WORLD OCEAN DAY 2012 Be the difference! by Susanna Ivy
Transcription
WORLD OCEAN DAY 2012 Be the difference! by Susanna Ivy
WORLD OCEAN DAY 2012 Be the difference! by Susanna Ivy Acclaim for the books of Susanna Ivy: "Galapagos Dreams: A Photo Journey' is just that; a dream journey through images that take your breath away. Susanna Ivy doesn't just show you what it looks like, she puts you there. Her beautiful images give you the feeling that you are there with her experiencing the sights, sounds and smells that she did. Sometimes playful, often striking and inspiring but always memorable, her work is like a visual memoir that leaves you awestruck and anxiously awaiting to join her in the images of her next passionate photography adventure." - Patrick Kelley, professional photographer at Patrick Kelley Worldwide Photography, National Geographic OTHER BOOKS BY SUSANNA IVY Galapagos Dreams; A Photo Journey Book Cover; Selected COMING SOON Spiritual Sedona; A Photo Journey My favorite Quotes Monkey Business VISIT www.facebook.com/SusannasWorld www.twitter.com/#!/susanna_ivy World Ocean Day 2012 Published by Susanna Ivy Copyright © 2012 by Susanna Ivy Cover design and photo above: Susanna Ivy mailto:[email protected] www.photogravity.de Cover photo below: © Jack Stein Grove www.JSGrove.com All rights reserved. Ebook Edition, License Notes This ebook is licensed for your personal enjoyment only. This ebook may not be re-sold or given away to other people. If you would like to share this book with another person, please download an additional copy for each person you share it with. If you’re reading this book and did not download it, or it was not dowloaded for your use only, then you should return to your favorite ebook store and download your own copy. Thank you for respecting the hard work of this author. This book is a non-profit where people around the world donated their time to translated my work a several languages. If you want to help too please get in touch. Dedication To Jake Grove who encouraged me to write down my thoughts and who is a big inspiration with his work as marine biologist. Acknowledgments A big thank you for all my helpers in translation around the world so we can spread the message. Also a big thank you to my supporters in general. Thx to: David Torres Beltran for the Spanish translation Head Office: Baquedano E5-27 Quito - Ecuador Phone: (+593 2) 2220892 / 2542605 Fax: (+593 2) 2547576 Email: [email protected] Web Sites: www.ecoandestravel.com www.ecuahotel.com www.andes-adventures.com www.anahiboutiquehotel.com www.unigalapagos.com www.salaruyunitours.com www.yacuma-lodge.com Romy Petersen for the Norwegian translation. Myriam Rascouailles French translation. Suncica Pasalic for the Bosnian translation. PLegend Photography http://suncicapasalic.megashot.net/ Ocean Day 2012 Be the difference! Content English translation German translation Spanish translation French translation Norwegian translation Bosnian translation More languages will follow … A language missing? Be part of it and help me translate the book to help the ocean! Get in touch and send me an email. English Version "The sea, once it casts its spell, holds one in its net of wonder forever." -- Jacques Cousteau A friend just remembered me that there will be World Ocean Day again on the 8th of June 2012 and he suggested me to write down what this actually means to me. The World Ocean Day was officially recognized by the United Nations in 2008. Unofficially it was already declared by Canada in 1992. Mainly it is a day to remember and honor the ocean in the hope that our actions as individuals will help maintain its health. The aim of World Oceans Day is to challenge participants to view ocean protection as a way of life, with a special emphasis around individual potential for wellness. It is such a large ecosystem and the problems seem so over whelming. But it is especially important that we motivate the youth of the world to start a conscious awareness of the value of the oceans. The oceans are a complex ecosystem, they are all connected, connected to the atmosphere and if the ocean dies; so shall we. How can we instill the value of this lifes blood within our children? They should learn how each species has its entitlement for existence and its role in the bigger part. To explain what the ocean means to me I have to start from the very beginning in my childhood. Because the ocean had not always played an important role in my life. But I would fall for it later. When I grew up I used to live in East Berlin behind the wall. Every summer we would visit my grandparents down south where they had a wonderful cabin in the woods. The little house was very basic and nested in the middle of the Thuringa forest, a national park. My grandfather was paralyzed but amazingly his will let him walk (if you will say so) smaller distances with canes. For me he was and is my biggest hero. He knew everything about nature and its creatures and he had the gift to teach people about it in his kind and gentle ways. So when I was staying with him I follow him like a shadow. He taught me how animals live together and what plants and herbs you can use for healing. We made little whistles out of wood and leaves to imitate the birds. That are my fondest memories from my childhood I will treasure in my heart forever. In that early age he already gave me the love for nature and especially for all living creatures. Basically we never had traveled elsewhere. And there was no ocean near the cabin but I never missed out… Moreover there were not many possibilities because of the iron curtain. While watching TV I’ve been able to travel in my imagination with all the big explorers to all kind of enticing places. I had loved documentaries about Galapagos and about the ocean adventures of Jacques Cousteau and always dreamed about exploring the world myself. I wanted to travel to exotic countries far away, experiencing different cultures and seeing the most exotic and threatened animals. I dreamed about tropical islands surrounded by the mysterious sea and about palm trees and turquoise water. One day I wanted to convince myself of the worlds true beauty from behind the wall that separated my country from the rest of the world. Somehow I came to understand that the health of the ocean was not about my walled country called East Germany. It was about the planet, one that was covered by water (or at least 72% of it). More than a decade later I studied film in New Zealand and worked as photographer. It was a very changing decade since the wall in Germany went down and people gained the ability to travel wherever they wanted to. And I wanted to go far. I dreamed about the end of the world and tropical islands and the ocean. After one semester at the University of Auckland I decided it was time for a break and I booked a just two weeks trip to Fiji since it was so close. This vacation should change my life and I stayed longer. When I arrived in Nadi at night I could not see much but I felt the warm subtropical air already while leaving the airplane. Since Nadi is just a bigger town and had not much to do with a tropical island I decided to stay a night or two to make up my mind where to go from here. I actually thought about to learn something new. Something I haven’t done before; I wanted to learn scuba diving. I could like it but actually I had to overcome the fear of drowning I had since I learned swimming in a very young age and later in school. The East German swim teachers treated their students very rough back then. I remembered a moment where I had a feeling to drown not receiving the helping cane they had promised to give me to hold on. That memory had stuck with me since then and I was ready to get rid of it with the help of the beautiful ocean. Fiji consists of over 300 islands and I was wandering where to travel to first. Too much of a choice. Preferable I would go somewhere which was not on the major tourist trail. From a girl at the hostel I got a very valuable hint to go to Nananu-I-Ra. It’s close to the major island but still a hideaway. Moreover it had a dive shop and some of the best reefs surrounding it. And I rather learned diving in the ocean than in a pool in Nadi. I took the girls advice and went. We left Nadi and drove a couple of hours into the direction of Rakiraki and from there to Ellington Wharf. The further away from Nadi the better it felt. The adventure was about to start. In a few hours I was supposed to see my first tropical island. When the car arrived at the wharf the little boat which would bring us there was already waiting. Me