--i 2 -- 0.7
8 664
9 718
12 436
12 3,17
11 569
4 927
74. 2
3 289! 3 551
3 513
4 283!
4 868
4 992
2 452
96.5
T5 5I6I 16 474
15 655
7 904
102.0
8 265 1 8 166
!
,
2 540
3 141
3 444
3 203
3 058
.
------I
I
—
—I
, i
im._
7 751 Jo 894
II v25 II 344 II 632 II 795H 777 IT 769
i
Î
9011I I 169 1
I 316 1 229 I 421 1 I 4611 1 703
i
2
56 5
3 902
4 211
3 310
3 6 7.4
!
Varme- og be. . •
lysn.
Matériaux et
ap. de chauf.
et d' éclairage.
362
1
9 6661 7 945 1 8 1 39
.1
Trav. des metaux.
279
362
,
1897-1909
!
Pierres etc.
Metalforarb.
302
5909
absolut
000
14
10 019 II 966,51 735 II 625 II 082 11 729 11593
II
Eta/n'. métal
1908
5)
1
To
91
II
9
Agriculture.
. 9!
Hytteverk .
1907
,
774
i
760,
4 7II; 4 823
6 o007069 7 704
54.1 i
747f
I
I
t
i
8661
825
I 024
I 3391
I 609
I 068
197.4
5 046
5 033, 4 944 4 858
5 172
6 041
6 413
66o6
2
439
58.5
8 01 9
7 802
8 294
9 114
II 573
I3848
14 521
8 521
142.0
335
12 588
II 453
II 873
2 761
30.3
9 7241 10 614
11 199
4 925
78.5
2 713
2 335
617.7
14 179' 6 5 0 4
8 4.7
880
830
1
I
4 16 7
7760
1
Træ- og snittestoffe . . .
9 1 12I0 82612 195
II 758 10 892j1 578 II 132 10
Bois, os, ivoire.
Næringsmidler
A/intents etc.
Beklædn. etc.
I
6 274
7 809
8 055
8 111
8 146 8 212
8 1831 8 426
I
378
1 154
I 183
I 19 0 ,
I 182
I 171
I 311
I 498
1 972
7 675 12 048 50 353
9 513
9 468
8 615
7 681
7 146
13 358
15 310
2 299
2 170
2 307
2 2861 2 291
2 343 1
2 667
2 925
3 T60
i 282
68.3
198
206
173
35
25.4
8 roI
7 878
7 842
2 327
42.2
5 875
6 860
7 231
4 737
I.89.9
TIRiket, tota.sum
1
72 318 95 109 96 510 97 37 0 9 6 6 22 95 479 9 6 187 97 826 122 999 131 814 134 504 61 786
Le royaume.
,
8 5.4
VNements etc
Byggeindustri
1
Industrie de la
construction.
Polygrafisk industri . .
Ind. polygraphique.
i. 878
2 170
I
1
Forskj. bedr.
Ind. diverses.
Private . .
Ind. privie
.
Offentlige .
.
Trav. publics.
Kommunale .
Trav. conne .
2 279
138
146
161
145
199
201
176
140
5 515
7 978
9479
9 759
8 944
7 675
8 434
8 403
2 494
3 174
3 770
5 .1.29
i
5 985
5 453
5 605
5 507 1
For pladsens skyld maa man sløjfe de mellemliggende aar 1898 og 190 ( .
Le manque de place a forcé e't supprimer les années intermédiaires 1 898 et 1906.
-
12 *
Tabel D. Den gjennemsnitlige daglon.
Naar undtages et litet tilbakeslag i 1905, har der været stadig
stigning i den gjennemsnitlige dagløn for hele riket. Den her omhandlede
dagløn er fælles for betjente og arbeidere (kvinder, mænd, voksne og
barn). Specificert opgave over dagløn gives i de større publikationer
hvert 5 te aar næste gang for 1910.
Da det turde were av interesse at se hvilke bedriftsgrene der har den
storste gjennemsnitlige daglon, skal man her anføre de bedriftsgrene
hvor denne er over kr. 4.50:
Jernbaneanlæg private) .
Tunnelbygning . .
Fabrikation av isolerings- og gulvbeklædningsmasse
Veibygning . .
Gibs- og stukkaturarbeide
Indlastning og oplosning
Elektrokemisk storindustri
Cement- og betonarbeider Murerarbeide
Mortelfabrikker
Statens jernbaneanlæg
Diverse statsarbeider
Bygningssnekkerarbeide
Dykkerarbeide . .
kr. 5.20
5.12
4.99
4.96
4.82
4 79
4.70
4.69
4.68
4.64
4.60
4.59
4.57
4.53
Den gjennemsnitlige dag løns økning er relativt set størst for gruppe VII
kemisk industri, idet den fra i 897 av utgjør 76 %, særlig sterk har
stigningen været fra 1905 til 1907 nemlig kr. 0.54 eller næsten 20
dette skyldes fornemmelig de nytilkomne bedrifter under elektrokemisk
storindustri og karbidfabrikker, , se s. 22. Relativt mindst har stigningen været i gruppe XIII beklædning, men det skyldes den tiltagende anvendelse av kvinder i denne bedriftsgren hvorved gjennernsnitslønnen for alle under ett kan bli lavere selv om den stiger baade
for mænd og kvinder. I 1897 var der i denne gruppe beskjæftiget 345
mænd og 312 kvinder, i 1905 1038 mænd og 1358 kvinder.
Gruppe XVI a, diverse privatbedrifter viser ogsaa forholdsvis liten
økning av den gjennemsnitlige dagløn — seet i forhold til 1908 viser denne
gruppe endog en liten nedgang.
-
Tabel
Den gjennemsnitlige daglon 1897-1909.
Salaires moyens pour 1897-1909.
D2.
Gruppe.
1897 f8991900 190111902 1903 I904 19o5 1907 1908 1909
'
*) I
5)
,
Groupe .
,
I
I
1
Økning.
Augnzent.
1897--1909
absolut
i o/o.
I
1
Kr.
Kr,
Kr. 1 Kr.
Kr.
Kr.
Kr.
Kr.
Kr.
Kr.
Kr.
I Landbruk . . I
' 1.72 1.96 2.11 2.07 2.07 2.22 2,22 2.28 2.37 2.63 2.70
Agriculture.
II Transportbedr.
2.73 7.87 2.97 3.01 3.03 3.08 3.09 3.16 3.33 3.50 3.58
Ind. des transp,
III Hytteverk.
Kr.
0.98
57.0
0.85
31.1
3,84 3.61 3,82
1.29
51.0
3.37 3.4 8 3.49
0.82
30.7
2.95 3.11 3.15
0.,57
22,1
3.34 3.45 3.54
0 .74
26.4
2.19 2.49 2.76 2.71 2.62 2.65 2.67 2.81
3.35 3.66 3.85
1.66
75.8
V111 Varme og belysn.
Matériaux et aý.
, 2. 66 2.95 3.00, 2.99 3.04 2,99 3,04 2,96
de ("mini'. et d'e clairage.
3.151 3.32 3.51
0.85
32.0
2.05 2.16 2,20
0.42
23.6
3.19 3.40 3.51
0.91
2.53 2,491 2.89 2.85 3.00 3.G9 3.02 2.92
Etald. métal.
IV Sten- ogjordarter
,
.
2.07 2.90 2.90 2.94 2.93 2.96 2.99
Pz erres etc.
2 -99
INT Metallorarb.
2.58 2.75 2.89 2.77 2.8 0 2.87 2.85 2.84
Trav. des métaux.
1
VI Maskiner etc.
2 .80 3.06 3.09 3.06 3.14 3.14 3.12 3.15
Machines etc.
VII Kemisk industri
Ind chimiques.
IX Tekstilindustri
Ind. textiles-.
X Papir, lær etc.
Papier, cuir etc.
XI Træ- og snitte-
1.78 1,92 1.96 2.02 2.05 2.02 2,00 1.99
,
2.1°0 2.Ö4 2.9312.99 2.96 2.93 2.97 2.93
I
Bois, os, ivoire.
dustri
. . .
Ind. pa lygraNiique.
35.0
1
I
stoffe . . . .
XII Næringsmidler
Aliments etc.
XIII Beklædning etc.
Vêtements etc. •
XIV Byggeindustri
Industrie de la
construction.
XV Polygrafisk in-
c)
.._
2 63 2.81 2.9112,93 2.94 2.96 3.00 2.90
,
3.08 3.13 3.19
0.56
21.3
2.2912.46, 2.45 2.51 2.5212.51 2,52 2.49
1
I
I
I
1 oQ, 2.13 2.22 2.20 2.04
2.04 2.20 2.1412,1
i
2.55 2.62 2.69
0.40
17.5
2.20 2.26 2,36
0.32
15,7
3.07 3.36 3.4213.41 3.42 3.45 3-47 3.45
3.85 4.10 4.18
I.J. I
36.2
,
2.05 2 77 2.78 2.7612.86 2.84 2.89 2.95
3.04 3.16 3.25
0.60
22.6
3.85 3.91 3.7 0
0.40
12.1
I
I
I
,
,
XVI Forski. bedr.
Ind, diverses.
3.66 3.72 3 97 3.49
a. Private . . • I, 3.30 3.47 3.34 3.42
Ind. privée.
b. Offentlige
Tray , p ublics.
3.13 3. 29 3.56 3. 66 3.63 3. 0 4 3.95 3. 81
4.07 4.03 4.05
0.92
19.4
e. Kommunale .
Trar. comm.
2.65 2.89 3 02 3,12 3.17 3.18 3. 2 4 3. 22
3.36 13 54 , 3.7 2
1 .07
4 0 .4
0.73
27.9
1\\I Riket
Le royaume.
r, I
,
2,02 2.4 2.91 2,9 3 2,95 2.95 2.98 2.95 3.16
3.29 3 35
1
For pladsens skyld maa man sløjfe de mellemliggende aar 1898 og 1906.
Le manque de place a forcé a su rimer /es années intermédiaires 1 898 et 19 0 6.
-
Industristatistik
1909,
1 4*
Tabel E. Samlet oversigt over den egentlige fabrikindustri,
bergverksdriften og stenindustrien.
I denne oversigt har man kun medtat de bedriftsgrupper, som
kan henregnes under fabrikindustri, bergverksdrift og stenindustri, d. v. s.
folgende grupper : III, hytteverk med bibedrifter, IV, sten- og jordafter, V, metalforarbeidelse, VI, maskiner, apparater, transportmidler,
skytevaaben og instrumenter, VII, kemisk industri, VIII, varme- og
belysningsstoffe, oljer, opvarmning og belysning, IX, tekstilindustri. X,
papir, lær og gummi, XI, træ- og snittestoffe, XII, nærings- og nydelsesmidler, XIII, beklædning og rensning. XV, polygrafisk industri, samt
av gruppe XVI lope nr. 287 fiskefluefabrikker og nr. 288 stempelfabrikker.
Angaaende det nærmere indhold av hver enkelt gruppe henvises
til detaljetabellen side i 63.
Det opgivne antal bedrifter er noget storre end det virkelige antal
av særskilte anlæg; av forsikringsmwssige og statistiske hensyn har man
nemlig ofte, hvor der i en bedrift drives forskjelligartede arbeider, maattet
opdele den i flere særskilte bedrifter, idet de enkelte dele av bedriften
kan ha en forskjellig ulykkesrisiko eller betegne forskjellige arter av industri. Meieri og sagbruk som undertiden forekommer som et samlet
anlæg fores som to bedrifter 1. meieri, 2. sagbruk. Likedan med sagbruk, høvleri og snekkeri o. m. a. Tilvekst-procenten av nye bedrifter
derimot gir visselig et rigtig billede av landets industrielle fremgang.
Antal aarsverk og gjennemsnitlig antal arbeidere viser omtrent den
samme stigning, ca. 50 °,/o.
Ser man paa den hele bevægelse siden 1897, saa gaar den opover
til 1900, saa et par aar ned, idet 1902 danner minimum. Aaret 1909
staar ca. 26 0 /0 Mere end aarene 1899 og 1900 hvad aarsverk og antal
arbeidere angaar.
Den utbetalte lønningssum er (efter hvad tabellen viser) vokset
betydelig sterkere, d. v. s. arbeidet blir langt bedre betalt nu end for
1 0 aar siden.
Samtidig med denne store fremgang i virksomheten er ogsaa eksportværdien tiltat overordentlig. Man hitsætter fra handelsstatistikken
(Norges Off. Stat. række V, nr. 116, side I5*) en opgave over eksportværdien av landets industriprodukter, som, selv om den ikke omfatter
alle de i nærværende opgave medtagne grupper, dog illustrerer forholdet.
Fra 1905 av indtræder et bestemt vendepunkt, hvor den samlede
eksportværdi mer end dækker de utbetalte arbeidslønninger.
15'
Aar.
Annie.
Sum utbet. arb.lon Samlet eksportværdi
efter handelsstatikken
efter Riksforsikr.
Salaires to/aux.Valeur del' exportation ,
mill. kr.
kr.
1897
o6
46,5
52,9
59, 8
61,o
61,2
60,9
61,8
62,7
64,7
72,4
07
80,3
98
99
1900
0I
02
03
04
os
4 2 ,4
4 8 ,9
5 1 ,9
55,4
56,3
58,6
67,6
77,9
85,1
86,8
o8
og
50,4
41,6
88 ,4
9 2 ,4
98.2
abel E. Oversigt over den egentlige fabrikindustri, bergverksdriften og stenindustrien.
ableau de l'industrie manufacturière, des exploitations minières et de l'industrie de la pierre.
1897-1909.
1897
1899
1900 1901
1902 1903 1904
1905
1907
1908
1909
Økning.
Augment.
1897-1909
absolut
ltal bedrifter .
Ombre établ.
aarsverk .
Ombre d' ann.
de travail.
jennemsnitlig
antal arbeidere
-ombre moyen
4532
5153
5183
62361 74015 74261
5175
5193
73983 73141
69905 82944 84658 83709
'°
5410 5993
6070
6316
1 7 8 4; 39.4
73994 74 681 77979 9 02 53
93749
93733
31372 1 50.3
5321
5355
82623 843311 83892 87021 101281 1 0 4 4 26 104698
34793
49. 8
88405
4 1 93 6
90.2
943
198
26.6
ouvriers.
im utbetaltarb.-
lon i moo kr. 4 6 4 6 9 597 8 7 61048 611 94 60936 6179 7 62688 64713 80300 86761
ziaires totaux.
j.sn. Ion pr.
aarsverk kr.
zlaires par an-
née de travail,
en kr.
745
808
822
827
8 33
8 35
8 39
830
89 0
925
utal hestekr.—
"ombre des che- 159059 1 94535 221041 23082 .8 23672925'8'5268395 290139 353587 403874 427444 268385 168.7
eaux de force.
i) For pladsens skyld maa man sloife de mellemliggende aar 1898 og 1906.
Le manque de place a forcé a supprimer les arnées intermédiaires 1898 et 1906.
b*
16*
Tabel F: i—E3. Oversigt over den egentlige fabrikindustri, bergverksdrift samt sten- og jordindustri
hver for sig.
Man har i disse tabeller foretat en yderligere utsondring for at faa
end mere ensartede hovedgrupper.
Tabel Ei, den esentlzke fabrikindustri, indeholder følgende av
cletaljetabellens grupper (se s. —63):
Gr. V til og med gr. XIII,
gr. XV og
av gr. XVI fiskefluefabrikker og stempelfabrikker.
Tabel E 2, bergverksdriften, indeholder:
Gr. III samt
av gr. IV lopenr. 28 til 32.
Tabel E3, Sten- og jordindustrien, indeholder:
Av gr. IV lopenr. 24-27 og 33-56.
Som man vil se liar den egentlige fabrikinclustri ..,) jennemgaat en
meget jevn utvikling. Efter aarsverkene er nedgangen for 1900 til
1902 meget liten og allerede i 1904 er man kommet op igjen i samme
heide som 1900. Den lavere aarslon for den egentlige fabrikindustri
kommer av at det er her kvinder og barn er sterkest representert. Den
lavere Ion for disse bevirker det lavere gjennemsnit.
-
Tabel E
Oversigt over den egentlige fabrikindustri.
Tableau de l'industrie manufacturière.
I897---ipo 9.
i.
()kning.
1897
1899
*)
1900
1901
1902
1903
1904
1905
1907
1908
1909
1897 -190ç,
*)
absolut Antal bedrifter
4 0 39
4 490
4 561
4 53 8
4 596
4 7 06 4 7 2 3 4 779
5 261
5 356
5 620
I
581
_; oinbre
%
3Ç
-
Antal aarsverk
_N -, 1111//V d'ann.dc 53 919 62 71•8 64 70i 64 427 63 342 64 415 64 708 66 816 7 684 81 653 82 426 28 507
travail.
Giennemsnitlig
antal (ri )eidere
6o 047 69 668 72 486 yT7 6 3 70 46o 72 139 7 1 808 73 53 0 86 290 89 907 91 231 31 18 4
_Vo////, rc 7J/ on.77
Sum utbetalt
arb.10n i woo
49 99 0 52 741 52 776! 52 309 53 289 53 72
kr. . .
Salaires totaux.
Ion pr.
1
(ij.sn.
aarsverk kr.
Salaires par an-
née de travail,
en kr. . . .
Antal hestekr.
AToinlire des chevaux de force
736;
1
7738i
,
826
827
830
54 707 67 562 74 125 70 553 36 846
819
87o'
5 1 5 1 4 183255 208387 2198881225194 239594 248216 269853 331 3 6
o For pladsens skyld maa man sloife de mellemliggende aar 1898 og 1906.
//7(777 (7/1 e
tie _place a forcé
swpprimer les années intermédiaires 1898 et 1906.
:
908
93°
5:
51
92
194 2(
8 35 0 407222 255708
16
I 7*
Tabel E, 2. Oversigt over bergverksdriften. -- Tableau des exploitations minières.
1897-1909.
_
_
I
1
,
11
1897
1899
1900
*)
1 bedrifter ,
inbre d' établ.
LI aarsverk .
'bred' ann. de
økning.
Augment.
,
87
1901
1903
1902
129
'
,
,
113
108
123
ioi
1.37
1909
1907 1 1908
■
i
5)
1904 ' 1905
1
1897-1909
%
absolut
141
220
188
168
81
93.1
o, 049rI
5 239
4 223
2 034
92.9
6 763
5 824
4 624
2 185
89,6
i
2 1891
2 525
2 456
2
653
3 ou
3 130
3 344
4 553
972
2 750
2 988
3 208
3 48 0
3 852
5 062
1 764
2 195
2 251
2 462
2 733
2 890
3 168
4 413
6 816
6 249
5 022
3 258
18 4.7
829
869
917
928
908
923
947
969
I 127
I 216
I 189
360
43.4
4 Tiol
5 59 3
4 7 37
4 775
5 157 13 392 14 371 15 569 18 027 12 041
8 382
229.1
avail.
inemsnitlig
talarbejdere
,
tie moyen
2
439
2
1
011,-) 17.0 -S.
utbetalt
b.1on i '000
ires totaux.
1. lon pr.
rsverk kr. .
ires par an'e de travail,
kr.
1 hestekr.
, bre
des c-he'llx de force
3 659
1
For pladsens skyld maa man sløjfe de mellemliggende aar 1898 og 1906.
_Le manque de place a foré a su - rimer les années intermédiaires 1898 et 1906.
Tabel E, 3. Oversigt over sten- og jordindustrien.
Tableau de l'industrie de la pierre et des autres. matières minérales.
1897-1909.
,
1899 , 1900
1897
1901
1902
s)
I
økning.
i
Augment.
i
1903
1904
1905
1907
1908
1909
1 aarverk .
bre d' ann. de
406
534
532I
5 06
49 6
492
495
490
512
6 253
8 772
7 104
6 903
6 788
6 449,
6 629
66i0
6 520
777 a il ,
nemsnitlig
tal arbeidere
,,,,,-e„, ()ye?,
%
absolut
,
I bedrifter .
Ore a' établ.
1897-1909
I
s)
526
528
122
6 857
7 08 4
8 3 1
1
30.0
1 3.3
,
-4-
I
7 419 I0 304
9 422
8 958
8 955
8 712
8 232
8 429
8 228 ,
8 694
8 843
1 424
19 2
4 998
7 602
6 036
5 956
5 8 94
5 61 8
5 792
592
5 922
6 386
6 830
1 832
36.7
799
867
852
863
868
871
874
846
908
918
964
165
20.7
3 886
7 170
7 061
6 203
6 76o
7 064
6 687
5 915,
6 658
7 497
8 I8'
4 295
110.5
7 l/Tviers.
utbetalt
).lon i i000
ii es to/aux.
1. loll pr.
rsverk kr. .
ires par ane de travail,
kr.
1 hestekr.
bre des cheax de force.
For pladsens skyld maa man sløjfe de mellemliggende aar 1898 og 1906.
Le manque de place a forcé u supprimer les années intermédiaires 1898 et 1906.
•
I 8*
Tabel F. Giennemsnitlig antal arbeidere, aarsverk og samlet arbeidsløn amtsvis.
Nombre d'ouvriers, d'années de travail et de salaires par préfectures.
A mter
økning.
Augment.
medregnet de
komm. arb. i
hvert amt).
1900
1902 ,
1903
1904 . 1 9 0 5
190 7 1908
1909
1900-190(
abso
lut1
commii-
-
11(11/ l•
2 Antal arbeidere
869
15 512 15 470 16 009, 15 285 15 964 19156' 19 636 18 381
Smaalenenesaarsverk
2
12 949, 13 258 13 8131 13 494; 13879; 161941 167051 15 749
4
FArb.lon i 1000 kr.i
II 549 11 960 12 481 ' I2 442 I2 357 I6380 I7352 16 065
O
Nombre d'ouvriers
bo 938 10 427 10 376 9 944 9 979i 11 2 9 0 1 11 845 13008
Akershus
(/'(7;//i. de tray.:
8 305
7 8 0 6 7 694 7 758; 7 8o4 8 442 8 829 , 9 289
S a la res boo kr.
7 174
666o 6 649 6 629: 6 622 . 7 511. 8 501• 9 103
3
648
Antal arbeiderc
*)24 244, 24747' 23 967; 23 3771 22 797, 27257, 27 473 27 892
Kristiania **)
aarsverk
22 550 : 23 398 22661' 22 3371 2I828 25 424ì 25 6871 25 961
3
4"
Arb.lon i Ic00 kr.
21 2191 22 083 21 198 20 690' 19 957; 23 942; 25 1331 26 234
Antal arbeidere
8 003
7 4 1 7' 7 879 . 6 734. 6 741 8 5951 8 5061 9 192
edem a rken
aarsverk
3 885
3 027
2 811 2 729 2 339. 2 512 1 3 419 3 681'
Arb.lon i 1000 kr.
2 299
2 138 1 867 2 024. 3 090 3 588
2 191
4 1 48
5 219
arbeidere
3 672
4 151
4 629l '4
18 3
4 0 O9
3 8 77
Kristians
aarsverk
2 245,
2 262
3 008
2 617 2 670 2 837
2 4()6
2 604
Arb.lim i 1000 kr.
I S65
2 206 2 374 2 576
2 247
2 090
2 746
I 855
2 Antal arbeidere
596.
8 622, 7 829
8o18 8 454 10 855 10 544 11 218
8 012
1 1 11
aarsverk
8 683
6 860; 6 109
6 364
6 257 6 846 8 533 8 500
9 162
Arblon i 1000 kr.
5 8011 5 941
58o5 6 249 8 634k 8 741
6 314
Antal arbeidere
5 862 5 559 5
5 828 5 918 668 6 837 7 113
Larvik 1
»
aarsverk
5 433
4 4 2 9 4 236 4 562 4 57 8 4 713 178i 5 4 8
Arb øn i 1000 kr.
5 081
869 3 876
3
4 5341 4923;
3 753 3 59 0 3 945
Antal arbeidere
3611 12 323 12 321
8 808i 8 283 7 786
7 644 7 559
Bratsberg
. »
aarsverk
6 051
8 083 8 9671 9 079
5 510 5 419 5 452 5 561
5
Arblon i 1000 kr.
5 288 4 756 4 7 21 4 850 4 884 7 917 10 0651 10 557
Antal arbeidere
4 366 4 049 4o15
4 089 4 361
3 533 3 47 2 4 481
Nedenes
aarsverk
2 996
2 918. 2 812
2 516 2 475 288I 29I5 2 660
TArb.lon
I
2 395
i root) kr.
2 378 2 339
2 102 2 100 2 610 2 F,64 2 406
Antal arbeidere
2729 2 888 3 416 3 424 4 178
3 21 4 31S3 3 001
I..
Mandalsaarsverk
2 148 2 186 2 636 2 608 2 862
2 536 2 463 2 343 1
Arb.lon i woo kr.
2 038: 2 0381 I 927:
I 8o8 I 840 2 345 2 377 2 711
6
Antal arbeidere I
6 181
5 5 01 5 573 5 7 6 4 6 380 8 320 9 317 9 887
2
Stavanger
694
»
aarsverk
5 349 4 808 4 840 5 132 5 7 6 3 7 063 7 802 8 0 43
3
060
kr.
Arb.lon i moo
3 57 0 3 3 8 4 3 3 2 5 3 575 394' 5 325 6303 6 630
Antal arbeidere
5 981 5 696 5 273 5 59 0 5 672 7 301 6 961 7 163
S. Bergenhus
»
aarsverk
5 288 5 217 4 719 5 oi8 5 1 79 6 388 5840 6 268
5
56
i moo kr.
Arb.lon
3 798 3 782 3 396 3 628 3 748 5_j77 4 6 74 5 354
Antal arbeidere
7800 7 878
6 064 5 524 5 613 5 694 5 84,1 7 10 4
Bergen
aarsverk
5 661
5 130 5 128 5 150 5 221 • 6 297 7 163 6 855
1
1
i 1000 kr.
6 713 6 609
1 Arb.lon 81
4 795 4 4 0 3 4 43 0 4 465 4 5 6 5 5 54 1
Antal arbeidere
1020 1070
823
738
953
86 0
759
787
N. Bergenhus
aarsverk
526
610 665
465
41 8 ,
544:
500
473
121
Arb.lon i moo kr.•
382
.487
523
426
573
45 2497.
44 2 '
Antal arbeidere
4 260
2 889
3
109
2 988 3 784 4 106, 4 126 4 211
Romsdal
3 018
aarsverk
2 3 1 4 2 499, 2 795. 2 95 2 . 2 9 8 7
2 439
2
2
73
1 Arb.lon i i 000 kr.
2 325
2 204i 2 244; 2 319
I 274 . I 481 . I 4281 I 794
'
—
5
2-
.
For pladsens skyld maa man sløife de mellemliggende aar 5901 og 1906.
800
18
2!
516
3q
2 070
984
1929
•
II
2(
15
.15
5 015,
I89
Iö9
858!
I 849*
1
Sc
547.
74 6
S81•
47
I 823;
3(
2(
2 848. j _4!
I 2511
I 0041
I 3281
2]
35 1 31
3 028i
2691
3 (.
5(
9ç
21
35
51:
3361+ II
(
964
326;
3(
II
73; 3:
6(
3 706i
5(
1 182
980
814
8t
I
4:
2(
94
2]
4
3;
283
187
3!
2(
' 37',E
745'
051
3:
8:
Le manque de place a forcé a supprimer les années intermédiaires 1898 et 1906.
**\ Kristiania kommunale arbeider henhørte ikke under Riksforsikringsanstalten i tiden fra 1 /io 1896- 1 /7 19(
hvorfor de i tabellen angivne tal er litt for smaa for Kristianias vedkommende i aaret 1900.
I9*
Tabel F (forts.).
Amter
økning.
tedregnet de
mum. arb. i
wert amt).
Augment.
1900
Prefectures
av. commu-
1902
190 2,
.
vx compris).
1904
1905
1907
1 go8
1909
1900-1909
abso
lut
-
%
8 864
Antal arbeidere
8 363
8 641
6 982
7 216
1 924
7 310
6 940
6 905
2 7.7
29.0
7 25 0
7 226
I 626
»
5 600
6 017
6 952
aarsverk
5 645
5 836
5 947
59.8
Arb.loni 1000kr.
7 62 0 2 851
4 769
4 809
5 025
5 18 9
7 322
5 333 6 753
1 562
54.8
Antal arbeidere
4 411
2 849
2 868
3 810 4 075
2 6 74
2 734
2 75 1
56.3
Trondhjem
924
»
2 566
aarsverk
2 388
2 301
1 642
I 526
I 531
1 760
I 569
92.0
I 181
Arb.loni i000kr.
2 100
I 283
I 152
I 172
2 464
I 218
2 253
1 398
50.5
I 612
Antal arbeidere
4 805
5 764
3 193
4 848
6 228
4 711
5 309
5 283
46.1
rdland
»
1 132
aarsverk
2 455
3 587
4 364
3 607
4 870
3 828
4 383
4 27 1
86.3
I 923
Arb.løn i i000kr.
4 151
5 183
2 228
5 615
3 903
4 377
4 520
3 621
_.
122.7
Antal arbeidere
I 68o
848
691
I IOI
I 837
871
1 539
I 061
947
»
DIMES
107.8
I 139
aarsverk
1269
671
591
631
703
1 407
548
753
142.5
691
Arbioni t000kr.
1 325
I 176
1 422
685
485
533
592
554
Antal arbeidere
I 498
I 818
907
823
827
914
I 038
1 664
8 3.5
757
66.1
amarken
»
I 068
aarsverk
826
360
905
552
596
565
484
545
Arb.lon i 1 000kr.
662
137.1
I 145
483
897
I 501
572
532
468
543
fentlige ar- Antal arbeidere
6 453 4-2 374 -•,- 26.9
6 513
6 640
8 827
8 220
7 032
7 1 To
7 348
beider
»
aarsverk
66406 513
6 453 --.--2 374 --1-- 26.9
8 827
8 220
7 032
7 110
7 348
-av. publics Arbioni wookr.
8 'or
7 878
8 403
7 842 -÷-4 637 ±17.3
9 479
8 434
8 944
7 6 75
23.3
Antal arbeidere 138 550 136 008 134 743 132 858 135 393 163 878 167 291 170 877 32 327
iket
»
20.5
aarsverk no 631 109 256 107 938 107 619 110 657 129 682!I33 465 133 334 22 703
'
royaume
Arb.lon i t000kr. 96510 96 622 95 479 96 187 97 826 122 9991131 814 134 104 37 594
39.0
Trondhjem
•
Man har her overalt tillagt hvert amt de i amtet utførte kommunale arbeider. Størst procentvis fremgang hvad aarsverkene angaar
viser de to nordligste amter. Den absolut set største fremgang viser
Kristiania og Bratsberg amt. Mindst fremgang viser Nordre Bergenhus
amt, Lister og Mandais amt og Nedenes amt ; dette sidste viser endog
tilbakegang for aarsverkenes og arbeidernes vedkommende.
De offentlige arbeider viser likeledes en betragtelig tilbakegang.
Seet i forhold til foregaaende aar
viser Smaalenenes
1908
amt en betydelig nedgang, det skyldes at flere store arbeider ved Borregaard og Vamma for en væsentlig del avsluttedes i 1908.
Nogen nedgang fra 1908 til 1909 viser ogsaa Nedenes amt, Bergen,
Nordland, Tromso og Finmarken.
20*
Tabel G. Oversigt over anvendelse av mekanisk drivkraft.
Aperçu de l'emploi de la force motrice mécanique.
økning.
1 897 1 899
1900 1901 1902 19 03
Augment.
19 0 4
1 905 1907
*)
1908 1909
1897-19a
abso- .
lut
°,/o
Antal bedrifter med motor
eller transmission.
5f
2 260
Nombre d
actionnés par 3 799 4 2 o 255 4 268 4 341 4 449 4 461 4 710 5 297 5 577 6 osgI
moteurs ou par transmission
Antal bedrifter men mekanisk drivkraft.
9o3
33
Xombreétabl. sans moteurs .5 623 6 518 6 532 6 603 6 70716 638 6 695 , 6 400 7 3 8 7 7 459 7 526
ou sans transmission.
Antal bedrifter ialt., stat og
komm. iberegnet.
44
Nombre total d'établ., tray. 9 422 Io 788 Io 787 10871 II 048 II o8o II 156 II 170 12 684 13 036 .3 585 4 163
pub/. ct COMM, y compris.
Antal eff. hestekræfter i woo.
Force en chevaux des moteurs. 172.4 211.8 238.6 257.6 26 7 .7 286.3 304. 1 331.8 402.4 4 2 4.9 4 5 6 .61 284.2 164
Antal aarsverk i I000.
Aram/we a rannées de travail 92.1 I I 1.8 110.6 880.7 109.3 807.9 107.6 180.7 129.7 133.5 133.3
4 1 . 244
en woo.
iifennetn snTilig antal arbeidere i woo.
115.2 139.7 138.5 138.2 136.0 134.7 132.9 1354 163.9 167.3 870.9
48
55.7
Nombre des ouvriers en r000.
Antal hestekræfter pr. aarsverk.
82
1.87 i.8
3 3.00
2
.8
2.16 2.33 2,45 2.6
3.10 3.88
3.4 2/.55
Kombre des chevaux
de force
zcir année de travail.
Antal hestekræfter pr. arbeider.
2
.29
1.72 1.86 1.97 2.13,
78.
2.46 2.54 2.671 1.17
Nombre
des chevaux de force 1.50 1.512.45
par ouvrier.
-
For pladsens skyld maa man sloife de mellemliggende aar 1898 og 1906.
mawVile de Place a _tie Cc,' it suit/in/el- is annl"es intermeViaires 1896' et 1906.
-
Der er en sterkt stigende anvendelse av mekanisk drivkraft. Antal
bedrifter med motor viser en stigning av 59,5 %, mens bedrifter uten
mekanisk drivkraft kun viser en stigning av 33,8°/0. Man har nu snart
like mange bedrifter med som uten motor. Men særlig interessant er det
at se den sterke økning av hestekræfternes antal, saavel absolut som i
forhold til arbeidernes antal. En effektiv hestekraft kan efter den almindelige beregning sættes = 17 menneskers kraft,*) altsaa foruten de virkelige arbeideres kræfter, som vor industri raader over, hadde den til
sin disposition i 1897 næsten 3 millioner »menneskekræfter< og i 1909
-næsten 8 millioner. I 1897 raadet hver enkelt arbeider foruten over sin
egen kraft ogsaa over 1,50 hestekraft, d. v. s. ca. 25 menneskekræfter,
i 1909 over 2,67 hestekraft, d. v. s. ca. 45 menneskekræfter. Desuten
er her ikke medregnet det store antal hestekræfter, som dampskibe, statens jernbaner o. s. v. raader over og som jo for en væsentlig del kommer
den industrielle virksomhet tilgode.
Pr. bedrift med motor falder der i 1897 ca. 45 hestekræfter, i 1908
ca. 76, i 1909 ca. 75.
*) Se Aschehougs Socialokonomik bind II, side 299.
Remarques générales.
Le champ de la statistique industrielle publiée par l'Office Royal
des Assurances Ouvrières se trouve limité par la loi sur les assurances
contre les accidents (Loi du 23 / 7 1894 et lois supplémentaires ultérieures),
l'Office n'étant pas autorisé à demander de renseignements à d'autres
établissements que ceux qui sont assujettis à l'assurance.
Les dispositions de la loi sur les assurances contre les accidents
étaient, le T er Janvier 1909, ainsi conçues:
»§." 1. Tous les ouvriers et employés occupés aux industries
suivantes:
I°. L'exploitation d'usines et d'autres établissements travaillant sur un
pied industriel, actionnés par une force motrice autre que la force
musculaire humaine ou employant des chaudières à vapeur.
2 0 . L'exploitation des mines, avec les travaux s'y rattachant, le
travail des carrières de pierres et de calcaire, les ateliers de taille
des pierres et autres analogues.
3°. L'exploitation de la glace.
4 0 . Les industries visant la fabrication ou l'emploi industriel d'explosifs
ou de matières aisément inflammables.
5 0 . La construction, le montage ou la réparation de maisons, navires,
voies ferrées, routes, ponts, ports, quais, docks, barrages, canaux,
écluses, égoûts, canalisation de gaz et d'eau, ainsi que le montage,
l'entretien ou le démontage de conduites électriques et de paratonnerres.
6°. Travaux forestiers comprenant la coupe et le charroi des bois et
autres travaux s'y rattachant, lorsque 25 journées de travail au
moins y seront employées. Les barrages pour bois flottés, le
22*
flottage et les travaux qui s'y rattachent, le service des digues,
canaux, écluses, chemins de fer et tramways.
70 Le chargement et le déchargement des marchandises, en tant qu'ils
ne sont pas effectués par l'équipage des navires, le travail dans
les chantiers, dans les magasins et entrepôts, avec les transports y
relatifs.
8°. Le travail des scaphandriers et sauveteurs.
9°. Le ramonage des cheminées, le travail des pompiers et le sauvetage
.
en cas d'incendie,
devront, conformément aux dispositions de la présente loi, et quel que
soit le temps (lu'ils auront été employés, are assures contre les conséquences des accidents qui pourraient les atteindre dans leur travail, a
condition toutefois que ce travail:
a) soit exécute pour le compte d'un industriel en faisant son métier, ou
pour le compte d'associations dont le but, sans que ces associations
exercent en propre la branche d'industrie en question, comprend cependant l'exécution de quelqu'un des travaux mentionnés ci-dessus, ou
b) pour le compte de l'Etat ou d'une commune, ou
c) qu'on puisse juger qu'il durera au moins 30 jours et occupera au
moins 300 journées d'ouvriers
On voit donc que les dispositions de la loi exemptent de l'obligation de l'assurance l'industrie menagere et les métiers manuels proprement dits, c'est a dire ceux qui sont exerces en dehors des usines. Il
s•en suit que nous ne recevons aucun renseignement sur ces branches
de l'activité industrielle. D'autre part, on nous fournit des états relatifs
a quantité de professions qui sont tout à fait en dehors de ce que l'on
entend généralement par industrie (c'est à. dire préparation et façonnement
des matieres premieres), l'Office recevant des données concernant l'industrie des transports et de la construction ainsi qu'un certain nombre
d'industries agricoles. Nous possédons de même des renseignements sur
les travaux de l'Etat et des communes, qui ne rentrent pourtant que
pour une faible part dans l'industrie proprement dite.
Toutes ces branches de travaux sont comprises dans la présente
statistique.
Afin d'avoir cependant un aperçu aussi concentré que possible de
l'industrie d'usines proprement dite et de l'exploitation minière, où l'on
a compris l'industrie de la pierre, nous donnons dans l'avant-propos,
tableau E, un exposé des professions s'y rattachant, et dans les tableaux
E1--E3 un exposé de l'industrie d'usines, de l'industrie minière et de
l'industrie de la pierre, en mentionnant chacune d'elles séparément.
En ce qui concerne l'exploitation minière, il convient de remarquer
ue
la
mine d'argent de Kongsberg avec ses 300 ouvriers environ
CT
23 *
n'est pas comprise dans notre statistique, cet établissement, conform&
ment à une résolution royale du 2 7/7 1895, ne ressortissant pas h
l'Office.
L'exploitation des Chemins de fer de l'Etat et du Chemin de fer
de »Hovedbanen« ne ressortit pas non plus à l'Office, ces administrations, conformément aux résolutions royales du 2 6 /6 96 8 /7 03 et 8 /5 07
formant une assurance propre.
En ce qui concerne les travaux forestiers, qui n'étaient pas autrefois
assujettis h l'assurance, une loi du 30 /6 1908 a déterminé que, à partir du
er juillet de la même année ils y seraient soumis. (V. page p. *
,
5
L'année, au point de vue assurance forestière se compte du 1 /7
an "/6. Les premières données que nous possédions embrassent la période
du 1 /7 1908 au 30 /6 1909 et sont comprises dans la présente publication.
Les chiffres indiqués aux pages 2-3 n'ont pas été compris dans les
totaux, car l'assurance forestière avec ses 67 000 ouvriers aurait provoqué
une rupture de concordance complète avec les années précédentes.
L'industrie forestière se trouve aussi placée à, plusieurs égards dans une
situation particulière.