and a few fellow travelers I had met at the hostel got of the bus and onto the boat. We were welcomed with a big smile and a BULA the typical greeting in Fiji. And there it was -- the ocean. Crystal clear and turquoise and simply amazing. I saw tiny fishes in the most amazing colors dancing like butterflies; just of the sea. It took about 15min and there it was -- Nananu-I-Ra which means Daydream island and it truly was. I will never forget this moment. One of the best I had in my life and which I will cherish in my heart forever. A long island with hills and closer to the beach with tropical vegetation surrounded by ocean appeared. Like on a postcard or a screensaver -- just better. It was real. I smelt the salty sea. I felt the warm sun on my skin. I was happy. Overwhelmed. Tears run down my face. There it was. And there is where my love for the ocean began. There was not much time to explore the island in the first place since the dive lessons started the next day already. It was fabulous and scary at the same time to be under the sea for the first time in your life. My dive teacher was German but we didn’t came along well from the moment on when I struggled with showing of the mask clearing skill. It had brought back my memories of drowning as a kid but he didn’t show any compassion at all. He even had threatened me I would never see the magic what was out there in the deep blue. I was desperate. But there was help of somebody else who had been the previous dive instructor but meanwhile worked as the manager of the small resort. He offered me and another girl who had similar problems to take us on a special dive to overcome our fears. We took our gear and went into the ocean right from the beach. Glen guided us to a tiny reef close by and showed us all the magical creatures which inhabited that place. From soft corals, nudi branches in various shapes and colors to all kinds of tropical fish. It was wonderful. We became so relaxed that we could perform the skills afterwards without any problems. Now we were able to explore the other reefs. It was amazing and I discovered a totally new world was just peacefully coexisting on the same planet I never only closely knew about. A world which had given the earth its name -- the blue planet. Which had shaped it. Where we all came from. I saw the most magical creatures. I was amazed of the creativity of mother earth which has created animals like octopus that can change their colors in an instant and blend into the environment just fine. With an inexperienced eye you truly have to look closely to discover them. Sea cucumbers were lying around the shallow seafloor. What a weird creature but all with its meaning for the whole. Did you know that actually sometimes a tiny parasite fish waits to get into a sea cucumber through their but and then stays their living from the animals intestines until the cucumber dies? Well if there were no sea cucumbers anymore because unfortunately they are often sold to the Asian markets with their weird food needs; the tiny fish could wait for a very long time. Or did you know about anemone fishes life? Remember its meanwhile commonly known as Nemo fish after the big animated film hit. Actually this fish can change their sex. When the biggest fish which is always female dies the second biggest which was the male becomes female and the fish after this is the male. Strange but true. And sure I saw my first sharks. The probably most misunderstood creatures of the sea with its unjustified bad reputation. It were just white and black tip reef sharks but seeing your first sharks is another feeling you never forget. Its grace; its beauty. This animals were gliding elegantly through the water. I was not afraid. Never I had believed in dumb movies like “Jaws” which portrait them as blood thirsty monsters. I was just fascinated. There were right next to me. Gentle and didn’t even try to attack. I fell in love with sharks. To celebrate my passed Open Water exam I went to a very special shark feeding trip at the Beqa Lagoon in Fiji. Amazing how many fish I saw at once. Not even speaking of how many sharks of all kind. There were reef sharks, nurse sharks, lemon sharks, lots of bull sharks and a tiger shark. Sharks are such majestic and strong animals. This trip stuck in my memory until today. Shark feedings are controversial for many but I personally think that it helps to show people these animals in their natural habitat so they could lose their fear of them and start to develop an understanding of the animal. With help of these feedings the Fijians for example could study so much more about the behavior of the bull sharks while putting little sensors in the food. Now they could track the ways they put back in the big oceans. Since these times I dove on various places around the world seeing sharks. Observing them in their element. I started to understand their role in the ocean and how they help to balance the fish population. They became one of the most interesting creatures to me. By far there is not much know about them like how they mate or if and how they change sexes. Some of the sharks give birth to a living pub and some lay eggs. How fascinating. I know, that sharks are the most misunderstood animals and it had hurt me when I discovered that they were hunted and slaughtered for the pointless tradition of eating shark fin soup using it as a status symbol in some Asian cultures. I have experienced them in their habitat and can see them from a different point of view. I wish more people would do so. They might not be as cute as furry animals but they have a right and purpose to be on our planet. Therefore I support all movements against the cruel slaughter of these kings of the seas. Not just the sharks are endangered. All kinds of sea creatures suffer from over fishing and from loosing their habitat because of pollution. The ocean is their home. Approximately 70% of the planet's surface is ocean and it produces more than half of the worlds oxygen through tiny ocean plants – called phytoplankton. The ocean influences climate and weather patterns and inhabits more than 230.000 species known to science. But there is still far more unknown about the ocean. Unfortunately the ocean has been becoming a dumping ground for our waste. Human mankind needs the ocean healthy to survive. We need a healthy ecosystem because we relate on it for a healthy life for us and the future generations. In 2010 I became one of ten finalists to Win a trip of a lifetime to the Galapagos. In within three weeks I could win hundreds of online votes to finally win that trip. My dearest childhood dream had become true. I experiences lots of motivated and dedicated people around the world who had supported me with my wish. So I know that each of us can do a little daily which we all could benefit in the whole. That is why I hope I can inspire and encourage people to a better awareness of the ocean and of the living. We all can support the ocean if we would live a conscious life. If we all would save our resources and would only take as much as we need. If we don’t spoil good drinking water and don’t use plastic bags for shopping. Clean the beach; take your garbage home. Speak out against cruel killing of innocent animals of all kinds! Sign petitions. Support organizations like Sea Shepherd. I would love for more people to experience what I did to open their hearts and to understand why the protection of the ocean is such a big deal. I wish for parents to take their kids to the sea when there are small to let them experience the real beauty. I don’t want people to look away when whales and dolphins are slaughtered but rather take action. Don’t support places where sea mammals are trained for amusement and have to support stupid tricks. Rather go on guided whale watching tours. There is hope. There is a environmental consciousness growing especially in within the youth. I’ve seen it wherever I traveled. They are open hearted and they want to know and to learn. Let’s teach and educate them. Let’s inspire them. Let us raise them into people who respect the ocean and the environment. Let us support them to life the right way in harmony with the blue planet. „One person can make a difference. In fact, it's not only possible for one person to make a difference, it's essential that one person makes a difference. And believe it or not, that person is you.