On trouvera à la page 89 un aperçu de l'industrie forestière p ar
rifectures. La page 69 contient en outre un nouveau tableau indiquant
la durée du travail dans les établissements soumis à l'assurance.
Cette publication parait d'ailleurs sous une forme semblable à celle
de la statistique industrielle pour 1908.
L'étude de notre sujet se répartit en deux divisions principales,
une donnant un aperçu du
I.
Développement industriel de 189 7 à 1909
voir les tableaux A--G.
et l'autre montrant
II.
La situation effective pendant l'année 1908
voir le tableau page 1-67.
Afin de permettre la comparaison, nous avons aussi fait figurer
les données des années 1907 et 1908.
24'`
Développement industriel de 1897-1908.
L'augmentation qui s'est fait remarquer depuis les années 1890 et
suivantes a atteint son point culminant en 1899. Puis commença une
baisse qui dura jusqu'en 1904, époque à laquelle apparurent les premiers
symptômes d'une nouvelle hausse, qui s'est fait aussi très fortement sentir
au cours des dernières années. Dans la plupart des branches, la hausse
continue a se manifester en 1909. Cependant les années de travail attestent un recul insensible, l'année 1908 en ayant 133 465 alors qu'on
n'en a relevé que 133 334 en 1909. Il faut en chercher la raison dans
ce fait qu'un certain nombre d'importants travaux de construction ont été
terminés en 1908 et que plusieurs grandes entreprises minières n'ont
que peu travaillé en 1909. Nous renvoyons d'ailleurs aux notes accompagnant les différents tableaux. Le nombre des établissements, celui des
ouvriers, les salaires payés et l'emploi de la force motrice mécanique
ont augmenté dans de telles proportions que l'année 1909 est à, tous
égards supérieure aux années antérieures.
Nombre des établissements. Tableau A (v. page 5*).
On voit par les sommes totales que le nombre des établissements
a relativement beaucoup augmenté. De 1907 A 1908 il y avait eu une
augmentation d'environ 35 0 établissements, de i9o8 a 1909 une aug
mentation d'environ 55o.
Compares 'a 1897, tous les groupes sont en progrès; pris a, un
point de vue relatif, ce progrès est le plus fort dans le groupe I, agriculture, et dans le groupe XIII, vêtements, dégraissage etc. La raison
en est, pour ce qui regarde le groupe de l'agriculture, qu'a, partir de
l'année 1906 incluse, on y a fait entrer un certain nombre de batteuses
mécaniques, qui n'étaient pas considérées antérieurement comme sujettes
a l'assurance.
L'augmentation importante du groupe XIII est due principalement
a l'établissement de nombreuses nouvelles fabriques de chaussures. Il y
en avait 9 en 1897, mais en 1909 ce nombre était monté à 53 (voir
page 48). C'est également le cas pour les établissements de couture,
on n'en comptait que 4 en 1897 et ils étaient 25 en 1909.
Le groupe II, transports, a aussi beaucoup augmenté au point de
vue du nombre des établissements. Cette augmentation se répartit surtout sur les différentes rubriques des travaux d'entrepôt.
25*
Les groupes où le nombre des établissements est relativement le
moins en progrès sont: le groupe III, établissements métallurgiques, le
groupe IX, industrie textile et le groupe XVI, industries privées.
Les groupes si importants pour toute l'industrie : V Travaux des
métaux, VI machines etc. sont également en grand progrès tant h un
point de vue absolu qu'à un point de vue relatif.
Pour l'Etat et les communes, le nombre des établissements n'a
pas été indiqué antérieurement. Nous l'avons compris dans la présente
publication, à, cause des données relatives à la durée du travail dans les
établissements soumis à. l'obligation de l'assurance. Il convient toutefois
de faire remarquer que par nombre d'établissements on entend ici le
nombre de travaux ou d'industries assurés séparément.
Nous devons également rappeler, en ce qui concerne le groupe II,
industries de transport, que l'exploitation des chemins de fer de l'Etat
n'est pas comprise dans notre statistique. Par contre, la compagnie
privée des »Chemins de fer de Hovedbanen« figure à. nos tableaux jusqu'à
la fin de l'année 1907 ; bien qu' elle ait cessé d'appartenir à l'Office
depuis le ier juillet 1907 (résolution royale du 8 /5 1907). Mais la
direction de cette compagnie a bien voulu nous fournir les renseignements nécessaires également pour le deuxième semestre de 1907, et cela
nous a permis de les comprendre dans notre travail.
Nombre des années de travail. Tableau B (v. page 7e).
C'est en examinant le nombre des années de travail que l'on a
l'impression la plus exacte du développement d'une industrie (l'année
de travail = 300 journées de travail).
A partir de 1904, le nombre des années de travail monte rapidement, et en 1906 il est déjà beaucoup plus élevé qu'en 1899, qui
représente la culmination antérieure. La faible baisse accusée par 1909
n'est due qu'à des circonstances purement passagères.
L'augmentation totale de 1897 'à 1909 s'élève à, 41 234 années de
travail, soit 44,8 °/ 0 , alors que la population, pendant le même espace
de temps, ne s'est accrue que de 9,84 O/ 0 , de 2 157 418 à 2 369 627
habitants. Ce qui revient à dire que les travaux compris dans cette
statistique industrielle ont augmenté dans une proportion qui représente
presque le quintuple de l'accroissement de la population pendant la même
période. Il ne faut pas omettre d'ajouter que cette augmentation n'est due
que pour une faible part à un accroissement de l'obligation à l'assurance.
Le seul groupe qui marque un recul sur 1897 est le groupe III,
établissements métallurgiques ; ce mouvement rétrograde provient surtout
2 6*
de ce que 2 établissements, par suite d'un changement de classification,
ont été transportés au groupe V, travaux des métaux, et qu'un autre des
plus importants établissements de cette branche cessa en 1906 la fabrication du fer.
D'une façon absolue, c'est le groupe X, papier, .qui présente le
plus grand progrès ; ensuite vient le groupe VI, machines, où l'augmentation se manifeste surtout sur les titres »Ateliers de mécanique et
»Chantiers de constructions pour navires en fer«, v. page 18. Comparé
à, 1908, le groupe VI montre cependant un recul sensible, dû au manque
de travail dans les chantiers de constructions maritimes.
Si nous considérons l'augmentation a, un point de vue relatif, c'est
le groupe I, agriculture, qui tient la première place ; mais nous avons
déjà fait remarquer que cela provenait surtout de la façon différente
de comprendre l'obligation de l'assurance.
La plus grande augmentation relative, vraiment due à un développement de l'activité industrielle, se trouve dans le groupe XIII, vêtements, OU la fabrication des chaussures, la confection des vêtements et
la fabrication des chapeaux ont pris un essor considérable (comp. la
page 48 de cette publication avec la page 372 de la statistique industrielle pour 1895--99). Ensuite vient le groupe VII, industrie chimique,
avec une augmentation de 166,4 O /o •
Si l'on compare l'année 1909 avec l'année . de culmination précédente, 1899, on s'apercevra qu'il y a augmentation du nombre des
années de travail pour tous les groupes, à l'exception du groupe III,
établissements métallurgiques, du groupe IV pierres etc., du groupe XI,
bois, os, ivoire, du groupe XIV, construction et du groupe XVI b, travaux
publics.
En ce qui concerne le groupe III, nous avons dit plus haut ce
qu'il en était.
Pour le groupe IV, le recul que nous y constatons est dû à ce
.,que plusieurs grandes entreprises minières du nord de la Norvège ont arrête
leur travail.
D'autre part, si la situation moins favorable du groupe XI provient
de fluctuations dans les conjonctures commerciales, elle est due pour le
groupe XIV à des circonstances purement occasionnelles.
Enfin, dans le groupe XVI b, travaux publics, la plupart des rubriques montrent un léger mouvement rétrograde.
Pour la construction des Chemins de fer de l'Etat, nous constatons
ainsi une diminution d'env. 30 0 /0, les années de travail qui, en 1899,
s'élevaient à 2907 ne se montant en 1909 qu'à 1942.
2 7*
Nombre moyen des ouvriers assurés. Tableau C (v. page 9*).
Dans ce chapitre, nous avons fait pour chaque année depuis 1897
un relevé général du nombre moyen d'ouvriers assurés dans chaque groupe.
Ces chiffres n'indiquent pas bien entendu le nombre réel des ouvriers,
car on ne le connait malheureusement pas et il est difficile de l'évaluer.
En effet, même si chaque établissement donnait le nombre réel ou moyen
de ses ouvriers, on ne pourrait pas avoir la certitude que ces ouvriers
n'ont pas été comptés deux ou plusieurs fois, car il n'est pas rare qu'un
même ouvrier soit employé dans plusieurs établissements différents au
cours d'une même année.
Le chiffre moyen dont on s'est servi ici a été trouvé en divisant
le nombre de journées de travail indiquées pour chaque établissement
par la durée d'exploitation indiquée pour cet établissement.
Supposons par ex. un établissement de brève durée, ayant fourni
un temps d'exploitation de 55 jours et un nombre de 440 journées de
travail. Nous obtenons au moyen de ces données un nombre moyen
d'ouvriers de _44 0 «,== S.
55
Prenons maintenant un établissement »durable« : temps d'exploitation 280 jours, nombre de journées de travail 144 Toc); nombre moyen
144 oo
514.6 ou si l'on veut un nombre entier = 515.
280
Ces chiffres 515 et 8 figurent dans ce tableau avec la même valeur.
d'ouvriers
Nous les additionnons et nous obtenons ainsi un nombre moyen d'ouvriers
de 523, chiffre qui ne se prète guère à la comparaison. Si l'on veut
obtenir des renseignements qui puissent véritablement servir à, mesurer
et h comparer le développement industriel, il faut prendre le- nombre de
journées de travail, ou — dans la forme d'ensemble employée ici • le
nombre des années de travail (une année de travail = 300 journées de
travail). V. le tab. B.
L'expose du nombre moyen des ouvriers assurés montre une forte
augmentation sur 1897, 48,4 O/ 0 .
Tableau D1. Salaires totaux (v. page 11*).
Nous constatons a, ce chapitre une augmentation considérable depuis
1897, en tout à peu près 62 millions cour. ou 85 V o . Alors que le nombre
des années de travail et des ouvriers ne s'est accru que d'un peu plus
de 45 °I o , la somme des salaires totaux a donc ainsi presque doublée.
28*
C'est le groupe I, agriculture, qui montre l'accroissement relativement le plus grand, mais ce n'est qu'un groupe insignifiant, qui ne joue
par conséquent aucun rôle. Viennent ensuite, toujours au point de vue
relatif, le groupe XIII, vêtements, qui a augmenté de 617.7 O/ o , et le
groupe VII, industrie chimique, où nous voyons une augmentation de
3 6 7.4 0 /0. Si nous nous plaçons au point de vue absolu, ce sont le
groupe X, papier, 8.5 mill. de cour., et le groupe VI, machines, avec
une augmentation de près de 8 mill. de cour. qui viennent en tête.
Ensuite viennent : le groupe XIV, industrie de la construction, avec
6.5 millions, le groupe II, transports avec 6.2 mill. de cour. et le
groupe IV, pierres etc, avec 4.9 millions de couronnes.
Le salaire moyen par année de travail accomplie, de 1897 h 1908,
se présente de la façon suivante:
1897: 785.21 cour. 1903: 88 4.57 cour.
1898: 818.26 ,\
1904: 893.77 »
1905: 886.02 »
1899: 850.85 »
1900: 872.36 »
1906: 908.93 »
1901: 879.7 0 »
1907: 948.46 »
1908: 987.24
1902: 884.36
1909: 1005.77 cour.
Par conséquent une augmentation d'un peu plus de 98 °,/,.
Le salaire annuel que nous indiquons plus haut concerne en bloc
toutes les personnes comprises dans la statistique industrielle, employés
et ouvriers, hommes et femmes, adultes et enfants.
Tableau D2. Salaires moyens (v. page 13*).
L'examen de ce tableau nous montre qu'a part un léger recul
en 1905 les salaires moyens, dans l'ensemble du royaume, ont toujours
été en s'accroissant. Le chiffre moyen indiqué ici porte sur le salaire
des employés aussi bien que sur celui des ouvriers, sur celui des
hommes comme sur celui des femmes, sur celui des adultes comme sur
celui des enfants. Tous les cinq ans nous publions une statistique plus
complete, où les salaires journaliers sont indiqués d'une façon détaillée. —
La prochaine publication de ce genre sera celle concernant 191 0 .
Nous avons pensé qu'il pouvait être intéressant de voir quelles
etaient les branches d'industrie qui ont le salaire moyen le plus élevé,
et nous indiquons ci-dessous les industries où lc salaire dépasse 4 cour. 50.
Construction de voies ferrées (privée)
Construction de tunnels
. cour.
5.20
5..12
2 9*
Fabrication de matière isolante et composition pour parquets cour. 4 99
Construction de routes
4.9 6
Travaux en plâtre et en stuc . 4.82
Chargement et déchargement des navires 4.79
Grande industrie électro-chimique 4.7 0
Ouvrages en ciment et en béton 4.79
Travaux de maçonnerie
4.68
Fabriques de mortier . . 4.64
Construction des chemins de fer de l'Etat
4.60
Divers travaux de l'Etat . 4.59
Menuiserie . 4.57
Scaphandriers . 4.53
•
Nous voyons dans le tableau D2 que l'augmentation, prise relativement, est le plus grande pour le groupe VII , industrie chimique;
depuis 1897 elle atteint en effet 76 °/ 0 . Elle se manifeste le plus
fortement de 1905 à 1907, 0.54 cour. ou prés de 20 . Il faut en
chercher la cause principale dans les nouveaux établissements créés par
la grande industrie chimique et par la fabrication du carbure de calcium,
voir page 22. Toujours considérée à un point de vue relatif, c'est clans
le groupe XIII, vêtements, que l'augmentation est le moindre, mais cela
est dû à l'emploi toujours croissant des femmes dans ce groupe d'établissements. Il en résulte que le salaire moyen pour tous pris en bloc
peut s'en trouver diminué, même s'il augmente pour les hommes et pour
les femmes. En 1897 on trouvait dans ce groupe 345 hommes et 312
femmes, en 1905 il y a 1038 hommes et 1358 femmes.
Le groupe XVI a, industries privées diverses, ne montre lui aussi
qu'une augmentation relativement faible du salaire moyen. Par rapport
1908, ce groupe accuse même une légère baisse.
Tableau E. Tableau de l'industrie manufacturière, des exploitations
minières et de l'industrie de la pierre (voir p. 15 .
)
Nous avons dans ce tableau réuni les groupes d'établissements
pouvant d'une façon générale se ranger sous l'industrie manufacturière,
sous les exploitations minières et sous l'industrie de la pierre, c'est à dire les
groupes suivants : III, établissements métallurgiques; IV, pierres etc.,
Inclustristatistik
1
Q09
C.
30*
V, travaux des métaux ; VI, machines, apparaux, moyens de transport,
armes à feu et instruments; VII, industrie chimique; VIII, matériel et
appareils d'éclairage et de chauffage, huiles; IX, industrie textile; X, papier,
cuir et caoutchouc; XI, bois, os, ivoire; XII, aliments etc.; XIII, vêtements,
dégraissage; XV, industrie polygraphique; et, dans le groupe XVI le no.
287, fabrique de mouches artificielles pour pêcheurs et le no. 288 fabriques de timbres (en caoutchouc etc.).
En ce qui concerne le détail de chaque groupe en particulier, nous
renvoyons aux tableaux, pages 1-63.
Le nombre indiqué pour les établissements est un peu plus élevé
que leur nombre réel, car la où un établissement effectue des travaux
de différente nature, des raisons techniques nous ont souvent obligés a
le diviser en plusieurs établissements suivant la nature des travaux, chacun de ceux-ci pouvant comporter un risque spécial ou désigner différentes sortes d'industrie. C'est ainsi que les laiteries et les scieries, qui
ne forment quelquefois qu'un seul et même établissement ont été portées
comme deux industries différentes: i. laiterie et 2. scierie. C'est également le cas pour les scieries, les raboteries, les menuiseries et beaucoup
d'autres. Le pourcentage de l'augmentation des établissements nouveaux
donne au contraire une image exacte du développement industriel
du pays.
Le nombre des années de travail et le nombre moyen des ouvriers
montrent la tlime augmentation, env. 50 ° o .
Si nous considérons la situation générale depuis 1897, nous remarquons qu'il se produit une marche ascendante jusqu'en 1900, puis il y
a un fléchissement pendant 2 ans, 1902 formant le minimum. L'année
1909 dépasse d'environ 26 °/ 0 les années 1899 et 1900 au point de vue
des années de travail et du nombre des ouvriers.
Le tableau nous montre aussi que la somme des salaires a considdrablement augmenté, ce qui signifie que le travail est bien mieux
rétribué qu'il y a io ans.
En même temps que nous constatons ce grand progrès dans
l'industrie, nous voyons aussi la valeur de l'exportation croître dans une
proportion considérable. Nous empruntons à la statistique du commerce
norvégien (Stat. Offic. de la Norvège, série V, no. 116, page I5*) un
tableau de la valeur de l'exportation pour les produits industriels du
pays, qui, s'il n'embrasse pas tous les groupes compris dans notre étude,
illustre cependant très bien la situation (v. le tableau page I5*),
L'année 1905 marque un tournant décisif, à partir duquel la valeur
ttale de l'exportation suffit amplement à couvrir les salaires ouvriers,
-
3
Tableaux Ei E3. Tableaux de l'industrie manufacturière, des exploitations minières et de l'industrie de la pierre etc., prises chacune
en particulier.
Nous avons dans ces tableaux procédé h une distinction plus
grande, afin d'obtenir des groupes principaux encore plus homogènes.
Le tableau E1, Industrie manufacturière proprement dite, contient
les groupes suivants du tableau de détail (v. pages L-63):
gr. V. jusq'au gr. XIII inclus
gr. XV et,
dans le gr. XVI, les fabriques de mouches artificielles pour
pêcheurs et les fabriques de timbres en caoutchouc etc.
Le tableau E2, Exploitations minières, contient:
le gr. III et,
dans le gr. IV, les nos 28--32.
Le tableau E3, Industrie de la pierre et des autres matières minérales, contient:
dans le gr. IV, les nos 24-27 et les nos 33-56.
On verra par ces tableaux que l'industrie manufaturiCre proprement
dite s'est développée d'une manière très constante. Considéré au point
de vue des années de travail, le recul qui s'est produit pour les années
1900 à 1902 est insignifiant et, dés 1904, on est déjà remonté au même
point qu'en 1900. La faiblesse du salaire moyen dans l'industrie manufacturière provient de ce que c'est dans cette branche que les femmes
et les enfants sont le plus fortement représentes. C'est donc le peu
d'élévation de leurs salaires qui est cause de la faiblesse du salaire moyen.
Tableau F. Nombre d'ouvriers, d'années de travail et de salaires
par préfectures (v. page 18*).
Dans ce tableau ont été ajoutés à chaque préfecture les travaux
exécutes par les communes. En ce qui concerne les années de travail,
le plus grand progrès proportionel depuis 1900 se manifeste dans les
trois préfectures les plus septentrionales. D'une façon absolue, ce sont
les préfectures de Kristiania et de Bratsberg qui montrent la plus forte
augmentation. Les plus en arrière sont les préfectures de Nordre
Bergenhus, de Lister et Mandal et de Nedenes; cette dernière a même
rétrograde au point de vue des années de travail et des ouvriers.
Les travaux publics accusent également un recul sensible.
Si l'on prend comme point de comparaison l'année précédente —
1908 — la préfecture de Smaalenene a beaucoup rétrogradé. La cause
32*
en est que plusieurs travaux importants à Borregaard et Vamma ont été
dans leurs parties essentielles termines en 1908.
On constate également de 1908 â 1909 une certaine baisse dans
les préfectures de Nedenes, de Bergen, de Nordland, de Tromsø et du
Finmark.
Tableau G. Aperçu de l'emploi de la force motrice mécanique
(v. page 20*).
L'emploi de la force motrice mécanique tend de plus en plus
se répandre. Le nombre des établissements avec moteur a augmenté de
59.5 0 0, alors que celui des établissements sans moteur ne s'est accru que
de 33.8 ° 0 . On a donc maintenant presqu'autant d'établissements avec
que sans moteurs. Mais il est surtout particulièrement intéressant de
constater la forte augmentation du nombre de chevaux de force, tant
considérée d'une manière absolue que par rapport au nombre des ouvriers.
On calcule généralement que la force d'un cheval effectif égale la puissance de 17 hommes; en consequence, outre la puissance fournie par les
ouvriers eux-mêmes et dont dispose notre industrie, celle-ci avait à son
service en 1897 près de 3 millions de »force humaine«, et en 1909 environ 8 millions. En 1897, chaque ouvrier disposait donc, en dehors de
sa propre force, d'il ' 2 cheval-vapeur représentant environ la puissance
de 25 individus, en 1909 il disposait de 2.67 chevaux, ou de la puissance
d'env. 45 individus. De plus, on n'a pas compris ici le grand nombre
de chevaux-vapeur dont disposent les chemins de fer de l'Etat, les
navires à vapeur etc., et qui profitent cependant en grande partie à,
l'industrie.
En 1897, on comptait 45 chevaux environ par établissement avec
moteur, en 1908 env. 76, en 1909 env. 75.
Den faktiske tilstand i aaret 1909.
(For sammenligningens skyld er ogsaa medtat opgaverne for aarene 1907-08.
Situation effective pendant l'année 1909.
(Afin de permettre la comparaison, nous avons aussi fait figurer
les données des années 1907-08).
Opgave
over
bedrifter, arbeidere, arbeidsion, dagsverk m. v.,
titelvis for riket.
(Industries, ouvriers, salaires, journées de travail etc.
par titres pour l'ensemble du royaume).
I n dustristatistik
1909
2
1907 Opgave over bedrifter, arbeidere, arbejdsløn
09.
Industries, ouvriers, salaires, journées de travai
Antal bedrifter
établissements
...Vombre
Gjennemsnitlig
antal personer
(arbeidere og Samlet
med leiet
betjente).arbejdsløn.
Aar.
med egen
kraft.
Salaires
.A7ombre moyen
- 1 ""jc. ialt. kraftmaskine.
lo win/ leur de ersonne,s'totaux.
total.
ayaili leur
forc e
(ouvriers et
propre moteur.
motrice.
employés).
ecTrifNt tel.
2
3
6
4
7
I. Landbruli
I.
Frørenserier
2.
Dampterskning
-:1,o.t4sdrift- 1 -;
"
1907 i
1908
1909
31
31
33
26
29
1907 * 128
1908 * 214
1909
290
127
214
290
(Skogsdriften er ikke medtat
hovedsummerne).
4 IS
•••
7SIO
•
I. Landbruk 12 350
74
66
15 346
7 815 1 73
28
1907 159
190S 245
1909 1 323
1
155
240
319
44 8 7 2
614
805
91 221
63 853
9 744 73 1
492
4
(iS0
5
48 S3 ,
73 49 2
57 222
SS S3S
106 394
II. Transportbedrifter, lagerarbeide og istrafib
1907
1908
1909
II
II
I 166
1 079 732
II
II
1 4
14
***)397
616
317 295
583 817
1907
1908
5
5
637
1909
6
4
5
6
767
761 780
896 104
981 83 1
6. l'ommertløtning,herunder
1907
1908
1909
447
463
476
4
indbefattet sopping, bom-
ming o. s. v.)
14
13
10 856
io 183
2 955 651
2 731 760
12 167
3 260 714
7. Betjening av kanaler og
1907
1908
2
2
1909
3
21
1Ç
21
21 729
14 257
15 607
1907
676
698
700
66
75
2
1908
1909
2 643
2 792
114
3
3 035
2 246 189
2 466 235
2 691 938
9. Arbeide i pakhus og 1907
lagere (inkl. indla.stn. og
1908
oplosn.).
1909
626
6 54
666
46
59
78
4. jernbanedrift (privat)"")
s. Sporveisdrift, elektr.
elektricitetsverk)
sluser (private) .
8. Arbeide i pakhus og
lagere (ekskl. incllastn.
og oplosn.), speditionsforretning
1
699
3 761
_
3 635
3 959
2 3 8 3 494
2 516 907
2 74 2 684
*; Fra og med 1906 er under forsikringen indlemmet en række terskeverk, som tidligere ikke
anset forsikringspligtige.
**) Anga.aende skogsdriften henvises ogsaa til side 90, hvor man har indtat en oversigt 0\71
skogsdriften inden hvert amt.
***) Aarsaken til nedgangen ligger i, at Hovedbanen uttraadte av forsikringen /7 1907, saa man fi
1908 og 19 0 9 ikke har nogen opgave for denne store bedrift.
3
lagsverk m. v., titelvis for riket.
1907 09.
)tc. par titres pour l'ensemble du royaume.
Antal
dagsverk
;jennemi
pr. person
(gjennernsnit -
Antal
heste-
Antal
effektive
ver.
kræfter pr.
Antal
driftstid) (it 3 00heste
dagsverk.
aarsverk.
bre de dagsverk) krxfter.
Nombre de Nom
Chevaux de l
journées Nombre Nombre de
journées.
de travail d'années chevaux force par
année de
de
par
effectifs- .
"
travail.
`
personne. h-avail.
snitlig
l
ig
dagløn.
Salaires
moyens.
Antal
aars-
8
-
To
9
Agriculture.
1
ri
13
12
.4
2
.13
78 j
1 9199
1
0.47
5 797
2.38645098
22
302
2.506 o8o
20
78
341
2.45
18 308
6i
44
799
2.68
2 7 374
45
911317
2.73
4 1III5 993
33 359
3. 0 4
3
2.37
2 63
2:70
210
434
41O5
33 824
39 439
50
10 70 1
49
50
45
SO
113
131
Titre.
13.10
1 4.47
17.95
998
1 (19
2 334
I.
Nettoyage de graines.
2.
Battage 2 va' eur.
3.73
17.05
1
12.48
14.33
17.82
3. .Exploitation forestiere.
I. Agriculture.
(L'exploitation forestière n'est pas
comprise dans les sommes totales).
I. Industrie des transports, entrepôts, production et commerce de la glace.
3.11
**)2.82
3 49
34 6 945
298
112 550
167 070
284
271
375
557
10.91
7.55
12
637
698
755
3 250
4 089
3 8o5
5.50
5.86
5. 0 4
. Exploitation de tramways par .
l' électricité (usines d' électricite
non comprises).
2 793
77
73
2 4 81
76 3 Io'
427
618
786
0.15
0.25
0.22
6. Flottage des bois (y compris
débourbage, barrage et évacuation
des bois etc.).
6
0.30
7. Service des canaux et des écluses
(d'intérêt rivé).
220
191 160
300
300
295
3.53
3.67
837 853
744 3 11 93 0 399
63.54130
43.4 2165
3.18
4 9 0 7
292
278
234
3.07
732 223
3. 1 5
7
81 959
823
392
3. 2 7
277 2 44 1
280 2 607
271 2 745
337
0.09
0.13
512
0.19
226 2 830
235 2 847
900
777228 3 003
3- 0 4
393
4 8 7
628
0.14
0.57
2.81
8
49 0 79
2.95
854 090
4. Exy5loitation des chemins de fer
(d'intérêt privé).
12.38
209 401
3.50
614
*** ) 2 8 33
6 895
3.99
4.28
4.34
226 417
I 156
20
14
16
0.21
8. Travail dans /es magasins el
entrepôts (chargent. et décharg.
non compris) , commissionairesex/'éditeurs.
9. Travail dans /es magasins el
entrepôts (avec chargent. et déchargent.).
*) Depuis l'annéé 1906, on a fait rentrer dans l'assurance un certain nombre d'entreprises de battage à vapeur qui, antérieurement, n'avaient pas été considérées comme soumises k l'obligation
de l'assurance.
*") En ce qui concerne l'exploitation forestière, nous renvoyons à. la page 9 0 , qui contient un exposé détaillé (par préfecture).
**) La cause de cette diminution est que la Cie du chemin de fer »Hovedbanen« a cessé le 117 1907
d'appartenir à. l'Office, de sorte que, pour 5908 et 1909, nous ne possédons aucunes données
pour cet important établissement.
1*
4
19 07-0 9.
Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidsloi
Industries, ouvriers, salaires, journées de trava,
Antal bedrifter
Nombre d'établissements
med leiet
med egen
kraft.
Annie. ialt. kraftmaskine.
'louant
ayant leul
total.
force
Propre moteur. Aar.
Bedriftstitel.
-
I
2
I
5
4
Gjennemsnitlig
antal personer
(arbeidere og
betjente).
Nombre moyen
de personnes
(ouvriers et
employés).
Samlet
arbejdsløn.
Salaires
totaux.
6
7
II (forts.). Transportbedrifter, lagerarbeide og istrafil
Arbeide paa trælasttomter 5907
11 4
og hugstepladser (ekskl. 5908
120
indlastn. og oplosn.) . . 5909
9
12
112
I
4 Arbeide paa trælasttomter
og hugstepladser (inkl.
6
o
og oplosn.) . .
7indlastn.
8
I
4
8
9
1907II
1908
15
19
1909
135
910 262
06584463ç
788 495
628 132
25 869
5
2. Kul-,
1
07
koks- og vedforretn.
1907
3'
39 333
85 319
motor (ekskl. ind-
1
u
ten
08
5908
30
lastn. og oplosn. . . .
1909
33
0558
8
153111 923
13. Kul-,
koks- og vedforretn.
3
4
uten motor (inkl. indlastn.
og oplosn
2299 393
4 1 5
391 445
399
394 4 22
)
1907
1908
1909
55
62
58
*) 6 254
14. Indlastning og oplosning
2 352 383
1907 464
5
*)
665
1
av varer 1908
526
2 459 4 2 7
5
2 497 712
7 574
9
1 9 0 9
535
1
15. 89
Kul-, koks- og vedforretn.
41
1907
206
med motor (ekskl. ind5908
43
251
lastn. og oplosn.) . .
1909
16. Kul-, koks- og vedforretn.
med motor (inkl. indlastn. og oplosn.)
1907
1908
1909
47
41
43
46
55
17
21
14
16
19
130 545
169
1
2
281
253
275
294 93 0
300 594
327 561
2
Dampskibsekspeditioner
261
1907
4
9
11
I fra kai, brygge
370
eller med
1908
269
3
I
466
utroning
1909 272
4
18. Utvinding, transport og
lagring av is (ekskl. skibfling)
33
190830
1909
33
19. Utvinding, transport og
lagring av is (inkl. skibning-)
1907
1908
1909
794
183 075
1 74 7 6 4
I 143 790
I 153 855
27 598
253
29 329
2 4 035 4 2 7
240
1 9 0 7
138
137
140
20
22
25
II. Transportbedrifter, la- 1907 2 930
gerarbeide og istrafik . 1908 3 082
1909 '3 135
229
261
337
I 728
653
2 106
6
2
30 898 I
29 755
33 979
366 887
332 728
373 461
15 118 788
14 720 731
16 181 855
Det gjennemsnitlige antal personer kan her ikke opgives noiagtig, da det i de tilfælder, hvor d
samme arbeidere anvendes i samme bedrifter er vanskelig at undgaa at disse arbeidere tælle
flere ganger. Av den grund har man ikke utregnet »antal dagsverk pr. person«, da det ikk
vilde gi et rigtig billede av forholdet.
-**) Se anmerkningen paa side 2.
5)
190 7
agsverk m. v., titelvis for riket.
-
09
.
tc. par titres pour l'ensemble du royaume.
1
j ennem-
snitlig ,
lagløn. 1
Antal
AntalAntal
'I
Antal
aarsheste - •
I
effektive
(Ljennemsnit- verk. kræfter pr.1
■
lig driftstid)
(à 3oohes
aarsverk.
i
i Nombre de dagsverk) 1 kræfter.
dagsverk
j pr. person
Antal
dagsverk.
g
Titre.
Nombre de
Chevaux del
S'alaires 1
journées Nmbre Nombre de
journées.
noyenS. de travail d' "nées chevaux force parl
année de
dee ectifs.
par
travail.
personne. travail. I
8
9
j
Io
II12
14
13
(suite). Industrie des transports, entrepôts, production et commerce de la glace.
3.01
3.16
0.05
IO,
Travail des chantiers de bois et
d'équarrissage (c/zarg. et dicharg.
non-compris).
II.
Travail des chantiers de bois et
d'équarrissage (chai-g. et décharg.
compris).
302 264
267 131
235 765
266
251
259
I 008
890
48
1831
696
1621
9 554
8 925
208
849
32
12 171
156
41
29 119
26 014
3544'
272
241
232
97
87
118
12, Commerce de charbon de terre, de
3.1 0
3. 1 6
3. 2 3
3.94
4. 2 4
92 708
99 229
92 958
270
239
233
3 09
I 3. Commerce de charbon de terre, de
3.34
2.94
2.90
3.23
2 . 93
30
0,21
0.23
--
coke et de bois, sans moteurs (chaJg.
et décharg. non compris).
coke et de bois sans moteurs (?/sarg.
et décharg. compris).
33'
310
528017
027
I 760
:1:)
I 765
159
521875
232
737
529 560
2
4.64
1.15 14. Chargement et déchargement de
1.22
marchandises.
4.79
3
2.23
2
4.46
2.71
255
160
48 136
I
99
3 0256 270
273
188
I
68
3.09
196
299
280
3.5 183 965
9
9
251
75 39 0298
3.99
87
0.99
197
59 164
280
2.85
3 .05
3.10
9 695
9 624
40
32
38
32
435
48
38
II
2.93
132 426
115 085
127 542
3.33
3.50
3.58
4 544 263
4 209 722
4 523 853
2 .77
2. 89
441
77
7 0384
61
425
I
Commerce de charbon de terre, de
coke et de bois, avec moteurs (charg.
et décharg. non.comprils).
0.35 16. Commerce de charbon de terre, de.
0.35
296
272
4.02
8
00
81 451
238
I 150
344 979
3.4 1
3160
018
3.62
238
I 053
2
200
2
2 932
3.93
732
979
t.21.
0 89
0.37
1011
coke et de bois, avec moteurs (charg.
et décharg compris).
0.01 17. Char,g. et décharg. de vapeurs à
bord de quais, de jetées ou par
0,02
0.02
chalands.
0.03 18. Production et commerce de la glace
(non-com ris son chargement).
121
0.27 19. Production et commerce de la glace
123
149
0.32
0.35
147 15448
19 405
141 14 032 **)11 104
133 15 080
17 040
(y compris son chargement).
1.28 II. Industrie des transports,
entrepôts, prod. et commerce
0.79
de la glace.
1.13
) Le nombre moyen de personnes ne peut être ici indique exactement, car dans les cas où les
mêmes ouvriers sont employés dans plusieurs industries, il est difficile d'éviter que ces ouvriers ne
soient comptés plusieurs fois. Pour cette raison, on n'a pas indiqué »le nombre de journées
de travail par personne«, attendit que cela n'aurait pas donné une image exacte de la situation.
1 ) Voir la note p. 3.
6
1907 --09.
Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidsløn
Industries, ouvriers, salaires, journées de travail
Antal bedrifter
Nombre d' établissements.
Aar.
lledriftstitel.
2
Gjennemsnitlig
antal personer
(arbeidere og
med leiet
betjente).
med egen
kraft.
,17-ombre moj , e)1,
ialt. kraftmaskine.
louant /en,- de personnes
•
ayant leur ,
Iota/.
force
(ouvriers
tropre m ()le ur.
otri(e .
emp7o),é)
4
Samlet
arbeidsion.
Salaires
totaux
7
5
III. Hytteverk med bibedrifter
20. jernverk (hyttedrift) . .
1907
21. Kobberverk (hyttedrift) .
22. Nikkelverk ***
23. Hammerverk som selv-
stamdig bedrift .
III.
15 218
3
3
3
3
3
3
34
34
29
1909
3
3
3
2
2
216
225
207
1907
1908
1909
I
-
2
2
2
2
28
31
28 680
29 829
_
42
36 896
12
8 197
9320
7600
1908
1909
1907
1908
1907
1908
1909
1.
Hytteverk med bibe- 19979
1908
9
drifter 1909
9
14
14
290
304
6
8
8
292
15 339
18 467
2 49
7 04
795
219 669
2 53
301 799
308 283
282 632
IV. Sten- og jordarter
24.
tenbrudd (alene) .
25. Skiferbrudd ,‘takskifer heller'
26. Pukstenshugning(haandh). som selvst. bedrift . 268
34 2
315
173 381
236 536
229 224
399
388
356
196 823
216 927
204 706
2 051
394
1 743339
2 011 128
2 070 904
477
511
475
258 857
331 377
312 313
2
1 90 7
1908
1909
47
52
51
5
5
1907
T908
1909
71
75
73
3
6,
.•
5
1907
1908
1909
27. Stenbrudd (inkl. tilhugn. av gate-, kant- og byg-
ningssten)
1907 I
1908
1909
90
28. Mineralgruber (feltspat,
1907
1908
69
66
1909
67
a ppatit osv.
,. •
93
91
3
7 j
8
8
10
13
2
238
Delvis akkordarbeide, derav svingningerne.
Betjentenes løn utgjorde i en av de større bedrifter et saa stort beløp i aaret 1907, at den gjer
nemsnitlige dagløn derved blev lwiere end baade i 1908 og 1909.
'5 ") Nikkelverkene er i denne publikation utskildt -som egen titel.-
7
lagsverk m. v , titelvis for riket.
19 07
09.
'tc. par titres pour l'ensemble du royaume.
1
Antal
Antal
Antal
Antal
aars- i
heste1
effektive
'
1
,
f,
(giennemsnit_ verk
Antal
kræfter Pr
heste-
lig driftstid) (a 300
1
dagsverk.
1
aarsverk.
Arombre de dagsverk) kræfter. 1
N'ombre de
Chevaux de
journées AT"ibre N'ombre de
journées.
années
de travail d
chevaux 1- force P ar
' année de
par
de
effectifs. 1 travail.
dagsverk
person
p
Jjetinem- r.
snitlig
daglen.
Salaires
moyens.
Titre.
personne. travail.
8
10
1
3
9
,
II
14
12
Etablissements métallurgiques.
5 po
2.87
') 2.97
2 .93
5 16o
6 2 94
156
152
217
18
17
21
2 45
245 1
285
62 345
289
208
160
3.76
67
430
300
225
o
8o
269
I 067
186
3.94
55 7 2 5
3.82
3.49
4.34
2 .44
2.22
2.17
75
3.00
22. Usines a nickel.***)
3.28
3 360
4 200
3 500
262
284
247
Usines ìr cuivre.
95
0
2660ii160
300
170
14
250
12
170
271
281
254
Usines a fer.
21.
268
276
203
3.84785O8
3.61
85 346
3.82
74 029
20.
0.77
4.80
5.74
7 503
8 556
8 510
25
29
28
13.61
4.4 1
1 3.57
1
36 012.86
640
1 590
1 882
14.55
12.14
23. Martinets (comme industrie indépendante).
14.17
2.44
5.60
7.62
III. Etablissements métallurgiques.
Pierres et autres matières minérales.
r.
3. 2 4
3.32
3.43
.63
2
2.78
2.80
55 o66
71 346
0.05 124. Carrières de ierres (Sans annexes).
9
109
.D.46
1090.49
205
209
212
184
238
223
74 840
188
78
108
201
73 169
206
249
278
I.I2 25. Carrières d'ardoises et de dalles26 0268
1.03
244
245100
66 790
- 26. Concassage du macadam (a la
main) comme industrie incleendante.
-
2 .97 3.10
2.99
587 019
648 849
695 890
286
2.97
3.22
8 7 184
102 780
[83
201
3. 1 9
97 889
206
I 957
271
2 163
290 2 306
291
343
326
1
37
254
312
0.07
0.12
27.
0.14
57
0.20
65
81
0.19
28.
Carrières de pierres (y compris
le piquage des pavés, trottoirs et
pierres de taille.
Exploitation de minéraux (feld.spath, apatite etc.).
0.25
') En partie travail h la tâche, de là les oscillations.
**; Les salaires des employés se montaient, dans un des grands établissements, h, une si grande somme
pour l'année 1907 que le salaire journalier moyen en fût plus augmenté qu'en 1908 et 1909.
") Les usines h nickel sont inscrites dans cette publication comme titre séparé-
8
1
907- 09.