“ -- Bob Riley We lost Captain Cousteau (25.06.1997) when there was no internet. Today we can use a tool for information that he and his colleagues had no access to (internet/email). Let’s use it to save the sea and in doing so, life on this fragile planet ocean. Each of you could start today to help the ocean, help human mankind and help the world. German Version „Sobald dich das Meer in seinen Bann zieht, hält es Dich für immer in seinem Netz der Wunder.“ -- Jacques Cousteau Vor kurzem erinnerte mich ein guter Freund an den immer wieder jährlich stattfindenden Tag des Ozeans. Er ermutigte mich über die Bedeutung des Meeres zu schreiben. Der Tag des Ozeans wurde offiziell von den Vereinten Nationen im Jahr 2008 anerkannt. Inoffiziell wurde bereits von Kanada im Jahr 1992 etabliert. Hauptsächlich wird an diesem Tag dem Ozean gedacht und dieser geehrt, mit der Hoffnung, dass unser individuelles Handeln dessen Gesundheit erhält. Das Ziel des Tag des Ozeans ist es, die Teilnehmer aufzufordern, sich für den Ozeanschutz als einen Lebensstil, mit dem Schwerpunkt seines Wellness-Potenzials, zu entscheiden. Der Ozean ist ein so großes Ökosystem und die Probleme scheinen mehr als überwältigend. Deshalb ist es besonders wichtig, dass wir die Jugend der Welt motivieren ein neues Bewusstsein für den Wert des Ozeans zu entwickeln. Die Ozeane sind ein komplexes Ökosystem und sie sind alle miteinander und mit der Atmosphäre verbunden; wenn sie sterben, sterben auch wir. Wie können wir den Wert dieser Lebensader unseren Kindern vermitteln? Sie sollen lernen, wie jede Spezies ihre Berechtigung zur Existenz hat und damit einen Teil zum großen Ganzen beträgt. Um zu erklären was mir der Ozean bedeutet, muss ich etwas bis in meine frühe Kindheit ausholen. Denn er spielte in meinem Leben nicht immer eine große Rolle, jedoch später umso mehr. Aufgewachsen bin ich in der ehemaligen DDR in Ostberlin. Jeden Sommer in den Ferien besuchten wir meine Großeltern in Thüringen. Neben ihrem Wohnhaus hatten sie eine kleine einfache Ferienhütte mitten Thüringer Wald, einem Nationalpark. Mein Großvater war vom Krieg querschnittsgelähmt aber sein unerschütterlicher Wille ließ ihn an Krücken kleinere Entfernungen laufen (wenn man so sagen will). Für mich war und ist er mein größter Held. Er wusste einfach alles über die Natur und ihre Lebewesen, klein und groß. Außerdem hatte mein Opa zusätzlich noch eine ganz besondere Art dieses Wissen mit anderen zu teilen. Da war es natürlich klar, dass ich wenn immer ich bei ihm weilte, meinem Großvater auf Schritt und Tritt folgte. Er lehrte mich wie die Tiere miteinander lebten und welche Pflanzen und Kräuter heilsame Wirkung bei verschiedenen Krankheiten erzielten. Wir bastelten kleine Pfeifen aus Holz oder Blättern um die Vögel zu imitieren. Das sind meine schönsten Erinnerungen an meine Kindheit, die ich wie einen Schatz für immer in meinem Herz bewahren werde. Das war auch die Zeit als Opa mich lehrte die Natur und die Tiere zu lieben. Im Prinzip reisten wir nirgendwo anders hin als zur Hütte im Wald und da gab es kein Meer in der Nähe. Trotzdem verpasste ich nichts. Als jemand der hinter dem Eisernen Vorhang lebte hatte man ja auch keine wirklich großartigen Alternativen. Mit etwas Vorstellungsvermögen und TVDokumentationen war es mir aber möglich mit den großen Entdeckern zu den entlegensten Winkeln der Erde zu reisen. Ich liebte die Filme über Galapagos und die Abenteuer von Jacques Cousteau und träumte davon irgendwann einmal selbst die Welt zu entdecken. Ich wollte in ferne, fremde Länder reisen, die verschiedenen Kulturen erleben und die exotischen und gefährdeten Tiere mit meinen eigenen Augen sehen. Ich träumte von tropischen Inseln umgeben vom unergründlichen Ozean, von Palmen an weißen Sandstränden und türkisem Wasser. Eines Tages würde ich mich von der wahren Schönheit der Welt, welche mein Land hinter der Mauer vom Rest derselbigen trennte, selbst überzeugen. Irgendwie verstand ich, dass es bei der Gesundheit des Ozeans nicht um mein eingemauertes Land DDR ging sondern um den ganzen Planeten, der hauptsächlich mit Wasser bedeckt ist (zumindest 72%). Mehr als eine Dekade später studierte ich Film in Neuseeland und arbeitete nebenher als Fotograf. Es hatte sich viel verändert seit dem Mauerfall und die Menschen ihre Reisefreiheit zurück erhielten. Jetzt konnten sie reisen wohin sie wollten. Und ich wollte weit weg. Ich träumte vom Ende der Welt und tropischen Inseln und dem Meer. Nach einem Semester an der Universität in Auckland entschied ich mich, aufgrund der kurzen Distanz, für zwei Wochen nach Fiji zu reisen. Ich blieb jedoch länger. Diese Reise sollte mein Leben verändern. Als ich das Flugzeug in Nadi verlies war es schon dunkel und ich konnte nur die warme subtropische Luft fühlen. Da Nadi als kleine Stadt nicht viel mit einer tropischen Insel gemeinsam hatte, entschied ich mich nach ein bis zwei Tagen weiterzureisen. Bis dahin hatte ich noch etwas Zeit um darüber nachzudenken. Überlegt hatte ich mir, etwas ganz Neues zu lernen. Etwas, was ich noch nie vorher getan hatte; ich wollte Tauchen lernen. Ich dachte ich könnte es mögen, doch zuerst müsste ich die Angst vorm Ertrinken überwinden, die mir noch seit sehr jungen Jahren in den Knochen steckte. Damals lernte ich schwimmen in der Schule und die ostdeutschen Schwimmlehrer gingen mit ihren Schülern nicht gerade zimperlich um. Ich erinnerte mich an den Tag, an dem diese mir den versprochenen Hilfsstab nicht reichten und ich mich fühlte, als ob ich jeden Moment ertrinken würde. Diese Erinnerung war wie ein Trauma was ich jetzt endlich überwinden wollte. Und das mit der Hilfe des wunderbaren Meers. Zu Fiji zählen über 300 Inseln also war es nicht einfach, sich zu entscheiden welche man am besten entdecken wollte. Die Auswahl war so groß, jedoch bevorzuge ich lieber Gegenden wo es nicht vor Touristen wimmelt. Ich bekam einen wertvollen Tipp von einem Mädchen, was ich nur zufällig im Hostel traf. Ich solle Nananu-I-Ra besuchen, eine Insel, welche näher an der Hauptinsel läge, trotzdem aber ein verstecktes Juwel sei. Außerdem befände sich ein Dive-Shop auf der Insel und es wäre ja schöner das Tauchen im Ozean als im Pool in Nadi zu lernen. Ich befolgte den Rat der Fremden und verließ Nadi am nächsten Morgen. Ein kleiner Shuttlebus fuhr ein paar Stunden in Richtung Rakiraki und weiter zur Ellignton Wharf. Je weiter weg von der Stadt desto besser fühlte es sich an. Das Abenteuer begann. In ein paar Stunden würde ich meine erste tropische Insel sehen. Das Boot zur Insel wartete schon bei unserer Ankunft. Wie auch andere Reisende, die ich vom Hostel kannte, verließ ich den Mini-Bus. Ein dickes Grinsen und ein lautes BULA (typischer Gruß in Fiji) begrüßten uns. Und da war er – der Ozean. Kristallklar und türkis und einfach umwerfend. Ich sah kleine Fische in den wunderbarsten Farben, die wie Schmetterlinge des Meeres tanzten. Es dauerte 15min und dann erblickte ich Nananu-I-Ra, welches Tagtraum Insel auf Fiji bedeutet. Ich werde diesen Moment nie vergessen, denn er zählt zu den Besten die ich je hatte. Ich werde diesen Moment bis an mein Ende in meinem Herzen tragen. Eine längliche Insel mit leichten Hügeln und zum Strand hin mit tropischer Vegetation erschien in meinem Blickfeld. Wie auf einer Postkarte oder einem Screensaver für den Computer – nur viel besser. Sie war echt, ich roch das salzige Meer, ich fühlte die warme Sonne auf meiner Haut. Ich war glücklich. Überwältigt. Ich ließ den Tränen freien Lauf. Da war es. Und da ist, wo meine Liebe für den Ozean begann. Viel Zeit die Insel zu entdecken hatte ich nicht, da die Tauchstunden schon am nächsten Morgen begannen. Es war beides - toll und erschreckend zugleich wenn man das erste Mal unter Wasser ist. Mein Tauchlehrer war deutsch und nicht besonders geduldig. Ab dem Moment in dem ich versagte die Taucherbrille unter Wasser abzunehmen, wurde er unausstehlich und gemein. Meine Ängste aus der Kindheit holten mich ein. Ich wollte nicht ertrinken. Mein Tauchlehrer zeigte kein Mitgefühl und drohte mir noch, nie die Tiefen des Ozeans kennen zu lernen. Ich war verzweifelt. Aber dann kam Hilfe von dem vorherigen Tauchlehrer des kleinen Ressorts, welcher dieses mittlerweile managte. Er bot mir und einer anderen Leidesgenossin an, uns auf einer Spezialtauchgang zu nehmen. Nur wir und er und hinterher sollten wir unsere Angst verlieren. Wir holten unsere Tauchausrüstung und begaben uns direkt vom Strand in das Meer. Glen führte uns zu einem kleinen nahen Korallenriff und zeigte uns all die verschiedenen mysteriösen Lebewesen die dieses bewohnten. Es gab Weichkorallen, kleine Nacktschnecken in verschieden Größen und Farben bis hin zu den vielen verschiedensten tropischen Fischen. Es war wunderbar. Hinterher waren wir so entspannt, dass wir die Maskentechnik ohne Probleme absolvierten. Jetzt konnten wir die anderen