Opgave over bedrifter, arbeidere, arbejdsløn,
Industries, ouvriers, salaires, journées de travail
Antal bedrifter
, Gjennemsnitlig
antal personer
(arbeidere og
med leiet !
betjente),
Nombre d'établissements
Aar.
lIedriftstitel.
-limée
.
Samlet
arbeidslon.
I
1 med egen
' kraft.
ialt. kraftmaskine.
total.
ayant leur
p 1'01 re ' m oteur.
Salaires
totaux .
17 ombre moyen
touant /cur de p erso ,,,,,, s
(ouvriers et
i (2iree
morrice.
employés).
-
-
Iv (forts.). Sten- og jordarter.
i n eralgruber
eltspat.
apatit osv.. med vaskeri 1907
1908
2
2
114
132
iTT
2
2
1909
30.
Malmgruber (med
uten skeielning)
ell.
1907
1908
1909 I
31.1alingruber ined ell. uten
skeidiling-‘) med vaskeri .
32. Vaskerier
opheredning:: .
1907
goS
J909
1907
1908
123
92
70
97 0 55
Too 527
92 558
2 469
31
30
2 406
1815
F
966
22j
15
17
16
20
20
2 779
2
2
2
2
39
72
29 293
2
I G58
15
3 7 21 934
3 6io 407
3 346 185
337-1
i
2 990
55 312
L- 8 74
1909
33. Lertak
\ soin
selvst.
be-
1907
1908
1909
34. Sand- og grustak (som
selvst. bedrift) 1907
1908
13
,
7 2 ,
II
49 1
1909
15
59
ðrift 35. Bramdtorvfabrikker ,s s tik 1907
torv)
, 1908
1909
36. .1K.iselgurfabrikker
37. Verkstederfor sagning,
slipning og polering av
sten -, marmorvarefabrikker
1907
1908
720
I
IO ,
52
I 206
7 278
4
3
2
2
2
2
21
3
63
18 409
36 797
8 4
Too I
85 981
95950
1907
TI
TI
10
25
89
9
14
765
109 091
1909
9
8
7
6
6650539
56 341
71 ,
69
59 4 18
1907
1908
1 909
4
4
4
4
4
4 ,
28
20
36,I
29
22 049
1907
1908
23
183 ,
162 066
176 309
179 827
38. Fabrikation av mølle-,
slipe- og brynestener samt
fileskiver 1907
39. Kvarts- og feltspatmoller
40. Stenhugning (i verksteder,
pa a bygninger og tomter)
1
3
i 909
I
31 980
30240
35 8 47
1- ,,
1909
T908
773
I 8 44 288
9 8 5 7 81
1908
1909
22
21
7
5
4
6
6
_
1
7759
325
17 103
5 , Betjentenes km utgjorde i en enkelt bedrift et meget højere beløp i 1907 end i 1908, derav
nedgangen i den gjennemsnitlige daglon.
1907
dagsverk m. v., titelvis for riket.
.
etc. par titres pour l'ensemble du royaume.
Antal
Gjennemsnitlig
dagløn.
Salaires
moyens.
de
Antal 1
Antal
hesteAntal
kræfter pr.1
dagsverk.
aarsverk.
'A/ombre de da(à.gsre°rk)
Nombre de
Chevaux del
.
journées Nombre Nombre de
journees.
force, par
de travail d'années1 chevaux
année de
par
1 e ectifs.
travail.
ersonne. travail.1
Io
II
12
13
9
[17 (suite).
dagsverk
, pr. person
(gjennemsniti lig driftstid)
aars-
verk,
32 751
35 555
33 246
4.01
600 692
287
269
300
2 43
4 21
438 563
1
4.21
2 34 379
241
243
356
356
106
2 002
I 462
781
8 43
2 559
929
.75
1.19
3 357
13 366
13 130
8 933
4.4 1
3. 2 4
3.70
007 155
8 94 0 59
299
299
4. 0 5
827 041
298
2 980
2 757
3.50
3.64
5.56
8 37 8
15 212
337
215
211
28
51
2.52
420
210
2.98
2.86
3. 1 4
IO 725
10 589
II 412
1 49
216
1 93
6 281
299 ;
7 727
301
1 4 99 0238
3.50
3-34
4.12
24
2.97
28 706
292
287
26 475
297
258
3.22
17 013
17 886
18 436
2.61
2.65
2.78
3.72
3.65
3. 1 5
3. 8 9
307
327
I 10
337
2.40003001
3
2.36
5 1251
2.62
2 782
54
2 .4 5
14
541
3.27 29. Exploitation de minéraux (feld-
109
119
4. 0 4
2.3 5
Titre.
Pierres et autres matières minérales.
2.96
*) 2.83
2.78
2.38
Antal
effektive
hestea f te r
kr
2.99 j spIth, apatite etc.) avec laverie.
0.95
G 42
30. Exploitation de minerais (avec
ou sans triage).
3. 9 8
. Exploitation de minerais (avec
ou sans triage) avec laverie.
96
6.41
IO.
32. Laveries (traitement).
110.00
3 3. Exploitation de [argile (comme
industrie indépendante).
36
35 ,
38
1
15
15
0.42 34. Exploitation du sable et du ballast
(comme industrie indépendante).
0.43 I
23
23.00 j 35. Fabriques de tourbe pour le
chauffage.
2
9 1
21
26
50
68
7.56
55
53
2.62 36. Exploitation du kiselguhr (terre
2.046 diatomées).
122
2'44
821151.4 0 1 37. Ateliers de sciage, ébauchage et
96
88
154
156
1.60
1.77
polissage de pierres, travail du
marbre.
252
267
57
6o
61
166
155
165
2.91
2.58
2.70
8. Fabriques des meules et des af
futoirs ainsi que des disques
d'émeri.
7 77 8
8 315
6 158
278
231
212
26
28
21
1 75
1 75
6.73 39. Moulins a quartz et a feldspath.
6.25
8.67
43 56o
48 323
46 2 49
238
1 45
21
276
161
154
41
58
258
182
0.I4
0.25
0,38
o. Taille des pierres (dans les ate-
liers, a ýiea d'oeuvre et sur les
chantiers).
*) Les salaires des employés se montaient, dans un établissement, k une plus grande somme en 1907
qu'en 1908, de là la diminution des salaires moyens.
TO
I 907-09.
Opgave over bedrifter, arbeidere, arbejdsløn,
Industries, ouvriers, salaires, journées de travail
Antal bedrifter
Nombre d' itablissements
i
1 Aar.
med egen
■ Annie. ialt. ; kraftmaskine.
Bedriftstitel.
med leiet
kraft.
Gjennemsnitlig
antal personer
Samlet
(arbeidere og
betjente).arbejdsløn.
Nombre moyen
lofai.1 ayant leur louant leurde personnes force
(ouvriers et
Ipropre moteur.
motrice.
Nuployes).
'
2
3
4
Salaires
totaux.
7
5
IV (forts.)Sten- og jordarter
41. Pukverk,
(alene
maskindrevet
9°7
1908
1909
1
42. Cementfabrikker .
3
3
I
2
59
5
2
17
290
160
1907
1908
1909
1 43
299 95 1
172 749
161 797
50 228
59 682
65 150
43 02 4
39 59 2
4 2 7 21
43. Cementvarefabrikker .
1907
1908
1909
8
7
7
3
58
68
64
44. Kalkbrænderier (uten ut-
vinding av raamateriale(
1907
1908
1909
6
6
6
2
2
2
55
49
49
Kalkbrænderier \ ined ut-
vinding av raamaterialet)
1907
1908
1909
27
27
23
c'hamottevarefabrikker,
vxsentlig haandformning
ekskl. lertak)
t 907
'1908
1909
47. Chamottevaretabrikker,
væsentlig maskinformning
(ekskl. lertak). Magnesitverk (ekskl. bruddet) . .
1907
1908
1909
46.
48. Teglverk. (hovedsagelig
maskinformning) . . . .
3
130 511
174
161 I126 770
181
144 34 1
23
23
26
21 660
24 325
26 180
22
28
22
23 265
29 133
24 282
1030249
1907
1908
1909
64
61
6t
62
**) 5 8
***) 59
21657
49. Teglverk (hovedsagelig
haandformning) .
1907
1908
1909
46
44
45
44
38
42
522
Porcelivnsfabrikker .
1907
1908
1909
1
200
I
249
262
1907
1908
1909
I
I
2
51. Stentøj- og fajancefa-
brikker
48 494
5 79 0
4 721
i
*) Betjentenes løn mindre i 1908, derav nedgangen.
**) I 2 bedrifter har motoren ikke været igang i aaret.
***) I i bedrift har motoren ikke været igang i aaret.
2
1564 1I
678
519 553 1
044 889
I 1 64 957
285 171
300 090
307 286
193 5 11
217 361
237 437
290
322
207 182
230 756
335
241 297
II
1
dagsverk m. v., titelvis for riket.
907 09.
etc. par titres pour l'ensemble du royaume.
Antal
Antal
aars-
1,
,(gjennemsnit- ver,
, dagsverk
pr person
Antal
Gjennemeffektive
Antal
snitlig
heste i lig driftstid)
(a 300
dagsverk.
d
agsverk)
dagløn.
kræfter.
Nombre de d
Salaires
moyens.
8
NOMbre de
journées.
rlitre.
Chevaux de
! journées A-mbre N-ombre d
force par
de travail d' années chevaux e
année de
deeffectifs.
par
rava
til.
travail.
personne.
Io
9
Antal
heste kræfter pr.
aarsverk.
12
IV (suite). Pierres et autres matières minérales.
5 .00
4.4 0
13 767
233
I 158
232
107363
3.44
3.60
3.7 8
87 toi
48 026
42 856
300
,
3 00
,
300
1 5 945
3.5 2
46
4
4
78
8
15
290
675
4
I vo5360
1 360
143
1.70 41. Cassage mécanique de la pierre
2.00 (comme industrie indépendante).
3.75
2.33 42. Fabriques de ciment.
8.5o
95'
275
53
21
64
8
3.5 8
19 1 4 3286
285
18 209
61
20
0.40 43. Fabriques d'objets en ciment.
0.13
0.33
2.79
2.73
3. 0 4
'543'
1 4 498
14 061
281
296
5I
48
287
47
14
23
21
0.27 44. Cuisson de la chaux (sans ex0.48 traction de la matière première).
0.45
2.98
3.01
43 765
42 I t5
50 768
252
262
280
146
6
004 45. Cuisson de la chaux (avec ex-
140
169
.3. 1 5
3.12
2. 84
297
6 837
295
6 791
7 75 0298
3. 1 7
3.5 8
3.38
4.17
5 5 81
8 34 1
6 695
5 )3.49 3.63
3
.23
I
3.35 3
.50
I
254
298
304
,
50
2.17
26
50
1.92
19
28
90
90
9 0
4.74
3.21
4.09
22
I92
o63
318 901
3 219
I 040
311 922
2 944
1 99
1103
552
333 148
1 99
92 314
308
1 77
181
3
. 1 9
93 997
3
1 3
3
.22
172
3
18
95 283
3.23
2.90
3.02
2.38
2.39
2.42
46. Fabr. de produits réfractaires,
23
23
.09
3
traction de la matière remière).
princip. avec moulage ,s la main
(sans extraction de l'argile).
47. Fabr. de produits réfractaires
(princip. avec moulage mécanique)
sans extraction de l'
3.03 ! 48. Briqueteries (princz alement avec
moulage mécanique).
2.83
2.84
479
458
1.56 49. Briqueteries (principalement avec
moulage ès la main).
1.46
598
1.88
o.68 50. Fabriques de porcelaine.
59 8 34
74 827
78 705
299
301
300
1 99
135
249
262
135
0.54
135
0.52
87 000
96 600
99 872
300
300
298
29 0103
115
322
125
333
0.36
0.36
0.38
5 1 . Faïenceries.
5 ) Les salaires des employés s'élevaient en 1908 h un montant moindre, de lå la diminution.
* 5 ) Dans deux des fabriques le moteur a été arrêté toute l'année.
***) Dans une des fabriques le moteur a été arrêté toute l'année.
12
I 9 07 - 09
Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidsion,
Industries, ouvriers, salaires, journées de travail
Antal bedrifter
Arombre d' établissements
Iledriftstitel.
Aar.
Année.
med egen :
med leiet
kraft.
Gjennetnsnitlig
antal personer
(arbeidere og
betjente).
Nombre moyen
ialt. ' kraftmaskine. i,
,
total.
ayant leur ,aman ` le"' de _personnes
force
(ouvriers et
propre moteur. i
motrice.
employés).
1
3
4
6
5
IV (forts.
2. Pottemakerier med motor
Sten- og jordarter.
9 061
9
7
7
53. Pottemakerier uten Ina-
sk in el drift
1907
2
21
1908
1909
2
2
5
5
54. Torvstrø-,
torvmuld- og
5
8
bramdtorvfabrikation
7
4(ma-
skin- ell. prestorv).
5
1907
1908
55. Alortelfabrikker
2
56. Glasverk .
IV. Sten og jordarter.
-
1909
59
76
77
9
7
7
90
)73
2
3
1907
I908
1909
2
2
2
2
2
1907
1908
9
9
8 '
9 1
1909
II
II ,
1907 723
1998 705
1909 687
Salaires
totaux.
7
1007
1908
1909
Samlet
arbeidsløn.
291
297
314
a
5
6
4
380
67 626
64 343
15 626
3 290
3 49 1
475
717
691
131 106
IO
I0
IO
12 491
12 268
12 907
1 107
1 1 43
79 33 6
III 848
934 0 64
794
0 73
I 122
I 247 840
14 701
14 214
13 175
12 436 002
12 326 969
11 568 762
V. Metalforarbeidelse.
57. (;uld- og solvvarefa,brikker
58. Traadstiftfabrikker .
39. _tern-
og
fabrikker
6o
5)
staaltraad-
Illikvarefabrikker
(jernog andre metaller) med.
motor, blikkenslagerverksteder m, og u. motor.
1907
1908
19
19
1909
23
23
22
22
1907
1908
1909
3
3
5
3
3
5
523
1907
1908
1909
1907
1908
25
32 !
1909
34
23
30
33
I i bedrift har motoren ikke været benyttet i aarcts løp.
2
2
I
484 876
57 1 659
577 1 49
625 565
125
119
107 361
112 240
1 49
1 33 74 0
22
23
25
21 640
24 984
554
718
673
393 1 7 1
534 47 1
545 359
31 75
1
3
1907 -09.
dagsverk m. v., titelvis for riket.
etc. par titres pour l'ensemble du royaume.
I
Antal
Antal
heste ffektive
e
Antal
ikroefter pr.
heste- '
(à 3.0
dagsverk. 'lig driftstid). dagsverk)
aarsverk.
kræfter.
de Nombre de
'
,
Gjennemsnitlig
dagløn.
.Salaires
moyens.
8
Antal
Antal
dagsverk
aars 1 pr. person
i(giennemsnit- verk ATombre
journées.
9
Titre.
lChevaux de
journées NOmbre Arombre de
;
de travail d' années chevaux : force par
année de
de
par
e ectifs.
1 travail.
personne. travail. 1
1
1
Io
1
IT
1
12
14
13
IV (suite). Pierres et autres matières minérales.
2.47
2.79
2.41
0.43 52. Fabriques de poteries, avec mo0.56
teurs.
276
24 861
24 259299
297
26 685
83
36 '
81
45
89
560.63
53. Fabriques de poteries, sans moteurs.
2.56
6 io5
291
20
2.67
2.36
1230246
1 481
296
4
5
2.26
2.32
2.56
35 069
4 8 2 79
51 312
74
67
74
117
6o5
161
806
897
5,01
17
1.70
1.70
17
1.89
043
283
312 875
300
I 143
342 909
I 121
336 190
300
136
214
228
0.18
0,19
0.20
251 12 307
249 11 812
252 11 060
21 587
23 934
18 340
1.75
2.03
1.66
171
1
289
27
891
4.32
4. 262 879
2 779
9
4.64
1
2.99
3.13
3.7 1
3.37
3.48
3.49
3 691 980
3 543 504
3 318 110
288
278
5.17 54. Industrie de la tourbe (tourbe
désagrégée, tow-be à brider).
5.25
55. Fabriques de mortier.
56. Verreries.
iv. Pierres et autres matières
minérales.
V. Travail des métaux.
3.11
3.39 3.16
2.88
3 ,1 4
3.00
3.30
3.69
4. 18
2, 47
2.59
2.73
298
300
300
520
567
66o
37 300
35 743
44 561
298
300
124
119
299
149
6 56o
6 772
7 59 6
298
22
294
304
23
25
156 IOI
170 105
1 97 9 0 4
1 5 8 934
206 094
1 99 426
173 i
262
245
0.33 57. Fabriques d'objets en or et en
0.46argent.
0.37
209
1.69 58. Fabriques de pointes de Paris.
161
231
1.35
1.55
75
50
50
3.41
2.17
287
530
247
287
687
261 •
296
665
311
59. Tréfileries (fer et acier).
2.00
0.47 6o. Fabriques de ferblanterie en diff.
métaux et ateliers de ferblanterie,
avec ou sans moteurs.
0.47
0.38
5 ) Dans une des fabriques le moteur a été arrêté toute l'année.
1907 og.
Opgave over bedrifter, arbeidere, arbejdsløn,
Industries, ouvriers, salaires, journées de travail.
Antal bedrifter
Novi bre établissements
Aar.
med egen
il""ée• ialt. kraftmaskine.
Bedriftstitel.
total.
ayant leur
propre moteur.
3
4
I med leiet
kraft.
louant leur
force
motrice.
■■•
Gjennemsnitlig
antal personer
(arbeidere og Samlet
arbeidsion.
betjente).
.Nombre moyen
de personnes
(ouvriers et
employés).
Salaires
totaux.
6
7
IT (forts.. Metalforarbeidelse.
42 0
61. Blikvarefabrikker Jern- og , 1907
andre metaller) uteri motor.
1908I
1909
I 200
2
3
t996
I. 100
I 197
I 123
I 097 745
1 233 634
1 191 525
268 355
247 4 0 9
62. jern- og staalstoperier med
ell. uten beslagsmie ell.
modelsnekkerverksted.
5907
27
1908
28
1909
29
25
27
27
63. lern- og- staalvarefabrikker,
Clorvric- ler- og laasefabr.
90 7
1908
1909
14
14
14
14
13
14
268
323
304
64. Okse-, hammer- og verk- 1907
toifabrikation samt fil-
1908
fabrikker
1909
9
13
112
I68
65. Fabrikation av jernskap
osv • med motor .
66. Kjettingsmier
67. Naale-, hegte- og fiske-
krokfabrikker
1
1907
1908
1909
9
16
2
13 1
16
188
212 318
106 740
141 5 1 5
178 435
I
I
40
I
2
2
55
43 3 8 9
28 050
66 117
I
30
1907
I
I
2
2 176
1908
1909
I
I
3 557
2
2
3
7
219 ,
259
228
165 275
211 613
1907
19082 ,
3 691
1909
2
2
2
2
1907
7
7
1908
1909
7
7
7
7
79 8
685
646
733 685
668 746
656 889
69. Fabrikation av skruer og 1 1907
nagler med motor .
i 1908
3
3
3
2
2
2
126
125
121
171 392
161 541
1907
1908
79
97
2
2
1909
95
105
104
I
1907
4
4
3
56
3
-62
34 1 5 8
38 012
3
2
50 I
39 750
68. Fabrikation av som, spi •
ker osv. med motor .
1909
70.
Sillier med motor .
71. lIesteskosmier
1908
1909
77
I
604
695
765
184 457
155 715
446 9 8 4
535 127
585 116
5
1907 - 09.
lagsverk m. v., titelvis for riket.
par titres pour l'ensemble du royaume.
Antal
Antal
dagsverk
Antal
-
aars
pr. person
3
1 jennem-1
effektive
verk
(gjennemsnit
Antal
snitlig
driftstid) (à. 3 00heste -
l
ig
dagsverk.
dagløn.
Nombre de dagsverk) k ræ fter.
Salaires;
moyens.
8
IT
Nombre de
journées.
9
Antal
heste -
kræfter
pr.
aarsverk.
Titre,
journées Nombre Nombre de Chevaux de
force par
de travail d'années chevaux
année de
de
effectifs.
par
travail.
personne. travail.
II
IO
12
.4
13
(suite). Travail des métaux.
3.13
134
4.00
2.73
300
300
73 0243
- 6i. Fabriques de ferblanterie en di j.
134
I
21
1
1 097
299
299 . 1 193
297
i: 113
799
883
934
0.73 , 2. Fonderies de fer et d'acier, avec
ou sans ferronneries ou fabriques o.68
de modèles.
0.84
80 428
95 511
300
296
268
244
282
202
200
0.91 63. Fabrication d'articles en fer et
acier, _fabriques de poignées et de
o.64
85 7 8 7
318
286
3.34
3.45
3.57
329 121
357 953
333 833
2.64
2.8i
2.89
106
283
31 679
3.37
140
3.3 841 863249
52 713
28 0176
3.39
3.58
12 128
303
3.79
7 400
4.02
16 461
247
299
3.53
3.99
4.00
617
892
923
2.51
2.72
2.72
65 827
77 888
67 857
301
308
298
3. 0 6
3.34
3.40
239 455
4. 1 4
4.56
4.46
2.16
2.70
1181.18 64. Fabrication de haches, de mar
178
teaux et d'outils, fabriques de
1.27
limes.
244
1.39
0.10 6 5. Fabriques de coffres-forts etc.
avec moteurs.
0.40
0.15
40
25
55
4
to
8
309
2
10
5.00 66.
297
132
3
3
8
14
2.67
4.67
219
209
26 0Ioo
226
98
0.38
0.43
125
125
123
159
0.98
1.27
121
159
1.31
286
282
283
577
654
723
0.84
486
59 00.90
0.96
693
16 49 1294
57 629
284
55
14 727
295
59
49
et d'hameçons.
T.75 68. Fabriques de Pointes, de clous
1.75
1.94
37 5 82298
301
37 605
299
36 239
Fabriques de chaines.
0.95 67. Fabriques d'aiguilles, d' agrafès
1 394
1 172
I 246
470293
193 028
serrures.
0.70
30 0798
668
643
299
200
2.58
172 982
2.73
196 256
2.7 0216 776
2.07
métaux, sans moteurs.
1
etc,, avec moteurs.
69. Fabriques de vis et de rivets,
avec moteurs.
70. Forges maréchales, avec moteurs.
5 00.95 7 8 . Maréchaleries.
1 . 10
65
1.12
55
6
1907 Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidslor
09.
Industries, ouvriers, salaires, journées de trava i
Antal bedrifter
Gjennemsnitlig
antal personer
(arbeidere og Samlet
1
med leie
betjente).arbejdsløn.
Aar.
med egen i
kraft.
Salaires
Année. ialt. kraftmaskine. i ioliant
/cur .Yombre 1110)T11
Nombre établissements
:Bedriftstitel.
ayant leur
prOPre 1110/C111.
a
11101ViCC
5
4
3
force
V (forts.
72. Haglfabrikker .
1907
1908
1909
1907
1908
1909
6
4
6
1 907
1908
1909
5
4
4
75. Metalstøperier med motor.
1907
1908
1909
3
3
4
76. Metalstøperier uten motor.
1907
1908
/
73. Galvanoplastiske anstalter.
74. Trykning, prægning, presning og stansning av
metal med motor .
1909
Metalvarefabrikker
II
i almindelighet. gjørtlerier .
6
4
5
de, personnes
(ouvriers et
employ é,․) .
totaux.
6
7
Metalforarbeiclels€
3 222
46
21 902
24 608
36
35
3
3
4
2 500
4
3
3
2 768
22 248
78
93
97
46 3 0 5
59 5 2 7
58 581
8
5 615
6 258
5960
6
5144
8
2
2
172
9 084
208
217
205
191 155
192 819
1907
1908
1909
II
13
12
13
12
1907
1908
1909
2
2
2
1907
1908
I
2
1909
4
2
43
39 6 97
215
1907 227
V. Metalforarbeidelse
1908 261
247
1909 283
268
4 903
fi
8õ378
7
5 402
4 282 649
4 868 323
4 991 992
. Skriftstøperier
4
I
I
79. Klichéfabrikker .
-
197
757
3023
3
3
2 688
2 556
2
24
20 984
1 352
1 9 07-0 9.
lagsverk m. v., titelvis for riket.
le. par titres pour l'ensemble du royaume.
Antal
ijennern-
snitlig
daglen,
Salaires
moyens.
Antal
dagsverk.
Nombre de
journées.
1 Antal
Antal
heste kræfter pr.
aarsverk.
dagsverk
1 aars-
pr. person
i_
(gjennemsnit - , ver,.
lig driftstid) 1 (à 30 0
Antal
effektive
heste Nombre deldagsverk)i kræfter.
Titre ,
Chevaux de
joul-nées IN6111 b 7 "elVombre de
force par
de travail d'années; • chevaux
année de
par
1 de
eetifs.
travail.
ersonne. Itravail.
IO
12
14
13
(suite). Travail des métaux.
2.78
2.67 72. Eabriques- de plomb de chasse.
4.13
900
780
225
260
3
3
4. 0 7
680
227
2
8
8
8
1.67
2.33
2.24
13 153
286
10 554
293
9 93 2284
44
35
33
20
23
27
0.45 73. .Etablissements galvano lastiques.
2.02
2.18
22 882
27 364
293
294
76
27 378
282
1.08
0.97
0.97
74. Im ression sur métal, estampage
et repoussage, avec moteurs.
2.14
82
88
88
0.63
0.67
1.38
75. Fonderies de métaux, avec moteurs.
91
91
2.43
2 315
289
2.412 60026 0 1
2 438
2.44
244
2.61
2.02
3.05
1 970
328
4 036
3 020
310
8
I'
76. Fonderies de métaux, sans moteurs.
7
302
61 581
296
3.20
60 255
278
3.3 159 75 6291
3.02
1 002
251
2.97
2.83
904
902
301
301
2.25
60o
7 411
205
201
77
98
199
150
3
3
3
I
I
I
0.38
0.49
284 ,
Industristatistik
1 909.
objets en métal en
général, fonderies de laiton.
o.33 78. Fonderies de caractères d'imýri0.33ni erie.
0.33
0.50 79. Fabriques de clichés.
0.04
0.07
41
1 449
742
296 4 832
335
1 566 385
291 5 221
4 256
1 584
801
776
293 5 283
,
1
77. Fabriques
0.75
3 002
309
25
3.2552 204
3
2.95
4
3.11
3.15
4
5
6
0.66
0.82
3.10
2.83
8
9
2.67
4.00
0.90
0.82
0.90
V. Travail des métaux.
2
18
1 007 Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidsion
09.
Industries, ouvriers, salaires, journées de travai
!
1
! Gjennemsnitlig
1 antal personer
(arbeidere og
m
edAar.
lei et
betjente).
med egen
70 mkraft.
k!,/71 . u ), Vo
nz b re moyen
' 1 " 11 "'. ialt. kraftmaskine.
de personnes
al'ant /cur
total.
force
(ouvri ers et
i pro re moteur motri ce.
employés).
Antal bedrifter
Nombre d'établissements
3
6
4
Samlet
arbeidslon.
Sala/. re
.s.
totaux.
7
VI. Maskiner, apparater, transportmidler, skvtevaaben og instrumenter
So.
Armatur for pumper, kje-
ler osv. fabr. m. motor
( ;as-, kloak- og vandledningsartikler samt varmeapparater, in. ell u. indi login og
1907
1908
1909
3
3
4
3
3
4
120
123
III 192
118 236
92
97 706
19'37
1908
1909
4
4
3
2
I 35
149
151
148 9 6 4
166 977
3
428
515
317 921
399 672
447 599
3
4 586
4 88 4
4 7 2 6 456
5 288 977
2
5 085
5 625
82. Slime mek. verksteder,
3væsentlig
93
57
1 9 0 7
reparationer av
1908
64
symaskiner, velocipeder,
1 9 0974
sportssaker osv. .
83, Mekaniske verksteder
skinverksted, stoperi, osv2
alt arb. under ett, inkl,
montering 1907
1908
64
68
1909
71
3
2
55
59
(i 8
63
64
*) 68
673
27
84. Skibsverft for jern- og
7
1[907
40
opbrækning av
28
1908
40 I
7 staalskibe,
442
6 skibe
228
26
1909 1 4 1
85. Skibsverft for treskibe.
baat- og iægtebygning .
86. Vognfabrikker (alm. vog-
ner) med motor . .
1907
1908
1909
1907
1908
1909
87. Vognfabrikker (alm. vog-
ner) uten motor .
88. Vognfabrikker (hovedsa-
elig jernbanevogner, alle
g
arbeider under ett) .
89. Velocipedfabrikker .
171 284
11
!
150
7 597 2 75
7 600 117
6 396 897
276
919 902
9 1 3 373
77 6 489
17
26
205
279
28
294
1 47 743
189 54 1
172
25
168
164
35
38
17
27
28
2
I 500
397
1
I
213 356
1907
1908
1909
-
1907
1908
1909
2
2
2
2
2
2
430
33 8 977
466 705
574 94 2
1907
1908
1909
2
2
2
2
1
15
27
110
2 851
23 346
•
284
375
en bedrift liar der i 1908 og 1909 ikke været anvendt maskiner drevet med mekanisk drivkraft
9
1907 lagsverk m. v., titelvis for riket.
09.
par titres pour l'ensemble du royaume.
Antal
dagsverk
pr. person
snitlig
dagløn.
Salaires
moyens.
Antal
dagsverk.
Nombre de
_journées.
9
Antal I
aars - ' Antal
verk. 1 effektive (gjennemsnit heste lig driftstid) (a 3oo 1
Nombre de dagsverk) i kræfter
Antal
heste kræfter pr.
aarsverk.
Titre.
hevaux de
fournées 1V-"ibre , Nombre de C
force par
de travail d' années1 chevaux
année de
de
effectifs.
_par
travail.
ersonne. travail. IOI
II
12
13
VI. Machines, appareils, moyens de transport, armes à feu, instruments.
3 .09
35 953
300
120
3,20
37 003
27 371
301
298
123
357
45
45
47
91
3.73
39 9 8 4
296
133
35
1
45 028
302
150
41
3,78
45 33 8
3 00
151 1
23
3.7
0.26 81. Articles pour gaz, égotits, con duites d'eau, appareils de chaut
0.15lage avec ou sans ýose.
0.27
3.03
[05 o8o
267
350
298
o.85
3.26
122 585
144 19S
286
280
409
481
295
500
0.72
3,10
80. Fabriques de garnitures pour
_pompes, ehaudkres etc. avec moteurs.
0.38
0.37
0.52
1.04
82. Petits ateliers mécaniques, s' accu-
,
pant prin c. de rearations de
machines a coudre et de bitydettes.
3 5 0 316
2 94 4 5 01
2 908
3.63
3.69
456 299
I 523 501
298 4 854
300 5 078
3 264
3 349
0.65
0.67
o.66
3.34
3.4 1
3.53
2 276 208
2 230 691
1 811 888
2 97 7 5 8 7
4 427
4 33 8
4 594
0.58 84. Chantiers de navires (fir et
0.58
acier).
0.76
2.96
310 772
300 743
246 8 34
207
215
193
6o 935
74 57 1
297
267
281
3. 5 0
3. 0 4
3. 1 5
2.42
2.54
2.59
82 510
300 7 436
291 6 o4o 1
I 036
I 002
823
203
2 49
275
1
. Ateliers de constructions mécaniques.
392
0.38 85. Chantiers de navires (bois), con-
722
672
0.72
261
201
226
0.82
struction de canots et de barques
POntieS.
1.29 86. Fabriques de voitures (ordinaires),
0.81
avec moteurs.
0.82
- 87. Fabriques de voitures (ordinaires),
sans moteurs.
3.98
4.17
85 069
300
T I I 901298
4.46
128 771
2.97
2.33
2.92
37
I 226
8 000
299
284
373
429
355
388
388
37
82
296
4
27
I 8
i8
2
1.25
1.04
0.90
88 Fabriques de wagons,principale-
ment de chemins de fer (tous
travaux compris).
- 89. Fabriques de vélocipe' des.
4.50
0.67
1 ) Dans un établissement on n'a pas employé de machines exigeant une force motrice mécanique.
2s
20
1907 -09.
Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidslon,
Industries, ouvriers, salaires, journées de travaii
Antal bedrifter
Nombre d' établissements
Iledriftstitel.
Gjennemsnitlig
antal personer
I
Samlet
(arbeidere og
1
, med leiet
betjente).arbejdsløn.
med
egen
kraft .
Salaires
Nombre moven
ialt. kraftmaskine.
louant deleurtotauv.
.personnes
ayant /cur
total.
force
(ouvriers et
propre mote in-.
motrice.
employés).
Aar.
Anrijc.
2
1
3
4
5
6
7
VI (forts.). Maskiner, apparater, transportmidler, skytevaaben og instrumenter.
90. Rensning in. m. av kjeler
og skibsbunder „Isom selvstændig bedrift)' . .
1907
1908
1909
3
4
6
91. Patentslip,
doksætning
(\ som selvstændig bedrift.').
1907
1908
1909
5
6
6
5
4
5
92. Bøssemakerverksteder og
geværfahr. med motor .
1907
1908
1909
5
7
6
5
7
6
93. Fabrikationav
instrumenter og apparater med
motor 1907
13
13
94. Fabr. av telegraf- og telefonapparater uten installation.
1907
1908
1909
1908
1909
95, Fabr.
av maskiner og
app. for elektr. belysn.
og kraftoverførsel (med
ell. uten install. m. motor.
96. Lampefabrikker .
.
98. Vano- , harmonium- og
orgelfabrikker m. motor.
99. Piano-, harmonium- og orgelfabrikker uten motor .
13
13
13
IO
I90o
0
19 9
IO
9
16 983
19
22 610
21 983
22 513
22
27
12 986
17
11 396
13 628
I
45 7 0 9
48 57 8
52 720
237 508
266 857
2
2
279
322
2
403326159
9
***) 9
***) 8
659
662
6 0 3
637 307
696 251
63 0 372
So
88 379
87
99 755
8797 59 1
1909
1
1907
5
5
7
1907
1908
1909
45
59 I
6o
63
-
-
909
1908
1909
10 755
22
22
1907
1908
1
97. Crfabrikker
13
2
2
2 1
8 724
I
12
5
5
7
4
3
2
123
115
120
128 639
141 783
44
163 872
I
25 365
27 626
1
27
8 6 911
2
VI. Maskiner,
apparater,
4
08
1907
1908 429
1 transportmidler, skytevaaben og instrumenter 1909 442
235
263
281
15 515 767
51i172
16 431
4
16 473 665
14 492 15 655 409
6
*) Der har været anvendt et par gutter med en dagløn av kr. 2.00, derav nedgangen.
**) Der er i 1908 og 1909 indtat et stort antal unge arbeidere, derav nedgangen.
I en bedrift har motoren ikke været igang i aaret.
-I-) Bedriften er ny fra 1909.
2
lagsverk m. v., titelvis for riket.
1907-09.
etc. par titres pour l'ensemble du royaume.
Antal
Antal
aarsverk.
Antal
Antal
hesteeffektive kræfter
(gjennemsnit pr.
lig driftstid)3 00heste aarsverk.
Nombre de dagsverk) kræfter.
dagsverk
--rjennemsnitlig
dagløn.
Salaires
moyens.
pr.
Antal
dagsverk.
Nombre de
journées.
person
Titre.
journées sVonthre Nombre de Chevaux de
de travail d'années chevaux force par
année de
de
par
effectifs.
travail.
personne. travail.
8
1
12
II
13
VI ("suite). Machines, appareils, moyens de transport, armes à feu, instru-
ments.
3.96
*)3.70
-74
3
Cura4e des chaudières et fonds
de navire (comme industrie indépendante).
2 201
2 904
200
7
10
242
4 53610115
158
I 30
1
81
8.32 9 1 . Bers de lancement, cales ss''eches
(comme industrie indépendante).
6.19
9
0.45 92. Ateliers d' armurerie,fabr.d' armes
4. 0 3
3.53
3,67
5 613
6 219
6 134
295
2 83
2 I
279
20
2. I 7
2.06
2.25
5 988
6 631
272
246
20
22
18
0.82 iå
5 068
298
57
14
0.82
2.58
17 717
17 86o
18 717
300
298
297
59
60
62
27
0.46
2,72
2.82
2.89
'
*)2.76
")2.70
82 230 1
295
96 587
300
120 776
300
19
I
9.05
28
0.47
33053
93. Fabriques d'instruments et d'ap pareils de chirurgie et de précision, avec moteurs.
121
0.44
274
121
322
0.38
4031100.27
94. Fabr. d'appareils télégraphiques
et téléphoniques (installation a
part).
3.23
597 181
196 125
3.55
3.4 8181 096
299
657
296
654
3 00604
322
0.49
352
0.54
355059
3.66
3.80
3.75
24 141
3 0 2
301
299
40
Ioo
0.50
1.15
I00
1.15
1.71
72
26 228
26 006
80
87
87
3.02
95. Fabr. de machines et d'appareils
pour l'éclairage électrique et les
transports d'énergie (avec ou sans
installation) avec moteurs.
96. Fabriques de lampes.
97. Horlogeries.
296
113
3-7 834 007
37
298 ;
119
30
0
.25
3.97
35 7 0 7
3.81
46
143
299
43 01 4
8 395
8 0 44
271
298
3.00
2 300
288 1
3.34
3.45
3.54
4 641 827
4 776 352
4 426 130
3.43
feu, avec moteurs.
0.33 98. Fabriques de pianos, d'harmo
0.32
iliums et d'orgues, avec moteurs.
- 99. Fabriques de pianos, d'harmo-
28
27
8
-
2S7 15 473
291 15 921
286 14 754
9 437
10 091
10 657
niwns et d'orgues, sans moteurs.
0.61
0.63
0.72
VI. Machines, appareils, moyens
de transports, armes ei feu,
instruments.
*) On a employé quelques jeunes garçons, avec un salaire journalier de 2,00 cour., de là. la diminution.
**) En 1908 et 1909 on a employé un grand nombre de jeunes ouvriers, de là la diminution.
144'4 ) Dans une des fabriques le moteur a été arrêté toute l'année.
--1-) L'établissement ne date que de 1909.
79
1
9 07 -0 9.
Opgave over bedrifter, arbeidere, arbejdsløn,
Industries, ouvriers, salaires, journées de travail
Antal bedrifter
Nombre d'établissements
Bedriftstitel.
-
Gjennemsnitligantal person er
arbeidere og
med leiet
betjente).
Aar.
med egen
kraft.
ATonzbre /noyen
4 "neé. ialt. kraftmaskine.
louant leur de ýerconnes
total.
ayant leur
j-orce
ftropre moteur.
motrice.
3
Samlet
arbeidsløn.
Salaires
totaux.
(ouvriers et
employés).
4
VII. Kemisk industri.
100. Kemisk storindustri
101. Kemisk smaaindustri
,
skosinorels(,
blæk o. 1.) 1 907
14
1908
1909
13
13
13
12
12
1907
1908
1909
15
19
21
12
12
02. Elektrokemisk
2
77
storindustri
6
1907
1908
9
1909
II
103. Karbidfabrikker
1907
1908
1909
104. Apotek (med motor eller
dampkjel. med tryk) .
105. .Fabrikation av farvesaker,
brisselmoller og sværtem uller Fernis- og lakfabrikker .
1907
10
1908
1909
I0
1907
1908
1900
og gulvbekkedni ngsmasse.
108. Takpapfabrikker (impreg-
nering) 10
6
9
5
7
7
-
-
432 679
65
8 0- 35 55°
51 627
82
56 255
274 704
854 86o
982 987
675
831
II
373 125
428 138
760
947 34 6
1 1581461 225
542 8 43
''53I
47
29 019
52
10
`.;
4
4
58
31 749
36 145
9
9
10
10
64
66
70
59 57 6
60 675
65 58o
1909
4
3
3
11 295
13
12
10 558
1211 852
1907
1908
1909
3
3
3
7
7 447
II
12 678
12
14 99 1
1907
2
2
2
7
8
7
5 340
1908
121 377
124 537
98 802
19 07
908
1
107. Fabrikation av isolerings-
5
7
7
382
429
403
1_909
1.09. Fabrikation og- haandtering
av eksplosive stoffe, fyr.
verkerisaker, hinter osv.
1907
EIO. Fyrstikfabrikker .
1
5 957
5 982
8
8
6
6
143
1908
1909
8
5
120
'1907
1908
1909
5
4
5
5
4
815599230
742 608
918
837 973
933
Akkordarbeide, derav den store stigning.
133
23
I 907-09.
dagsverk m. v., titelvis for riket.
etc. par titres pour l'ensemble du royaume.
Antal
1
Antal
d agsverk
aars-
pr.
person
Gjen nem1
,
(gjennemsnit- ver .,
Antal
snitlig
l
ig
Antal
effektive
driftstid) (à 3 00heste -
Antal
heste kræfter pr,
aarsverk.
Chevaux de
dagsverk.
dagløn.
N
ombre de dagsverk) kræfter
Nombre de
Salaires
journées IVOflhlire Nombre de
journées.
moyens.
de travail d'a""ées chevaux force Par
année de
de
par
e ectfs.
i
travail.
personne. travail.
IO
13
12
Titre.
1
4
VII. Industries chimiques.
3.4 0
3.52
3.62
2.18
2.28
2.30
4. 6 3
4.39
4.7 0
109 757
287
121 750
284
119 586
297
16 337
25 I
283
22
656 1
2 4 471
298
59 337
214
288
251
1 94 6 45
208 941
4. 2 7
4.4 1
4.4 8
221 838
331 6;7o
292 I
344 664
286
299
2.25
2.22
2.26
12 885
14 277
'5 959
274
2 75
275
628 1
779 '
831
366
406
399
1 .72 100. Grande industrie chimique.
1.92
2.08
58
61
6o
Lo7 Toi. Petite industrie chimique (po/1'made h. polir, cirage, encre).
o.80 •
0.73
598
88i0
649
40 0 45
69660849
44.49 102. Grande industrie électrochimique.
61.70
8 7.43
54
76
82
433
59 35 0
56 633
39,83 - Io3. Fabriq Zia de Carbure de calcium.
53.66
49. 2 9
25
43
23
48
53II
0.58 104. Pharmacies (avec moteurs ou
chaudières souspression).
048
739
io6
I 149
29
0,21
1
.30
18 813
63
82
3, 1 7
294
293
64
1
.69
108
3.14
1 9 344
277
2.81
135
65
1 9 409
3.3 8
3.06
2.94
3. 1 3
3 695
3 586
3 781
284
3.S7
*)5.07
4.99
2 085
298
499
3 003
227
250
2
299
315
2.75
1
94 0
277
2.70
2.70
2 206
2 212
276
316
3.35
3.37
3.62
36 282
36 994
27 331
278
228
2.46
2.74
243 672
271 327
280 III
2.99
254
299
296
3 00
Io6. Fabrication des vernis et laques.
12
12
13
7
8
10
05. Fabr. des couleurs et moulins
bois de teinture.
2
12
12
0.29 107. Masses isolantes et enduits our
1.50
parquets.
1.20
- 108. Fabrication des cartons bitumes
(imprégnation).
6
7
7
2.92 5 09. Fabrication et manutention des
I.9 1explosifs, artifices, mèches, etc.
2.84
121
123
91
353
812
904
933
3900.48
0.51
4 6 4 I
0.46
4 2 9
235
258
*) Travail h la tâche, de 1k le grand accroissement.
110. Fabriques d'allumettes chimiques.
24
1907-09. Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidsion,
Industries, ouvriers, salaires, journées de travail
Antal bedrifter
Xombre itablissements
Aar.
I;etlriftstitel.
med egen
ialt. k raftmaskine.
oie,,!
total.
,bro
2
1
3
leur
moteur.
Gjennerrnitlig
antat personer
ined leiet
kraft .
7:1".
jorce
motz -ice.
6
5
4
(arbeidere og-Samlet
arbeidslon.
betjente
,S` ala
.1--embre move'?
toto u.
(4 ' Persmi;t's
( ouvri ers
emit/0..14s ).
7
VII (forts.) Kemisk industri.
L I I. llenmoller og benstamper.
I I 2. I ,imkokerier.
113. Fabrikation aV guano og
andre kunstgjødningsstoffe in. motor • .
1907
1908
1909
4
4
3
4
3
1907
1908
1909
2
2
3
2
2
2
1907
14
TOOS
1909 ,
13
12
13
12
12
2
1907 101 17
9
1908 106
Si
1909 110
82
VII. Kemisk industri .
I
I
8
10
6
1 310
I 661
1768
58
47 2 5i
4 8 5 88
54 786
57
61
124
1
2
2
470
67 285
132
119
68 8 45
2 770
3 741
3 867
2 545O44
3 902 146
4 211 488
VIII. Varme- og belvsningsstolre, oljer, opvarmning og belysning.
114.
Evsestøperier med motor.
1907 ,
1908
1909
115. Gasverk
1907
1908
1909
116. Petroleumsraffinerier
1907
1908
1909
117. Petroleumsbriketfabrik-
ker
*,( )pitort
1907
1 " 2
190S.
I9OS
1909
26
2
2
25
22
1 3 1-97
1 3 1 99
13 622
6
6
6
3
3
3
47
47 7 2 3
51
57 5 2 7
636704m
2
2
2
4 147 34 6
56
66 257
2
59
73 379
4
4
1935
40 6
25
19 07 lagsverk m. v., titelvis for riket.
09.
tc. par titres pour l'ensemble du royaume.
I Antal
Antal
dagsverk
Antal
aars -
pr. person
;jennemeffektive
,
verk
(2"jennemsnit
Antal
snitlig
hestelig driftstid) (a 300
dagsverk.
dagløn.
Nombre de dagsverk) kræfter
Salaires
moyens.
Nombre de
journées.
Titre.
Chevaux de
journées Nombre Nombre de
forcee
de travail années chevaux
année de
de
effectifs.
par
travail.
personne. travail.
IO
9
Antal
hestekræfter . pr.
aarsverk.
I
12
.4
13
(suite). Industries chimiques.
2.78
2.70
471
59
616
62
3. 2 4
545
2 .74
2.83
3. 0 5
17 274
17 164'
17n65
1 25
91
2
2
2
298
301
295
58
57
6o
142
142
542
95
85
62.5 0
47.50
42.50
III.
Pulvérisation des os.
2.45 112. Cuisson de la colle-forte.
2 .49
2.37
2.52
20 822
168
69
7.43 5 1 3. Fabriques engrais de poisson
513
2.57
26.33
202
et d'autres engrais arti ciels,
87
638
7
1 99
2.57
26.98
807
avec moteurs.
225
625
6
3.35
3.66
3.85
765 208
1 064 936
1 094 785
276 2 551
40 561
285 3 550 101 952
283 3 619 120 066
15.90
28.72 VII. Industries chimiques.
32.90
VI". Matériaux et appareils de chauffage et d'éclairage, huiles.
2.06
7 800
7 500
6 600
3.44
3.75
3.5 8
'3 878
15 323
18 711
382
3.97
4. 12
12 391
302
45
16 682
17 811
298
3 02
56
59
918
230
1 4 035
-
3
-
i.73
i. 7 6
2.11
2.90
s) L'établissement est arrêté
0.35 1114. Fabriques
de
bougies,
300 1
300
300
26
25
22
9
8
3
295
300
297
46
34
34
19
0.31
16
37
37
0.39
0.66
0.63
I 16. Raffineries de parole.
3
3
_
1,00
117. Fabrication
62
10 /2 I908.
0.32
i
avec
moteurs.
0.14
0.74
0.67
115. tr.sines h gaz.
pétrole.
de
briquettes
de
26
I 907-
Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidslor
09.
Industries, ouvriers, salaires, journées de travai
Antal bedrifter
Gjennemsnitlig
antal personer
(arbeidere og Samlet
arbeidsløn.
betjente).
Nombre établissements
med leiet
med egen
kraft.
iVombre moven
- . him'''. i Ill. kraftmaskine.
Zoltan/ /cur
dc personnes
total.
avant /ear
) -ce
(ola'riers
prop re motel/ r.
ma/ri( e .
e I ov .
Aar.
Bedriftstitel.
5
4
3
S'alaires
totall .
O
7
VIII forts.. \Tarme- og belysningsstoire, oljer, opvarmning og belysninp
,
118. Fabrikation av olje med
biprodukter, fain% av silde-
lje og sildemel . . • .
o
11
Parfumefabrikation
uten
m ot or
120,
Trankokericr
brxnderier
121. Tran(iamperier
r
tran-
1907
13
1908i 7
1909
19
12
16
18
_
1907
1908
190()
1907
195 681
286 794
365 209
7
5 55 2
6
6
5 5 00
5 55 0
28 867
39 823
45 95 0
15
2
71
1908
15
19091 3
6
5
87
83
1907
1908
1909
2
39 36
3
4 13
1907
1908
7
9
I 909
II
123. Saapefabrikker.
rned motor.
1907
12
14
1908
1909
14
12
14
13
1908
1909
If)
16
12
1907
1908
1909
9
9
9
7
9
9
1907
1908 '
4
4
3
3
1907
166
160
122. Tranbrænderier eller tran-
dampener i forbindelse
med pakhusarbeide. .
4 Saapetabrikker uten motor.
242
376
440
54 591
158
60 464
54 8 9 1
53
32
6o
13 795
16 591
23 075
141
152
109 000
122 059
125 396
154
72
57 2 97
53 9 88
45 537
64
49
1 33
53 366
66 283
73 6 55
3
3
7
5
5
7 380
6 341
6 021
48
53
6o
47
52
59
353
459
569
388 016
543 9 2 4
709 254
Varme- og belysnings- 1907 177
stoffe, oljer, opvarm- 190 5 184
fling og belysning . . 1909 192
92
112
116
25. Saapefabril.kyr kom1). tiled
pariumefabrikation, lvse-
støperi o. 1.
126. Anlæg for utleie av drivkraft (damp) . .
1909 '
127. Elektricitetsverk med eller
uten ledningsarbeider og
installation 1907
1908
1909
VIII.
5 \
95
122
9
1
2
en 1)edrift har man en elektrisk vareheis.
**) Øket anvendelse av kvindelige arbeidere. derav nedgangen.
Denne store økning kommer av den tiltagende utnyttelse av yore vandfald.
,
1 325
1 599
1. SO1
1 024 049
1 339 156
1 60S 580
27
agsverk m. v., titelvis for riket.
1907
-
09.
tc. par titres pour l'ensemble du royaume.
1 Antal
jennemsnitlig
dagion.
.
.Sa/ad-es
nzoyens.
Antal
Antal
Antal
aars - •
heste effektive
kræfter
1
1(gjennemsnit - verk
pr.
h
este
1 lig driftstid)
(à 3 00
aarsverk. 1
1Nombre de dagsverk) k atfte f ,
Chevaux
1 journées Nombre Nombre de
de
'
1 dagsverk .
pr person
Antal
dagsverk.
Nombre de
journées.
Titre.
de travail d années chevaux force par
.
de
' par de effectifs année
travail.
i personne. I travail.
i
.,
9
!
..
1
1 2
13
.4
'I ll (suite). Matériaux et appareils de chauffage et d'éclairage, huiles.
258
233
230
208
292
302
3 1 7
300
7
6
6
3.I 3
3.28
3.60
62 494
87 5 6 4
TOI 373
2 .63
2,89
2 114
3.08
80o
2.84
2.97
3.12
10 151
1 3 399
14 720
177
2.52
2.85
2.74
21 633
21 243
20 016
3.06
3. 1 9
4515
5 207
6 767
3.4 1
2.69
2.68
2.76
20
2.85
900
1 43
718
896
33 8760
3.45
3.07
d'huiles et produits acce,s'soires, fabr. d'huiles et de farine
2.25
de hareng.
I I 9. Fabrication d'articles de par-
fumerie, sans moteurs.
1.41 120.
34
45
49
48
73
65
1 .33
130
1 33
127
72
28
33
38
0.39
0.46
0.57
85
163
113
15
17
23
4 0 45 1287
45 525300
295
45 449
1 35
152
151
1
54
71
67
125
280
67
17 509
3.08
3 og
1
4 7 2 9
274
58
300
49
1.87
28 517
3
) 1 .77 437
** 7
40
1 . 8 4 120
3 0095
125
307
302
23.63
031
I 3.79
671
290
I s 8. Fabr.
I2I.
- 122.
91
107
102
0.67
0.7 0
1
0.02
Cuissons des huiles de baleine,
de _phoque et de poisson.
R affinage des . huiles de baleine,
de phoque et de POiSS071,
Cuisson et raffinage des huiles
de baleine; de .phoque et de
poisson, combinées avec en/rep/Is.
123. Fabriques de savons, avec mo-
teurs.
0.68
- 124. Fabrivtes ae savons, sans mo-
leurs.
31
51 '
0.33 125. Fabriques de savons combinées avec
fabriques d' articles de pagrumerie,
0.41
134
49
0.37
7
6
397
367
56,71
61.17
8.40
126. Location de force motrice (vapeur).
32852902161.29
442 t)137167310.34
562 tr 46 938
261.46
127. Usines d'électricité avec ou sans
canalisation et installation.
3.92
I 536
334
307
3.95
4.10
4.21
9 8 3 1 5
132 607
168 600
279
289
296
3.15
3.32
3.51
325 333
403 707
458 232
246 1 084
252 1 346
254 1 527
5 i
42
54 277
138 777
148 053
fabriques de bougies etc,
50.07 VIII. Matériaux et appareils de
chauffage et d'éclairage,
103.10
96.96
Dans une des fabriques on a un monte-charge électrique.
* 5 ). On a employé plus de femmes, de là la diminution.
-I-) Cette grande augmentation provient de l'exploitation croissante de nos chiâtes d'eau.
28
1 907 -09
Opgave over bedrifter, arbeidere, arbejdsløn
Industries, ouvriers, salaires, journées de travai
Bedriftstitel.
1
Antal bedrifter
1 Gjennemsnitlig
Vom/re d'établissements antal personer
Samlet
med lei l' (arbeidere og
et
betjente).arbejdsløn.
Aar.
med egen
Salaires
Nombre moyen
Annie. ` ialt. , kraftmaskine.kraft.
louant Zeus i de personnes
totau A- .
total .
avant leur
force
( ouvriers et
- _,
trotre in oteur.
1/1)117.(c.
emploiis ).
4
7
Ix.
I2.1- iltfabrikker
129. Kunstuldfabrikker(shoddy,
mungo) 130.
hiSpinderier
131. Uldvarefabrikker i alm.
pinderi, væveri, appretur)
132. Ildvæverier
vx,verier
;Ilene) medmotor.
1907
1908
1909
16
136. Drevfabrikker med motor.
137. Sækkefabrikker
138. Baandvæverier med motor.
38 368
38 178
4' 808
1907
1908
1909
II ,
rr
II
II
13
13
63
61
65
1907
1908
1909
21
21
19
20
21
19
231
231
231
1907
1908
1909
56
54
54
56
54
2 916
2 892
I 802 718
I 865 933
3 311
8 94 9 1 3
1907
1908
3
3
3
3
5
267
252
265
170 863
167 079
185 086
28
29 !
28 !
669
674
599
422 0 7 1
444 127
395 49 2
„,07
do
1909
134. Hampspinderier,roper1n07
haner, jutespinderier og 1 ' o
9 0 !
Io
fiskesnørefabrikker uten .
1909 '
motor .
135. I-Tamp-, jute- og linvarefabrikker (spinderi, væveri og appretur), kokusmattefabrikker .
II 477
12 584
13 386
I
T
I 909
133. Hampspinderier, reperbaner, jutespinderier og
fiskesnørefabrikker
med
motor . .
Tekstilindustri
907
28
29
28
1 1
,
121 818
6 400
6 553
I
• !!-
796
119 858
III.
.
917
910
816
546 101
576 500
53 2 0 64
I
15
I
II
7 75 1
6 579
4 158
1908
1909
3
3
2
3
4
3
1907
3
2 '
1908
1909
2
2
I
I
I
7
1907
1908
1909
2
2
2
2I
2
2
1907
1908
1909
6
5
5
6
5
4
19
15
5 39 6
5 47 8
4 820
264
251
269
138 769
155 49 2
155 88o
19
5 ) Denne fabrik har i oktober 1908, faat motor og er derfor i 1909 anført under lope nr. 133.
29
1 9 0 7-0 9.
agsverk m. v., titelvis for riket.
tc. par titres pour l'ensemble du royaume.
Antal
Antal
Antal
aars-
;jennemi
effektive
(gjennemsnit- ver k
Antal
snitlig este-
h
dagsverk. !lig driftstid). (à. 300
,daglen.
Nombre de dagsverk) kræfter .
Nombre
de.
1
V0177
ber N'ombre d
,Sa/aires
1 journées
journées.
e
moyens.
1 de travail di années chevaux
/evaux
Antal
heste- I
kræfter pr,
aarsverk. ,
dagsverk
prerson
. p
de
par
1
personne. travail.
10
9
II
e ectifs.
1
-
12
Titre.
Chevaux de,
force par
,
année de 1
travail. 1
t
1
13
.4
X. Industries textiles.
2 .47
3. 5 4
3.25
4 645
4 009
4 55 8
290
308
2.05
2.15
2.20
18 685
17 732
19 029
297
293
63
1.78
I.80
1.87
64 567
66 712
280
289
65
283
215
222
218
277
13
25
2 94
291
25
25
62
59
1.67 128. Fabriques de feutre.
1.92
1 .79
290
286
3 8 7
543
2.53 13 0 . filatures de laine.
621
2.80
3.15
686
263
2 855
2 863
2 902
5 050
5 406
5 387
300
292
299
267
246
264
269
252
285
1.02
667
661
600
4 8 5
556
54°
0.73
0.84
0.90
2.10
2.17
2.18
856 442
859 038
8 7 0 474
294
2.13
2.27
2.33
80 224
73 656
79 3 1 9
297
2.11
2.24
2.20
200 008
198 371
180 134
299
294
300
2.29
2.4 3
2 800
2 700
311
300
6
28
273
17
4 270
285
54
7
7
7
7 1 84 5
74 8 77
77 5 1 5
272
239
298
250
258
277
L.04
.06
5
2 74
1.13
1 .93
2.08
2.00
200
5 ) Cette usine a été
262
245
288
Fabriques de lainages en général
(filature, tissage et apprêt).
5.01 132. Tissages de laine (sans plus)
avec moteurs.
1.08
1 33.
Filatures et corderies de chanvre
et de jute, fabriques de lignes
a pêche, avec moteurs.
et de _lute, fabriques de lignes
a pêche, sans moteurs.
20
3 925
3 0 44
I 690
I 31.
1.89
1.86
134. Filatures et corderies de chanvre
13
1 .97
2.16
2.46
1 .77
9
9 I
275 007
1.99
917
I 16o
300
5
2.1 I
272 592
00
909
014
3
2.18
813
299
9
06
2 43 814
5 185
4.68 129. Fabriques de shoddy et de muntro.
4.85
6.14
1.26
1.12
LIS
535. Fabriques d'articles- de chanvre,
Jute et lin (filature, tissage
et apprêt), _fabriques de nattes
de coco.
I 54 136. Fabriques d'itou es.
1.6o
4.67
0.41
0.41
0.50
537. Fabriques de sacs.
206
0.86
178
289
0.71
1.12
138. Tissages de rubans, avec moteul -s.
munie d'un moteur en 1909 et a été par conséquent comptée sous le numéro 133.
1907-09.
Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidsion
Industries, ouvriers, salaires, journées de travail
Antal bedrifter
Gjennemsnitlig
Nombre d' établissements,
_Bedriftstitel.
Aar.
med egen
Année. 1 ialt. 1 kraftmaskine.
antal personer
(arbeidere og
betjente).
med leiet
kraft.
Nombre moyen
de personnes
(ouvriers et
employés).
1 total.1 ayant leur louant
•
, leur
fo rce
1 _propre moteur.
m
otrice.
1
2
4
3
6
5
Samlet
arbeidslon.
Salaires
totaux.
7
IX, forts.)Tekstilindustri
\
139. ilomuldsspinderier .
140. l>oinulds- og halvuldvare
fal Tikker
vu-
vori og appretur', vat-,
gardin-,
møbelstof- og
teppefabrikker
4 I . 1), ,,-)ni ul ds-
brikker
og uldvarefa-
1907
1908
1909
1907
1908I
1909
1907
1908
1. 43. Farverier, toitrykkerier og
blekerier med motor eller
dampkjel med tryk samt
toistamper .
1
44. Farverier med motor ell.
dampkjel med tryk :.(rmed
va sk eri‘
.
145. Impregnering av tøier .
3
T2
12
12
I
2
2
40 9 8 9
40 028
40 4 6 3
375
1 453 6 3 0
2 285
2 167
1
I 441 346
I 504 124
220
127 865
2
2
2
2
513
513
356 699
373 3 2 7
1907 1908
1909
5
5
7
554
49 1
575
350 39 6
322 446
378 051
9 0 7
1900o
49
42
43
46
210
219
200
161 902
160 526
150 475
907
8
7
7
5
68
65
73
46 907
47 802
53 906
1909
42. Binul d sN% -uverier v -everier
alene'', med motor .
14
70
68
71
1
52
190952
J
190$
1909
1907
1908
1909
6
I
s' 610
1
9
To
2
z
36
1907
Ig08
1909
2
2
2
2
2
2
168148
147. Trikotvarefabrikker (med
spinderi) . .
1907
1908
1909
55
5
5
148. Trikotvarefabrikker (uten
spind eri y, .
1907
1908
1909
13
16
17
1907
1908
1909
146. Possementfabrikker . 149. Fabrikation av knyttede
varer (nøter, fiskegarn osv.)
IX. Tekstilindustri .
18
7 653
27 626
8 9 84
2110 488
5
439 ,
501
593
o
47 1204 396
263 0o6
314 418
377 148
4
420
499
206 152
253 433
6
6
6
5
6
6
217
207
165
113 549
1°8 889
1907 240
1908 244
1909 248
221
226
233
10 035
10 120
10 505
6 041 108
6 413 304
6 605 667
12
1
7
4
6
87 201
3
190 7 - 0 9.
agsverk m. v., titelvis for riket.
tc. par titres pour l'ensemble du royaume.
Antal
1
Antal
dagsverk 1Antal
aars-
pr. person
jennein1-
effektive
ver.,
(gjennemsnit
Antal
snitlig
heste lig driftstid)
300
dagsverk.
daglon, I
Nombre de dagsverk( kræfter.
(a
Salaires
moyens.
8
Nombre de
journées.
Chevaux de
journées -Nombre Nombre de
force par
de travail d' années chevaux
année de
de
par
e ectifs.
travail.
personne. travail.
1
Io
9
Antal
hestekræfter pr.
aarsverk.
•
,
!
13
12
II
Titre.
1
4
X (suite). Industries textiles.
1.95
2.01
1.95
21 000
300
70
1 9 8 99
293
20 711
292
66
69
i25
125
125
2.07
2,21
2.31
7 02 387
296 2 341
286 2 178
300 2 167
2 773
2 762
2 725
1.27
1 100
I 400
620
5.09
2.76
1.23
1.79
1.89
139. Filatures de coton.
40. Fabriques d'art/c/es de coton et
653 352
650 0 45
demi-laine (filature, lissage
apprn), fabriques d'ouate, de
I 26rideaux, d' étoffes pour meubles
et de ta'
I 4 I . Fabriques d' articles de coton et
1.98
2.34
2.47
64 710
294
152 447297
151 170
295
216
5o8
504
2.14
2.27
2.21
163 949
142 316
296
290
546
474
669
905
1.23 1142. Tissages de coton
100298
570
301
2.28
2.71
2.65
59 757
6o 620
55 046
285
277
275
199
202
183
522
2.o2
569
2.82
3.15
20 193
19 209
21 919
297
296
300
67
64
2 268
2.59
2 950
2.5910 670
252
295
296
2.73
2.32
2.49
2.46
171
2.47
1 .77
1.7o
1.67
576
288
4 611
294
5 293
6 293300
15
18
21
,
avec moteurs ou
chaudiere.s- sous pression (avec
ateliers de lavage).
0.13
0.30
0.14
145. Etablissements
4
4
4
0.27
0.22
0.19
146. Fabriques de passementeries.
147. Fabriques d'articles tricotés (avec
filature).
995
292
427
500
177 171
299
2 99
422
34 2
0.99
1 49 8 9 8
591
322
0.54
1 .53
133 915
2288ti
24, 0
46
4
150
0.34
1.70
121 165
132
0.33
1 .74
145 296
291
484
136
0.28
.77
1.81
1 .79
63 983
60 237
48 760
295
291
296
213
201
163
132
0.62
242
236
1.20
1.44
2.05
'2.16
2.20
2 948 112
2 965 302
3 003 821
291 9 827
293 9 884
286 10 013
13 991
14 884
14 631
1.42
1.51
1.46
1
blanies im ression
143. Teintureries,
ch/ment avec moteurs ou chandieres sous pression, foulonnage.
3
5
2.05
2.10
2.13
12 7
,/us)
144. Teintureries
8
36
(sans
avec moteurs.
0.57
o.6i
0.56
39
73
Io
laine.
0.68
d'tnz z5 régna/ion
1
de tissus.
148. Fabriques d'articles tricotés (s'an,s'
filature).
149. Fabrication d'objets en filet (sei-
nes, filets de pêche etc.).
IX. Industries textiles.
32
1 907-09.
Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidslor
Industries, ouvriers, salaires, journées de trava i
Antal bedrifter
Nombre d' itablissements
Gjennemsnitlig
tl antal personer
I (arbeidere og
med
leiet
Aar.
betjente).
med egen
Bedriftstitel.
k
raft.
Innée. ialt. kraftmaskine.
No m bre moyen
/ottant iew-
perso,„es
total.
t /cr
avant
foree
(ouvriers et
propre mete71)..
.
empioés
_i, .
•
I
a
I
3
4
6
5
Samlet
arbeidslon.
Salaires
totaux.
7
X. Papir, lær og gummi
150. Cellulosefabrikker
1907 1
1908
1909
151. Tri-esliperier 1907
1908
1909
=,2.
)- og papirfabrikker .
1;3. Bokbinderier med motor.
154. Bokbinderier uten motor.
155. Protokolfabrikker i forbindelse med pap- eller
papirvarefabrik . .
I56. Papirvarefabrikker (konvolutter, poser etc.
I 57. Linjeranstalter, kartonvarefabrikker o 1
I 58. Tapetfabrikker.
159. Garverier med eller uten
barkemolle og lerfarveri,
beredning av skind, lærfa brikker .
6o. Barkestamper og barkemoller 3 821
4 5 6 3
4 510
21 1
23
24
20
22
23
63
66
65
63 66
65
3 116
3 475 3 548
190730
1908
33
1909
33
30
33
33
3 011
2 699 350
373 902
3 49 23
3 477
3 73 6 475
1907
1908
16
16
15
1909
17
17
15
1907
1908
1909
1909
3
3
3
3
3
3
1907
II
6
1908
1909
12
12
1907
1908
3
1907
1908
1909
78
1908
78
1909 • 76
1907
1908
1909
9
8
7
74
1
-
3 030 833
3 550 208
3 776 528
351
385
395
257 839
I
I
8 634
8 557
TI
9 089
336
315
265 735
276 941
283 86i
306
355
37 8
158 205
192 859
196 929
1 94
228
251
93 5 6 9
113 452
131 432
24
23
26
18 122
1 7 357
20 897
543
57 6 I
5 8 7
72
72 .
8
s
7
314
1907I I
1908
13
1909
16
1907
3 8o6 584
5 082 547
5 076 826
14
13
12
292 426
323 941
499 773
537 793
583 44 0
2 305
2 136
2 793
33
lagsverk m. v., titelvis for riket.
1907 -
09
etc. par titres pour l'ensemble du royaume.
Antal
Antal
dagsverk
aarspr. person
,,jennem-!
1
,-
ver...
(gjennemsnitAntal
snitlig
(a 300
lig driftstid)
Antal
effektive
hestedagsverk.
dagløn
N
ombre deldagsverk) kræfter.
Nombre de
Salaires
journées -./17°"lbre Nombre de
joUrnées.
211,0yenS
de travail H1 années chevaux
•
de
par
e ectifs.
ei-sonne. travail.
8
9
IO
12
II
Antal
heste-
i
kræfter pr.!
aarsverk.
Titre.
Chevaux de
force par
'
année de
travail.
13
14
K. Papier, cuir et caoutchouc.
I 327 662
287 3 655
297 4 521
2 94 4 426
19 888
27 307
30 275
3.35
3.50
3.57
903 841
I 013 883
I 056 453
290 3 013
292 3 380
298 3 522
94 002
108 188
3- 1 3
3.4 1
861 691
988 407
286 2 872
3.60
038 431
2.48
104 138
114 220
3.47
3.75
096 423
I 356 417
3.82
283 3 295
2 99 3 461
2 97
11 3
449
942
oo6
21 786
12
51
39
116 493
297
295
347
381
388
3 265
3 345
3 234
297
304
294
T
II
94 74 0
94 266
94 45°
300
316
2.94
3.01
300
314
300
315
.73
1.87
1 .74
9 1 373
103 177
t13 169
299
291
299
30 5
344
377
121
236
2.56
2.78
2.64
2.56
2. 8 1
280
1
5.44 I 150. Fabriques de cellulose.
6.04
.6.84
31.20
I 51, Fabriques de pate de bois méca-
nique.
32.01
3 2.2 1
4.5 1
5.77
152.
6. 29
0.15 153. Ateliers de reliure, avec moteurs.
0.10
0.12
154. Ateliers de reliure, sans moteurs.
93
83
66
156
0.29 155. Fabriques de registres combinées
0.26
avec cartonnerie ou papeterie.
0.21
0.40 156.
0.69
0.41
1.61
58 023
299
193
1.71
66 431
291 1
221
20
29
0.10 157.
0.13
1.88
69 847
27$
233
57
0.24
2.56
2.49
7 087
6 984.
7 73 6
295
24
3 0 4
298
23
12
12
12
0.50
0.52
0.46
55 454
166 712
173 129
286
289
295
518
848
86o
334
1.64
1.55
1-45
75 854
677
52
663
55
3
225
192
75.00
2.70
3 21
3.23
3.37
3. 0 4
3.16
4.21
1
Industristatistik 1909.
Fabriques de carton et de papier.
26
556
577
2
2
225
Fabriques d'articles pour pape
teries, enveloppes, sachets etc.
Ateliers de réglage et de cartonnage.
158. Fabriques de papiers de tenture.
159. Tanneries avec ou sans moulins å tan et broyeur d'écorces.
160. Mou/ins à tan et broyeurs
d'écorces,
96.0 0
1 12.50
3
34
1907 Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidsion,
09.
Industries, ouvriers, salaires, journées de travail
Antal bedrifter
Gjennemsnitlig
Nombre d'établissements antal personer I
(arbeidere og ;
med
leiet
'
, Aar.
ente
).
n ltiew).yen
No b etj
.
med egen
kraft.
;
A
nisée.
ialt. kraftmaskine.
Bedriftstitel.
total.
ayant leur 1 "aul leur; de lersonnes
force
(ouvriers
prore mo/tur. '
motrice.
e ,nplo yi s) e. l
4
Salmakerverksteder, svo-
pefabrikker
162. Fabrikation av drivrem-
mer, remfabrikker . •
163. Fiirikation av reiseefrek-
ter in. In. a v lær og lign.
I 64 . f ummi- og guttaperl,. a-
aretal,rilker wed motor.
1.6; .keg- nkL,edefabrikker
66. Linoleumfabrikker .
Papir, hur og gummi.
1907
1908i ,
1909
3
1907
1908
1909
1907
1908
Sa/aires
totau,x .
6
X forts.
(.)
Samlet
arbeidsion.
3
3
3
5
21
5 400
5 230
To 223
67
66 481
70
65
72 560
71 234
1.25
132
155
91 409
To8 053
82 106
1909
7
1907
1905
1900
2
2
120
TO() 728
3
3
170
151 001
3
120
103 47 0
1907
1908
2
2
96
53 9 8 5
62 637
1909
3
2
119
103
7
16 966
19
20
17 407
18 115
12 137
13 953
13 994
11 172 595
13 848 442
14 521 492
1907
19°8
1909
1
1907 255
X. Papir, lær og gummi . 1908 267
1909 273
2:17
249
257
5
68 186
XL Træ- og snittestotTe.
167. Vedh.uggerier med motor
ekskl. tomtearbeide
1907
1908 ,
2
2
4
1909
2
2
3
168. Tommereirkelsagbruk med
stationærmotor ekskl.
tonitearbeide .
1907
1908
1909
2
3
2
2
4 I
8
1 511
4
2 047
169. Tommercirkelsagbruk med
stationær motor inkl.
tonitearheide .
1907
1908
522
533
577
51E
524
TI
I
916
9
1
914
s66
I
2 151
355 335
397 ITO
44 1 347
1907
332
1908
275
1 9 0 9 , 3 0 7
330
2 74
306
2
2 782
2 271
2 515
610 768
420 355
455 358
70. Tommercirkelsag- bruk
tivtbare ,inkl. tointea il , enle
I
909
Øket anvendelse av kvinder og barn, derav nedgangen.
462
157
297
629
35
dagsverk m. v., titelvis for riket.
19 0 7 09.
etc. par titres pour l'ensemble du royaume.
Antal
( jennem-
snitlig
daglon.
Salaires
moyens .
Antal
dagsverk.
Nombre de
journées.
Antal
1 dagsverk
aars- i', Antal
'
pr. person
1, i effektive
veri,..
(gjennemsnit -
heste i lig driftstid) (ä. 300 ,
Nom bre de dagsverk) kræfter.
Antal
hestekræfter pr
aarsverk.
Titre.
-m/re
c1 Chevaux
de
bre
' Nombre
journées Nomy
e
, chevaux, force par
eke travail d's
année
année de
de
par
e ectifs
travail.
•
personne. travail.
8
, ‘1
X (suite). Papier, cuir et caoutchouc.
3.60
*) 2.19
I 500300
300
2 400
258
.
',
I
189
8
13
1
4
1.21
1.11
1.89
162. Fabrication des courroies de
20
22
0.18
Fabrigus d'artc/es de voyai,,c
en cuir etc.
24
0.17
.34
3
0
3 47
3.63
2: '39
9
90 8684
9967
90
297
o f)
8o
298
302
70
65
78
123
2.40
34 242
39 655
43 1 44
274
114
300132
144
2.31
2.50
278
0.20 1. 61. Ateliers de sellerie, fabriques de
0.13fouets.
0.31
0.17
transmission.
2.96
120
202 ,
1.68 164. _Fabriques de iroduit.ç en [(mut 36 052
300
choue, avec moteurs.
290
2.76
3
.06
164
49 286
4
52
,
270 ,
32 400
io8
43 24.00
3.19
1.88
28 656
35 664
1.76
2.20
3 1 0 55
3.3r
3.35
5 120
5 200
I
I
3.255568'
3.1935O24
2 2
4 067 614
3.40
4 137 041
3.51
299
300
302
301 1
96
119
104
16
Io
17
17
120
120
120
274 117
9
278 11
2S9 11t74 128 641
. 292 13 559 156 635
296 13 790 167 626
0.17 165. Fabriques de tissus im ermiables.
o.o8
0.16
7.06 166. Fabriques de linoléum.
7.06
6.32
11.02
11.55 X. Papier, cuir, et caoutchouc.
12.16
XI. Bois, Os, ivoire corne etc.
2.80
2.85
2.52
I65
41
35
55
118
55
28
39
36
2 .64
2.93
238I
60
3. 1 3
516
654
65
164
2
2
3.21
I10 771
1,7 065
1 34 4 16
58
6i
369
3.39
3,28
62
202 9 6 6
73
3. 0 4
138 099
6E
3.11
I4624
58
non-COM MS.
22.00
10.00
7,00
168: Scieries (circulaires) travail des:
chantiers non-com ris.
18.08 169. Scieries (circulaires) travail des
( 7/tan/ja 5 consjlris.
18,io
44 8
6 672
7 058
7 777
677
460
488
3 777
3 042
3 6 47
5.5 8 I 70. Scieries (circulaires) trans ortables, travail des chantiers
6,61
comzl ris.
7.47
390
„
3.01
5)
22
20
14
35.00 167. Ateliers de débitage de bois
briîler, travail des chantiers
17,36
La baisse du salaire moyen est due à un plus grand emploi des femmes et des enfants.
3*
36
1907- 09.Opgave
over bedrifter, arbeidere, arbeidsløn,
Industries, ouvriers, salaires, journées de travail
Antal bedrifter
Nombre d'établissements
Aar.
Bedriftstitel.
Annie.; ialt.
total.
2
ay ant leur
propre moteur.
4
3
med leiet
med egen
kraftmaskine.
Gjennemsnitlig
antal personer
(arbeidere og
betjente).
kraft.
Nombre moyen
louant leur de personnes
force
(ouvriers et
motrice.
employ és) .
6
5
Samlet
arbeidslen.
Salaires
totaux.
7
XI (forts.). Træ- og snittestoffe.
171.
Smaa
opgangssagbruk,
alt arbeide under ett .
.
172. Store opgangssagbruk,
inkl. tomtearbeide med
eller uten stavskjæreri .
I
1907
10 4
103
1908
103
103
1909
106
1051
1907
1908
59
1909
59
56
550
125 071
93 3 6 3
557
592114365
59
59
55
I 882
420
I 471
76
6 756
6 487 848
5 994
s 75 2 4 50
626
5 74 15614626
I 534 624
I 119 744
18941m
1 73. Store opgangssagbruk med
1908
76
78
1909
77
uteri
I 907
31
30I
630
1908
28
27
I
505
546 676
473 2 3 8
1909
32
30
2
555
548 801
1907
1908
-
909
350 036
372 603
3 82 749
høvleri inkl. tomtearbeide,
eller
med
uten
stavskjæren og kassebord-
fabrikation 174. llovlerier med eller
tomtearbeide
175. lløvlerier i
mel snekkeri
forbin d else
1907
78
77
-
1909
1908
171
166
1909
178
177. Smal sagbruk eller snekkerier i forbindelse med
benmølle, barkemølle,
toistampe ell. frorenseri .
1907
1908
1909
34
37
36
178. Tommercirkelsagbruk med
lokomobildrift, inkl. tomtearbeide i forbindelse med
dampterskning .
1907
1908
1909
176. Smaa sagbruk i forbindelse med høvleri rikke
flishov1) 179. Tømmercirkelsagbruk med
lokomobildrift inkl. tomte-
arbeide i forbindelse med
høvleri
I 80. Tom m ercirkelsagbruk med
stationær motor inkl.
tomtearbeide i forbindelse
med snekkeri
5)
1907
1907
1908
1909
4
4
4
165
162
1 73
6
4
5
866
934
33
98
37
36
79
99
22 144
18 380
21 921
4
192
69
43 95 0
45 029
45 6 4 8
4
4
4
61
65
1907
I9o8
3
045
320
1909
4
360
Lønningssum under kr. 50,00 derfor ikke medtat.
37
dagsverk m. v., titelvis for riket.
1907-09
.
etc. par titres pour l'ensemble du royaume.
Antal
Antal
d agsverk
Gj ennem-
snitlig
daglcm.
Salaires
moyens.
pr. person
(gjennemsnit -
Antal
aars-
verk.
Antal
heste -
Antal
effektive ,
,
kræfter pr.
lig driftstid)
( a 3 00hestedagsverk.
da gsverk) kræfter
Nombre de Nombre de
journées' Nmibre Nombre de
journées.
chevaux
de travail d ) années
de
par
e ectifs.
personne. travail
aarsverk.
Chevaux de
force par
année de
travail.
.
Titre.
,
XI (suite).
2.74
2.74
2.96
3. 1 3
3.24
3.25
'
.0
g
..
.2
1
.3
14
Bois, os, ivoire, corne etc.
45 574
34 0 49
38 673
490 002
345 5 2 5
366 287
83
61
65
152 !
113
129
260
I 633
2 43
152
I 221
2 49
2 153
2 236
2 320
14.16 i 7 1.
1 9.79
1
3 785
3 799
4 165
7,98
2.32
3.30
3.4 1
3.28
293 6 592
2
.21
1 4 545
977
54 1
Petites scies a cadres, tous Iravaux compris.