Riffe entdecken. Es war so fantastisch und ich entdeckte eine komplett neue Welt welche ganz friedlich mir der unseren auf dem gleichen Planeten zu koexistieren schien, und über die ich noch nicht einmal annähernd etwas wusste. Eine Welt die der Erde ihren Namen gab – der Blaue Planet. Diese hatte ihn geformt und wir alle finden hier unseren Ursprung. Ich entdeckte die zauberhaftesten Wesen und war begeistert von Mutter Natur’s Kreativität welche Tiere wie den Tintenfisch erschuf. Dieser konnte sich in wenigen Sekunden an seine Umgebung anpassen und war somit perfekt getarnt. Mit ungeübten Auge konnte man diesen kaum erspähen. Seegurken gab es überall im flachen Wasser auf dem Meeresgrund. Was für komische Tiere die auch ihre Daseinsberechtigung auf dieser Welt hatten. Wusstet Ihr, dass oftmals ein kleinen parasitärer Fisch am Ende der Seegurke lauert um dann im geeigneten Moment in dieselbige zu gelangen und sich dort von ihren Innereien ernährt bis diese dann stirbt? Nun, wenn es keine Seegurken mehr gäbe, da diese aufgrund der großen Nachfrage auf dem asiatischen Markt oft verkauft werden, würde unser kleiner Parasit ewig warten. Oder wusstet Ihr etwa Bescheid über das leben des Anemonenfisch? Dieser ist mittlerweile weltbekannt als NemoFisch nach dem gleichnamigen animierten Filmerfolg. Dieser Fisch kann in der tat sein Geschlecht verändern. Denn wenn der größte Fisch, der immer weiblich ist, stirbt, wird der zweitgrößte, der normalerweise die männliche Rolle übernimmt, weiblich und derjenige Fisch darunter wird das neue Männchen. Seltsam aber wahr. Und natürlich sah ich auch Haie. Die wohl am wahrscheinlich meisten missverstandenen Meeresbewohner mit ihrem ungerechtfertigten schlechten Ruf. Es waren erstmalig nur Weiß- und Schwarzspitzenhaie aber trotzdem vergisst du den Moment der ersten Haie nie mehr. Ihre Anmut, ihre Schönheit. Diese Tiere glitten elegant durch ihr Element das Wasser. Ich hatte keine Angst. Niemals hatte ich an dumme Filme wie der „Weiße Hai“ geglaubt. Diese zeigen das Tier als ein blutrünstiges Monster. Ich hingegen war fasziniert. Sie waren mir ganz nah. Anmutig und nicht im geringsten aggressiv und bereit zum Angriff. Ich verliebte mich in diese Tiere. Um meinen nach kurzer Zeit bestanden Tauchschein zu feiern, begab ich mich auf einen sehr speziellen Tauchgang in der Beqa Lagune In Fiji. Dort wohnte ich einer echten Haifütterung bei. Es war unglaublich wie viele Fische sich dort auf einem Haufen tummelten. Und dabei spreche ich noch nicht einmal von den zahlreichen Haien aller Arten. Es gab Riffhaie, Ammenhaie, Zitronenhaie, viele Bullenhaie und einen Tigerhai. Haie sind solch majestätische und starke Tiere. Diese Tauchgang ist mir bis heute präsent. Ich weiß, dass Haifütterungen für viele sehr umstritten sind. Aber persönlich denke ich, dass diese Fütterungen Menschen helfen, diese Tiere in ihrem natürlichen Umfeld zu studieren und besser zu verstehen. Damit könnten mehr Menschen ihre Angst vor den Tieren verlieren. Außerdem konnten die Fiji mit Hilfe solcher Fütterungen z. B. mehr über das Verhalten von Bullenhaien erfahren in dem sie kleine Sensoren im Futter versteckten. Dann verfolgten sie deren Routen auf deren Reisen durch die weiten Ozeane. Seither bin ich überall auf der Welt getaucht um Haie zu sehen und diese in ihrem Element zu beobachten. Ich verstand ihre Rolle im Ozean und auch, dass sie helfen die Fischpopulationen im Gleichgewicht zu halten. Haie wurden mit zu den interessantesten Tieren für mich. Es ist bei weitem noch nicht alles über Haie bekannt. Zum Beispiel weiß man immer noch nicht wie sie sich paaren und ob sie ihr Geschlecht ändern. Manche von ihnen gebären leben und manche legen Eier. Wie faszinierend. Ich weiß, dass Haie immer noch die am meisten missverstandenen Tiere sind. Es verletzte mich als ich entdecken musste, wie diese Tiere gejagt und abgeschlachtet wurden, nur aufgrund einer sinnlosen asiatischen Tradition und Statussymbol – der Haiflossensuppe. Ich habe diese Tiere in ihrer Umgebung erleben dürfen und kann diese deshalb aus einem ganz anderen Blickwinkel sehen. Ich wünschte mehr Menschen könnten das auch. Sie sind vielleicht nicht so süß wie Tiere mit Fell aber auch sie haben eine Berechtigung und Bestimmung auf diesem Planeten. Deswegen unterstütze ich alle Bewegungen gegen sinnlose und grausame Abschlachten dieser Könige der Ozeane. Nicht nur Haie sind bedroht. So viele andere Meeresbewohner leiden unter Überfischung oder unter dem Verlust ihres angestammten Lebensraumes. Der Ozean ist ihr Zuhause. Über 70% der Oberfläche unseres Planeten ist mit Wasser bedeckt. Diese produziert mehr als die Hälfte des vorhandenen Sauerstoffes auf der Erde durch winzige Pflanzen – dem Phytoplankton. Der Ozean beeinflusst das Klima und das Wetter und beherbergt mehr als 230.000 schon der Wissenschaft bekannten Wesen. Aber es ist immer noch soviel unbekannt. Leider ist der Ozean schon zu einer Müllhalde für unseren Abfall verkommen. Die Menschheit braucht einen gesunden Ozean um zu überleben. Wir alle brauchen ein gesundes Ökosystem weil unsere Gesundheit und die zukünftiger Generationen davon abhängt. 2010 qualifizierte ich mich als einer von zehn Finalisten um die Reise des Lebens nach Galapagos zu gewinnen. Innerhalb von drei Wochen konnte ich weltweit hunderte von Stimmen gewinnen um mich gegen die anderen Finalisten durchzusetzen. Mein liebster Kindheitstraum wurde wahr. Während dieser Zeit lernte ich viele motivierte und engagierte Menschen aus aller Welt kennen, die mich alle mit meinem Wunsch unterstützten. Deshalb bin ich davon überzeugt, dass jeder von uns täglich etwas tun kann, von dem alle am Ende im Ganzen profitieren können. Deshalb hoffe ich, dass ich hiermit viele Menschen erreiche, inspiriere und ermutige ein bessere Bewusstsein im Umgang mit dem Ozean und dem Leben zu entwickeln. Wir alle können den Ozean unterstützen in dem wir einen bewussteren Lebensstil leben. Wenn wir alle Ressourcen sparen und nur soviel nehmen würden, wie wir brauchen. Es hilft, nicht verschwenderisch mit dem Trinkwasser umzugehen und keine Plastiktüten zu verwenden. Säubert die Strände und nehmt euren Müll wieder mit nach Hause. Sprecht euch gegen das grausame Töten von unschuldigen aller Tiere aus! Unterzeichnet Petitionen. Unterstützt Organisationen wie Sea Shepherd. Ich wünschte mehr Menschen würden erleben was ich erleben durfte um ihre Herzen zu öffnen, um zu verstehen warum es so wichtig ist den Ozean hier und jetzt zu schützen. Ich wünschte mehr Eltern würden ihre Kinder schon in jungem Alter zum Meer bringen damit diese dessen Schönheit kennen lernen. Ich möchte, dass die Menschheit nicht wegsieht, wenn Wale und Delphine abgeschlachtet werden, sondern sich dagegen zur Wehr setzen. Unterstützt keine Delphinarien die trainierte Meeressäuger zur Unterhaltung der Massen einsetzen. Geht lieber auf organisierte Whale-watching Touren. Aber es gibt Hoffnung. Das Umweltbewusstsein wächst insbesondere in der jüngeren Generation. Ich habe es überall, wohin ich auch reiste, gesehen. Die Jungen sind offen und sie wollen lernen. Lasst sie uns lehren. Inspiriert sie. Lasst sie uns zu Menschen die den Ozean und die Umwelt respektieren erziehen. Unterstützt sie bei dem richtigen Leben in Harmonie mit dem blauen Planeten. "Eine Person kann einen Unterschied machen. In der Tat, es ist nicht nur möglich für eine Person einen Unterschied zu machen, ist es wichtig, dass eine Person einen Unterschied macht. Und glaube es oder nicht, diese Person bist Du." -- Bob Riley Wir verloren Kapitän Cousteau (25.06.1997) als es noch kein Internet gab. Heute können wir dieses Werkzeug nutzen, zu dem er und seine Mitstreiter keinen Zugang hatten. Lasst es uns nutzen um dem Meer zu helfen, und dabei dem Leben auf unserem zerbrechlichen Planeten Ozean. Jeder von Euch kann heute damit anfangen. Helfe dem Ozean, helfe der Menschheit und helfe der Welt. Spanish Version “El Mar, al lanzar su hechizo, te atrapa por siempre en su intricada red de maravillas.” -- Jaques Cousteau Un amigo me recordó que el 8 de Junio 2012, se volverá a celebrar el Día Mundial del Océano, y me recomendó que escriba lo que esto realmente representa para mí. El Día Mundial del Océano fue oficialmente reconocido por las Naciones Unidas en 2008. Extraoficialmente fue declarado en Canadá en 1992. Principalmente, este es un día para honrar al océano, mientras se mantiene su salud y se recuerda que se debe proteger a todas las formas de vida y criaturas que habitan en el mar. El objetivo es desafiar a los participantes, a que cambien su perspectiva de la protección del océano a una forma de vida activa en este respecto, con