I 757
328
3.27
5 858
293
3
.11
18 233
5 613
293
I 683
872
2
.77
3.33
1 5 533
I 7 2.
Grandes scies a cadres, y compris le travail des chantiers, avec
ou sans scies a merrains.
I73. Grandes scies a cadres avec
ateliers de rabotage, y compris
le travail des chantiers avec ou
sans scies à merrains, avec ou
sans fabr. de planchettes.
3.21
271
170 418
568
I 815
3.20 174. Ateliers de rabotage, avec ou
sans travail des chantiers.
468
2 092
278
3.37
1 4°
399
4
.47
523
156 991
283
2 074
3.5 0
3,97
- 175. Raboteries,combinées avec ateliers
de menuiserie.
2.64
132
564
2.78
1
33 999
146
155
2.82
1
35800
145
442
447
453
4 337
4 605
4 902
9.81
10.30
10.82
176. Petites scieries, combinées avec
ateliers de rabotage (fahr. de
bardeaux non-comprises).
31
26
30
739
814
790
23.84
31.3 1
26. 33
177. Petites scieries ou ateliers de
menuiserie, comb. avec moulins
a os ou a tan, foulonnage
nettoyage de graines.
241
2.36
2.41
9 201
7 802
9 o86
94
99
92
2.00
96
24
2.63
2.69
2.71
1 6 7 18
16 722
16 833
242
274
259
56
56
56
271
253
253
1.83
4.00
I.50
57 0
80
I90
2
16
16
16
240
8o
60
178. Scieries (circulaires) avec locomobile, travail des chantiers
compris, comb. avec battage a
vapeur.
32
4.84
4.52
4.5 2
179. Scieries (circulaires) avec loco
mobile, travail des chantiers compris, comb. avec raboteries.
8.00 I 80. Scieries (circulaires) avec moteur
stationnaire, travail des chantiers compris, avec menuiserie',
1 6 .0 0
*) Les salaires totaux étaient inférieurs i, 50,00 cour., h cause de cela le chiffre n'a pas été inscrit.
,
38
1.907--09.
Opgave over bedrifter, arbeidere, arbejdsløn,
Industries, ouvriers, salaires, journées de travail
Antal bedrifter
Gjennemsnitlig f
antal personer
(arbeidere og
betjente).
Nombre d' étaldi.s-sements
_
med leiet
med egen ,
kraft.
Nombre moyen
Anne é . ialt. ' kraftmaskine. , louant
total. ayant leur
leur de personnes
force
(ouvriers et
Aar.
nedrittstitel.
pr o_pre moteur.!
motrice.
2
3
Samlet
arbeidslon.
Salaires
to/aux.
employés).
4
XI (forts.).Tite- og snittestoffe,
I Si.
Up{.,Yangssagl )ruk ink 1 .
tomtearbeide ined byggearbeidc 1907
i 908
182. Fa hrika tion av kassebord
ekskl. tomtearbeide . .
1907
1908
li
1-
i
1909
1909
183. Smaa sagbruk
huggerier med
beide I
1
2
2
2
T
og ved- ; 1907
tomtear- 11
908
1909
1
i
I
I
184. Fabrikation av kassebord
1907
inkl. tomtearbeide . . . ! 1908
1909
2
2
2
2
2
2
i85, Dreierverksteder, tr,->eskjarerier. tabrikation av stokker etc. med motor .
186. 1 )i ndestolfabrikker
.
1907
1908
1909 ,
1907
1908
1909
3E
34
36
34
4 236
243
202 095
2
38
13
20 2 94
I
I
II
10 601
4 ,
4
4
9
,
To
10
437
1 721
300
1 1 43
I
5 344
6 653
6 870
-
16
3
235 ,
269
323
170 113
185 189
219 720
ISO
2
6
152
179
116 966
130 837
143 57 2
26
27
,
20
25
26
25
366
365
4 11
273 753
298 596
341 08 7
8
5
6 012
4 34 2
6 192
1907
1908
1 9 09
3
3
4
189. Fabrikation av korte- og
galanterivarer, etuier samt
leketoi av trx, med motor.
1907
1908
1909
9
7
9
190, Stavskjærerier (raa stav)
inkl. tomtearbeide .
1907
22
22
20 ,
1907 ,
1908'
.1909
194 737
-
4
6
6
188. Bodkerverkstederogtondefabrikker uten motor .
Stavskjærerier ekskl. tomtearbeide 206 399
238
4
6
6
1907
1908
1909 1
_I 91.
291
I
187. Ilodkerverksteder og tondefabrikker med motor .
I908
1909
-
14
9
7
9
22
2
20
182
56
18 621
52
55
30 761
150
105
63 413
57 805
47 440
27
13600
23
9 ,
33 37 6
9 600
925
39
1
dagsverk m. v, titelvis for riket.
907-09.
etc. par titres pour l'ensemble du royaume.
Antal
Antal
, Antal
,
t- 1
aars•,A1ntal
!'
hesteeffektive
'
verk 1
kræfter pr
i
-
heste
(à. 300
! aarsverk.
Nombre de dagsverk)! kræfter. ! ,
! Jou
• i-aces
• Nomi)re Yombre dé Chevaux de
d
Gjennemsnitlig
daglen.
Sa/aires
9110y enS
-
dagsverk
! pr. person
(g.,..jennen-isnit-
lig driftstid)
Antal
dagsverk.
Nombre de
journées.
Titre.
de travail d'années chevaux , force par
année de
.
de
:
par
: effect ifs.
/raval/.
personne. travail.
9
12
I I
I 0
13
XI (suite), Bois, os, ivoire, corne etc.
87 300
71 312
73 000
300
300
300
291
237
243
180
266
23
12
332
6 858
3 41 6 2
3 96
2.14
803
2.51
2.66
201
129
3
5 17
429
107
I
2 36
2.73
2 .77
2.96
3.01
66 544
2 47
2 44
191
283
222.
3 50
7.00
44
39
59
bois de chaullage„ travail de
chantier comi5ris.
6.29 184. Fabriques de planchettes, travail
de chantier C9111 ris-.
4.88
5.90
1.56 185. Ateliers de tournage et de dé347
coupage de bois, fabriques de
45 01.77
cannes etc. avec moteurs.
1•74
2 94
149
1 47
1 75
193
203
203
1.3 0
1.38
1.16
615
667
958
1.96 187. Ateliers de tonnellerie et fabriques de tonneaux, avec moteurs.
2.04
2.6 0
297
290
44 59 0
19
2 612
5
3
44
2.91
3 05
93 953
97 9 8 7
110 416
257
268
269
3 1 3
327
368
231
238
127
6
4
6
4 5
3.65
1
91
1 3•4780
8
2.33 183. Petites scieries avec débitage de
518
2.62
2.96
2.73
3.26
8
5.00
7
7
7
2
18t. Scies Ii ccufres avec travail 'de
chantiers et constr. de maisons.
- 182. Fabriques de planchettes, travail
de chantier non-com ris.
4.58
-
76 097
283
2 .43
2
54
277
2
98
2 .4 6
8 9 37 1
3.09
1 .37
2.15
2.10
55
55
291Ii
241
2 219
7
8
2 .73
2 44 0
2.25 o
I
3 056
2.56
400
510
510
8 789
157
15 615
300
5 3 1 3
985
186. Fabriques de chaises a bar-
reaux.
- 188. Ateliers de tonnellerie et fabriques
de tonneaux, sans moteurs.
2.34 189. Fabrication de bimbeloterie,
d' objets de fantaisie, d'étuis et de
1.15
jouets en bois, avec moteurs.
1.47
278
29
52
51
68
6o
75
167
189
186
83
66
53
458
345
283
s 52
5. 2 3
5.34
190. Scies a merrains (merrains
bruts), avec travail de chantier.
2.52
5 4 00200
3 2.60
690
160
3,26
590
66
18
12
2
48
48
50
2.67
4.00
25.00
191. Scies a merrains, travail de
2.12
1.97
2.18
1
2. 5 4
24
2.92
2.99
1 9 823
15 85t
chantier
1012-00111
riS
40
1 907-09.
Opgave over bedrifter, arbeidere, arbejdsløn,
Industries, ouvriers, salaires, journées de travail
Antal bedrifter
Nombre d' établissements
Aar.
liedriftstitel.
Gjennemsnitlig
antal personer
Samlat
(arbeidere og
med leiet
betjente).arbejdsløn.
med egen
kraft.
Nombre moyen • Salaires
ialt. kraftmaskine.
lourant leur de personnes
totally.
total. ayant leur
force
ouvriers et
propre moteur.
fir °trice .
employés).
6
5
4
7
XI (forts.). Træ- og snittestoffe.
192. Impregnering av troema- 1907 1
terialer
1908
19o9
-
-
193. Kassefabrikkeruten motor
1907
1908
1909
t94. K, q-keskj zeri ng
1907
1908
1909
12
12
13
9
9
195. Modelsnekkerier med motor
1907
1908
1909
3
3
3
3
3
3
196. Ramme- og guldlistefabrikker (ekskl. høvling) . .
1907
1908
1909
7
7
7
1907
5908
1909
3
3
3
198. Kassefabrikker med motor. 1907
1908
1909
29
37
41
.
E97. Fabrikation av rullegar8
diner, persienner, markiser og jalousier (inkl. opsetning
199. Hjulmakerverksteder med
motor 200. Blokmakerverksteder med
motor 1907
1908
1909
1907
1908
1900
201. Fabrikation av skoplug
med motor 1907
1908
1909
Exstefabrikker,fabrikation
av tnseskoblinder . .
1907
1908
1909
202.
3i
6
8
15
4
3
4
130 246
138 022
163
139 092
137
131
799'
136 12i. C59
1
7j
9i
24
33
35
5
5
5
7
8
to .
15
16
15
326
462
418
5
6
244 986
339 687
347 337
12
7823
8 827
8 304
4
2 757
15
17
6 029
7 589
30
54 496
1 4
1 4
7
8
5 ) Overgaat til kassefabrik med motor, løpe nr. 198.
**) Forholdsvis flere gutter med lav dagløn, derav nedgangen.
5 845
5 962
7 274
26 'or
40
4121 667
19 989
34
2
5
5
5
IO
2 000
165
176
)
2
2
2
•
4
agsverk m. v., titelvis for riket.
1907 09.
tc. par titres pour l'ensemble du royaume.
Antal
Jennemsnitlig
dagløn.
Salaires
moyens.
8
Antal,
Antal
aars„ r k . effektive
(gjennemsnitlig driftstid)
(à 300 hesteNombre de dagsverk) kræfter
dagsverk
pr. person
Antal
dagsverk.
Nombre de
journées.
Titre.
Chevaux de,
journées Nombre Nombre de
force par
de travail d'années chevaux
année de
de
par
effectifs.
travail.
personne. travail.
.0
9
Antal
hestekræfter pr.
aarsverk.
I
II
12
53
14
U (suite). Bois, os, ivoire, corne etc.
192.
2.35
850
Imp régnation du bois.
.93. .Fabriques de caisses d'emballage,
283
sans moteurs.
2.65
2.63
2.88
49 289
5 2 4 1 4
4 8 3 2 5
298
298
296
164
1 75
161
2.73
3917
4 181
3 967
280
279
2.59
z.j9
2. 99
3.07
3.4 0
3.4 6
3.7 1
32
0.20
32
0,18
33
0.20
13
I I
14
I I
0.85
0.79
283
13
12
0.92
38 510
39 499
4 0 437
2 99
302
128
132
22
297
135
47
0.17
0.35
I 720
I 962
215
246
218
6
6
7
I 722
o.o8
194. Découpage de liège.
195. Fabr. de modéles en bois, avec
moteurs.
196. Fabriques de cadres et de baguettes dorées, (rabotage noncompris).
0.17
197. Fabriques de stores, persiennes,
marquises et jalousies (montage
compris).
195
2.75
2.97
198. Fabriques de caisses d'emballage,
avec moteurs.
109
90
3.3 0
199. Ateliers de charronnage, avec
moteurs.
112
3.73
2.27
2.; 0
2.85
90 605
278
302
119 068
59 0
113 262
397
37 8
I 090
3.07
258
271
2.61
2.38
55 )2.25
Io 083
9 117
8 899
250
222
33
262
2.47
2.37
226
266
280
12
25
27
2 .47
3 866
3 722
3 361
Il
24
2.25
2.18
3,00
919
230
3
20
6.67
201. Fabrication des chevilles pour
chaussures, avec moteurs.
2.11
2.33
2.46
2 856
190
192
196
IO
38
58
79
3.80
202.
3 264
5 881
30
30
It
I
20
I 121
3.00
200.
Fabrication des poulies, avec
moteurs.
Fabriques de formes pour cor-
Jahn-
5.27
donniers (embauchoirs)
3.95
cation de semelles pour sabots.
Classifié comme fabrique de caisses avec moteur, v. No 198.
in Relativement plus de jeunes garçons avec un salaire journalier bas, de l it la diminution.
42
1
Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidslot
907-09.
Industries, ouvriers, salaires, journées de travai
Antal bedrifter
Nombre établissements
med leiet
med egen
kraft.
Nombre moyen
Année. ialt. i kraftmaskine.
/ouant leur de personnes
total .
avant /cur
(ouvri err et
propre moteur. II, otrz. cc.
employés).
Salaires
total/ x
.
204. Møbelfabrikation med
motor
1907
7
4
3
203. Snekkerier med ell. uten
mobeltabrikation m. motor.
'
i
1
Aar.
-Bedriftstitel.
Gjennemsnitlig
antal personer
(arbeidere og Samlet
betjente).arbejdsløn.
I 908
1 49
155
1909
177
1907
1908
1909
XI (forts. )Tru- og snittestotT€
Is
812 286
1 022
131
867 355
2
156
118 040
1
204
154 662
2
267
221 223
13
9
22
20
27
36 i
26
34
1907
206. Snekkerier med motor i
forb. ined byggearbeide.
1907
190S
1909
207. Trxbundskofabrikker
, ink]. h-erarbeidet) .
1907
1908
1909
7
6
7
7
6
7
43
208.
1907
1908
1909
II
II
II
9
Io
8
18 4
993 6 55
205. Snekkerier og mobelfa-
)rikation uten motor . .
Borstenbinderier pensel-
' kardefabrikker (uten
fabrikation av træemnet).
209. Kurvfletning,
rør- og
straavarefabrikker .
2
I
646
1908
1909
1907
1908
7
7
7 '
6
1907 175
XI. Træ- og snittestoffe
1908 ,1 695
1909 1 827 '
155
1 638
1 760
1909 ,
20 406
20 256
21 221
42
30
97 1 3 8
237
509 876
178
113
167
18 977
22 879
44
45
5
5
58
43
51
25 1 43
19 1101!5S7 573
17 231
11 453 103
11 872 900
17 910
XII. Nærings- og nydelsesmidler
Møllebruk 512
1907
352
347
1
530
19°8
355
352
343
34 0
2 1 1.47
Smaa sag- og møllebruk,
1
1907
67
kombinert 1 908
70
200
81
1909
67
70
I
987
1 WI
142
168
1909
81
5
3
3
I
519
161 626
I 231 420
I 226 264
45 5 0 4
56 863
181
i
67 587
43
agsverk m. v., titelvis for riket.
L
C.
1907
-
09.
par titres pour l'ensemble du royaume.
Antal
A.ntal
Antal
dagsverk
Antal
aars
heste;
pr.
person
jennem1
effektive
,
',(giennemsnit- ver kkræfter pr.
Antal
snitlig
-
1 lig driftstid)
laglon.
itz/aires
woyens.
(A 3ooheste -
dagsverk.
aarsverk. ;
Nombre de dagsverk) kræfter.
Nombre de
Chevaux de
1 journées 1"9 mbre Nombre del
journées.
I force par 1
de travail d'années chevaux1
année de
Par
•• e eeqs.
de
t.
ravail
1 Personne. travail.
910
II
(
12
Titre.
.4
53
(suite). Bois, os, ivoire, corne etc.
268
274 353
3.2 027 0 76 0274
298 528
271
3.33
2.96
4 1 8 4 0 268
265
54 1 33
277
73 881
2.82
2.86
2.99
3.00
549
915
903
995
2 106
2 996
2.30 203. ,1:Tenuiseries, avec ou sans fabriques de meubles, avec moteurs.
3.32
3 156
3.17
181
254
1.30 204. Fabriques de meubles„ avec
180 1
246
334
1.36
139
1.41
moteurs.
205. Menuiseries et fabriques de
meubles, sans moteurs.
275
206. illenuiseries avec moteurs, comb.
avec construction de maisons.
2.38
8 559
199
2.0250 023
239
2.16
28
9 8 3 83
29
33
33
92
26816433
1.68
11352
1.87
2.04
12 241
12 345
3.08
3.13
3.19
4 087 754
3 660 912
3 725 657
297
299
176
2.58
85
49 256
52 866
49 862
1 .97
2.14
2.20
3.17
90 j2.73
166
37
38
257
38
34
278
41
27
274
41
23
207 . Fabr. de chaussures avec semelles
en bois (y-eom ris le travail
du cuir).
0.20 208. Fabrication des brosses, des pinceaux et des cardes (non-com ris
0.21
0.23
la fats-. des parties en boisa.
0.89 209. Vannerie, travail du jonc et
de la ladle.
0,66
0.56
3.20
4.04 XI. Bois, os, ivoire, corne etc.
3.97
43 661
214 13 626
212 12 203 ' 49 314
208 12 419 1 49 309
i
VI. Aliments, boissons, tabac etc.
2.97
3.06
3. 1 5
2.46
2.45
2.56
390 900
402 352
259 I 303
263 I 341
389 464256 i 298
18 466
126
62
23 256
26 377
128
132
78
88 '
21 622
16.59 210. Minoteries.
23 534
22 268
1
2 680
2 969
3 401
7.55
17.16
4-3.23 21I. Minoteries, combinées avec scieries.
38. 0 6
38.65
44
'9 0 7 -0 9
Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidsloi
Industries, ouvriers, salaires, journées de trava
Antal bedrifter
i'Vombre d' établissements
1),edrift , titel.
Aar.
Gjennemsnitlig
antal personer
(arbeidere
)ie et,e.)og
med leiet
betjente.
tiled egen
kraft.
, _zVombre 7710yen
ialt. ;', kraftmaskine.
l:ouant lei* de _po-sonnes
, total. 1 ay ant leur I
force
i (ouvriers et
i propre moteur.
motrice.
1
2!
Samlet
arbeidsløn.
Salaires
totan,Y
.
employés).
3
XII (forts.). Nærings- og nydelsesmidle]
212. Smaa mollebruk i forb.
med
ben molle,
barkemolle , toistampe, fro.
renseri o, 1,
213.
ilakerier
.214. Fabrikation av chokolade
og kandiserte varer, sukkervarefabrikker .
215. Kjæksfabrikker
1907
16
1908
1909
16
16
16
29
13 79 1
2716 02f
21
21
37
25 233
1907
1905
325
323
1 525
1 338 732
T
1 9 0 9
334
14
15
21
1907
1908
22
22
23
22
20
21
584
343 9 8 5
2
664
366 886
I
737
425 439
1909
1907
1908
1909
5
6
6
593
426 991
1 636
I 527 951
I
"9
70 556
68 584
145
1 4 081 018
5
6
6
216. Fabrikation av animalske
og vegetabilske konserver (\ ekskl. boksfabr.);
tilberedning av kjød- og
fiskevarer med motor . .
1907
1908
1909
20
19
26
45
24
288
279
42 j
541
217. :Fabrikation av animalske
vegetabilskeknuserver inlch. twkstabr.) . ,
1.907
1908
1909
39
50
49
39
40
48
218. Slagterier,pølsefabrikker
og røkerier med motor
1907
1908
1909
190
189
197
189
189
196
219. Krydderimoller (som selv-
staendig bedrift) .
2
.
.
20. Kaffe.brænderier m. motor.
221. Kaffesurrogatfabrikker.
222. Potetesmel-, stivelse-, makaroni- og sagofabrikker
osv. 102 925
115 562
187.944
2 625
1 4 1 4 3 81
I 687 686
3 339
3 0851811425
425
1
499
510
543
404 670
431 53 8
462 292
1907
1908
1909
5
6
6 1
32
6
-
6
9
16
16
5 212
7 068
7 178
1907
1908
1909
33 ,
35
36
32
I 1
35
351
83
86
91
60 888
65 152
1907
1908
1909
6
6
6
1907
1908
8
10
1909
10
1
3
4
4
7
To
IO
74 111
25
12 807
2310 999
2 4
13 138
94
166
1 49
43 3 8 4
82 160
76 309
Øket anvendelse av kvindelige arbeidere, derav nedgangen.
En større bedrift er i 1908 gaat over til at benytte elektrisk drivkraft, derav nedgangen.
45
Egsverk m. v., titelvis for riket.
C.
1
907- 09.
par titres pour l'ensemble du royaume.
Antal
dagsverk
ennem,nitlig
aglon.
'alaires
eoyens.
Antal
dagsverk.
Nombre de
journées.
9
Antal
aarsverk
Antal
Antal
effektive
heste(gjennemsnitkræfter pr.
hestelig driftstid).
(h 3.0
aarsverk.
Nombre de dagsverk) kræfter
Cheva,ux de
journées Nombre Arsombre de
force par
de travail d'années chevaux
année de
de
par
effectifs.
travail.
personne. travail.
io
12
13
pr. person
Titre.
.
.4
II (suite). Aliments, boissons, tabac etc.
2,42
5 706
2.77
2.88
5 782
19
19
29
657
75 0
197
214
236
439 994
460 631
479 263
289
289
293
I 467
535
59 8
185
213
224
0.13
0.14
173 318
193 915
214 068
297
1.89
1 .99
482
575
536
0.83
0. 89
290
578
646
714
2.08
2.04
2.13
33 9 2 5
33 549
37 997
285
231
271
113
112
127
1 .74
1 .75
59 1 35
65 946
205
197
236
220
1.88
100 093185
334
1 .94
727 356
845 285
869 771
3.04
3.10
3. 1 9
1.98
)
2.00
2.08
8
292
34.5 8
35.63
32.45
677
94 1
**
127
66
89
170
1.66
0
.3 4
0.40
0.51
800
1.7o
829
1.68
903
1.76
0.33
2.86
141 345
283
2.92
3.00
1 47 8 97
1 54 0 9 1
290
284
471
493
514
267
247
278
8
13
5
23
2.88
20
22
1 .47
I 42
360
378
2 406
3 945
4 455
2.61
281
282
78
2.92
23 297
24 2 44
25 371
2 79
85
2.31
2.31
2.36
5 549
4 769
5 559
222
207
232
18
6
13
19
3.12
2.97
3.20
13 925
27 705
23 814
148
167
I6o
46
92
79
2.69
81
215. Fabriques de biscuits.
I.00
282 2 899
2.17
216. Fabriques de conserves animales
et végétales, sans fabr. des
boîtes, préparation des viandes et
poissons, avec moteurs.
217. Fabr. de conserves animales et
végétales, y compris la fabrication des boîtes.
charcuteries et filmeries, avec moteurs.
2I8. Abattoirs,
219. Moulins ii épices (comme indu-
strie indeendante).
I.82
1.98
ducafé,avec
220. Torréfaction
moteurs.
2.09
22 1. Fabriques
18
0.72
1.06
0.95
460
537
539
10.00
5.84
6.82
222. Féculeries,
17
de chocolat et con-
fises ie,ss.
*
0.35
0.33
) 1 .79
1.61
214. Fabriques
0.75
842
932
97I
425
253 2 818
2 77 2
213. Boulangeries.
0.14
188
119
moulins , comb. avec
pulvérisation d'os, moulins
tan, foulonneri es ou nettoyage
de graines.
2 12. Petits
de
succédanés
du
café.
amidonneries, fabr.
de pdte.s alimentaires.
-
*) La baisse du salaire moyen est due h l'emploi plus grand du travail féminin.
5 ) En 1908, un établissement important a adopté l'électricité comme force motrice, de là, cette diminution.
46
1907 09.
Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidslot
Industries, ouvriers, salaires, journées de travai
Antal bedrifter
,Azrombre établissements Aar.
Année.
Gjennemsnitlig
antal personer
(arbeidere og
med leiet
betjente).
med egen
kraft.
Nombre moyen
ialt. kraftmaskine.
lo /rant
r de personnes
total.m'eut leur
fo rc
(0117 , riers 61
/5 /wire mote ur.
>110/1" i- (C.
).
6
5
4
2
Samlet
arbeidsløn.
Salaires
totau ,r.
XII (forts.). Nærings- og nydelsesmidle]
223. Meierier og ysterier
2
.
.Sennepsfithrikker,
225. ALIrgarin-og kunstsmorfabrikker .
226.
1 ),r tivievinhr:Underier
227. Bryggerier med ell. uten
tilhørende malterier
228. Eddikefabrikker uten motor
229. I ,ikorfArikker og destilationerUt Cilbni;mlerier .
2-
30.ALIIterier
231.
Nlineralvandfabrikker .
1907
4I1
1908
410
1909 I 423
233. Presgixrfabrikker
234. .Fabrikker for kondensert
melkekskl.
oksfabrikation) 2
2
1275
1258
1 359
653 094
6 94 99 1
754 267
I 909
49
1-907
26
441 8 44
29
20
2%
4 61
1908
483
495 93 0
1909
28
27
495
525 3 80
1907
1908
1909
25
:
12
229
220
104
I lb 900
24
1907
47
46
45
46
44
44
1908
1909
1
12
I 796
I
I 826
I
2
2
1907
7
1008
7
85 475
39 162
784
1907
1908
.1909
695 786
818 395
8 39 445
I
I
I
838
749
790
44
48 006
49
1909
52 806
46 95 6
1907
1908
1909
422
1907
1908
1909
232. Fabrikation av musserende
vine og sattfabrikker
•
390 I
393
404
94
93
99
1907
1908
I
1909
• II
1907
TO
1908
1909
9
1907
1908
1909
9
4
23
23
2
2
IO
9
363
383
387
253 8 47
276 666
283 277
40
23 711
43
45
27 54 6
29 300
96
91
96
95 6 54
98 346
101 211
81
101
84 310
106 020
47
agsverk m. v., titelvis for riket.
1907-09.
c. par titres pour l'ensemble du royaume.
AntalAntal
Antal
dagsverk
Antal
aars-
hestepr. person
jennemeffektive
kræfter
verk
(gjennemsnitAntal
pr.
hestelsnitlig
ig driftstid)
(à 300
dagsverk.
aarsverk.
lagløn.
Nombre de dagsverk) kræfter.
Nombre de
ombre Nombre de Chevaux de
alaires
journées N
Journées.
force par
noyens.
de travail d'années chevaux
, année de 1
de
e ectlfs.
par
travail.
personne. travail.
8
,
II (suite).
1.89
1.99
2.03
9
16
3.22
1 37 943
3.44
3.57
144 035
147 092
2 .7 8
41 9 9 1
2.72
2.77
3.37
3.37
4
1.76 223. Laiteries et fromageries.
1.86
1.79
2
224. .Pabriques de moutarde.
1.56 225. Fabriques de margarine of de
beurre
1.48
1.70
3 1 381
14 145
183
143
1 36
1 40
105
47
509
462
215
3.64 226. Fabrication des alcools bruts.
4.40
4.57
964
136
597
297
300
299
I 767
I 797
1 819
2 061
2 386
2 134
1.17 227. Brasseries, avec ou sans mal1.33
/cries.
1.17
439
465
474
220
233
237
1
2
2
284
764
516
302
301
305
44
49
42
138
-
69
5 29
539
545
13
14
12
,
228. Pobriques de vinaigre, sans
moteurs.
4.11 229. Fabriques de liqueurs et distil3.29
levies (sans brttleries).
3.79
181
161
159
1
II
230. Malteries (seules).
■• ■
eaux minérales.
268
276
271
325
352
350
46
67
56
O. I 4 2
0.19
0.16
134
976
641
278
279
281
37
40
42
6
50
10
0.16 2 32. Fabriques de boissons mousseuses.
et de sirops de fruits.
0.25
0.24
27
28
444
425
841
296
305
300
95
91
96
192
231
239
24
30
415
307
301
300
81
TOI
46
40
97
105
105
353
592
037
2.13
2.30
2.32
11
3.36
3.59
3.5 1
28
3.45
3.50
1
719
710
831
3 .0 6
2 .97
460
480
490
3. 7 8
2.61
2.62
13
299
298
297
4.19
3.76
3.61
3.5 8
3.75
12
Aliments, boissons, tabac etc.
271 I Ty
2 027
345 447
278 I 166
2 168
349 809
273
239
371 656
2 216
3.06
3.20
II
so
Titre.
11
12
FabriqUe,s'
2.02 233. Eabriques de kviire pressée.
2.54
2,49
0.57 234. .P'abriques de lait concentré
(sans confection des (oîtes).
0.40
I
48
1907 Opgave over bedrifter, arbeidere, arbejdsløn
09.
Industries, ouvriers, salaires, journées de travai
Antal bedrifter
Gjennemsnitlig
antal personer
(arbeidere og
med
leietbetjent
e).
Aar.
med egen
kraft.
Nombre moyen
Année. ialt. kraftmaskine.
louant le ur de personnes
avant /cur
total
force
(Ouvriers et
propre mote ur.
Nombre d' établissements
Bedriftstitel.
motrice.
4
Samlet
arbejdsløn.
Salaires
totaux.
employés
6
5
7
XII (forts.). Nverings- og nydelsesmidler
235: Fabrikker for kondensert
melk (inkl. boksfabrika-
tion)
1907
1908
1909
236. Jobaksfabrikker .
1 9°7
1908
1909
XII. Nærings- og nydelses
midler .
237. Hanskefabrikker •
419
424
462
47
49
48
25
25
I 412
953 37 0
24
448
I 456
I 046 $ 91
I 091 022
1907 1 771
190S 1 797
1909 1 S44
1 311
1 340
1 3S4
201374i
148í7
14
14 994
13
9 724 167
10 614 04S
11 199 401
XIII. Beklædning og rensning
52 783
67
1907
1908
63
67
51 720
55 6 53
q
6
7
8
274
298
322
148 9 2 4
173 1 43
217 493
4
4.
4
2
2
2
72
77
75
38 235
40 811
1909
238. Hattefabrikker
1907
1908
1909
-239. Paraply- og parasolfabrik-
1907
ker (uten stokfabrikation).
1908
1909
2 40. Klæd esk on tektion og sy-
1907
1908
1909
stuer
241.
Skotoifabril;ker
334 34 6
342 -- i93
501 231
3
3
4
7
8
21
22
13
16
19
32
37
53
31
35
52
242. 31
Linsomfabrikker .
1
1907
3
1908
4
1909
4
3
4
4
1907
1908
1909
243.
Bundtmakerier og pels-
1
27
1907
varefabrikker i 1908
132
1909
2
2
2
-
40 086
646380008
653
379 744
720
426 216
505
1 062 247
I 7 84
I 3 2 4 37 1
2 166
I 622 440
71 237
13165640
75 682
149
67 400
118$9800
66 628
I en av bedrifterne hadde man i 1907 tre betjenter med en samlet Ion av kr. 8 100,00, men.
man i 1908 kun hadde én betjent med kr. 2 700,00, derav nedgangen.
49
lagsverk m. v., titelvis for riket.
1
907
-09.
par titres pour l'ensemble du royaume.
Antal
13jennemAntal
snitlig
dagsverk.
daglon,
Salaires
moyens.
Nombre de
journées.
Antal
dagsverk
Antal
aars-
pr. person
effektive
(gjennemsnitlig driftstid) 300 heste Nombre de dagsverk) kræfter.
Titre.
Chevaux de
journées Nombre Nombre de
force par
d'années
de travail
chevaux
aimée de
effecqr.
parde
travail.
personne. travail.
IO
9
Antal
heste.
kræfter
aarsverk '
13
12
14
VII (suite). Aliments, boissons, tabac etc.
2.6 6
2 69
3.26
2.30
2.42
0.80 235. Fabriques de lait concentré (avec
confection des botes).
0.75
125 629
127 570
153 702
300
301
419
336
425
512
319
392
4 1 5 08 7
432 281
294 I 384
298
I 441
273
0.20
274
0 19
1 451
236
0.16
333
2.51435 4 0 4
299
2.55
2.62
2.69
277 12 6SS8455G
273 13 513
37 499
278 13 888 3G789
3 SOG 452
4 054 017
4 166 332
0.77
236. Manufactures de tabacs.
2.72
2.78 XII. Aliments,boissons,tabac etc.
2.65
XIII. Vêlements, dégraissage etc.
20 003
19 023
20 190
299
302
74 82 7
86 971
93 025
273
I 99
2.34
1.76
1.78
1.8o
733
22 950
22 274
2.00
2.00
2.04
189 752
189 928
208 993
2.64
2.72
2.76
1 .99
2.42
2.53
2.62
301
249
290
26 6
269
1.07
0,93
310
270
0.87
302
298
297
72
II
015
77
74
3
3
0.04
0.04
294
291
290
633
633
697
31
0.05
0.06
37
3 80.05
439 57 2292
523 282
293
618 842
286
465
I 744
0.27
401
0.26
459
49 60.24
21
292
289
2 063
1.86
1.76
1.72
38 275
37 3 1 5
44 038
292
285
296
128
124
147
1.77
5 ) 1.69
38 1 00
300
127
35 46 03 00118
1.6340800309
136
5)
237. Fabriques de gants.
67
63
67
20
21
23
0.16
0.17
0.16
238. Fabriques de cha eaux.
239. Fabriques de parapluies et parasols, ne comprenant pas la fabrication des manches.
240. Fabriques de v'êtement.s' confectionnés, ateliers de couture.
241. Fabriques de chaussures.
242. Fabriques de lingerie,
0.01 243 Fabriques de pelleteries et de
0.01
0.01
fourrures.
Dans un établissement on avait en 1907 trois employés avec salaires totaux de 8 100 cour tandis
qu'en 1908 on n'avait qu'un employé avec un salaire total de 2 700 cour., de lé la diminution.
industristatistik 1909.
4
so
1907
-
09.
Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidslon,
Industries, ouvriers, salaires, journées de travail
Antal bedrifter
(4jennemsnitlig .
antal personer
(arbeidere og
med
leiet
betjente).
Aar.
, med egen
kraft.
.11Tombre moyen
- 4 ""ée.1 ialt. kraftmaskine
ayant /en) ,
louant leur de personnes
to/al.
force
(ouvriers et
ropre moteur.
motrice.
employés).
Nombre d'établissements
Bedriltstitel.
Samlet
arbeidslon.
Salaires
totaux.
XIII (forts.). Beklædning og rensning.
244. limppetabriklçer
245.
1907
1908
1909
2
2
2
(5 1
■•••
58
(..'rrensning mud i noter1907
2
1908
1909
2
2
246, A linindelige og kemiske
vaskerier 24.7. Stovrensning
XIII. Beklædning og rens-
ning 32 196
32 922
32 624
53 2
I 600
780
99
116 4_55
■•••
16
13
15
16
253
283
1 4 8 594
1 73 6 94
2
2
2
,■■
2
••■•
4
6
3
314
975
686
3088
3 443
3 974
1 971 851
2 '279 320
2 712 982
1907
1908
1909
13
15
1907
1908
1909
•■••
I
1907 ' SS
1908 98
1909 118
1
73
84
105
XIV. Byggeindustri (privat).
248. Illushvgningsarbeider, alle
arbejder under ett . .
913
1907
1908 944
1909 1072
24.9. Broarbeider(som selvstændig bedrift), nybygning
og" vedlikehold . .
1907
.1908
1909
250. Kanaler, sluser og dammer (nyanlæg og stone
re paration er
1907
1908
1 909
251. Demoleringsarbeider (soin
selvstændig bedrift). .
1907
1908
1 9 0 9
Anlæg av jernbaner (ogsaa
elektriske) 1907
1908
1909
7 I
9
21
8 696
9 044
9 088
6 621 316
6 938 200
7 209 480
6
12
29
3 886
7 126
32
633
713
623
613 437
607 541
566 658
2
12
1
4
18
5 7 81
3
5
24
27
2 500
3
9
4
7
3
228
1 6 8I
457
550
723
939 6 43
487 783
649 4 1 7
*) Lønnen er her meget variabel, da det dreier sig om kortvarige arbeider i forskjellige distrikter,
og arbeidet delvis er akkordarbeide.
19 0 7 -0 9 ,
dagsverk m. v., titelvis for riket.
etc. par titres pour l'ensemble du royaume.
Antal
i
Antal
hestekræfter pr. f
aarsverk.
Antal
aars-
(gjennemsnit- verk.
dagsverk
Gjennem-1
snitlig
Antal
dagsverk.
Titre,
Nombre de Nombre de Nombre Nombre de Chevaux de
1 journées
journées.
, de travail d'années chevaux force par
année de
de
effectifs.
Par
til.
rava
personne. travail. Salaires
moyens.
,
8
Antal
effektive
lig driftstid)
(a 3 00heste dagsverk ) kræfter.
pr. person
9
10
II
13
12
14
XIII (suite). Vêtements, dégraissage etc.
1.79
17 989
1.88
5.97
7 480
16 554
I
i
2,52
608
2,62i0
6
2,97
6
0o
2.06
2,02
8
5
2.04
2
304
2
305
30 02
0.10 244. Fabriques de boutons.
o.14
0.15
2
2 .
2
I.00 245.
1.00
1,00
56 633
285 '
291
189
246
i6o
163
042
301
283
170
50
45
64
I
I
1
592
2.20
S97690
2.26
1 007 013
2.36
1 150
550
XIV.
6
8
8
73 722
198.
4. 11
235
.72
8
3.57
6o
58
55
295
308
301
.
1
291 1 š992
292 3 357
290 3 835
0.85 246. Ateliers de dégraissage, ordi.naire ou chimique.
o.66
0.60
I6
16 ,
13
1
914
979
1 024
7 1 411 9
114
_
1369
2 165
75
0,07
249. Construction de ponts (a titre
ind )5 endant).
2
5
7
o.66 25 0 . Canaux, écluses et barrages
(construction et grandes répara0.81
lions).
0.39
126
297
1
66
203
4.49
4 21
2
2.50
20
3.93
4.5 6
4.89
5.20
790
'47'
206 109
304 227
124 985
73
66
82
168
260
273
251,
3
5
12
687
I 014
417
220
Construction de maisons, tous
travaux coinPris.
0.14
3
10
140
4.37
297222
4 68
3
82
598
4 1 160
1
4.3 0
47 1
*)2.18
0.31
0.29 XIII. Vêtements, dégraissage etc.
0.27
0.02 248.
3,95
4
r 757 59 2194
1 5
5 8 59
4.16
8
18
191
73 1 4 0 5
5 77 1
3.29
i6.00 247. Nettoyage par le vide
16.00
13.00
Industrie de la construction (d'intérêt privé).
1
29
203
3.75
6 3 559
7
5 8 79
3.5 0
Nettoyage de plumes„ avec mo
leurs.
Travaux de démolition (a titre
ind )5 endant).
2,40
o.06 252, Construction des chemins de fer
(y-com ris les chemins de fer élec0.22
triques).
"') Le salaire est ici très variable, attendu qu'il s'agit de travaux de brève durée dans différents districts.
4*
52
1
907 09.
Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidsion,
Industries, ouvriers, salaires, journées de travail
,
Bedriftstitel.
Aar.
Année.
Antal bedrifter
1Vombre d' établissements
1
1
med leiet
med egen
kraft.
kraftmaskine. 702,011/
e"
total.
ayan 1,` le ?I r
fropre mo/cu).
Gjennemsnitligantal personer
(arbeidere og '
betjente).
o
,
Nombremyen
Pers("int7s
ouz'riers et !
Samlet
arbeidsion.
.S'alaires
lytal"
t'll1P/0, 1 ijS) ,
4
6
7
XIV (forts.). Byggeindustri (privat).
253. Sporyeisanloeg i oparbeidede gater og veier . .
1907
1908
1909
254. Jernkonstruktioner for
bygning- er etc., montering
1907
og i forbindelse (-Termed , 1908
staaende arbeider ,som
1909
s:.-.1vst ,:end4; bedrift':
25; Montering av maskiner og
iikselledninger etc. (soin
selystxmlig. bedrift) .