énfasis especial alrededor del Día Mundial del Océano, que se celebra cada año. Especialmente jóvenes están motivados a empezar una forma de vida consiente desde una edad temprana, y entender el complejo y vasto ecosistema de los océanos. Debemos reconocer como cada especie tiene el derecho de existencia, y de adaptar su rol dentro del gran esquema natural. Para explicar lo que el océano representa para mí, debo empezar desde los inicios de mi niñez. El océano no siempre ha tenido un rol importante en mi vida. Mi pasión por el mar llegara después. Crecí en Berlín del Este, detrás del muro. Cada verano solíamos visitar a mis abuelos al sur, donde tenían una cabaña hermosa en el bosque. La pequeña casa era muy básica, y se encontraba en medio del bosque Thuringa, un parque nacional. Mi abuelo era paralitico, pero su fuerza de voluntad le permitió caminar (si lo consideras caminar) pequeñas distancias con ayuda de bastones. Para mí, el fue y será mi héroe. Me enseño todo acerca de la naturaleza y las criaturas que en ella habitan de su propia manera suave y gentil, que siempre considere una habilidad única que tenia, para lograr enseñar a la gente con su propio estilo. Cada vez que tenía la oportunidad de estar con él, era como su sombra. El me enseño como los animales viven juntos y como utilizar las plantas y hierbas para curación. Creábamos pequeños silbatos de madera y hojas para imitar a los pájaros. Estas son las memorias más tiernas de mi niñez, que protegeré en mi corazón por siempre. En aquella temprana edad, el me regalo el amor por la naturaleza y por todas las criaturas vivientes. Estas eran nuestras vacaciones normales, y lamentablemente no había mar cerca de la cabaña refundida en el bosque, pero nunca deje la posibilidad de conocer el mar… Las posibilidades se reducían aun más, por la Cortina de Hierro. Mi imaginación me llevaba a lugares increíbles acompañado a los grandes héroes exploradores, mientras veía la Televisión. Me encantaba observar documentales de las islas Galápagos, acerca de las aventuras en el océano de Jaques Cousteau y siempre sonaba con explorar este mundo por mí mismo. Quería viajar a lugares exóticos lejos de donde vivía, experimentar culturas diferentes, y ver a los animales más extraños. Sonaba con islas tropicales rodeadas de mares misteriosos, palmas y agua turquesa. Quería convencerme que el mundo era bello. Más de una década después, me encontraba en Nueva Zelanda, donde estudiaba cine y trabajaba como fotógrafa. Fueron diez años llenos de cambios desde la caída de el muro en Alemania, y la gente tenía la habilidad de viajar a donde su querían. Y yo quería ir lejos. Imaginaba el fin del mundo, islas tropicales y el océano. Después de un semestre en la universidad de Auckland decidí que era el momento de tomarme una pausa, y compre un viaje de dos semanas a Fiji, dado que se encontraba cerca. Estas vacaciones cambiarían mi vida. Cuando llegue a Nadi, era de noche y no se veía mucho pero sentí el aire cálido subtropical al salir del avión. Ya que Nadi es una ciudad grande y no tenía mucha relación con la isla tropical que imaginaba decidí que me quedaría un par de noches para decidir a donde ir desde ahí. Mi intención era aprender algo nuevo, algo que no había echo antes; quería aprender ‘Scuba Diving’. Posiblemente me encantaría, pero tenía que sobrepasar el miedo del agua, ya que aprendí a nadar muy joven, y luego en el colegio. Los Profesores de natación de Alemania del este trataban muy bruscamente a los estudiantes en ese tiempo. Recuerdo un momento en que sentía que me ahogaba, y no recibía la ayuda del bastón de apoyo que me prometieron. Esa memoria se había refundido en mi mente desde entonces, y quería deshacerme de ella con la ayuda del bello océano. Fiji consiste de más de 300 islas, y no me decidía a donde ir primero. Tenía muchas opciones. Quería ir a algún lugar reservado para los nativos, sin mayor influencia de turistas. Una chica en el hotel me recomendó ir Nananu-I-Ra. Estaba cerca de la isla principal, pero recluida. Además tenía una agencia de buceo, y los mejores arrecifes cerca. Prefería aprender a bucear en el océano, y no en una piscina en Nadi. Seguí la pista de la chica del hotel y tome rumbo para Nananu. Deje Nadi atrás después de un par de horas de carretera en dirección a Rakiraki y de ahí al muelle Ellington. Mientras más me alejaba de Nadi, mejor me sentía. En un par de horas vería mi primera isla tropical. Cuando el automóvil llego al muelle, el botecito que nos llevaría nos estaba esperando yo y un pequeño grupo de compañeros viajeros que conocí en el hotel descendimos del bus al bote. Nos recibieron con una gran sonrisa y un BULA!, un saludo típico de Fiji. Y ahí estaba- el océano. Agua cristalina y turquesa: simplemente increíble. Veía pequeños peces de los colores más impresionantes bailando como mariposas del mar. Después de 15 minutos llegamos a Nananu-I-Ra, que significa Isla de Ensueño. Nunca olvidare este momento, una imagen tierna, bella que reservare en un lugar especial en mi corazón por siempre. Una isla larga con colinas, y mientras nos acercábamos la vegetación tropical rodeada del océano se descubría. Era como una postal, o una imagen de fondo de pantalla, solo que mejor- era real. Olía el mar salado, sentía el cálido sol en mi piel. Estaba feliz, llena de emociones. Lagrimas corrían por mi cara. Y ahí lo sentí por primera vez. Mi amor por el océano empezó en este momento. No tuve mucho tiempo para investigar la isla, ya que las clases de buceo empezarían la mañana siguiente. Era fabuloso y asustadizo al mismo tiempo, estar debajo de la superficie del mar por primera vez un tu vida. Mi instructor era Alemán, pero no nos llevábamos muy bien desde el momento que lo conocí, ya que tuve dificultad con limpiar mi mascara de buceo. Esto trajo la memoria de la lección de natación en la que me ahogaba, pero no recibí compasión alguna. Me digo que nunca vería la magia que el mar ofrecía. Estaba desesperada. Por suerte recibí ayuda del gerente del resort, que solía trabajar como instructor de buceo. El me ofreció ayuda a mí y a otra chica que tenía problemas similares, a llevarnos a un buceo especial para que podamos sobrellevar nuestros miedos. Llevamos nuestro equipo de buceo y fuimos directamente al mar desde la playa. Glen nos guio a un arrecife pequeño donde nos enseño las criaturas mágicas que allí habitaban. Desde corales suaves, ramas de nudi de varios colores y tamaños, y toda clase de peces tropicales. Era maravilloso. Pudimos relajarnos en el mar, nos sentíamos cómodas, y después pudimos usar las habilidades sin problemas de miedo. Ahora podíamos explorar otros arrecifes. En ellos descubrí otro mundo en el que los organismos existían en paz. Un mundo desconocido que me abrió su corazón al mío. Que le dio su nombre a nuestro planeta- “el Planeta Azul”. Un mundo que formo nuestro planeta, y de dónde venimos todos. Vi las criaturas mágicas, asombrada por la creatividad de la madre tierra que creo animales como el pulpo que cambian sus colores en un instante y se mezclan al ambiente sin dificultad. Con mi vista inexperimentada, tenía que esforzarme para ver las cosas bellas del mar. Pepinos de mar descansaban en el piso marino. Que animal tan extraño, que representa una parte de el ciclo de la vida. Sabias que existe un pequeño pez parasito que entra al Pepino de mar por la parte trasera, y habita ahí hasta el momento que el pepino marino muere? Desafortunadamente, estas criaturas son vendidas al mercado asiático donde son consideradas un plato especial, y estos peces deben esperar mucho tiempo. O conoces la vida del pez anemona? Normalmente se lo conoce por la película animada “finding Nemo”. En realidad este pez tiene la habilidad de cambiar su sexo. El pez más grande, usualmente es femenino, pero al morir, es reemplazado por el macho que se convierte en hembra, tomando a un compañero macho diferente. Extraño pero cierto! Y si, vi mis primeros tiburones! Son probablemente la criatura mas malentendida del mar, con una reputación injustificada. Claro solo pude ver ‘blanca & negra punta de aleta’, pero ver a esta criatura es otro sentimiento que nunca olvidare. Su gracia y belleza. Este animal se desliza elegantemente por el agua. No tenía miedo. Nunca creí en películas como “Jaws” que les dan una imagen errónea de monstruos sedientos de sangre. Estaba simplemente fascinada, y se acercaban a mí. Gentilmente, nunca intentaron atacar. Me enamore de los Tiburones. Para celebrar mi examen de ‘Open Water Diver’ fui a un evento de alimentación especial para tiburones en la laguna Beqa, en Fiji. La cantidad de peces en un solo lugar era impresionante, y sin decir de la cantidad de tiburones de todo tipo. Tiburones de arrecife, tiburones enfermeros, tiburones lima, tiburones toro, y tiburón tigre. Son animales majestuosos y fuertes. Este viaje se queda en mi mente hasta hoy. Generalmente este evento es considerado controversial, pero personalmente creo que ayuda a enseñar a la gente a los tiburones en su ambiente natural, y se pierda el temor de ellos y se empiece a desarrollar un entendimiento más profundo de este animal. Por ejemplo, con estos eventos se puede observar el comportamiento del tiburón toro a más detalle sin la necesidad de incluir sensores en la comida natural de este animal. Ahora se puede saber un poco mejor como viven y se desarrollan estos impresionantes animales. Desde entonces, he buceado varias veces alrededor del mundo, observando tiburones. Mirarlos en tu territorio. Empiezo a entender el rol del los tiburones en el océano y como este mantiene un balance a la población de peces. Ellos se han convertido en unas de las criaturas más interesantes para mí. No se conoce mucho de aquellos animales, no se saben los rituales de apareamiento, o el nacimiento de ellos, pero me parece fascinante. Yo se que son las criaturas mas malentendidas del mar, y me duele ver cuando son masacrados por la tradición sin sentido de comer tiburón en sopa de aleta, o para tenerlo como símbolo de status social in algunas culturas asiáticas. Yo los he visto en su hábitat y los veo de una diferente perspectiva que la quisiera compartir con más gente del mundo. No son animales lindos para la mayoría de la gente, pero tienen su derecho de vida y su propósito de existencia. Yo apoyo a todo movimiento en contra de la matanza del rey del océano. Lamentablemente, no solo los tiburones están en peligro. Muchas especies y criaturas del mar sufren de sobre explotación y pierden tu hábitat gracias a polución humana. El océano es su hogar, como la tierra es el nuestro. Cerca del 70% de la superficie de nuestro planeta es océano y produce más de la mitad del oxigeno a través de pequeñas plantas marinas-phytoplancton. El océano influencia el clima y patrones climáticos, y es el hogar de más de 230 000 especies conocidas a la ciencia. Todavía existe gran espacio sin investigar que guarda los secretos del mar. La humanidad necesita un océano sano para poder sobrevivir. Necesitamos un ecosistema balanceado, ya que lo necesitamos para hoy y para el futuro. En 2010, me convertí en una de los diez finalistas de Gana un Viaje de Ensueño a las islas Galápagos. En tres semanas recaude miles de votos por internet, y mi sueño se convirtió en una realidad. La imaginación de mi niñez se convertía en la realidad de mi presente. Logre conocer a mucha gente que me apoyo y motivo con mi sueño. Yo se que cada uno de nosotros puede apoyar un poco cada día para el beneficio de todos. Por esto, quisiera inspirar y fomentar a gente que sea consciente del océano y de sus criaturas. Todos podemos apoyar al océano si vivimos conscientemente. Si podemos mantener nuestros recursos si solo utilizamos lo que necesitamos y nada más. No gastemos agua purificada para beber, y no usemos bolsas plásticas para hacer compras. Limpiemos nuestras playas, recojamos nuestra basura. Hablemos abiertamente en contra de rituales crueles en contra de animales inocentes de todo tipo! Firmemos peticiones, y apoyemos a organizaciones como Sea Shepherd. Quisiera que un mayor número de personas vivieran lo que he vivido yo y que abran su corazón al mar, ya que la protección del océano es algo importantísimo. Quisiera que padres lleven a sus hijos al mar, cuando son jóvenes, para que vean y tengan la experiencia de belleza natural. Quiero que la gente divierta su mirada cuando vean delfines y tiburones siendo matados, y actúen para parar eso. No apoyemos a organizaciones que entrenan a mamíferos acuáticos trucos estúpidos para nuestro vano entretenimiento, mejor visitemos reservas acuáticas. Cada uno de nosotros podemos empezar hoy a ayudar al océano, ayudar a la raza humana, y a ayudar a cambiar al mundo. French Version La mer, une fois qu'il jette son sort, est titulaire d'une dans son filet d'émerveillement toujours.” -- Jacques Cousteau Un ami m’a rappelé que c’était la journée des océans le huit juin 2012 et a suggéré que j’écrive ce que l’océan signifie pour moi. La journée mondiale des Océans fût officiellement reconnue par les Nations-Unies en 2008, mais elle était déjà offisieusement reconnue au Canada en 1992. C’est une journée qui nous rappelle la responsabilité de chaque individu à sauvegarder la santé des Océans . Le but principal d’une telle journée, c’est de faire réaliser aux participants que la protection des océans est un style de vie et qu’il y a de l’espoir. C’est un écosystème énorme et complexe. Il est particulièrement essential d’éduquer nos enfants et de leur faire prendre conscience de la valeur des océans. Comme je le disais, l’écosystème des océans est complexe, tout est connecté avec notre atmosphère et si les océans meurent, nous mourons aussi. Alors comment peut-on transmettre le savoir de cet élément vital à nos enfants? En leur apprenant le rôle que joue la moindre espèce et de son importance dans l’ensemble de l’écosystème. Pour pouvoir expliquer ce que l’océan signifie pour moi, je dois commencer par mon enfance. Je n’ai pas grandi prêt d’un océan mais c’est plus tard que j’ai appris à le connaître et à l’aimer. J’ai grandi à Berlin-Est derrière le mur. Chaque été nous allions dans le sud voir mes grands-parents qui avaient une cabane dans les bois. C’était une cabane toute simple en plein milieu de la forêt de Thuringe, dans un parc national. Malgré sa paralysie, mon grand-père arrivait quand même à se déplacer grâce à sa force d’esprit. Pour moi il était et reste toujours, mon héro et ma plus grande inspiration. Il avait un savoir extraordinaire sur la nature et les espèces qui y habitaient et il avait une manière douce et humble de partager son savoir. J’étais son ombre. C’est lui qui m’a expliqué comment les animaux et les plantes font partis d’un écosystème. Je me souviens que nous imitions le cris des oiseaux avec des feuilles ou des sifflets en bois. Ce sont certainement mes plus beaux souvenirs d’enfance et je les chéri à jamais dans mon coeur. C’est donc à un très jeune âge que j’ai développé un amour pour la nature et de ses créatures. Evidemment en raison du Rideau de fer, nous ne pouvions voyager nulle autre part. Je ne connaissais donc pas l’océan. Cependant, à la television, j’avais regardé des documentaires sur les îles Galapagos et sur les aventures de Jean Jacques Cousteau. Je m’évadais en secret dans ma tête en révant de voyages d’explorateurs et d’endroits magnifiques. Je rêvais de m’évader dans des pays lointains, renconter des cultures différentes et découvrir des animaux exotiques et en voie de disparition. Je rêvais d’îles tropicales remplies de palmiers et entourées de mers mystérieuses aux eaux turquoises. Derrière le mur qui séparait mon pays du reste du monde, je me créais une image de la beauté de notre planète. En quelque sorte, je savais aussi que les océans qui couvraient au moins 72% de notre planète étaient menacés par les humains. Quelques années plus tard, après la chute du mur, j’ai decidé de partir le plus loin possible et de faire des études de cinématographie ainsi que de travailler comme photographe en Nouvelle Zélande. J’allais enfin realiser mon rêve d’aller ou bout du monde et de découvrir des îles tropicales et l’océan. Ainsi, six mois après mon arrivée à l’université de Auckland, j’ai décidé de partir à Fiji pendant deux mois. Ces vacances allaient changer ma vie entière. Dès mon arrivée à Nadi en plein milieu de la nuit, je ne pouvais pas voir grand chose, mais je sentais déjà la chaleur tropicale étouffante. J’y restais pendant deux jours, le temps de décider de l’itinéraire que j’allais ensuite prendre. J’avais aussi envie d’apprendre la plongée sous-marine, malgré ma peur de nager, car le professeur de natation que nous avions eu à l’école à Berlin-Est était très strict et je me souviens particulièrement d’un episode dans lequel j’ai failli me noyer à cause de lui. Il était temps de maîtriser ma peur de l’eau et j’allais le faire dans ce bel océan. Fiji se compose de 300 îles. Il n’était donc pas facile de choisir par où commencer. Je décidais alors de m’éloigner des endroits très touristiques. Une fille que j’avais rencontré à l’auberge de jeunesse m’avait recommendé d’aller à Nananu-I-Ra, une île sécluse, mais non loin de l’île principale. A ce qu’il parait, il y avait aussi un magasin de plongée et des coraux