236. Havnearbeider, derunder
kai-, molo- og dokanlæg.
258. Veibygning 259. Regulering av elver, rae.r.og hækker,
anlæg, sænkning av sjøer,
myrtapning etc 260. Cernent- ogbetonarbeider,
stopning av fundamenter,
hvælv etc. (som selystændig• bedrift) 3 113 745
4
38
3
3
31
86
1907
1908
1900
9
10
7
1907
1908
38
1909
257. Tunnelbygning (som selystxndig bedrift) .
.
I
25
27
79
■•••
110
28
505
3
3
251
1 85
313
1907
1908
1909
6
3
1907
1 9 08
1909
50
46
4.7
1907
1908
1 9 09
97
97
91
426
52
23 123
25 66o
77 007
30 105
56 ois
1 4 2 43
378 019
217 081
74 60o
397 2 43
67 2 766
69 767
362 543
3
599
961
I 123 966
2
I 029
1 157 7 0 4
2
I 179
3
I 182
2
072
4 2 5 453 33 0 397
32 7 4 85
18
163
267
135 799
185 676
233 271
1907 ;
4
1908
7
2
1909
10
3
Fundamentering,
plane- 1, 1907
rings- o g j( )1- darb eider (som
1908
selvstændig bedrift).
1909
109
89
76
838
848
49 0
4 5 6 1 67
5
22
28
30
10 470
20 232
22 153
262. Vedlikehold ay gater og
veier vinterveiarbeide ( .;g- stenpukning) .
1007
1908
1909
4 6 5 93 1
204 480
*) Et større arbeide, hvor der anvendtes vel 270 bk., blev avsluttet i 1907, derav nedgangen.
53
dagsverk m. v., titelvis for riket.
1907-09.
etc. par titres pour l'ensemble du royaume.
Antal
Gjennemsnitlig
daglem.
Salaires
moyens.
Antal
dagsverk.
Nombre de
journées.
9
Antal
Antal
dagsverk
Antal
aars-
hestepr. person
effektive
(gjennemsnit- verk
kræfter pr.
heste-
lig driftstid) (A 3oo
aarsverk.
Nombre de dagsverk) 1 kræfter.
Nomb re Nombre de Chevaux del
journées
chevaux force jar
de travail d'années
année de
de
jar
effectifs.
travail.
personne. travail.
,
IO
Titre.
1214
IT
XIV (suite). Industrie de la construction (d' intérêt privé).
- 253.
2 996
97
50
7 124
3.25
4.4 25 803
22 391
3.44
187
187
260
24
59
75
3.23
9 324
3.4 056 466
3.3 14 298
118
4.02
94 038
5 0 165
4.33
3.5525 035
186
186
69 827
119 920
13 639
223
282
262
4.59
5.6 9
5.61
5.52
154
83 300
139
220 020
229
227
4.9 6233
2 24
3.951 07 794
34595 8 45
3.65
90 783
4.02
4.22
4.69
3.33
3 74
3.76
2.86
33 75 8
43 9 82
49 757
3 13
321
*) 45
78
1.03
0.27
I.I I
278
733
777
0.37
113
25
20
0.22
0.14
136 885
163
124 472
147
54 44 6III
45 6
415
185
6 910
43 6
III
I 86
166
230
12
22
23
Travaux de pr oris (quais, jetées
et docks).
257.
Construction des tunnels (comme
industrie indépendante).
0.46
0.56
0.27
286
270
256.
258. Construction des routes.
33 8
98
117
147
.166
3 656
0.15
9 1359
81
319
85
303
3.15
6
o8232
3.25
0.21
233
4 00
45
4.35
255. Montage des machines et transmissions (à titre indépendant).
3
70
5.11
-
254.
0.58
T4
167
I4
0.15
Constr. en fer jour blitiments
etc., montage et travaux convexes (à titre indépendant).
0.46
15055
Constr. des lignes de tramways
dans les rues et sur les routes.
so
0.37
259. Aménagement des cuves ,rivi?res
et ruisseaux, barrages, abaissement du niveau des lacs etc.
260. Travaux en ciment et béton,
fondations et votites etc. (comme
0.30industrie indépendante).
0
0.15
8
0.04
261, Travail de fondation, er ap lanessement et de terrassement (comme
- endante).
industrie indep
262. Entretien des rues et des routes
avec balayage, déblaiement des
ne (ges, pelletage et concassage des
j5iel -res.
*) Un travail important, qui absorbait un peu plus de 270 chevaux de force a été terminé en 1907,
de là la diminution.
54
Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidsion,
1907-09.
Industries, ouvriers, salaires, journées de travail
Antal bedrifter
Nombre d' établissements
; Aar.
lIedriftstitel.
Année.
med leiet
kraft.
med egen
ialt. kraftm askine.
total .
i
Gjennemsnitlig 1
antal personer I
(arbeidere
og 1
Samlet
,
betjente).
I arbeidsion.
.Nombre moyen
ay ant /cur louant leur de lersonnes
(ouvriers et
ftrce
ro re moteul .
motrice. ,
em:plo)'és). 1
Salaires
totaux.
-
2
3
XIV
263. ()parbeidelse
av ,Q,- ater
T
S
•••
1
Asfaltering (som
264.2
stendig bedrift ) •
selv-
.
1907
1908
1909
2
2
2
1907
1908
4
5
5
1909
265. Entreprenorvirksomheter..
266.
Taktx.kning
2
8
23
267. Murerarbeide ()fled eller
uten stillasbygning). .
268. Tommermandsarbeide og
stillasbygning (Som selv1 stxndig bedrift)
269.
lalerarbe id e
I
270. Glasmesterarbeide
i)ygninger'
(paa
1908
1909
6
7
6
1907
1908
1909
II
IO
10
1907
1908
122
IT5
1909
122
1907
1908
22
22
1909
32
1907
1908
412
416
1 909
424
1907
1908
23
1907
1909
6
3 .
271. Bvgningssmedarbeide
1907
.1908
1909
( forts..
\
arbeide i forb. med jernblikvarefabrik ..
1907
1908
1909
2
3
3
12 723
822i
16
16
15
9 272
11 949
9 097
323
4 1 5
303
360 260
484 8 3 8
376 651
'5045
■■.
605
502
642
16 440
18 482
419 1 93
371 693
527 770
9 15 ' 807
76
35 9 0 5
84X65
37
3
4 26941 281
480
I 013 315
:1 570I
099 591
47
35
19 975
17 281
21 719
14 0 45
7 817 523
27
30
29
*) Delvis akkordarbeide, derav svingningene i lønnen.
Byggeindustri (pri\-at).
23
24
7
6
6
7
8 555
21 219
2
15
272. Bygningsblikkenslager106
1907
arbeide
I908
20
11 4
1909
109
273. Bygningsblikkenslager-
6
5
4
4
246
7
6
6
49 619
58 522
72 335
53
47 775
44 54 8
45
5 85o 810
55
dagsverk m. v., titelvis for riket.
1907-09.
etc. par titres pour l'ensemble du royaume.
Gjennemsnitlig
(lagløn.
Salaires
moyens.
8
Antal
dagsverk.
N 0711bre de
journées.
XIV (suite).
3.9 8
3.82
4. 1 ;
4.00
*) 3.62
3. 8 3
3.92
4.10
4.39
9
----AntalAntal
aars
verk
dagsverk
pr. person
(gjennemsnitlig driftstid).
hestekræfter. aarsverk.
Nombre de
de
journées Nombre Nombre . de Chevaux
force par
de travail années chevaux
année de
de
ectifs.
par
travail.
travail.
ersonne.
IOii
j
121
13
14
Industrie de la construction (d'intérêt privé).
3 198
2 151
2 060
2 320
3 305
213
134
147
-
263. Constru, /ion des rues,
-
264. Asphaltage
7
7
1 93
8
II
374
207
158
92 009
118 182
85 889
285
285
283
307
394
286
21
0.07
40
0.10
1 34
0.47
_
2
1 94
16
15
16
4.20
4.33
4.68
99 807
85 796
112 753
165
171
176
333
286
376
3.7 1
3.72
4. 0 3
13 972
9 657
54
127
21 055
1. 54
47
32
70
260 079
269 642
2 79 745
182
182
178
128
1 55
3.10
6 031
5 430
7 010
2.89
*) 2.74
2.91
4 863
6 404
7 287
77
16
82
21
8o
24
3.16
3,23
3.44
15 693
18 136
21 0 49
73
89
86
52
6o
70
196
1
156
(Comme
indépendante).
industrie
8
171
3.3 1
3.18
Titre.
,
4 79 2
4 5 00
4 84 1
3.76
3.93
effektive
(a 300
dagsverk)
3. 1 4
3.65
3.82
3.62
Antal
ntal
hestekræfter pr.
-
- 266. Travaux de ouvreurs
_
TO
0.21
867
8 99
932
267. Travaux de maçonnerie (avec
ou sans construction d échafaudages).
268. Travaux de charpente et construction d'échafaudages (comme
industrie indé endante
269. Travaux de peinture.
4
270. Taille et pose des vitres.
20
18
23
265. Travaux d'entrepreneurs.
2
2
0.1
0.09
3
271. Ferronnerie pour bdtiments.
0.84
272. Ferblanterie pour bd /Rents .
52
292
15
3.09
0.29 273. FoWanterie our NW ments cornIS 475
12 848
286
binée avec fahr. d' ohiets- en tide
21
0
.49
3.47
43
266
20
et fer-hianc.
0
.39
1
3.3 0
15 417
51
*) En partie travail ì la tâche, de l les oscillations dans le salaire,
1 90 7 - 0 9 .
Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidsion,
Industries, ouvriers, salaires, journées de travail
Antal bedrifter
Nombre établissements
Bedriftstit el.
i
Aar.
med leiet
med egen
Gjennemsnitlig
antal personer
Samlet
(arbeidere og
betjente).arbejdsløn.
kraft.
Annie
Nombre moyen
1, Année.
i. alt. kraftmaskine.
total. ayant leur louant leur de personnes
force
(ouvriers et
15 ro_pre moteur.
motrice.
employés).
1
23
6
5
4
Salaires
totaux.
7
XIV (forts.). Byggeindustri (privat).
274. Bygningssnekkerarbeide . 275. Gas-, vand- og kloakledningsarbejder (ogsaa grayning) samt indlægning av
varmeapparater .
176. Tapetserarbeide .
1907
1908
1909
42
1907
1908
1909
67
66
6S
38
57
40
83
107
•••■
356
396
1907
43
43
1908
.1909 22
277. Indlægning av elektrisk
lys og kraft (smaa anlæg).
ringeledninger og bus-
telefoner, fordelingsverk
for elektrisk energi . .
278. Bygning av telegraf- og.
telefonlinjer, samt elektriske ledninger for kraftoverførsel, lysanlæg og
elektriske sporveier (som
selvstændig bedrift) .
3
279. 2
Nedlægning av gulvfliser,
cementering av gulv, gaards,rum, etc. (som selvst. bedrift)
280. Gips- og stukkaturarbeide.
8
281. Opsætning av markiser
0. 1. som selvst. bedrift).
18
XIV. Byggeindustri (privat)
1907
1908
1909
42
1907
1908
So
5
1909
79
TO
1907
1908
1909
IO
IO
1907
5908
28
36
7
12
75
7
6
7
5909
419
■•■■
274
374
45 1
50 43 2
49 620
64 8to
34 2 046
324 086
374 882
17
345
21 611
21 325
2 43 373
339 4 8 3
4 0 7 1 44
4 8 7
338 44 8
460
323 640
4 82349 651
36
23
17 825
16 900
15 093
1915 125
22
16 805
20 676
32
1907
3
1908
2
1909
4
4
6
41
504
1907 2 261
19N7
1908 2 282
77
18 173
1909 2 434,
1
1
577
434
987
13 358 534
15 309 675
14 178 579
57
lagsverk m. v., titelvis for riket.
1907-09.
'tc. par titres pour l'ensemble du royaume.
Antal
lijennemsnitlig
dagløn.
Salaires
moyens.
Antal
dagsverk.
Nombre de
journées,
8
Io
9
VIV (suite).
Antal
Antal
Antal
hesteeffektive
verk
kræfter pr.
heste3 00
aarsverk.
Nombre de dagsverk) kræfter.
Nombre Nombre de Chevaux de
journées
de travail d'années chevaux force par
année de
effectifs.
e
de
par
travail.
personne. travail.
dagsverk
pr. person
(gjennemsnitlig driftstid)
aars-
II
Industrie de ici construction (d 'intérêt privé).
140
3.33
103 016
93 200
343
99 428
246
262
251
4 5 64
5 54 0
5 5 24
106
129
123
15
18
18
3.07
3.32
34
1 33
1
-
40
37
47
12 141
II 097
14 182
3.80
3.90
3.86
13
12
4. 1 5
4.47
4.57
3.48
3.77
4
311
5
33 1
13
0,01
0,02
0.04
0 . 13
79 2 39
289
273
288
264
34 1
43 2
3.68
3.67
3.76
91930
88 125
189
306
192
193
294
4
0.01-
310
I25
0.40
3.56
3.7 8
4.08
5 007
4 466
3 698
156
2 713
1 43
3 868
4 290
876
1 34
57
108
2 43
20
27
92 884
4. 10
4.34
4.82
3.68
4.02
4.06
3.85
4.10
4.18
1
3 473 611
3 733 018
3 395 231
I24
161
274, Menuiserie en Mtimeni.
275. Installation de gaz, d'eau, d' égotits
(1 compris les terrassements) et
de chauffage.
,
276. Travaux de tapissawe.
102 244
129 700
3. 1 4
Titre.
35
77
91
0 . 23
0.21
_
2
12
9
13
14
277. Montage de _petites installations
électriques (lumi?re et inewie),
de sonneries et téléphones domestiques etc.
278. Construction de lignes télégraphique.s et téléphoniques, conduites
pour transports d'énergie et tramways électriques (comme indudustrie indépendante).
0.17
279. Pose des dallages, cimentage des
planchers, cours etc. (comme
industrie indépendante).
-
280. Travaux en pldtre et en stuc.
281.
Montage de marquises etc.
41
188 11 579
194 12 443
187 11 317
1 091
1 763
2 084
0.09
0.14
0.18
XIV. Industrie de la construction
(d'intérêt privé).
5
1907-09.
(
Opgave over bedrifter, arbeidere, arbejdsløn
Industries, ouvriers, salaires, journées de travai
Antal bedrifter
.2V-o7fl6re d'tablissements
l),edriftstitel.
Gjennemsnitlig
antal personer
Samlet
(arbeidere og-
med leiet
betjente).arbejdsløn.
Aar.
med egen
kraft.
Salaires
Nombre mo) ,cli
-4""'eH ialt, kraftmaskine. ,
touezn/ leur de persomics
lotau.v.
iota].
avant /cur
./,rce
-}
(- 07,17 , 1'i el - S a
, profrc moicur.
-1/1 Ofr 1. ( c' •
2
7
5
4
3
C'ì/Ìg1').
XV. Polygrafisk industri
2h42. Bok-
stentrykkerier
anìt fahr.
av lystryk o. L
-
283,
Boktrykkerier i forbin-
1907
i9OS
252
1909
256
260
1907
13
(leise med bokbinderi. • i 908 T5
284. Spillekortfabrikker .
3
13
15
17
1907
2
2
2
2
2
2
1907 267
190S 2
1909 279
221
230
246
-
2 597
2 743
2 811
2 35 8 577
2 613 398
2 ;60 324
3 8 3
305 99 2
309 135
388 1
45 0397 1 77
1909
1908
1909
XV. Polygrafisk industri
206
213
227
8
7
6
2 684
2 241
2 505
1
2 667 253
2 9SS
2 924 774
3 138 ii
5
332t7 ' 3 160 006
i
XVI. Forsk elligartede bedriffer, offentlige og kommunale arbeidel
a) Private bedriftei
1907
1908
1909
71
69
70
286. Dykkerarbeide og dermedi 907
forbundne bjergningsar-
1908
beider
1909
14
15
15
28_5. Skorstensfeining .
287. Fiskefluefabrikker •
288. Stempelfabrikker .
XVI. Forskjelligartede be-
drifter :
a. Private II I
107
38 328
88 152
III
83910
I27
92
T00 257
108 109
75 289
1907
1908
7
7
2 968
2 696
1909
12
4 774
1907
1908
7
3
6
1 39
1909
2
2
13
6 386
6 633
8 690
1907
190S
1909
S7
86
4
252
262
228
197 939
205 590
172 663
9
SS
()Let anvendelse av kvindelige arbeidere, derav nedg- angen.
**5 (Aket anvendelse av gutter, derav nedgangen.
59
ragsverk m. v., titelvis for riket.
1907-09.
'te. par titres pour l'ensemble du royaume.
Antal
A nta l
Antal
dagsverk
Antal
aars-
hestepr.
person
,-jennemverk,
(gennemsnit
Antal
kræfter pr.
snitlig
3
00,heste-ligdrfts)
dagsverk.
aarsverk.
dagion.
Nombre de dagsverk) kræfter
Nombre de
Chevaux de
Nombre
Salaires
journéesNombre
de
moyens.
journées.
8
de travail d'années chevaux
effectifs.
lar
ers-onne. travail.
IO
II
12
Titre.
force par •
année de
travail.
1
3
1. 4
VIT. Industrie polygraphique.
0.33 282, Imprimeries et ateliers de litho-
3.10
3.22
3.30
760 735
81i 0 94
835 785
293 2 536
836
296 2 704
952
297 2 7861
092
0.35
0.39
2.68
2.76
299
381
146
0.38
288
373
109
2 .93
114. 389
III 820
1 35 74 0
302
452
0.29
0,28
1.55
*1.04
1 729
216
6
3
0.50 284. Fabr. de cartes a jouer.
2 153
308
7
4
.49
I 680
280
6
4
0.57
0.67
3.04
3.16
3.25
876 853
925 0(i 7
973 205
293 2 923
295 3 084
298 3 244
985
1 065
1 224
1
128
AM. Industries diverses, travaux publics et
7.
graphie et fabrication de photogravures etc.
28 3.
Imprimeries combinées avec ateliers de reliure.
0.34
0.35 XV. Industrie polygraphique.
0.38
C 0111
mun (.1 nx.
Travaux d'intérêt privé.
3.5 824 658 1
3.63
3.64
24 292
23 083
82
81
222
227
2 0 8
- 285. Ramonage.
77
76
So
55
10.55
13.40
32.47
286. Travaux de scaphandriers et
travaux de sauvetage s'y rattachant.
4.4 122 715
4.5 223 913
16 615
4.53
179
172
18]
1.52
T 957
1.58
I 703
.37
3 4 8 3
280
243
290
12
3.10
")2.52
2 061
2 632
294
292
2
2
0.29 - 288. Fabriques de timbres (en caoutchouc etc.).
0.22
2.51
7
9
3 469
267
12
F.)
0.42
3.85
3.91
3.70
51 391
52 540
46 650
204
201
205
171
175
156
804
1 074
1 791
4.70
6.14
11.48
1
5)
802
I 072
T 786
287. Fabriques de mouches artificielles
jour lt!eheurs.
7
6
XVI. Industries diverses:
a. Travaux d'intérêt privé.
La baisse dis salaire moyen est due k l'emploi 91115 grand du travail féminirL
l'emploi plus grand des jeunes garçons.
*5 La baisse du salaire moyen est due
oo
1907-09.
Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidslor
Industries, ouvriers, salaires, journées de traval
Antal bedrifter
Nombre établissements
Gjennemsnitlig
antal personer
(arbeidere og
med leiet
Aar.
betjente).
med egen
Bedriftstitel.
kraft.
Anneé.
Nombre moyen
ialt.
kraftmaskine.
louant leur de personnes
total.
ayant leur
force
(ouvriers et
pro
re moteur.
motrice.
„mp703, ․).
1
T
2
3
4
5
6
Samlet
arbejdsløn.
Salaires
totaux.
7
XVI forts.). Forskjelligartede bedrift(r, offentlige og kommunale arbeider
b) Offentlige arbeider.-I
289. Arbeider henh.
marinen .
under
2C,O. Rikstelegraf og rikstelefon
anlxg. og vedlikehold` .
Arbeider henh. under aréen
292.
væsenet
1907
*9 io
1908
IO
9
1909
10
9
1907
1908
1909
5 )
293. Arbeid er
henh.
under
statens fyr- og merkewesen
1908 ,
1909 ;
291.. Arbeider henh. under
havnevesenet . . .
1907
1908
14
14
17
1907
I 021 761
454
486
519
519 767
56 0 502
609 709
4
13
13
787
850
9 03
826 978
922 377
984 213
4
4
38
39
6o
43 267
I
2
2
2
1907 'n 33
36
1908
19094-
henh. under skog-1907
19o8
. .
1909
979
946
004
296. Arbeider
henh.
statens veiva_isen .
under
297. Statens jernbaneanlæg 1907
5)
.
1907
1908
1909
2
289
289
2 84
324 725
340 521
351 44 8
86
83
75 559
73 264
104 907
37
I06
1 44
215
273 936
405
315
I 527 330
7
8
2 44 6
3 59 1 466
2 089
10
94 2
2 978 147
2 681 656
33
35
38
5 )
18 5
Io8
13
16
22
1908
1909
74
I
1
117
1907
1908
1909
43 01 5
163 284
74 6
1 39 9 1 5
I
19092
295. Arbeider henh. under
statens kanalvasen .
027 821
I 128 091
I
I 498 0 47
I ) Da det ved offentlige og kommunale arbeider ofte har vist sig umulig at utfinde det gjennem
snitlige antal arbeidere, anfører man for dem samme tal som aarsverkene utviser. Antal dagsverl
pr. person anføres derfor ikke, idet det vilde gi det misvisende billede av konstant 300 dagsverl
pr. person.
* Me (1 ut il hedrifter lfd Ild lier antal særskilt forsikrede arbeider eller virksomheter.
--
6
1907 --09.
[agsverk m. v., titelvis for riket.
tc. par titres pour l'ensemble du royaume.
Antal
;jennemsnitlig
dagløn.
Salaires
moyens.
Antal
dagsverk.
Nombre de
journées.
9
Antal
aars-
verk.
Antal
Antal
hesteeffektive
kræfter pr. 1
hesteaarsverk.
Nombre de dagsverk) krxfter.
,
Chevaux de
journées Nmbre Nombre de
Ide travail d'années chevaux force par
année de !
de
par
effectifs.
travail.
-
personne. travail.
dagsverk
pr. person
'(gjennemsnitlig driftstid)
Io
1
12
II
Titre.
14
1
I
C VI (suite). Industries diverses, travallae publics et communaux.
Travaux publics. f)
293 58 8
3.48
9
79
3.62
2 8 3 900
946
301 261
I 004
3.74
136 207
3.82
3.84
3.92
1 45 8 7 1486
155 656
5 1 9
3.5 0
236 216
3.62
3.63
255 041
270 821
0.80 289. Travaux resortissant
0.63
7 8 7
850
903
3 8
290. Télégra. /tes et téléphones de
l'Et& (construction et entretien).
5
569
2 04 2
2 o88
1 33
125
39
6o 122
17 8 57
3.9 840 995
4.11
35 202
1
37
la ma-
vine de f Ela/.
0.59
454
3.79II
339
T I 682
3.70
4. 1 5
786
595
595
0.0I
0.72 291. Travaux . ressortissant U armée
de terre.
2.40
2.31
3.50 292. Travaux ressortissant aux fo4ts
3.2 1
de l' Ezat.
2.03
293. Travaux ressortissant au service
des phares, des amarrages et du
balisage.
4.31
32 426
117
108
3.75
3.92
4.12
86 569
86 796
85 285
289
289
28 4
294. Travaux ressortissant au ser-
2.92
2.94
3.31
25 846
24 955
31 711
86
83
106
295. Travaux ressortissant au service
des canaux et rivières.
3.49
3.62
3.80
364 603
421 3 8 4
394 4 1 9
I 215
405
- 296. Travaux ressortissant au service
_ des ponts et chaussées.
4.89
4.75
4.60
733 9 2 3
626 767
582 585
2
vice des ports.
315
44 6
2 089
94 2
297. Construction des chemins de fer
de l'Etal.
Comme on a très fréquemment reconnu que pour les travaux communaux et publies il est difficile
de se rendre compte du nombre moyen des ouvriers employés, on a fait figurer au tableau le
nombre d'années de travail. Le nombre de journées de travail n'est par conséquent pas indique,
ce qui donnerait une image erronée de po journées de travail constantes par personne.
*) Par nombre d'établissements on entend ici le nombre des travaux ou établissements assurés séparément,
62
1 90 7 - 0 9
Opgave over bedrifter, arbeidere, arbeidslor
Industries, ouvriers, salaires, journées de traval
Antal bedrifter
iVombre d établissements
.
Bedriftstitel.
Aar.
med leiet
med egen
Gjennemsnitlig
antal personer
Samlet
(arbeidere og
betjente).arbejdsløn.
kraft.
Nombre moyen
Année. ialt. 1 kraftm askine.
louant leur de personnes
total.1 ayant leur
force
(ouvriers et
Ipropre moteur.
motrice.
employés).
2
3
4
5
Salaires
to/aux.
6
XVI (forts . Forskjelligartede bedrifter, offentlige og kommunale arbeide]
.... ,
298. Statens bygningsarbeider. a 20
1907
109
121 847
)
299.
Statens arbeider forøvrig- .
18i
1908
98
19092099 114 385
1907
'''' 16
138 4 8 3
1908
17
. 1909
18
13
13
14
100
no
-
145 455
155 922
113.
. _
XVI. Forskjelligartede be-
drifter :
b. Offentlige . . . . .
1907
151
190 8159
1909
184
30
40
42 {
30o. Arbeider henh. under Kri-
stiania kommune •
1907
1908
23
23
1909
22
12
13
16
113 721
-1-.) ( (i 408
i513 j
t453 1
100 821
7 877 81:i
7 841 814
e) Kommunale arbeider.
3
3
3
30f. Arbeider henli. under bykommuner . kjøpst,Tder og
ladesteder Med egen forvaltning', undt. Kristiania
1907
1908
1909
302. Arbeider henh. under am ts-
og landkommuner . .
1*2
)85
1907
o862
190 8856
25
28
1909
32 1
XVI. Forskjelligartede be-
-5
230
37
229
230
46
*)
1907 1105
drifter:
1908 1114
C. Kommunale.1909 1108
61
,
r
74
87
109
2
3
e)
el
5
I 275
I
I
260
28!
1 4 1 9 1 9'2
I 518 2 43
I 651 532
2 428
2 902
2 830
3 244 18(
2 121
2 293
2 376
I 844 285
2 097 182
2 243 40(
-1-) 5 825
6 455
6 488
5 875 52i
6 859 611
7 230 941
' 5 ) Med antal bedrifter menes her antal s'oerskilt forsikrede arbeider eller virksomheter.
Se anm. paa side 6o,
2 612 04C
3 336 spo,
63
lagsverk m. v., titelvis for riket.
1907-09.
lc. par titres pour l'ensemble du royaume.
Antal
dagsverk
p
r. person
Mennem-
Antal
aars -
Antal
heste-
Antal
effektive
(gj ennemsnit- verk.effektive
heste (,'t 300
driftstid)
dagløn.
N
ombre de dagsverk) kræfter.
pr.
Antal
dagsverk.
snitlig
l
ig
aarsverk.
Titre.
Nombre de
journées.
Nombre de Chevaux de
jo li mies Nombre
de travail d'années chevaux force par
année de
de
par
effectifs .
travail.
p
ersonne. travail.
Salaires
moyens.
8
9
VITI (suite).
TO
'
II
1
109
98
99
6
6
6
30 052TOO470
I10
33 1 47
424
33 960
113
371
4.61
4.39
4.59
4.07
4.03
4.05
13
1
14
Industries diverses, travaux publies et communaux.
32 674
29 256
2 9 794
3.73
3.9T
3.82
'i12
--1)
1 992 012
1 954 001
1 935 775
0.06 298. Construction des édifices de /'
0.06
o.06
4.70 299. Divers travaux publics.
3.85
3.28
6 640
6 513
(; 453
1 964
3 192
3 187
0.30 XVI. Industries diverses:
0.49
b. Travaux publics.
0.49
' 1 275
260
281
8 042
8 644
8 736
6.31 300. Travaux ressortissant a la
commune de 16-istiania.
6.86
6.8/
728 401
870 666
849 1-0 4
2 428
2 902
2 830
16 oi6
19 023
25 562
636 36 9
2 121
2 293
2 376
c) Travaux communaux. i )
-
382 586
4 . 02
37 8 0 43
4.3 0384 402
3.7 1 3.59
3.73 3.93
2.90
3.05
3.15
3.36
3.54
3.72
±)
I
687 902
712 813
1 747 356
1 936 611
1 946 319
I
4.1
4/
5 825
6 455
6 488
487
6.60
6.56
9 .03
301. Travaux ressortissant aux com-
munes urbaines (villes et bourgs
avec administration propre) Kristiania non-coin ris.
0.23 302. Travaux ressortissant aux co/ur-
7 270.32
munes préfictorales et rurales.
734 i0.31
4.21
Industries diverses:
2S3944.40 XVI. c. Travaux communaux.
24 545
35 032
5.40
*) 1:-)ar nombre d'établissements on entend ici le nombre des travaux ou établissements assurés séparément.
-1-) Voir la note p. 6.1.
64
1907 Opgave over bedrifter, arbeidere, arbejdsløn
09.
Industries, ouvriers, salaires, journées de travai,
Antal bedrifter
étaldisements
Gjennemsnitlig
antal personer
(arbeidere og
' med leiet
betjente).
Aar.
med egen
kraft.
Arombre moven
. - innée.
kraftmaskine. ,
ialt.
total.
Izvant lui - ` 0"0)/1 h ' ur de Perso""- es
force
(oily ri ers et
pro re mo/cu;
motriee.employés) .
I
1
I
6
i
-- '12
4
5
3
1
Nombre
a''
Samlet
arbeidslon,
Sa l s
totalt.
7
Sammendrag til grupper
I. 1,and1)ruk
1907
1908
1591
245
155
240
1909
323
319
4 1
5 '
4
57 222
492
68o8883g
106 394
883
15 118788
3II.
0
229
Transportbedrifter, la- 898
1907
6
2 930
2
gerarbeidc
261
og istrafik .
1908 3 082
2
9
755
1909
33 979
14 72 0 731
16 181 855
301 799
3 135
337
2
90
III. llytteverk
med Pibe.
1907
9
b
d
rifter
.
1908
3
04
6
8
292
1909
9
8
282 632
12 436 002
12 326 969
II 568 762
Iv. Sten- og jordarter .
Metalforarbeidelse.
li.skiner, apparater,
transportmidler, skytevaabenoginstrumenter .
VII_ Kemisk industri .
VIII, Varme- og belysnings -
stoffe, oljer, opvarmning
og belysning
Tekstilindustri .
X. Papir, Ler og gummi .
NI. rfrw
snitte,4ofre. 7
1907
723
1908
1909
705
291
297
687
314
5'47°'
6
14 214
13 175
4
1907
1908
1909
227
261
283
215
247
8
8
268
7
1907
1908
408
429
235
263
5
9 0 9
442
281
1907
1908
1909
ioi
Io6
79
81
HO,
82
1907
1908
1909
][77
92
112
116
1
1841
192
19072401
244
1908
248
1909
221
1907
1908
1909
1 725
1907
1908 I 695
1909 I 827
1 655
4 906
5 37 8
5 402
4 282 649
4 868 3 2 3
6
16 172
16 431
1 .5 49 2
15 515 767
16 473 665
15 655 409
1
2
2
2 770
3 74 1
3 867
2 565 044
2
I 325
I 599
2
I 801
226
10 035
7
41 0 120
233
6
255
237
7
267
273
249
10 505
12 137
5'3953
2
13 994
237
I
308 283
638
1 760
5/
4 99 1 99 2
3 90 2 146
4 211 488
1 024 0 49
I 339 156
I 608 580
6 041 1°8
6 413 304
6 605 667
172 595
13 848 44 2
1 4 5 21 49 2
II
19 11012 587 573
II 453 103
17 231
I I 872 goo
17 910
65
dagsverk m. v., gruppevis for riket.
I
907 - 0 9 .
-
etc. par groupes pour l'ensemble du royaume.
1
Antal
Antal
Antal
hestekræfter pr.
heste-
driftstid) (a 3oo
aarsverk.
,Nombre dedagsverk) k ræfter.
Chevaux de'
de
Nombre
o
mbre
journées '117
force jar
- V années chevaux
1 de travail
année de
ae'
effectifs*
p ar
. . travail.
personne. travail.
Antal
dagsverk.
,
aars-
pr person
Gjennem-
Antal
snitlig
l
ig
dagsverk.
daglon.
Salaires
moyens.
Nombre de
journées.
8
9
1,
(gjennemsnit- ver,
effektive
Groupe.
-
IO
12
14
13
Récapitulation par groupes.
2 .3 7
2.63
2.70
3.33
24 805
33 824
39 439
49
so
45
4 544 2 0' 3
1 47
3.504 209 722
141
3.58
3. 8 4
3.61
3.82
80
99 8
II3,
131
I 619
133
15 08o
78 508
85 346
74 02 9
271
281
254
262
284
247
19 405
11 104
17 040
I.28
0.79
1.13
Industrie des transports, entrep'dts, prod. et commerce de la
glace.
Etablissements métallurgiques.
2
15 148
14 032
4 5 2 3 8 53
334
12.48
1 4.33
17.82
6 40
2 .44
I 590
5.6o
882
7.62
I
3 .75
691 980
251
21 587
12 307
3.37
1
249II 812
2
.03
3.48 3
543 5 0 4
2 3 934
3 318 110
252
II 06C,
1.66
18 34°
3.49
2 .9 5
3.11
449 74 2
3. 1 5
I 566 385
I 584 801
3.34
3.45 3.54
3.35 3.66
3. 8 5
3. 1 5 3.32
3.51
2.05
2. 8 6
2.20
To 091
0.61
0.63
286
14
10 657
0. 72
765 208
064 936
276
285
283
3 .0 8
9 437
754d
2 5511
40 561
1 5 .9 0
3 55 0
3 649
108 952
28.72
120 066
32.90
54 2 77
3 8 777
148 0 53
50.07
103.10
96 96
0
3 2 5 333
4 0 3 707
458 232
246
2 54
0041
34 6 1
I 5271
2 948 112
2 965 302
2 94
293
286
9 8271
9 884
10 013
289
2 92
II 674
128 641
13
559
13 790
156 635
167 626
11.02
11.55
12.16
13 626
12 203
43 661
49 3 1 4
49 309
3.20
4. 0 4
3.97
4 08 7 754
3 660 912
3 725 657
Industristatistik 1909
252
296
2 14
212
208
1
12 4 1 9
1
3 99 1
14 88 4
14 631
1
V. Travail des métaux.
0.9 0
Is 9211
5 473
IV. Pierres et autres matieres
minérales.
0.82
1
3 003 821
3. 1 3
3. 1 9
0. 9 0
291
4 335
4 256
4 77 6
2 87
3 502 262
3.4 04 067 614
3.5 14 137 041
3.19
4 8321
5 2211
5 283
4 641 827
4 77 6 352
4 426 13o
I 094 785
296
291
293
I. Agriculture.
1
.4 2
VI. Machines, appareils, moyens
de transport, armes a feu,
instruments.
VII. Industries chimiques.
VIII. Matériaux et appareils
chauffage et d'éclairage, huiles.
IX. Industries textiles.
1.51
1.46
X. Papier, cuir et caoutchouc.
XI. Bois, os, ivoire, corne ete.
5
66
1907- 0 9.
Opgave over bedrifter, arbeidere, arbejdsløn,
Industries, ouvriers, salaires, journées de travail
Antal bedrifter.
Gjennemsnitlig
antal personer
Samlet
(arbeidere og
med leie
betjente).arbejdsløn.
med egen
kraft.
Salaires
Nombre moyen
kraftmaskine. 7
iouant leur de personnes
totaux.
avant /cur
toree
(ouT.riers
.
prop e moteur.
me trice.
loyés).
Nombre d'établissements
(iruppe.
ialt.
3
7
Sammendrag til grupper (forts.).
N
ærings- og nydelses- 1907T 77I
20
1 311
1
0
midler
190 8i 7971
350
5
13
1909
I 845;
'4994
I 3 84
XIII. llekkedning ogrenslling .1907
88!
73
84
115
t
90)
05
3
974
3 745
14 857
3 088
1971851
851
2 279 320
2 712 982
io08
oS
443
\IV. I ;yggcindustri privat .
I )07
1908
1909
XV. 10 v:,Traiisk industri . Forskjelligartede bedrifter, offentlige og kommunale arbeider:
a. Private b. ( )rfentlige
(s
c.4
Komintrinale-:; .
7
1
261
2 282
2 434
IS 5 0 4
4 1
53
77
9 7 2 4 16 7
10 614 048
II 199 401
19 217
18 1 73
13 35 8 S34
15 309 675
14 1 7 8 579
2 667 253
2 924 774
1907
267
221
1
2 988
1908
273
1909
:279
230
246
5
3
3 138
3 267
871
861
88
4
6
8
252
262
228
197 939
205 590
172 663
30
6 640
6 513
453
8 Too 821
7 877 815
7 841 814
5 825
6 455
6 488
5 875 522
6 859 611
7 230 941
1907 1908
1909
1907
1908
1909
* 15 1
59
18 4
1
1907
I 105H
1908i 114.
I 108
1909
40
42
1
87
1091
3
3
5
128
1907 12 684
5
14i9
I-XVI.
Samtlige bedrifter,
105
547e
totalsum for riket . 1908 13 036
113
594e)
1909 13 585
3 160 006
163 878 122 998 683
167 291 131 813 793
170 877 1 134 103 557
±) Se anm. paa side 60.
5) Med antal bedrifter menes her antal særskilt forsikrede arbeider eller virksomheter.
1 ' 5 ) I disse summer er ikke medregnet de hestekræfter (i 1908 : 163 214 og i 1909 : 179 257), som
er anført paa private og kommunale elektricitetsverk (se gruppe VIII og gruppe XVI c). Man
har nemlig fra 1908 konsekvent brukt den fremgangsmaate at opføre urkraften paa elektricitets.
verkene, samtidig som man paa forbrukerne har opfort den kraft de bruker til drivkraft. Fra
totalsummen ma; man (la, for ikke at regne dobbelt, fratrække den paa elektricitetsverkene opforte kraft.
67
1907 dagsverk m. v., gruppevis for riket.
09.
etc. par groupes pour l'ensemble du royaume.
1
i
Gm-;
jenne
snitlig ,
dagløn.
,
moyens. '
8
Antal
Antal
A ntal
Antal
hesteeffektive
1
,
(gjennemsnit
Antal
kræfter pr.1
hestelig driftstid) ' (a 3oo
dagsverk.
aarsverk. i
Nombre de iATombre de, dagsverk)1 k ræfter
Chevaux de
-Nombs-e I'Nombre
1 yournees
•
de
journées.
de travail' d' années1 chevaux force par
année de I
de
par
e ectifs.
travail. !
1 p ersonne.
, travail•
,
dagsverk
pr. person
-
9
',
aarsverk.
Groupe.
.4
II
Récapitulation par groupes (suite).
2.55
3 806
452
2.62,
4 054 017 ;
2.69
4 166 332 1
277
273
278
12 688
13 513
13 888
34 556
37 499
36 789
897 690
291
2 992
007 013
2.36
1
150
550
292
290
3 357
3 835
914,
979j
I 0241
/8811579
194
12 443
187
II 317
091
I 763
2 084
293
2 923
295
298
3 084
3 244
985
I 065
I 224
2.20
2.26
I
3.85
4.10
4. 18
3 473 611 3 733 018
3 395 231
876
3.04
3.16
3.25
853
925 067
973 205
2,72 ; XII. Aliments, boissons, tabac etc.
2.78
2.65
XIII. Vêtements, dégraissage etc.
0.29
0.27
0.09
0 . 1. 4 ,1
XIV. Industrie de la construction
(d' intérêt privé).
0.18
0.34
0.35
0.38
.XV. Industrie ,polygraphique.
XVI. Industries diverses travaux
publics et communaux.