magnifiques. Le choix était clair, je préferrais faire de la plongée dans l’océan que dans une piscine à Nadi. Je décidais donc de suivre les conseils de la fille et partis en direction de Rakiraki pour me diriger ensuite vers Ellington Wharf. Plus je m’éloignais de Nadi, plus j’éprouvais une sensation de bonheur. L’aventure commençait et dans peu de temps, j’allais découvrir ma première île tropicale. A l’hôtel j’avais rencontré des gens avec qui je voyageais et arrivés à wharf, un petit bateau nous attendait déjà dès la sortie du bus. Nous fûmes accueillis avec de grands sourires, à la manière traditionelle Bula. Enfin, il était là, l’océan! Avec une eau limpide et turquoise, c’était tout simplement époustoufflant. Je pouvais voir de petits poissons de toutes les couleurs dancer comme des papillons. Au bout de 15 minutes, nous étions à Nananu-I-Ra, qui signifie l’île des songes. C’est un moment que je n’oublierai jamais et qui reste grâvé dans mon coeur. Je revois cette longue île avec ses collines et sa végétation tropicale qui s’avance jusque vers la mer, comme dans une carte postale ou mieux encore l’image idéale d’un écran d’ordinateur. Sauf que là, c’était bel et bien vrai. Je pouvais sentir l’odeur de l’eau salée et la chaleur du soleil sur ma peau. Je me sentais heureuse et émue, si bien que des larmes ont commencé à couler et à partir de ce moment, je savais que j’étais tombée amoureuse de l’océan. Les leçons de plongée commençaient déjà le lendemain, nous n’avions alors guêre le temps d’explorer l’île. Plonger dans l’océan pour la première fois était une experience à la fois magnifique et angoissante. Mon instructeur de plongée était Allemand et nous ne nous entendions pas bien du tout. Il me rappelait en quelque sorte mon vieux professeur de natation. Cet instructeur n’éprouvait aucune compassion à mon égard, me critiquant et me disant que je ne pourait jamais vivre la magie du corail dans les profondeurs de l’océan. J’étais désepérée. Cela dit, un ancient instructeur de plongée qui était maintenant le manager d’un petit hotel nous vient en aide, car il y avait en effêt une autre fille qui avait un peu peur et ne s’entendait pas bien avec l’Allemand non plus. Armés de nos équipement, Glen nous fit plonger dans un champs de coraux dans les environs et nous fit découvrir les creatures magiques qui y habitaient. C’était purement fantastisque de voir ces coraux vivants de toutes couleurs et de toutes les formes. Cette expérience nous aida a prendre confiance. A present, nous étions prêttes à explorer d’autres champs de coraux. Quel Bonheur de découvrir ce monde totalement different, un monde calme dont nous ignorions pratiquement l’existence et pourtant si proche de nous. C’etait grâce à ce monde là que notre planète s’appelait la planète bleue, la source de toute existence. C’était magique! Je ne cessais d’être impressionée par la créativité de notre terre mère, comme par example la manière dont les pieuvres changent de couleur en un instant afin de se camoufler. Parfois, on a même du mal à les trouver. Ou bien encore les concombres de mer dans les profondeurs du sol marin. Que de creatures étranges! Et pourtant, elles jouent un rôle important. De petits poissons parasites resident dans leurs intestins jusqu’à leur morts. Mais les concombres de mer sont exploités par les asiatiques et les petits poissons parasites n’ont nul endroit où aller et peuvent disparaître. Ou bien encore les poissons-anémones, souvent appellés Nemo d’après le dessin animé. Ces poissons sont capables de changer de sexe. Le plus gros poisson est toujours femelle et quand celle-ci meurt, le male qui la remplace devient lui aussi femelle. Incroyable mais vrai. Bien sûr, j’ai aussi vu mes premiers requins. Je dirais que la mauvaise réputation de ces créatures est injuste. En vérité, ce sont des créatures élégantes et gracieuses. Ce n’étaient que des requins inoffensifs noirs et blancs, mais voir des requins pour la première fois marque. Ils ne me faisaient pas peur, ils me fascinaient à glisser tout prêt de moi de manière élégante et non aggressive. Les films comme “Les Dents de la mer” représentant les requins comme des monstres assoifés de sang ne m’intimidaient guêre. Je suis tombée amoureuse des requins et pour fêter mon certificat de plongée, je suis allée dans le Lagon du Beqa à Fiji où l’on peut nourir les requins. Que de poissons et surtout que de requins j’ai vu ce jour-là! Il y avait toutes sortes de requins, des requins-corail, des requins infirmières, des requins-citron, beaucoup de requins taureau et un requin-tigre. Ils sont tellement majestueux et forts. Je n’oublierai jamais cette experience. Nourrir les requins est un sujet controversé, mais je crois que les gens devraient vivre cette expérience afin de voir ces créatures dans leur habitat naturel et de mieux les comprendre. Cela permettrait aussi aux habitants locaux d’étudier les comportement des requins tigre en incérant par example des censeurs dans la nourriture. Depuis, j’ai vécu de nombreuses expériences avec les requins, j’ai beaucoup appris sur leur comportement et je comprends à présent l’importance du rôle qu’ils jouent dans le maintient de l’écosystème. Pour moi, ce sont des creatures extrêmement fascinantes et il y a toujours quelque chose à découvrir. Certains donnent naissance à des bébés requins, tandis que d’autres pondent des oeufs, cela me fascine. Cela me fait mal au Coeur de savoir que les requins ont une si mauvaise réputation et qu’ils soient chassés et tués pour le simple plaisir de consomateurs asiatiques. Pour eux, la soupe de requin est une tradition qui leur donne un statut important. Voir les requins dans leur habitat natural m’a donné une autre perspective et je souhaite que plus de personnes fassent la même chose. Ce ne sont peur être pas des animaux que l’on a envie de caresser, mais ils remplissent bien leur rôle dans le fonctionement de notre planète. Je m’oppose fermement à toute forme d’exploitation cruelle de ces rois des mers. Il n’y a pas que les requins qui soient menacés. De nombreuses espèces marines souffrent les consequences de la pêche et de la pollution. L’océan est leur maison. Environ 70% de notre planète est recouverte d’océans, ce qui représente plus de la moitié de l’oxygène totale, grâce à ces plantes marines que nous appelons les phytoplanctons. Non seulement l’ocean influence le climat, mais on y a répertorié plus de 230.000 espèces, et nous avons encore énormément d’espèces à découvrir. L’humanité doit preserver l’océan afin de préserver sa propre survie et celle des générations à venir. En 2010, je fûs l’une des dix finalistes à gagner un voyage dans les îles Galapagos. Mon rêve d’enfance allait se réaliser. Beaucoup de gens m’ont soutenu et aidé à finaliser ce rêve. Je sais que chacun d’entre nous a la possibilité d’inspirer et d’encourager. Ensemble, nous pouvons changer les choses en faisant prendre conscience aux gens de la valeur de l’écosystème vital à notre survie. L’océan ne doit plus être notre poubelle! Il y a tellement de choses que nous puissions faire pour sauver la planète. Pourquoi consommer d’avantage que ce dont nous avons besoin? Pourquoi gaspiller de l’eau, pourquoi utiliser des sâchets en plastique au supermarché? Nettoyons les plages! Ne jetons pas nos ordures sur la plage. Opposez-vous à toute cruauté animale! Signez des pétitions. Soutenez des organisations comme Sea Shepherd par example. Je souhaite que les gens puissent vivre ce que j’ai vécu et comprendre l’importance de l’océan. Je souhaite que les parents enseignent à leurs enfants à quel point la mer est belle et vitale. Je souhaite que les gens ne restent pas passifs lorsque des baleines ou des requins sont abattus. Je souhaite aussi que les gens boycottent les parcs d’amusements où des mammifères marins sont entrainés pour le simple plaisir égoiste des spectateurs. Allez plutôt voir des baleines dans leur habitat naturel. Mais il y a de l’espoir. Il y a un movement environnemental qui grandit, surtout parmis les jeunes. Il est partout. Ces jeunes ont envie d’apprendre, alors partageons notre savoir avec eux, nous devrions les inspirer. Répandons notre savoir et notre respect de l’océan afin de pouvoir vivre en harmonie sur notre planète bleue. „Une personne peut faire une différence. En fait, c'est non seulement possible pour une personne de faire une différence, il est essentiel qu'une personne fait une différence. Et croyez-le ou pas, cette personne c'est vous.