3.85
5
1 39 1204
52 540
201
3.9 1
3.70
46650 ,
205
4.07
I 992 012
4.03
4. 0 5
1 954 0016
1 935 775
3.36
1 747 356
611
3.541936611
3.72
I 94 6 3 1 9
3.16
3.29
3.35
38 904 459
40 039 871
39 999 960
171
175
804
I 074
156
1
-:.)
6 640
513
6 453
-1,-)
5 825
6 455
6 488
79 1
I 964
3 192
3 187
24
545
28 394
35 032
237 129 682 402 392
239 133 465 **)424 908
234 133 334, **)45j 588
4.70
6.14
11 .4 8
0.30
a. Travaux d'intérêt privé.
b. Travaux publics.
0.49
0.49
4.21
c. Travaux communaux.
4.4 0
5.4 0
3.10 , I-XVI. Ensemble de toutes les
3.18industries; totaux généraux pour le royaume.
3.42
1-) Voir la note p. 61.
*) Par nombre d'établissement on entend ici le nombre des travaux ou établissements assurés séparément.
**) Dans ces sommes ne sont pas compris les chevaux de force; qui ont été comptés aux usines
d'électricité privées et communales, (voir groupes VIII et XVI c) ; ceci en raison d'un procédé
conséquemment employé depuis 1908, d'après lequel la force primaire est inscrite aux usines
d'électricité en même temps que l'on inscrit séparément la force motrice employée par les consommateurs. On doit donc de la somme totale déduire la force motrice inscrite aux usines
d'électricité, afin de ne pas compter double.
3
Opgave
over
arbeidstid i de industrielle bedrifter titelvis for riket
1909.
(Tableau de la durée du travail dans les établissements
industriels par titres pour l'ensemble du royaume
en igog).
70
Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909.
Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909.
Antal bedr.
Antal bedrifter med følgende tinhial pr. arbeider
med
Pr. uke
ihwd, re
,;toiion/4>c ar,'/(7/)1 /I'S,,C1/1,71/5 / 1 oit /C,' 1/2,7/1 -CS de /1",77'027
///.du -///C///s
,)//7:l 1. (7 CI' »11 , C11/(111/,'
'.suiyantes
Fig. antal bedr. beg. ai
fledriftstitel
kun
løpenuminer.
dag- dagf
Ti/rc ør
67 72
61
(our.
og nat- arb. Un-'
49
kl.
arbeide le der 48 til 54155H56 57 58 , 59 ,60 til 66 til el l .
Joui et jour 48 5:3 ' 65 71 mer
5
nuit seule-
les tita/ilissements
/c'
c'nume.; - :s
tr00 ',717 C, , 11111101“7 a 1/. 11 2),/ns
/1,7/1"c'S S1/17',711it'S
kl. ; kl. kl. ef
1/26,1/27
- 6
-7- 8 ,
5
//lent
%%
% % 1%
0
/0 %
% %
% %
I. Landbruk.
Frorenserier . 4
96
2. Dampterskning .
-
100
I. Landbruk
I
99
•
.
44
-
4 4%6o4
6 4 3 7 3 I
I 2-
6 4 3 7 3 T
2
71
-I 34 55 1-
I 60
2
- 47 471 6
2
-4648
5
II. Transportbedrifler, lagerarbeider og istrafik.
4. jernbanedrift
vat)
6o
4c,'
. Sporveisdrift, elektr.
75,
Tommerflotning
o. s. v.
9,
7. Betjening- iv kanaler etc -
25
1
-!
1 ,
_1 _1
i
3 4
i oo
S. Arb. i pakhu, og
lagere "ekskl lastn.
og losn.) . .
99
- 1 _
-,I3
-1 2 0 20
1
20
1
-
13, - , 13 61
I 151 21 22
-
- 4 0 '
4
50 40 10
251 25 50
•
160
47 4 2 9
- Too
3 5 8 21 3 5
o 2
1382
I
3 31
56
I
28 49 1
19
9. Arb. i pakhus og
lagere (inkl. lastn.
og losn.) .
93
12 2
2 98
2
7
2
6
i1,59
53
2i
Jo. Arb. paa trælast-
tomter
og losn.)
lastn.
. .
Arb. paa trælasttomter (inkl. lastn.
og losn.) . .
12.
koke- og vedtorretn. uten motor
ekskl.
lastn,
1050. 10 0
-100-
13. Kul-, Poke- og vedforretn. uten motor
(ink]. lastn, og losn.)
9
14. Lastn. og losn. av
varer 2O 1
4
211 I
21
-2
-!
8 S -
4
47
4
-
17 7
7,
2,
4 35
- 75
o 50
4
-76
31 53
7
- 63
-
46 1
51I
1
14 2
222-
27 I61
21531
771 19!
12
71
Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909.
Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909.
Antal bedr.
Antal bedrifter med følgende timetal pr. arbeider
med
pr. uke
ombre d étanombre d' établissements ayant les heures de travail
blissements
suivantes par ouvrier et par semaine
travaillant
Bedriftstitel
løpenummer.
Titre et 1V6 cour.
kun
dag- dagI
A- ,
og nat- arb. U n -i
arbeide le der148 til I 54 55 , 5
jour et Jour 4 8 I
53
nuit seulement
H
1
Flg. antal bedr. beg. arb.
Dans les établissements
'énumérés ci-dessous le
travail commença aux
heures suivantes
67 72 for
61
59 6o til 66 til ell. kl.
71 mer 5
65
kl.
5
kl. kl. kl.
1
efter
kl.
/26 ,1 /27
-6 -7 -8 8
1
% V V %1 %1
% %
%; "
II (forts ). Transportbedrifter, lagerarbeider og istrafik.
;. Kul-, koks- og vedforretn. med motor (ekskl. lastn,
og losn.) . .
-I
i. Kul-, koks- og vedforretn. med motor
(inkl. lastn. og losn.)
- I00
-1
100
5 651 21 7
2Ii
74 ,5
-
7. Dampskibsekspedi-
tioner
.
201
3. Utvinding
av is
(ekskl. skibning) .
15 361 191 27
31
100
Utvinding
av is
(inkl. skibning)
19i 501 I9i 12
,
-1
99
1. Transportbedrif-ter, lagerarbeider og istrafik.
,
-1 401 41
1
941
2
12;
I
'
9
27I
III. Hytteverk med bibedrifter.
-
Jernverk. .
67-
- 33
[. Kobberverk .
?. Nikkelverk .
I. Hammerverk .
I. Hytteverk med
bibedrifter . . I
8 9
-
5 --5o-
_
ioo
II
II
34
Iv . Sten- og jordarter.
Stenbrudd (alene) .
31 97
H 3 5 5
81
5 14
II
5144'
-
I 87
-
42
3
-
I
;. Skiferbrudd (takskifer og heller) . .
99
-
I
8
3
5 2
7. Stenbrudd (inkl.
tilhugn.). . .
I00
132 , - 13 15 30
19, 21
72
Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909.
Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909.
Antal bedr.
Antal bedrifter med folgende timetal pr. arbeider
ined
pr. uke
nollr(q-c d'etanombre d'établissements ayant les heures de travail
blissements
.mivailtes ar ouvrier et par semaine
travail/ant
Pwariftstitel
lopenummer
Fit/ c't
Flg. antal bedr. beg. a:
Dans les établissement
énumérés ci-dessous le
travail comme/.e/
hero CS ,S7/1.7071/CS
Ic un
dag- - dag- og
406167 72 for
Un-
trbeicle
der 48 til 54 55 56 57 58 59 6o til 66 til
kl.
7 . (>7/ c't A0 1/1" 4 853
65
71 men 5
kl. kl. 1,1.
kl.
5
1 26 1-
-6
27 1 /2 5
-
7 -8
Sc . 17/C 111(.71/
.%1
% %
% %, %,
%
,
%
IV (forts.). Sten- og jordarter.
Mineralgruher
28.
-
29.
_Mineralgruher med
vaskert • .
30.
Manngruher .
31. Mahng- ruher
Inca
vasker't
.
19
34. Sand- og grustak .
17
3 15
47
53
6
3S
62
-
100
Too
- 100
38. Fabr. av mollestener o.s.v.
39.
Kvarts- og teltspatmoiler
. . • .
40.
Stenhugning Overksteder ) osv..
41.
Pukverk 28
4 4 6 6
2 TI
6
9 2 II 45
-
-8
8 8
- !
i
- 100
22
34 22j
TOO
47. Chamottevarefabr.,
maskinformning . .
100
58
67
331
67
33!
-1
II
81
-
-; 22 '7
17'
- 20 SO
25
-
-
6 6 12
so so,
- 75
I229 -
35
- I 4.
i
44. Kalkbrænderier
(uten utv. av raa
materialet) . .
50
7
17
19
25
-
1001
43. Cementvarefabr.
100
4
3
46. Chamottevarefabr.,
haandformning . .
56
- 76
00
I00
45. Kalkbrænderier
(med utv. av raamaterialet) . . .
6 38 6
"" ' 1
- 100
75
28 70 2
- oo
-!
22
25
64.
- '00 ,
Ilrændtorvfabr. .
37. Verksteder for sagfling o.s.v. av sten,
marrnorvarefabr. .
31
-
100
36. Kiselgurfabr. . .
35.
3 IS 12
61
-1
-
- 29i
33 501 17
- 661
50 33 T7
88
6
47 4 8 1
-
5!
e
73
Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909.
Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909.
Flg. antal 'bedr. beg. arb.
Antal bedr.
Antal bedrifter med følgende timetal pr. arbeider
Dans /es établissements
med
pr. uke
énumérés ci-dessous le
nombre d'étanombre d' établessements ayant les heures de travail
travail commença aux
blissements
suivantes par ouvrier et par semaine
heures suivantes
travaillant
Bedriftstitel og
lopenummer.
T itre et No CO/ZT.
kun
dag- dagog nat- arb. Un-1
491
arbeide le der 48 di, 54
Jour et jour 4 853'
nuit seulement
61
5 56 57 58 591
, 67172
o til 66, til ! ell.
65
kl. kl. kl. ,efter
kl.
1,-/26
6 mÍr7
71 flier
%
% %
IV (forts.). Sten-, og jordarter.
Teglverk, maskinf.
Teglverk, haandf.
45 55
moo
Stentoifabr. .
I00
Pottemakerier
motor 29
4! 9
-
5 141 3
33 67
Porcelænsfabr.
-
81 mil 34 281
3
- 6o!
3
- moo
Torvstrøfabr. .
- moo
Mørtelfabr. .
- moo
Glasverk •
33 67
Sten og jordarter
19
-i
2
3
14
71
Pottemakerier uten
maskinel drift
-
4?
61
2
45
33[
2'- ‘
81
J
V. Metalforarbeidelse.
Guld- og sølvvarefabr
5
Traadstiftfabr. .
:fern- og staaltraadfabr
Blikvarefabr. .
19 28
95
2
I00
-1
12
88
3138
,
6 !
19
81
loo
15 8 13 8
8
-
100
- 43
- I 5o
25
1
- 1 1001
-
Blikvarefabr. uten
motor jern- og staalstøperi
Jern- og staalvarefabr. ..
Verktoifabr. .
Kjettingsmier
-
50 50
Naale-' heate- og
fiskekrokfabr.
'
I00
43 57
62 I
17
- 17
7
-!
100
50 50,
4 19
37 63'
50
-
oi
39 1 5 8
-I00
-
•
Fabr. av søm o.s.v.
7
1
40 . 40 1
20 SO
1 49
5' 1 5,
68 13
- i 5o 5o :-1 50 50!
431 43 14
74
Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909.
Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909
Flg. antal bedr beg.
Antal bedr. I
Antal bedrifter med folgende timetal pr. arbeider
Dans les 'établisseme
med
pr
.
uke
pr.
,,
-dessous
ci
nombre d' én117
11éris
blissements nombie d' établissements ayant /es heures de travail
travail commença a
et par semaine
sui'vantes par ouvrier
heures suivantes
'
travailla
nt
le(lriftstitel og
hq)enttinnter.
/z.-tic . ,-,' 1 -ii (,)/7/
(lag-
i
,
,
,
i
ii
,
,i
1
1
(lag-
()g nat- 11-1). Un-
67 72 for
61
49
trl)eide /,' der 48 til ;4 55 56 57 58 59 60 til . 66 til ell. kl.
65
71 tiler 5'
/OM" ii /0/r/ 4-'', 53
ld . i kl. kl.
-
7)
2
/ 27
2
-6 -7 -8
,c/f/cmcnt
iii/i/
r,
'0
'0
/0
,
'7 0
rf4:,
r)//,
/0
%
rj/0
(-)/0
%
'1)10
NY (forts.). Metalforarbeidelse.
69.
Fabr.
av skruer,
nagler
zoo
,
70. Smier0
ined motor
2
21
-
,
` kun
71.
Hesteskosinier
72.
Hagltabr
73
21 4,
7 Di.4
1
-1tooiI
321 -1 5 4 0 ,
671
331
1 00
-1 331 341 33
- 33 67
1
96
Iooi
1 00
(;a1x - anoplastisl:e
anstalter
..
- 66 17
- 17
-
100
••■
74. lrvkning. praignmg
presning-avmetal
1\letalstoperier
tuot , )r
- 67
- foo
- 33
■■•
50,
■•••
in.
100
100
76. Metalstoperier uten
motor
100
-1
I
'
77, Metalvarefabr.,
g,jortlerier
- 100
79. Klichéfal)r.
-
- loot33 67
-
501
9i
9
- 67
V. Metalforarbei-
delse
6
.
3 36
94
‘
II
II
-1 221 69
VI. Maskiner, apparater, transportmidler, skytevaaben og instrumenter.
Armatur for 10110
1) er
osiv. fahr.
motor
- too
kloak-
og
vandledningsartikler
ioo
25 75
Sr. Gas-,
-
133 67
82. Smaa mek. verksteder3
97
83. Store mek. verksteder . .Io90
84.. Skibsverft for jernI) g taalskibe . .
-,
33
67
21
, -
-
3 34 8 -134
1
2
2
66 3
21 20
6o 3125
7
75
Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909.
Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909.
I Fig. antal bedr. beg. arb.
.
*I Antal bedrifter med folgende timetal pr. arbeider
Dans /es etablissements
med
pr. uke
énumérés ci-dessous le
nomcre d' éta-
nombre d établissements ayant les heures de travai'l
blissements
travail commença aux
suivantes par ouvrier et ýaì semaine
heures suivantes
travaillant
Antal bedr
Bedriftstilel og
kun
løpenummer.dag- dagtre et No cour.
kl kl. efter
og nat- arb. Un-
67 72 for
49
91
•
kl 1
' IT/96 1 /27 V28 kl.
arbeide - le der 4.8 til 54 55156 57 5 8 59 6o til 66 til ell. kl.
1-7/ --81 8
Jour et jour 48 53
, 71 mer 55
65
nuit seulement
l
%%% %%% %%% %
VI (forts ). Maskiner, apparater, transportmidler, skytevaaben og instrumenter.
Skibsverft for træskibe 98
Vognfabr. (alm.
vogner) in. motor
Too
Vognfabr.
3
Too
.
Too
Rensning av kjeler
og skibsbunder .
too
Velocipedfabr.
Patentslip
51 45
.
Too
Too
'Bossemakerverkst.
ic0
Fabr.
av instrumenter . .
- Too
Fabr. av telegrafog telefonapp.
.
- Too
5 0 33j
54 4,(H 100'
Fabr, av maskiner
og app for elektr,
belysn. osv.. .
Pi anofabr. m. motor
oo
Pianofabr. uten
motor
I00
Maskiner, apparater, transportmidler, skytevaaben og instrumenter . .
94
Kemisk stori ndustri
50 50
734 36
2j
37
I
-1
30 61
VII. Kemisk industri.
Kemisk smaaindustri
- '
8
TOOl I21
30
81
-1 81 76
- 17
- 6 23
81
-1 591 331
8
6 33 44 17
76
Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909.
Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909
Antal bedr.
Antal bedrifter med folgende timetal pr. arbeider
med
pr. uke
nombre detanombre etablissements ayant les heures de trcrwil
b/issements
)7/1.7:yin/es par 0117] 1 7.01" et par semaine
1'i - 07)(1W/out
IcJrifttite1 og
lopenuintiier
Titre el- ,V0 (our.
Flg. antal bedr. beg.
_hays /es etablissem,
Linum:re's ci-dessous
tretz'ail commenca
heui -es suivantes
kun
dag- dagog nat- arb. Ljn-i
67! 72 for
611
arbeide le der 48 till 54 55 56 57 58 59 60 tilt 66 til ell. kl.
jour et jour 48
65i
71 mer 5
53!
kl. kl, kl
1/26 1 /27 ,1 , 1 .2
5 -6 -7 -S
nuit seule-
men/
%
vo
o % "1/0 % "J/0
,
"J/0
VII (foils.). Kemisk industri.
102. Fiektrol:entil: tot-
56 44
103. içarhiciiabr.
43
104 Apotek 57
- TOO
105. Fabr. av farvesaker
100
Io6. - Fernis- og lakfabr.
100
107. Fahr. 1V gulvbeklitclningsmasse .
- TOO
1°8. Takpapfabr.
-
13
87
110. Fyrstiktabr.
- 100
I I. Benmidler .
- 130
112. Linikokerier .
67 33
113. Fabrikation
titoo.
.
82
11II
131
-
78 22
IT
1
56
5 6 4-
-1 l3 24.
- 25 25 5(
-,
T3i 24
86 14
-, 50
- 50;
50 -
50 5(
- 50
50
50 50
13 24
25 62
- 34
50 50
-50 TOO
109. Fabr. av eksplosive
stoffe II 45-lI 22
29 14 14 - 43
j - 13 24
- 75
-
-
- 2s
-
•
50 50
-
67 33
I00
iv go-
VII. Kemisk industri.
10
TS
27 73
12
9
1
I , II 6 TO
70 ,10
I
82 18
IO
!
2;
5143;
351
-
VIII. Varme- og belysningsstoffe, oljer, opvarmning og belysning.
14. Lysestoperier med
motor 115.
Gasverk
.1
.
00
- Too
- ioo!
171 17
7
66
-
50
50
-
64
.18,
-!
I 16. Petroleums-
raffmerier • .
I IS. Fabr. av olje
119. Parfumefabr. uten
motor 120. Trankokerier
121.
Trandamperier .
50 so
65
100
100
I00
25 75
8
5
II
95
6
6 56
35
51 5
5
I3
IOC
84
54
-!
59 33,
45 5.3,
S
5
77
Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909.
Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909.
Antal bedr.
Antal bedrifter med folgende timetal pr. arbeider I
med
pr. uke
nombre étaHombre ci) établissements ayant les heures de travail
blissements
suivantes al' ouvrier et dar semaine
travaillant
3edriftstitel og
løpenummer.
.tre et No cow - .
1 kun
dag- dagog nat- arb. Un-
49,
arbeide le der 48, til 54 55
I° w - et jour 4 8 , 1531
nuit seulement
.5'7 58 59
0
antal bedr. beg. arb.
Dans les établissements
énumérés ci-dessous le
travail commença aux
heures suivantes
kl. 1 kl. kl. efter
kl. i ,, 6 1 1/27 1/ 2 8' kl.
67 72 før
61
til 66 til ell. kl.
71 mer 5
65
/- 26
5
-7 -8
g
(,)/
VIII (forts.).
Varme- og belysningsstoffe, oljer, opvarmning og belysning.
Tranbrænderier
forb. med pakhusarb I00
Saapefabr. m. motor
8 92
75 1
Too
- 25 751
Saapefabr. uten
motor Saapefabr. komb.
med parfumefabr..
-
I00
Anlæg for utleie
av drivkraft (damp)
Too
Elektricitetsverk .
6o 4.0
Varme og belysningsstoffe, oljer, opvarmning
og belysning .
33
67
561
- 33d 6 7
2
41
4
4 3
6
1
4 5 41
- 541 4Q
21
2
451 44
4
Tekstilindustri.
Filtfabr.
.
-
ool
Kunstuldfabr.
Too
Uldspinderier .
12
88
Uldvarefabr. i alm.
12
88
9 9 55
6
-I 121 6 7o
2 21 4 90
-
- 34 4 1 1 2 5
35 6 51
67 3b 1 2
Uldvæverier m.
motor I00
Hampspinderier m.
motor . .
Too
Hamp-, jute- og linvarefabr.
-, 01
Baandvæverier m.
motor .
8o
2
441 56!
1
-1 8
25
-
Drevfabr. m. motor
Saekkefabr. .
80
25
-1 5 0
50 50
- 50
-
-
25 25
75!
- II00
TOO
0
25
2
25
7s
Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909.
Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909.
Antal bedr.
Antal bedrifter med folgende limetal pr. arbeider
med
pr. uke.
nombre d'étanombre
u
de travail
établissements ayant les heures
blissements
suivantes par our/fier et par semaine
tra7iaillant
1edriftstite1
lopernimmer.
r
-
FI , . antal bedr. beg.
Dans les établisseme.
énionerris ci-dessous
traT'ail C 01/1711C74-(7
hell e es s 11170/Ite.,
kun
(lag- dagog nat- arb. Un-•
61
67 72
49
arbeide /Lc der 48 til 54 55 56 57 58 59 6o til 66 til il
Kl.
joni- etH /our 4 853,
71 nier
65
nuit
ntent
%
cour.
kl• kl. kl.
' 112 6 1 /27
5 ■ -6 -7 -8
i
IX (forts.)
Tekstilindustri.
139 . I ;(nlitt],.ipinderier
4 0. Dom tad
%
100
halv-
uldvarefabr • .
9 27
55'
-
f00
- TOO
9
33
I 4 I Uomul(k- og ild-
varefahr. .
142. llomukkvwvener
In. motor
- 6:.
13 25
38 62
I 43. Fan - crier, toitryk-
kerier
TOO
144. Farverier (med
laskeri)
145. Impregnering av
toier .
721 14
too
Po , semen t1a hr. .
147. Trikotvarefahr.
, pinderi
_
too
1001
- I 00
148. Trikotvarefabr.
men -tindert) .
2
100
7 44 7 1 4
fiskegarn o.s.v •too
- 17
-
-
-1100
ioo
5
50 50
- 7.5
- 14
'3 73
149. Fabrikation av
IX. Tekstilindustri .4
96
I I 4 4
2
- 1
6
-
33 501 17
-166 17
5zij 66
21
-H 39 47
1
31
X. Papir, lær og gummi.
Cellulosefabr.
151. TrTesliperier
boo !
.
I 52. Pap- og papirfabr.
-,1
-
boo
4
-
1
-
97 . 3
3
96
19 6
2 6 2 6 564
78
6
16
41
- 89
78 22,
.1;3. Bokbinderier
motor
12
71
88
154. Bokbinderier uten
motor
155. Protokolfabr.
- 100
I00
I00
3'.3
-
, 33
29
79
Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909.
Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909.
Bedriftstitel og
løpenummer.
nitre et No cour.
Antal bedr.
I I'lg. antal bedr. beg. arb.
Antal bedrifter med følgende timetal pr. arbeider
Dans /es établissements
med
pr. uke
Eïn1/11C' réS Ci-tiCSSOZIS it'
nombre d' étanombre d'établissements ayant les heures de travail •
blissements
travail co/nine/4 - a dux
suivantes par ours-ier et par semaine
//cures suivantes
travaillant
i
kun
i
1
dag- dag
1 kl kl. kl. efter
og nat - ; arb. Un-
' 67 72 før
49
61
,i
kl. ■11 2 6 1 /27 ii ,/,811 xi.
1
kl.
. 66 til ell
arbeide le der 48 til 5 55 56 57 58 59 6o til
5 -6 -7 -8 s
Jour etjour 4 853
71 mer 5
65
nuit
ment i
%l ° 1/0H%1V
/oH %
0
(X)H
% % .?/0
,o
X (forts ). Papir, lær og gummi.
Papirvarefabr. .
Linjeranstalter o.l.
100
_
Tapetfabr.
Garverier • .
I
Barkestamper .
- TO 30
- 21 21
100
-
99
-
3
-
TOI TO
-
()
100
- 50
ioo
- 544'4
- 8o , 20
21
50
Gummivarefabr.
67 33
- 33
Regnklædefabr.
- Too
- 50
Linoleumfabr. .
- TOO
-150
-
- TOO
1100
-
- 25'
34 33
- 33 341
-
-1
-
- 5o;
-
100
48
52
2 9
- 70 3o
- 1 4; 43 43
T 12
- 100
Fabr, av reiseeffekter m m 25
- 100
Papir-, her o
gummi 20
- 307
TOO
Salmakerverkst.
Remfabr. .
TO
TOO
I 6 6 4 1 85z
50 5o
-tioo
- 5 8 1 33
XI. Træ- og snittestoffe.
Vedhuggerier .
I00
Tømmercirkelsag
stationær motor
ekskl. tomtearb. .
TOO
Tømmercirkelsag
m. stationær motor
inkl. tomtearb. . .
98
2
5 7 15
-
-
- 10CH
- TOO
2i 2
2 641
-1 32
io
81 4 3 6'
2 401
25
71 4
- 50
55
5
I00
Tømmercirkelsag
(flytbar) inkl. tomtearb. . ..
5
95
Smaa opgangssagbruk 5F
95
Store opgangssagbruk 13 87
1
21 2
2
3
8
4 15
9 8 so
4 591 9
6
3
- 42
8 71
55
3,
13 -;
,
So
Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909.
Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909.
I
Fl g antal bedr. beg.
Antal bedr.
Antal bedrifter med følgende timetal pr. arbeider I „ •
pans /es établissemen
med
pr.
uke
nombre di/aénumérés ci-dessous I.
nombre d'établissements ayant les heures de travail
blissements
travail commença
suivantes par ouvrier et par semaine
heures suivantes
travaillant
,
1
1
,
1 kun
dag- dag
og nat- arb. un-
671 72
i;
1611,
, ' 491
., „
1
før kl.
arbeide
kl.
tit1 51. 55 56 5 -/-' 58 59 6o til' 66 til
der
5
71 mer
ei /01/T
65
4 553
1iedrittstitel
lopenummer.
ld. kl. kl.
','27 1 /28
1 /2 6
-6 -7 -8
SC
1/101/
Oo
0/0
XI (forts).
. Store opgangssagbruk in . hovleri
74. Iiovlerier med eller
uten tomtearb. • .
76.
S111',U1
forb.
sag- bruk •
ho'vleri • .
26;
7
3
74-!
I
93
Træ- og snittestoffe.
][
3
_
3 3
2 3 9
97I
6/
201121,4
I
2' 3
- 99 1
;
3114' 6o
7
-
SI
6 ' 63
4
1 531 43
4
1,
32il 6+ 4
-
27. 61' T2
I 77. Sinaa sagbruk eller
snekkeri(-r i furl) •
bemnolle, barkemolle o .. v.
9
179. "Fommercirkel,ag
Ifl lokomobildr'ift
inkl. tomtearb.
forb. in . hovleri .
25
36 -63
75
•••
-
1 25
3 3 9 - 6 7
25 —
50
I So. T6mmereirke1sag
rn stationær motor
ink l . tomtearb.
forb. m . snelAeri .
— TOO
--
Too'
100
I Si. )pgangssagbrul,
ifl
I
byggearb. . .
I00
— TOO
I00
S2, Fabr. av kassebord
ekskl. tomtearb. .
—
100
184. Fabr. av kassebord
inkl. tomtearb. • .
TOO
185. Dreierverksteder .
TOO
186. Pindestolfabr.
.
87. Bodkerverksteder
inoter . .
50
1- 00
1- 83. Simla sagbruk
N edhuggerier
tomtearb. . .
—5O
—
—
I00
—
17
17
- Too
7
49
4 96
'94 65
- 1.00
67
— TOO
— 22 70
3 54
1
50
I00
I00
15
50
1
7
4
—
8
— TOO
48 5 2
188. flodkerverksteder
uten motor
189. Fabrikation av galanterivarer .
—
100
— 22
—, 22
34
33 67
-
I
56 33
81
Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909.
Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909.
Flg. antal bedr. beg. arb
Antal bedr.
Antal bedrifter med folgende timetal pr. arbeider I
Dans les établissements
med
pr. uke
énumérés ci-dessous le
nombre d' étanombre d'établissements ayant les heures de travail
blissements
travail commença aux
suivantes par ouvrier et par semaine
hem es suivantes
tray aillant
Bedriftstitel og
lopenummer.
Titre et N. cour.
kun
dag- dagog nat- arb. Un-
49
arbeide le der 48 til 54 55 5 6 5
four et four 48
nuit seulement
5 81 59
60
53
67 72
61
før kl
til 66 '6.1 ell. kl.
r:
6571 mer 5 •
kl. kl. kl. efter
26 1 /27 1 /28 kl.
6 -7 -8 8
-
%%
%
XI (forts.).
Stavskjærerier (raa I
stav)inkl.tomtearb.
. Stavskjærerier eks
tomtearb. • .
6
i
94
1 00
og snittestoffe.
▪
- mmi
-
-
- Im 65
Korkeskpering .
I00
. Modelsnekkerier
TOO
-
- ioo
• Ramme- og guldlistefabr. .
100
- 43i
-
-
too
-
I
15
- Is 151
24 1
-
- I8 77
8
H
- too
- 86
14 29 1
. Fabr. av rullegar-
diner I00
33 -
-
- 67 '
3 8 19
61 6 47
-1
. Kassefabr. m. motor
100
-,
. Hjulmakerverksted
I OC
8
. Blokmakerverksted
100
. Uestefabr.
I00
20
1
motor 8o
81
20
20 70 TO
- 7
. Snekkerier med
60 8
8 84
- 20, 40
I0 IO
-
2
- 391 15 1 8 30
20 -
I00
-
;
99
5
31
2
I
-
6-
5I
33
21 5°I
62
5
. Mobelfabr. med
motor TOO
. Tratbundskofabr.
(inkl. lærarbeidet)
I00
-
. Borstenbinderier .
100
-
. Kurvfletning, straavarefabr IGO
17 17
Træ- og snitteLoffe .
4 1 96
6
Industristatistik 1909.
10
9 -
12 76 12
43
- 57
1 4 86
50
10 20
90
*
2
21
3 II
66 i7
- 49
1
61
35
-I 35 57
2,
6
IO
82
Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909.
Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909.
Antal bedr.
med
Antal bedrifter med følgende timda/ pr. arbeider
pr. uke
1107/16re
él'anombre établissements ayant les heures de travail
blissements
suivantes par ouvrier et par semaine
travaillant
Flg. antal bedr. beg.
Dans les était/issemen
énumérés ci-dessous i
travail commença au
heures suivantes
I
,
I
i
1
1
,
kun
'
1
1
i
i
dag- dagcour.
I
og natnatH arb. Uni 67172 for
161
iI
49
l
arbeidel
der 48 til 5 4 55 5 6 57 58 59 60 til 66 til lell. kl.
jour et our 4 8i 53l
,, 7 Timer 5
'65
nui seide i
ent
,
,
Bedriftstitel og
løpenummer.
1
%1 %
rJ/c) , rid
kl.
1 /28
-8
%
o
XII. Nverings- og nvdelsesmidler.
210. Mollebruk . . .
21
3
2
211. Smaa sag- og møllebruk
33
-
3
212. Smaa møllebruk i
forb. med benmolle,
frorenseri o. 1.
3 4 2 61 5
2
3
5 1 39
7
27
65
8
-
50
37 13
2 1 64 19
2 93
2 - 81
6 - 13
213. Bakerier • .
6 69
3 3
214. Fabr. av chokolade,
sukkervarefabr.
- lo 5
•••
5
33
42
9
1
5 76 19
■•■•
5 14
- 8(3.
215. Kjæksfabr. .
216. Fabr. av konserver
(ekskl. boksfabr. .
217. Fabrikation av konserver inkl. boksfabr.) 3 8 -
1
5
4
100 20 20
220. Kaffebrænderier
I00
7
7
.
221. Kaffesurogatfabr.
10 ,
7'
20 -
22 18
7
56
227. Bryggerier .
38
6 To
44
62
_
I
-
I
-
-
- 2
2
228. Eddikkefabr.
100
- -
229. Likorfabr., destill.
100
-17
- 33
230. Malterier alene
11 00
-
96 I
2
7
-163
-
90
I 33
-
5 7
2
20
81 45 32,
1 91
-■ III
- 1156
-
80'
90
2
12 34
7 - 5 8o
38 56
3
-
40
-
2
1
2
771
4
II-1 67 22
79 1 9
— 00
100
-
- 5o
17
6
I 65
4
27
6o
20
1 3 10 i
H _i 40 _
- 22
-
231. Mineralvandfabr.
I 3 3 2
15
8 27
226. Bramdevinsbnenderier 5 57 3 8
II
4°
80
223. Meierier
3
20
,
- 691 4 1
218. Slagterier .
222, Potetesmelfabr.
8
22j
219. Krydderimoller .
225. Margarinfabr,
4
,
4
-
2
-
so 33
100
100
29
42
27
6
36
232. Fabr. av muss. vine
og saftfabr.
100 29 - 14
14
- 43
Antal bed
med
I Flg. antal bedr. beg. arb.
Dolls les établissements
nombre d'éta. énumérés ci-dessous le
nombre d'établissements ayant les heures de travai'l
blissements
travail commença aux
suivantes par ouvrier et par semaine
travaillant
heures suivantes
Bedriftstitel og
lopenummer.
Titre et 1‘76 cour.
Antal bedrifter med følgende timetal pr. arbeider
pr. uke
kun
dag- dagog nat- arb. Un-
61
67172 for
49
arbeide le der 48 til 54 55 56 57 58 59 6o til 66 til i ell. kl.
Jour et your 48
7 per 5
65
53
kl. kl. kl. efter
r, 1/ 27 1/ 2 8
kl.
5 1126 - 7 -8 8
kl.
nuit seulement
%
% % % % % % %% % % % %
XII (forts.). Nærings- og nydelsesmidler.
;. Presgjærfabr.
67 33
;. Fabr. for kondens.
melk (inkl. boksfabr.)
50 50
L Tobaksfabrikker [. Nærings- og nydelsesmidler . .
-
IO
TOO
o
II 22
-
-
2 TT 18 i5 TT
9 17
7 6
2
4 71
2
67 -
-
- 25
75
56 i 44
- 1001
-
4 4 9 -
6
2
53
2
- 61
39
45 38
TT
T
XIII. Beklædning og rensning.
7. Hanskefabrikker .
_
-
I. Hattefabrikker .
-
1
26 12 12 26
). Paraplyfabr. .
33 33
Klædeskonfektion .
TOO
Skotøifabr.
TOO
2 18
Linsomfabr. .
100
- 33
I. Bundtmakerier,
pelsvarefabr. . . .
TOO
L. Knappefabrikker 100
4 - 3° 1 3 4
2
8
12
-1
8 21
4 81 -
33 -
50
-1281
- TOO
2
22 74 4
8 80 12
75 25]
- 341 I
1
- 5o
-
-
-
-
38 62
- 34
2 42 4
-T001
12
- 100 11
-1
5o 50,
Fjærrensning med
motor 3. Almindelige og
kemiske vaskerier
7. Støvrensning.
Beklædning o
rensning . .
100
- TOO
20 391
7
I
9 16
5
7
,
TOO
TOO
100
Too;
23
9
5
81 19'
-
22 2
Too
4 5 8 37
84
Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909.
Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909.
Antal bedr
med
nombre a'
Li/a-
j//////hirjs ,-/-dessous
trapozi coll////c/400 Olt
les //cures (lc 0/ (7
d'jtezNesseinciits
sui .7'autes par 01/777. CT 0/ MT S0//101. 1/0
traT'aillaut
fledrifttiel og
løpenummer.
Titre et 1\70 cow- . •
antal bedr. beg. a
/cs eltabiisse;//c/i
• I Antal bedrifter med .følgende limetal pr. arbeider
pr. uke
/1011Tes S1117ll11/0S
kun
dag- dagog nat- arb. Un-
49
arbeide /e der 48 til 54 55;
jour et Jour 48
53
nuit seule-
67' -/2
1 61 før
57 1 58 59 6o till 66 till ell.
71 lmer
1 65
1
5
t)-6
!
1
Mein'
ri,o
XIV. Byggeindustri priva
248. Ilusbvgningsarbeider, - .Ole arbeider
under ett . .
I
249. 1;roari , eider
som
selvst. 1 , edrisai . nyhyg-n. og
99
1)
2
2 5S
2 19
251
100
4
52
-
- 75
33
250. Kanaler, sluser og
dammer (tiyanlxg
og større reparationer)
94
-); I. I >ein(lerinq , ari,eider
son; selvst
budrift
- I00
252.Anh -eg av jernbaner
‘ ogs.cua elektriske' 100
253.
100
.
254. jernkonstruktioner
tor bygninger osv.
- too
255. Montering av inaskiner osv.
100
256. Havnearbeider .
71
258. Veibygning- . .
51
.
20 - 20 20 40
95
- 40 6o
- Too
-
-
33
bo5
5
2
1
- 67
-
- 36; 57
-
1
- 6 71 33
- 19; 76
- To 65
5
-
2 20,
100
- 201 60
786
7
-
-
00
25 25
50
33
Tool
259. Regtdering av elver
1
- I001
•••1
93
257. Tunnelbygning . .
691
67
- 72
27 71
2
26o Cement- og boon-
-
.
TOO
-
26 Fundamentering
- TOO
5
262.V(Alikeh(d,1[,v tner
-
too
- 25
2o3. )parbyi , lelse
gayr .
264. Asfaltering
265. Entreprenørvirksomheter
-
- 57
- 29
14 86
11516 48
-
- 75
-
•■■•
- 5 8 39
33 6 7
v
100
- too
33
67
‚('o
I-
TOO
85
Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909.
Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909.
Antal bed.r.
Antal bedrifter med folgende timetal pr. arbeider
med
pr. uke
nombre étanombre d'établissements ayant les heures de travail
blissements
suivantes par ouvrier et par semaine
travaillant
antal bedr. beg. arb.
Dans les établissements
énumérés ci-dessous le
travail commença aux
heures suivantes
Bedriftstitel og
kun
løpenummer.dag- dagin
Titre et No cour.
og nat-, arb.Un67 72 før
611
arbeide 7e der,48 ti1 54 55 6 57 58 59 60 til 66 til ell. kl.
jour etjour 48
71 per 5
65
53
nuit
Iment
kl..
kl. kl. efter
„
-,/a0 -127 1 /28 kl.
-6 -7 -8 8
% % %%
I%I %
XIV (forts.). Byggeindustri (privat).
rfaktækning . .
1:00
. Murerarbejde .
44 44 1 12
61 341 5 1
99
. Tømmermandsarb,
I00
54 461
98
. Malerarbejde
. Glasmesterarb.
I00
. Bygningssmedarb.
100
33i 6 3; 3
- 621 38
I 0
1 4 48 1 36
. Bygningsblikkenslagerarbeide . .
Too
16 74 To
. Bygningsblikkenslagerarb. i forb.
med jernblikvarefabr. .
Bygningssnekkerarbeide . .
. Gas-, vand- og kloakledningsarb. .
100
17 83
97
1 4 86
2 98
9 84
-
. Tapetserarbeide .
_ TOO
. IndLegningav debrisk lys
lys og kraft .
97
. Bygning av telegrafog telefonlinjer
971 3 2 2
. Nedlægning av
gulvfliser .
00
Gips- og stukkaturarb - Too
. Opsætning av markiser - Too
■T. Byggeindustri
(privat) . .
2981
100
31 64 33
2
2 5
75
21
31
- 75
-
01
I I
62
6
-
i
3 2
5O
4 251
2
51 -
100
- 25
- 34
7'
59
75
86
Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909.
Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909.
A_ntal bedr . 1
Antalbedrifter med folo,- en de tim da/ pr. arbeid er
med
pr. uke
pr.
noinNy dJta-
.,
nomln c d'etab/issements t i- yant /es heures de fraz'ail
(i, ni
SlIi7:(171/CS ar 01/771 . 0" et Par semaine
Flg. antal bedr beg.
1)aiis /cs et
e-nume'rtis ci-dessolls
,
iret77717 COM111C1/ç - a 01
/1e11/"CS SlliT'awfc. ,
t/YIT'aillant
,
lledriftstitel og
kun
luìu
dag-
dag_1() coiii -o
67 72 for
61
, gillit- arb. Un-
49
.(irbeide
der 48 til 54. 55 56 57 58 59 60 til 66 til ell.
71 I ner 5
lour ct jour 48
65
53
ni/it Se ll/C771ent
%
XV. Polygrafisk in
282. Bok- og stentrvkkerier . .
283. Boktrykkerier i
forb. u. bokhinderi
2
Sl)1lelrutlrikker
2 9S
87
13
2.
8 23 57
-
2
2
3
'479
- I00
-
XV. Polygrafisk industri 97
2 7 22 58 -
2
2
XVI. Forskjelligartede bedrifter
.
a. Private.
285. Skorstensfeining286. Dykkerarkeile .
_
971 6 0'17'
3
-
1
287. Fiskelluefabr.
100
288. Stempelìubr. .
100
_ 1 _
1711
241 2 9 381
- 86
4
-; 71
29;
TOO!
-
I00
XVI. Forskjelligartede bedrifter :
a. Private .
18 1
XV. (forts.). Forskjelligartede bedrifter.
289. Marine',
•
290. Rikstelegraf-
rikstelefon .
221
,
1
og
3
294. Havnevesenet
295. Kanalv,-esenet
296. Veivesenet .
b. Offentlige arbeider.
_, .00 _1
1
1
1 oo
291. Arméen .3
292. Skogyxsenet .
78
50'
5o
97
5 21
97
- -
30 3 3 -,
-3
-
-
- 19 14
- 94
100
-
1001
Too
-
50
- 50
-
TOO
43;
7
5'
87
Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909.
Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909.
.F1g. antal bedr. beg. arb.
er
Dans les e'tablissements
énumérés ci-dessous le
nombre établissements ayant les heures de travail
travail commença aux
suivantes par ouvrier et par semaine
heures suivantes
Antal bedr.
Antal e rifler med følgende timetal pr. ar
med
pr. uke
nomcre d'éta-
blissements
travaillant
Bedriftstilel og
løpenummer.
Titre et No cour
kun
dag- dagog nat- arb. Un-
67172 før
4.9
91
arbeide le der 4.8 til 54 55 5 6 57 58 59 6o til 66t til ! ell. k l.
j our et jour 4 853
71 liner
65
nuit seulement
% %
kl. kl. efter
7f 1 / 2 8 } kl.
1 /1
5 -6
-7i-8
8
,
% % % % % % % % % (% %/1 cx,
,
XVI (forts.). Forskjelligartede bedrifter.
b.
7.
Statens jernbaneankeg 3. Statens bygning
arb. . ...
). Statens
øvrig arb.
17 83
100
-
-
Offentlige arbeider.
100
-
33 67
-
25
for-
ri. Forskjelligartede bedrifter :
b. Offentlige.
5
o
9
95
4
-
8
50 25
34 60
6
261 691
5
I
62 26
9
1!1
44 48
6
XVI (forts.). Forskjelligartede bedrifter.
C.
0. Kristiania 6
komm.
2
I. Sykom. egen
forv.
2
3
74
77
Kommunale arbeider.
-
5 32!
5
3! 3
59
8 9 3 7 47
51 Io 24 I9'
Î
2. Amts-ogland-
komm I
I
99
I
I
78
VI. Forskjelligartede bedrifter:
C. Kommunale.
III
89
2
3
3 I0
6
04 0
-^
88
Opgave over arbeidstid i de industrielle bedrifter i 1909.
Tableau de la durée du travail dans les établissements industriels en 1909.
Antal bedr.
antal bedr. beg. a
Ill //dild
Dans les établissement
énumérés ci-dessous le
travail commença auA
heures suivantes
Antal bedrifter med følgende timetal pr. arbeider
med
pr. uke
nombre d' étanombre d' établissements ayant les heures de travail
blissements
suivantes par 0117"77.CT (Y par semaine
lledriftstitelg
lopenummer
Titi-(our.
kun
dag- dag149,
og nat- arb. Un-
arbeide /e der 48 til 54 55
Lt
j01/1'
/11/ii
1 61.
671 72
for
kl.
6o til 66 til
kl
71 mer 5
65
75
4 853
-
kl.
o
,
727 12o
6 -7 -8
'11/0111, 71/
%
0,0
Sammendrag til grupper.
Récapitulation par groupes.
I. Landbruk
90
Transportbedr.
3
6 04
S9 I
Ilytteverk .
IV, Sten-ogjordarter
19
V. :\letalfonirbeidelse • .
Keinisk industri
6941
Varme- og helysningsstoffe.
67
IX. Tekstilindustri .
41 9 6
13
XIII. P, ekLedning .
44
XV. Polvgrafisk industri
. .
XVI. Forskjelligartede
bedrifter
a. Private . .
b. Offentlige
90
76
2
I,
691
II
33
4 7
4
7
6
4
2
48;
26 , 391 27
- II
-100
4 0 54 5
4 54
II 6 3
55 2
21 2 6 2 2
53 5
2'
C. Kommunale .
89 2
4
45 44'
4
39 47 I
4
2
5 8 331
81
351 57
61
2 45
38 1 3
4 5 8 37
2
4 4 I 21 0 3 0
3 3 Io
I 4 4 21 4 63
12 4
IS
2 51
-30
5
7
30 61
- 4 1 35
6 23 9 5 22 2
6
I226
-
2
5 4 66 2
4
691
37
52 3
9 16
45 12 3 5
2
3 5 43
8
7 221
5 95 4
8 92
6 Io
25
97
2 98
436
6
os
.
I XVI. Samtlige bedrifter. totalsum for riket
I
4
4 96 2
2
2
7 3 1 49 2
7 49
4436
4
- TooI
Byggeindustri
(priva(' . .
7 3
q II
20
Io
3
3 5 5 3 36 Io 3 31
X. Papir, lær og
gummi
XII. Nx.ring undler .
2
- 34
277i1b 2
XI. frx og- snittetoffe .
I
5' 13
Sii 2 4 5 4
94
VI. .Maskiner, apparater .
VIII.
6 4 3'
3 50
18 23 43
7 7
_ 34 60 61
I
I 50 40/I
35
8
4
Oversigt
(amtsvis)
over den forsikringspligtige skogsdrift i tiden
1 /7 1908 til '76 1909.
(Tableau par préfectures des exploitations forestières
soumis à, l'obligation assurance pendant la période
1/7 1908
°/G 1909.
90
Oversigt
(amtsvis)
over den forsikringspligtige skogsdrift*) i tiden '/7 1908 til '4) 6 1909.
/
Tableau par préfectures des exploitations forestières soumises
l' obligation de l'assurani
pendant la période 1 17 1908- 30,1 6 1909.
!Gjennemsnitlig
Antal
Antal dagsverk
Antal antal personer
aarsverk
pr. person
Gjennem(arbeidere og
Antal
(å. 300 dage
Samlet
(gjennembedrifter.
snitlig
x-omhivbetjente). arbeidslon.
verk).
dagsverk. snitligdriftstid)
daglon.
-1'0111/VC
Kombre
...Vombre de Xembre de
.S'al(1ires
Salaires
de personnes
années
totaux.
journies. journées de
tations
moyens.
(ouvriers et '
de
travail par
Amter.
employés).
2
326
Smaalenene
Akershus
Iledemarken
.
Kristians
Buskerud
_
Jarlsberg
og Larvik .
3
79
1
2.82
295 866
5(2,
2 839 829 .
3. 2 5
8 73573
53:
7 048 070 364
3.02
354 004
501
445 39 63.22
449 397
55
,32260
56
2.84 1352 465
1
53
140 743
36
4(
35 836 '4
11
16 5 Si
8 2 35 I
250
2 370
480i
861
8
833 202
I 35
0
6 629
IBratsberg
001
178!
Nedenes .
7
149 064
1 212
992
travail.
2.88
5 890
!
personne.
429 065
4 291
49 1
85
5
4
3
3 93 1 i
357 3 1 5
2.871
2.54
4c.
35
2 91
4ç.
4 41
•
Lister og Mandal . .
284
Stavanger 057
90 529
1 371
311
26227j2.41
10 889
35
S. Bergenhus 67
2I1i
II 290
2.17
5 1 94
25
N. Bergenhus
112
367
32 734
2.33
14 077
38
Romsdal 146
292091
2.32
12 592
27
S. Trondhjem
I 6o
47 1 i
;
725
278 487
3.09
90 010
52
N. Trondhjem .
373
3 624.
755 631
3.12
241 925
67
Nordland 15 4 9 05
13 7 990
3.04
45 334
50
42
1481
7 89
2.64
4 473
30
Finmarken 2
59
15 of6
5.50
2
73 2
46
Riket Le royaume
7 810
3.04 3 210 434
50
Tromso *) Se lov av "0 1908. Loi du
I
II
63 853 9 744 73 1
10/6
1908.
2.53
,
3(
IO 7(
Register til tabelverket.
(Table des matières des tableaux).
92
Register til tabelverket.
Bed ri ftsart. Aaregulering A1lìtskomM1111(21:
.
.
.
ni malsk econserver og stoffe .
Apatitgrul,er .
Apotek
Armeen, arb. henh. under Asfaltering .
Baandvæverier atiJygning Bakerier ....
),rkemoller larkestamper Beinnoller Ben sta mper .
Beslagstnie Betonarbe icier Bjergnin , sarbeider .
Blekerier Blikkenslagerverksteder Blikvarefabrikker Blokmakerverksteder Bokbinderier
Boktrykkerier Bomuldsspinderierer
fl()muldsvarefabrikker Bomuldsvæverier Brissehnoller Broarbeider Bryggerier Brynestener, fabrikation av
Brændevinsbrænderier.
Bramdtorvfabrikker Bundttnakerier
.
Bygningsarbeider (av huse)
- Bygningsarbeider, statens . .
Eygningsblikkenslagerarbeide
Bygningssinedarbeide Bygn ingssnekkerarbei de Bykommuner Bækkeregulering Bodkerverksteder .
burstunlinderier Bossemakerverksteder .
Cellulosefabrikker Cementarbeider , Cementering av gulv, gaardsrum
fortoug Lope-Nr.
29
302
216, 217
28, 29
Lope-Nr.
Bedriftsart.
Cementfabrikker Cementvarefabrikker .
Chamottevarefabrikker
Chokoladefabrikker 42
43
4 6 , 47
214
10 4
291
250
264
Dammer, nyanlæg og vedlikehold
Dampskibsekspeditioner .
Dampterskning Demoleringsarbeider .
138
Destillationer 85
213
Doksætning Dreierverksteder ,
59,
oo,
Drevfabrikker k 177, 212
Drivkraft, anlæg- for, utleie av
Drivremmer,fabrikation av .
I 6o
Dykkerarbeide III I, 177.
Dx.inning- sanLi -eg
212
k
Dorvridrfal)ri k ber hi
62
Eddikefabrikker ..... . . . .
260
Eksplosive stoffe, fabrikation og haand286
tering av 1 43
Elektricitetsverk 60
Elektr. belysning etc., fahr. av maskiner
60, 61
og apparater for 200
Elektr. energi, fordelingsverk for
1153, 154, Elektr. ledninger, opsætning . .
Elektr. lys og kraft, indlægning
283
Elektrokemisk storindustri 282, 283
Elveregulering 1 39
Entreprenørvirksomheter 140, 141
Etuier, fahr.av 5 42
7
2, 178
251
229
91
185
136
126, 127
162
286
250, 259
63
228
109
127
95
277
278
277
102
2 59
265
IS9
105
Fajancefabrikker 227
38
226
35, 54
2 43
1181, 206,
k
248
298
272, 273
271
'74
300, 301
259
187, 188
208
92
150
160
279
Farverier Farvesaker, fahr. av Feltspatgruber Feltspatmoller Fernisfabrikker Fileskiver, fabrikation Filfabrikker
Filtfabrikker ...
Fiskefluefabrikker Fiskegarn, fabrikation av
Fiskekrokfabrikker Fiskesnørefabrikker Fiskevarer, tilberedning av
Fkrrensning .
F-rorenserier Fundamentering ......
Fun damenter, hvælv, støpning av
Fyr- og merkevæsen, statens . . .
Fyrstikfabrikker Fyrverkerisaker, fabr. og haandtering av 5'
143, 1 44
105
28, 29
39
Io6
38
64
128
287
1 49
67
1 33, 1 34
216
2 45
I, 177, 212
261
260
293
II0
109
93
Register til tabelverket.
Bedriftsart.
Løpe-Nr.
Galanterivarer, fabrikation av .
Galvanoplastiske anstalter .
Gardinfabrikker .
Garverier Gasledningsarbeider
Gasledningsartikler, fabrikation av
Gasverk Gater, oparbeiclelse og vedlikehold
Geværfabrikker .
Gipsarbeide Gjørtlerier Glasmesterarbeide
Glasverk .
Grustak Guano, fabrikation av
Guldlistefabrikker .
.
Guldvarefabrikker . . . . .
Gulvbeklædningsmasse, fabrikation av
Gulv, cementering av Gulvfliser, nedlægning av
Gummivarefabrikker ..
Guttaperkavarefabrikker 189
73
140
Halfabrikker Harvuldvarefabrikker Hammerfabrikker Ham merverk Hampspinderier .
Hamp -v-arefabrikker .
Ha nskefabrikker ..
Harmoniumfabrikker
Hat tefabrikker
Havnearbeider Havnevæsen, statens
Hegtefabrikker
Hesteskosmier Hjulmakerverksteder .
Hugstepladser, arb. paa
Husbygningsarbeider
Hustelefoner, indlægning
Høvlerier
Impregnering av træ .
Impregnering av tøier Indlastning og oplosning Instrumentfabrikation fsoleringsmasse, fabrikation
.
Is, utvinding, transport og lagring
jalousifabrikker Jernb aneanlæg, private Jernbaneanlæg- , statens
jernbanedrift, privat .
Jernblikvarefabrik .
1 59
275
81
115
262, 263
92
280
77
270
56
34
113
196
107
279
279
164
164
Lope-Nr.
Bedriftsart,
Jernkonstruktioner for bygninger etc.
Jernskapfabrikation .
Jernstøperier Jerntraadfabrikker Jernvarefabrikker Jernverk (hyttedrift)
Jutespinderier Jutevarefabrikker jaegtebygning .
2 54
65
62
59
63
20
1 33 , -1 3 11 35
85
220
221
Kaffebrænderier Kaffesurrog- atfabrikker
Kalkbrxnderier • . . .
.
Kanaler, private, betjening .
Kanaler, nyanlæg og vedlikehold
Kanalvæsen, statens Kandiserte varer, fabrikation av
Karbidfabrikker Kardefabrikker . .
Karton varefabrikker 44, 45
7
250
295
214
103
208
1 57
1173, 182,
Ka ssebordfabrikation 18 4
Kassefabrikker Kemisk smaaindustri
72
140
Kemisk storindustri
Kiselgurfabrikker 64
23
Kjeler, armatur for.
133, 134 Kjelrensning t 35
Kjettingsmier 237
Kjæksfabrikker 98, 99
Kjodvarer, tilberedning av
238
Klichéfabrikker . .
256
Kloakledningsarbeider
294
Kloakledningsartikler, fabrikatin av
67
Klaedeskonfektion .
7 t
I Knappefabrikker
Knyttede varer, fabr. av
199
1 0 , t IKobberverk, hyttedrift 1181, 206, Kokusmattefabr. k, 248
Koksforretninger .
277
074, 1 75,
1,176, 179
192
45
1
93
107
18, 19
197
252
297
Kommuner, arb. henh. under
1 91, 1 9 8
TOI
100
36
80
90
66
215
216
79
275
81
240
2 44
1 49
21
1 35
12, 13,
15, 16
1300, 301,
r( 3 02
i
. . . I 234, 235
Kondensert melk, fabrikation
216, 217
Konserver, animalske og vegetabilske
Korkeskjæring . . .
1 94
189
Kortevarer, fabrikation av Kraftoverførsel, fabr. av maskiner og
app 95
300
Kristiania komrnnne .
219
Krydderimøller
Kulforretninger ..
Kunstgjødningsstoffe, fabrikation av
Kunstsmorfabrikker 4
61, 273 Kunstuldfabrikker 12, 13,
15, 16
113
225
129
94
Register til tabelverket.
Bedriftsart.
Kurvfletning
Kvartsm øller
209
39
Laasefabrikker.
Lagerarbeide lakfabrikker ...
I.ampefabrikker Landkommuner Leketoifabrikker Lertak Likørfabrikker Limkokerier Linjeranstalter Lin -oleumfabrikker
Linsomfabrikker .
Linvarefabrikker Lunter, fabrikation og haandtering av
Lysanlæg, elektriske Lysbilleder, fabrikation av Lysestoperier ....
Lystryk, fabrikation av
63
8, 9
so6
96
302
189
33
229
113
157
166
242
1 35
109
278
282
114, 125
282
1 59
,xstefabri kker
..
202
Magnesitverk Makaronifabrikker Malerarbeide Malmgruber Malterier Margarinfabrikker Marinen arb. henh. under .
Markisetabrikker Markiser o. 1., opsætning Mannorvarefabrikker
Meierier
Mekaniske verksteder
Melk, kondenseret, fabrikation
Metal, trykning, prægning og pres
ning av
Metalstoperier
Metalvarefabrikker
Mineralgruber
Mineralvandfabrikker
Mod elsnekkerier
Montering av maskiner og akselledninger ..lurerarbeide Myrtapning 1 97
281
37
223
82, 83
2 34, 2 35
74
75, 7 6
77
28, 29
231
62, 195
255
267
259
,.101.,elstoffabrikker f 210, 2 I I,
Mollebruk 67
69
22
Naalefabrikker
Naglefabrikker
Nikkelverk
Notfabrikker
1
Opgangssagbruk
1171, 172,
1173, 181
Orgelfabrikker 9 8 , 99
Pakhusarbeide . ..
Pap- og papirfabrikker Papirvarefabrikker Paraply- og parasolfabrikker
Parfumefabrikation Patentslip Pelsvarefabrikker Penselfabrikker Persiennefabrikker Petroleumsbriketfabrikker Petroleurnsraffinerier . .
Pianofabrikker l'indestolfabrikker .
Planeringsarbeider Porcelænsfabrikker Possementfabrikker Potetesmelfabrikker Pottemakerier Presgjærfabrikker Protokolfabrikker Pukstenhugning Pukverk Pumper, armatur for Pølsefabrikker 8, 9
152, 155
155, 156
239
119, 125
Rammefabrikker Regnkkedefabrikker Reiseeffekter av lær o.1., fabrikation av
Remfabrikker Reperbaner Rikstelefonen .
Rikstelegrafen Ringeledninger, indlægning
Rullegardinfabrikker Røkerier Rørvarefabrikker I 96
165
163
162
133, T34
290
290
277
197
218
209
123, 1241
125
161
232
168, 169,
170, 171,
172, 173,
176, 177,
178, 179,
91
243
208
1 97
117
116
9 8 , 99
186
261
50
146
222
5 2 , 53
233
155
26
41
80
218
Saapefabrikker
Salmakerverksteder
Saftfabrikker
Sagbruk 1
212
ISO, IS,,
38
55
49
118
Oljefabrikker f203, 294,
k 205
1 40
Mobelfabrikation
Mollestener, fabrikation av
Mørtelfabrikker
47
222
269
30, 31
227, 230
225
289
Løpe-Nr.
Bedriftsart.
Løpe-Nr.
[
183, 211
95
Register til tabelverket.
Bedriftsart.
Sagofabrikker Sandtak Sennepsfabrikker Sildemel, fabr. av Sildeolje, fabr. av Sjøer, sænkning av Skibsbunder, rensning av .
Skibsverft Skiferbrudd Skogsdrift Skogyaesen, statens Skoplugg, fahr. av Skorstensfeining
Skotoifabrikker Skriftstøperier Skruefabrikker Slagterier
Slipestener, fabrikation av Sluser, nyanlæg, og vedlikehold
Sluser (private) betjening Smier Snekkerier Speditionsforretning Spikerfabrikker Spillekortfabrikker Sporveisanlæg Sporveisdrift (elektrisk) Staalstøperier ..
Staaltraadfabrikker Staalvarefabrikker Statens arbeider Stavskjærerier Stempelfabrikker Stenbrudd Stenhugning Sten, sagning, slipning og polering
St entrykkerier Stentoifabrikker Stillasbygning Stivelsefabri kker Stokfabrikation Straavarefabrikker Stukkaturarbeide .
Støvrensning Sukkervarefabrikker Sværtemoller Svopefabrikker Systuer Sækkefabrikker Solvvarefabrikker Sømfabrikation
Takpapfabrikker Taktækning 222
34
224
118
118
259
8 4, 8 5
25
3
292
201
285
241
78
69
218
38
250
7
70
f
i 75, 1 77,
18o, 203,
205, 206
8
68
, 84
253
5
62
59
63
289-299
072, 173,
k 190, 191
, 88
24, 27
40
37
282
51
268
222
185
209
280
2 47
'14
105
162
240
1 37
57
Lope-Nr.
Bedriftsart.
Lope-Nr.
Tapetfabrikker Tapetserarbeide Teglverk Telefon- og telegrafapparater, fabrikation av Telefon- og telegrafledninger, bygn. av
Teppefabrikker Tobaksfabrikker Torvmuld- og torvstrofabrikker.
Traadstiftfabrikker Tranbrænderier . .
Trandamperier Trankokerier Trikotvarefabrikker Troebundskofabrikker Trælasttomter, arbeide paa
Træskjærerier Træskobunder, fabrikation Troesliperier Tunnelbygning 158
276
4 8 , 49
94
278
140
2 35
54
58
120,
122
121, 122
120
1 47, 54 8
207
IO, II
185
202
151
257
1 43/ 1 771
Toistamper 212
143
Toitrykkerier 168, 169,
Tommercirkelsagbruk
170, 178,
179, 180
Tømmerfløtning Tommermandsarbeide Tøndefabrikker 6
268
187, 188
I 30
31, 140,
141
132
Uldspinderier Uld- og halvuldvarefabrikker
Uldvæverier Urfabrikker 97
Vandledningsarbeider Vandledningsartikler, fabrikation av
Varmeapparater, fabr. av Varmeapparater, indlægning av .
Vaskerier, almindelige og kemiske
Vaskerier, opberedning Vatfabrikker Vedforretninger Vedhuggerier Vegetabilske konserver og stoffe .
Veibygning (privat) Veier, vedlikehold av Veivæsen. statens .
Velocipecifabrikker Verktoifabrikker
Vine, musserende, fabrikation av .
Vognfabrikker 68
Ysterier
108
266I Oksefabrikker
2 75
81
81
275
246
29, 31, 32
140
{ 12, 13,
15, 16
167, )83
216, 217
258
262
296
64
232
86, 87, 88
222
64
96
Table des matières des tableaux.
Genre d'industrie.
Abaissement du niveau des lacs
Abattoirs .
. . . ....
Acier , fabrication d'articles en
Acier, fonderies d' .
;VU-noirs ;fahr. d' .
Agrafes, fahr.
Aiguilles, fabr. d'
Alcools bruts, fabrication d' .
Allumettes chimiques . ...
ménagement des rivières etc. .
Amidonneries Apatite, expl. d'
Aplanissement, travaux d' Appareils de chirurgie et de précision,
fabrication d' Appareils télégraphiques et téléphoniques. fabrication cl' _Ardoises, carrières il
fabriques d'objets en
Argile, exploitations d' Armée de terre .
.
Armes a
2 feu. fabr.
Articles de voyage en cuir etc.
\_rtices,
ti
fabrication et manutentioi;
. . .
des . .
Asphaltage Ateliers d'armurerie Ateliers mécaniques
Baguettes dorées, fabrication de .
Ballast, expl. du Baleine, cuisson et raffinage des huiles
de
Barques pontée,s, construction (le
Barrages, constr. de Battage a vapeur Iler- de lancement Béton, travaux en . .
Beurre artificiel, fabriques de .
Bimbeloterie, fahr. de .
Biscuits, fabr. de fflanchiment, établissements de .
Bois, commerce de
Bois, débitage de Bois de teinture, moulins à, .
Bois, flottage des Bois, impregnation des Boissons mousseuses, fabriques de Bougies, fabriques de
11(:)ulangeries 1Ioutons, fabriques de
Ilrasseries
Briqueteries Brosses, fabrication de No d'ordre.
259
218
63
62
38
67
67
226
I IO
259
222
28, 29
261
93
94
2
57
33
291
92
T 63
I09
92
82, 83
196
34
120, 121,
122
250, 259
2, 178
91
260
225
I89
213
1 43
12, 13,
15, 16
167, 183
105
6
192
232
114, 125
213
2 44
227
4 8 49
20M
Genre d'industrie.
No d'ordre.
196
Cadres, fabriques de 220
Café, torréfaction du 221
Café, fabr. de succédanés du .
193, 198
Caisses d'emballage .
Cales sèches 91
127
Canalisations électriques, constr. de
250
Canaux, constr. de . .
295
Canaux de l'Etat . . .
Canaux, cl'intért privé service .ders
7
185
Cannes, fabriques de .
8,
Canots, constr. de 16 -5
Caoutchouc, fabr. de produits en
288
Caoutchouc, timbres en Caractères d'imprimerie, fonderies de
78
103
Carbure de calcium, fabr. de . .
Cardes, fahr. de 208
Carrières de pierres, d'ardoises etc 2 1-, 2 5,
Cartes a jouer, fahr. de. .
284
152
Carton. fAr. de Cartonnage, ateliers de
1 57
Cartonnerie 1-35
108
Cirtons bitumés, fabrication de .
Cassage mécanique de la pierre
41
150
Cellulose, fabr.
66
Chaines, l'Ar. de
186
Chaises a barreaux Io, II
Chantiers de bois et d'équar- rissage
Chantiers de navires 8 4, 8 5
135
Chanvre, fabr. d'articles en . . 133, 134
Chanvre, filatures et corderies de
238
Chapeaux, fabr, de
Charbon de terre, commerce du .
Charcuterie Chargement et déchargement de marchandises Charpente, travaux de Charronnage, ateliers de Chaudières, curage des Chaudières:, fabr. de garniture pour
Chauffage, appareils et installations
de Chaussées, service des Chaussures avec semelles de bois .
Chaussures, fabr. de Chaux, cuisson de la Chemins de fer de l'Etat, constr. des
Chemins de fer, (d'intérêt privé),
constr. des Chemins de fer (d'intérêt privé) exploitation des Chevilles pour chaussures .
Chimique, industrie . .
Chocolat, fabriques de Ciment, fabriques de . .
12, 13,
't 15, 16
218
1
4, 1 7
268
1 99
90
80
81, 275
296
207
241
44, 45
297
252
4
201
00, TOI
214
42
97
Table des matières des tableaux.
Genre d'industrie.
Ciment, fabriques d'objets en .
Ciment, travaux en. ..
Cimentage des planchers .
Clichés, fahr. de Clous, fahr. de Coco, nattes de Cofires-forts, fahr. de .
Coke, commerce de
Colle-forte, cuisson de la Communes préfectorales, trav, ressort.
. .
aux . ...... .
Communes rurales, trav. ressort. aux
Communes urbaines, travaux ressort.
aux Conduites d'eau, articles pour .
Confiseries Conserves animales et végétales . Constr. en fer pour bâtiments etc ,
montage Corderies de chanvre et de jute
Coton, fabr. d'articles en Coton, filature de Coton, tissages de Couleurs, fabr. de Courroies de transmission, fabr. de
Couture, ateliers de .
Couvreurs, travaux de Cuir, articles de voyage en .
Cuivre, usines
Curage des chaudières et fonds de
navires 43
260
279
79
68
1 35
65
12, 13,
15, 16
Egofits, articles pour Electricité, usines d'
Emballage, caisses d' Enduits pour parquets Engrais artificiels, fabriques d'
Engrais de poisson, fabr. d'
Entrepôts, travail dans les .
Entrepreneurs, travaux d' . .
Epices, moulins à.
112
302
Etat, travaux ressortissant
.
302
300, 301
81
214
216, 217
2 54
133, 134
140, 141
.139
1 42
I 05
162
240
266
163
21
90
Dallages, pose des . .
Dalles, carrières de Débitage de bois â, briller Découpage de bois Dégraissage ordinaire ou chimique
Demi-laine, fabriques dar- ticles en
Démolition, travaux de Disques d'émeri, fabrication de Distilleries . .
279
25
167, 183
186
2 46
T40
251
38
229
Eau, installations d' Eaux minérales Echafaudages, construction d' . . . .
Eclairage électrique, fabrication de
machines et d'appareils pour
Ecluses, constr. d' Ecluses (d'intérêt privé), service des
Ecorces, broyeurs d' Edifices de l'Etat Egoûts, installations d' .
275
231
267, 268
In cIistristatistik T909. 7.
No d'ordre.
Genre d'industrie.
No d'ordre.
95
250
7
159, 160
298
275
Etoupes, fabriques d' Explosifs, fahr. et manutention des Faïenceries Farine de hareng Féculeries Feldspath, expl. de Feldspath, moulins à, Fer, construction en fer pour bâtiments
Fer, fabrication d'articles en
Fer, fonderies de Fer, usines à, Ferblanterie, ateliers de Ferblanterie en bâtiment Ferblanterie, fahr . de Ferronnerie en bâtiment Ferronneries Feutre, fabriques de Filet, fahr. d'objets en Filets de pêche, fabr. de Fleuves, aménagement des .
Flottage des bois Fondation, travaux de Fonderies de caractères d'imprimeries
Fonderies de fer et d'acier
Fonderies de laiton Fonderies de métaux Force motrice, location de
Forestière, exploitation Forêts de l'Etat . •
Forges maréchales Formes pour cordonniers
Fouets, fabriques de Foulonnage Fourrures, fabr. de.
Fromageries . .
Fumeries Galvanoplastiques, établis. Gants, fabriques de
.8r
127
198
107
113
113
8, 9
265
219
289, 290,
291, 292,
293, 294,
1295, 296,
297, 298,
299
136
109
1
51
118
222
28, 29
39
254
63
62
20
6o
272, 273
6o, 61
271
62
128
149
1 49
259
6
260, 261
78
62
77
75, 7 6
126
3
292
70
202
161
1 43, 212
243
223
218
73
237
98
Table des matières des tableaux.
Genre d'industrie.
Gaz, articles pour .
Gaz, installations de
Gaz, usines h production
Glace,
de la
No d'ordre.
81
275
''5
et
commerce
IS, 19
177.
212
I,
Graines, nettoyage des Haches, fabr. de
.
Hameçons, fabr. de hareng, farine de I -la rmoniums, fabriques d' .
Horlogeries Huiles, fabrication des Huiles de baleine, de phoque et de
poisson, cuisson et raffinage des
64
67
118
9 8 , 99
97
118
k.
120, 121,
122
No d'ordre.
Genre d'industrie.
Levfire pressée, fa br. de Liège, découpage du Lignes de pêche, fabrication de lignes télégraphiques et téléphoni •
ques
Limes, fat) r. de Lin, fabr. d'articles en Lingerie, fabr. de .
Linoléum, fabr. de ..
Liqueurs, fabriques de Lithographie, ateliers de Macadam, concassage du .
Machines, montage des . .
Maçonnerie, travaux de .
Magasins, travail dans les .
jalousies, fabr. de
jonc, travail du .
Jouets en bois
. ...
Jute, fabriques d'articles en .
Jute, filatures et corderies de .
192
1 45
1 43
282, 283
00, ICI
102
2 77
275
93
107
197
209
189
135
133, 134
Lacs, abaissement du niveau des .
Lainages en général, fabriques de .
Laine et demi-laine, fabr. d'articles
en Laine, filatures de Laine, tissages de .
Lait concentré Laiteries Laiton, fonderies de .
Lampes, fabriques de Lancement, bers de .
Laque, fabrication de .
La vertes
36
300
140
130
132
234, 235
223
77
96
91
I 06
32
242
166
229
282
267
8,9
1181, 206,
k 248
Malteries
Marbre, travail du .
Maréchaleries ....
Margarine, fahr. de .
Marine de l'Etat
Marquises, fa br. de Marquises etc.. montage
Marteaux, fahr. de .
Martinets Masses isolantes Mécaniques, ateliers . .....
Mèches, fabrication et manutention de
227, 230
37
71
225
289
197
281
64
23
107
82, 83
109
1 771
I80, 203,
206
1 75,
Menuiseries .
.
Menuiserie en bâtiment .
.
Métal, fabriques d'objets en . .
Métal, impression, estampage et repoussage Métaux, fonderies de .
259
131
64
1 35
26
Merrains, scies h
. .
Kiselt;uhr, expl. de
Kristiania, commune de
278
255
Maisons, constr. des .
Imprégnation de bois
imprégnation des tissus Impression de tissus .
Imprimeries Industrie chimique ..
Industrie électrochimique . .
. .
Installations électriques, montage d' .
Installations de gaz, d'eau etc. . .
Instruments de chirurgie et de précisinn, fabr, de . .
Isolantes, masses
233
1 94
1 33, 1 34
Meubles, fabriques de
Meubles, étoffes pour.
Meules, fabrication de Minerais, expl. de ..
Minéraux, expl. de .
Minoteries Modèles en bois, fabr, de .
Montage de machines
Mortier Mouches artificielles pour pêcheurs
Moulins h bois de teinture
2 74
f172, 173,
090, 191
77
74
75, 7 6
J 203,
20 4,
205
1 40
38
30, 3
28, 29
210, 211
1 95
254, 255
55
287
105
•
99
Table des matières des tableaux.
Genre d'industrie.
Moulins h épices . . .
Moulins h feldspath et h quartz
Moulins h os . .
Moulins à tan Moutarde, fabr. de . .
Mungo, fabriques de .
Nattes de coco ...
Navires, chantiers de . .
Navires, curage des fonds de .
Nettoyage des graines .
Nettoyage de plumes .
Nettoyage par le vide .
Nickel, usines h Or, fabr. d'objets en Orgues, fabriques d'
Os, moulins h
Os, pulvérisation des
Ouate, fabriques
Outils, fahr. d ' .
Paille, travail de la .
Papeterie Papier, fabriques de . . .
Papiers de tenture, fabr.
Parapluies et parasols
Parfumerie, fabr. d' azticles de
No d'ordre.
219
No d'ordre.
Genre d'industrie.
1173, 182,
t 184
280
72
245
63
68
58
26
1- i i8, 120,
Planchettes, fabrication de .
39
177, 212
.
Plâtre, travatix en Plomb de chasse ...
1159, 160,
Plumes, nettoyage de k 177
Poignées, fabr. de
Pointes, fabr. de
224
129
Pointes (de Paris) • ..
Poissons, préparation des Poisson, !cuisson et raffinage des
huiles de
135
Poisson, fa.br. d'engrais de .
8 4, 8 5
Pompes, fabriques de garnitures pour
90
Ponts, construction de . .
I, 177, 212
.
Ponts, service des .
245
Porcelaine, fabr. de 246
Ports, service des .
22
Ports, travaux des .
Poteries Poulies, fabr. de
57
9 8 , 99
1 77
111.1
140
64
209
155, 156
152
158
239
f1I9, 123,
kI24, 125
Passementeries, fabr. de.
1 46
Pâtes alimentaires . .
222
Pâtes de bois mécaniques
151
Peinture, travaux de .
269
Pelleteries 243
.
Persiennes . .
1 97
Pétrole, briquettes de 117
Pétrole, raffineries de
116
Phares, service des.
293
Pharmacies
.
104
Phoque, cuisson et raffinage des ; J120, 121,
.
huiles de
k 122
Photogravures . .
282
Pianos, fabr. .de
......
9 8 , 99
Pierre, cassage mécanique de la
41
Pierres, carrières de
24,27
Pierres, sciage, ébauchage et polis37
sage des .
.
Pierres, taille des .
40
Pinceaux, fahr. de .
208
123
113
80
249
296
50
294
256
5 2 , 53
200
Quartz, moulins h
Rabotage, ateliers de .
Raboteries ....
Ramonage
Réfractaires, fabr. de produits
Registres, fabriques de .
Réglage, ateliers de . .
Reliure, ateliers de
39
1 1 73, 1 74,
•
175, 1 79
285
46, 47
I55
157
1 1 53, 1 54,
• t 283
Rideaux, fabr. de Rivets, fabr. de . .
. .
Rivières, aménagement des . . . .
Routes, construction et entretien des
Rubans, tissages de . . ...
Rues, constr. et entretien des .
.
Ruisseaux, aménagement des
Sable, expl. du .
Sacs, fabr. de . . . . .
Sauvetage, travaux de .
Scies h, cadre .
Scies h merrains
I 40
69
259
258, 262
138
262, 263
259
34
137
286
f123, 124,
125
Savons, fa.br. de .
Scaphandriers .
1(176
.
286
117 , 172,
1 73, I 8 I
f172 173
1 1, 1 9 0 , 191
00
Table des matières des tableaux.
Genre d'industrie.
No d'ordre.
{
Sciers circulaires
Scieries, petites .
168, 169,
170, 178,
179, 180
076, 183,
t 211
Seines, fabr. de Sellerie, ateliers de Semelles pour sabots, fabr. de
Serrures, fabr. de Shoddy, fabriques de Sirops de fruits Sonneries, montage de Stores, fabr. de Stuc, travaux en
49
161
202
63
129
, 32
277
197
280
Tabacs, manufactures de Tan, moulins et pilons â. Tanneries Tapis, fahr. de Tapissage, travaux de
. . Teinture, moulins à bois de Teintureries
Télégraphes et téléphones, appareils
pour Télégraphes et téléphones de l'Etat
Téléphones domestiques, montage de
Timbres en caoutchouc Tissus imperméables Tissus, impregnation de Tissus, impression des Tôle, fabr, d'objets en 236
177
1
159
1 40
276
105
1
43, 1 44
94
290
277
288
165
1 45
1 43
273
Genre d'industrie.
No d'ordre.
Tonneaux, fabr. 'de
Tonnellerie, ateliers de Tourbe désagrégée et tourbe à brûler
Tourbe pour le chauffage, fahr. de
Tournage de bois, ateliers de . . .
Tramways, constr. de lignes de . . .
Tramways (par l'électr.) exploitation
de Transmissions, montage des .
Transport d'énergie électrique .
187, 188
187, 188
54
35
185
253
5
255
95
000, 301,
Travaux communaux 302
289-299
Travaux publics
Tréfileries (fer et acier) Tricotés, articles
Tunnels, constr. des
Vannerie Vélocipèdes, fabr. de
Vernis, fabrication de
Verreries
Vêtement confectionnés, fabr. de
Viande, préparation de la . .
Vinaigre, fabr. de .
Vis, fabr. de ....
Vitres, taille et pose de
Voitures, fabr. de
Voûtes
Wagons, fahr. de .
59
147, 1 4 8
257
I
209
89
106
57
240
216
228
69
27 0
86, 87
2
60
88
Det Statistiske Centralb3-raa har utgit folgende verker:
Statistique _Internationale Navigation maritime. I, II, III, IV. Christiania 1876, 1881,
-
18871892.
International Skibsfartsstatistik: Tabeller edkommende Handelsflaaderne i aarene
1850-1886. Kristiania 1887.
Fabeller vedkommende Skibsfartsbeviegelsen 1872-1894 og Handelsfluiderne
.1886-1896.7 Kristiania 1897. Statistisk Aarbok for kongeriket Norge. Senest utkommet: 31te aargang. -1911 Kristiania 1912. (Annuaire staastique de la Norvège.)
Meddelelser fra Det statistiske Céntralbyraa. Senest utkommet: Otteogtyvende hind,
1910.. Kristiania 1911. (Joui nat du Bureau Central de Statistique.)
Kongeriket Norges civile, geistlige og judicielle inddeling 1 april 1908. Kristiania 1908.
Tillæg nr: 1
2 jan. 1909; Tillæg nr. 2
3 jan. 1910.
-
,
-
(Les divisions civiles, ecclésiastiques el judiciaires du royaume de Norvège
le 1 avril 1908).•
Fortegnelse over Norges !officielle Statistik in v. 1828-30 Juni 1889. Kristiania 1889.
Med G tillæg, omfattende tiden fra 1 juli *389 til 31 december 1905.
Katalog over det statistiske Centralbureaus Bibliothek I 1 Juli 1890. Kristiania 1906.
Samtlige' verker er tilsalgs hos H. A schehoug L Co., Kristiania.
11 januar 1912.
Grondahl & Sons boktrykkeri. Kr.a.

Documents pareils