“ --Bob Riley Le commandant Cousteau nous a quitté le 25 juin 1997. A l’époque, nous n’utilisions pas l’internet. Cependant aujourd’hui, nous avons accès à toute sorte d’information que Cousteau et son équipe ne pouvaient pas avoir. Aujourd’hui, utilisons ce moyen électronique pour sauver l’océan et préserver notre planète si fragile. Cela commence avec chacun d’entre nous! Aidez l’océan et de cette manière, aidez le monde. Norwegian Version "Sjøen, så snart den fortryller deg, holder deg evig i et nett av underer" --Jacques Cousteau En venn har nettopp husket meg at det skal bli World Ocean Day igjen på 8. Juni 2012 og han foreslo meg å skrive ned hva den faktisk betyr til meg. World Ocean Day ble offisiell godkjent av de forente nasjoner i 2008. Uffosielt ble de allerede deklarert av Kanada i 1992. Fremfor alt er det en dag å minne og å ære sjøen - mens helsen dens blir kontrollert, og en dag å minne og å beskytte alle levende vesener i sjøen. Målet er å utfordre deltakere å se beskyttelsen av sjøen som en måte av livet, med en spesiell empati rundt World Ocean Day hvert år. Fremfor alt ungdom er motivert å begynne et samvittighetsfult liv ganske tidlig og å skjønne det kompliserte økosystemet av sjøen. De skulle lære hvordan hvert vesen har sin krav på eksistens og sin rolle i den større delen. For å forklare hva sjøen betyr til meg, må jeg starte på begynnelsen - i barndommen min. Fordi sjøen har ikke alltid spilt en viktig rolle i livet mitt. Men jeg ble forelsket i den etterpå. Da jeg har vokst opp har jeg bodd i Øst-Berlin, bak Berlinmuren. Hvert sommer besøkte vi besteforeldrene mine ned i syden hvor de eide ei underbar hytte i skogen. Det lite hus var veldig vanlig og befant seg midt i skogen i Thueringen som er også en nasjonalpark. Bestefaren min var paralysert, men, merkelig nok, viljen hans lot han gå (om du vil) småe distanser med stokk. For meg, han var og er min største helt. Han visste alt om naturen og kreaturene dens og han hadde evnen å lære folk om den. Mens jeg var med ham følgte jeg ham som en skygge. Han lærte meg hvordan dyrer lever sammen og hvilke planter og krydder man kan bruke til å hele. Disse er mine dypeste minner av barndommen min som jeg kommer til å ære i hjertet mitt for alltid. Han skjenkte meg kjærligheten for naturen og fremfor alt for alle levende vesener. I grunn måtte vi aldri reise til et annet sted. Og det var ikke noe sjø i nærheten av hytta men det var ingenting jeg har savnet der. Og vi hadde egentlig ingen andre muligheter på grunnen av jernteppet. Da jeg så på TV hadde jeg muligheten å reise i imaginasjonen min med alle de store oppdager til å se mange steder i verden. Jeg har elsket dokumentasjoner om Galapagos og om de eventyrene på sjøen av Jacques Cousteau. Og jeg drømte av å se verden. Jeg har ønsket å reise til eksotiske steder, å bli kjent med forskjellige kulturer og å møte de rareste dyr. Jeg drømte om tropiske øyer, omgitt av sjøen og av palmer. Det kom dagen da jeg ville oppdage skjønnheten av verden selv. Etter mer enn 10 år studerte jeg film i New Zealand og jobbte som fotograf. Det var en vanskelig tid siden muren i Berlin falt ned og siden folk hadde nå muligheten å reise ut. Og jeg ville reise langt fra Berlin, jeg drømte av å se verdens ende og av sjøen. Etter en semester på Aucklands University hadde jeg besluttet å ta en pause. Så bestillte jeg billetter til Fiji, det var jo ikke langt fra New Zealand. Denne reisen skulle forendre livet mitt. Da jeg ankom i Nadi i natten kunne jeg ikke se mye, men jeg følte den varme luften rundt meg. Jeg tenkte om å lære noe nytt, noe jeg hadde ikke gjort før. Jeg ville lære scuba diving. Jeg kunne ha likt dette men jeg faktisk måtte komme meg over engstelsen av å drukne. Fiji består av mer enn 300 øyer og jeg lurte på om hvor jeg skulle reise til først. helst ville jeg reise til et sted hvor det var ikke mange turister. Ei jente på hotellet sa til meg at jeg skulle reise til Nananu-I-Ra. Det var ikke langt fra hovedøya men fortsatt et lite gjemmested. Også var det mange skjær rundt øya og jeg ville heller lære scuba diving i sjøen enn i et vanlig svømmebaseng. Så reiste jeg mot Rakiraki og fra Rakiraki til Ellington Wharf. Det føltes kjempebra da jeg kom meg vekk fra Nadi som hadde ikke mye å gjøre med drømmene mine. Eventyret mitt begynnte på denne dagen - bare noe timer etterpå ble jeg kjent med min første tropiske øya. Da bilen ankom ved verftet, var det en båt som skulle ta oss til øya. Og da var det foran øyene mine: Sjøen! Blå og kristallklar og turkis og bare fantastisk. Jeg så småe fisker i alle fargene og de danste som sommerfugler. Jeg komemr aldri til å glette dette moment. Det var en av de beste ting jeg har opplevd i hele livet mitt Nanatu I Ra betyr Dagdrømme-Øya og det var akkurat som øya så ut: En tropisk natur og masse å oppdage. Jeg følte sola på hudet mitt og jeg var lykkelig, jeg hadde tårer i ansiktet mitt og det var dagen jeg ble forelska i sjøen. Jeg hadde ikke mye tid å se øya fordi dukkeskolen skulle begynne på neste dagen. Det var foruroligende og fabelaktig på samme tid å være under sjøen den første gangen i livet mitt. Lærer min var tysk men jeg likte han ikke veldig godt, jeg hadde først mange problemer med engstelsen til å drukne. Men jeg fikk hjelp av andre deltakere og av sjefen av hotellet der. Jeg tok utstyringen min og gikk rett inn i sjøen, hvor jeg så magiske kreaturer, fisker og masse mer. Jeg var forbauset av hele verden under sjøen og kunne oppdage sjøhester, koraller og mye mer. Eller kjenner du Nemo fisken? Denne fisken kan bytte kjønnet sitt. Det er forunderlig, men sant. Jeg er sikkert om at jeg så mine første haier. De var bare hvite og svarte kreaturer med en veldig dærlig omdømme - men jeg tror der er beundringsverdige kreaturer. Du kommer aldri til å glemme dem når du ser den på første gangen i livet ditt. De er bare skjønn, glir elegant i vannet og jeg var ikke redd en gang. Jeg hadde aldri trodd at de var ingen monstere som hvert film prøvte å vise. Jeg var bare fascinert av dem for de var rett ved siden av meg og de prøvte ikke en gang å angrepe meg. Til nå er jeg helt forelsket i haier, jeg reiste også til Bega Lagoon på Fiji til å se mer av dem, som tigerhaier, hvite haier og mange mer. Personlig tror jeg at det er viktig å vise folk at dyrer må bli i et naturligt områd - det er den eneste mulighet å miste engtelsten av dem. Etterpå reiste jeg til mange andre steder i verden til å se mer av dem. Jeg ville oppleve dem i friheten og jeg begynte og skjønne hvilken rolle de spilte i sjøen. De hjelper å balansere populasjonen av andre fisker i sjøen. For meg er haier veldig beundringsverdige kreaturer som fascinerer meg. Jeg vet at de er dyrene som blir mest misforstått og det gjør vondt å se at det finnes folk i verden som jager dem. Siden jeg ble kjent med dem rett i sjøen har jeg en perspektive som er litt forskjellig fra den som andre mennesker har. Jeg kunne ønske at det finnes flere mennesker i verden som ser på dem som jeg. De har rett å leve i frihet og fred som alle andre vesener i sjøen. Det er grunnen hvorfor jeg støtter alle bevegelser mot slakteri av dyrer i sjøen - det er en ting som betreffer alle dyrene i verden. Mange kreaturer i sjøen lider under fiskeri, mange av dem taper habitatet på grunnen av forurensing i sjøen. Derfor trenger vi et sunt økosystem fordi vi må garantere et sunt liv for oss og alle generasjoner som skal kommer etterpå. I 2010 ble jeg en av ti finalister som kunne vinne en reise til Galapagos. I tre uker kunne jeg samle flere hundre stemmer på nettet å vinne denne reisen - og jeg klarte det. Min største drømmen av barndommen min ble virkelighet. Og jeg har lært masse av støttelsen jeg fikk av folk: Vi kan alle støtte hverandre og på samme tiden kan vi også støtte sjøen hvis vi vill leve et sammvittinghetsfullt liv. Hvis vi kunne alle spare opp våre ressurser og ville bare ta så mye vi virkelig trenger, så hadde det hjelpet mye. Vi må ikke sløse vannet vi kan drikke, også skulle vi ikke bruke plastikposer når vi handler. Vi må ta søppelen med oss når vi reiser oss fra stranda, også må vi gjøre noe mot slakteriet av uskyldige dyr. Vi må også understøtte organisajoner som Sea Shepherd. Jeg kunne ønske at flere mennesker kunne oppleve det samme som meg til å forstå hva som skjer i verden og hvorfor beskyttelsen av sjøen et et kjempeviktig tema. Jeg ønsker at foreldrer tar barnet sitt til stranda og viser dem hvordan økosystemet vårt og livet fungerer. Til å oppleve hva skjønnheten av naturen er. Jeg ønsker at folk ikke ignorerer når delfiner og hvaler blir slaktet - de må heller hjelpte å gjøre noe mot dette! Ikke støtt steder hvor delfiner og andre dyr blir trenert for underholdning av turister som i Sea World. Det er mye bedre å se dem i friheten, f eks. på en tur ut på sjøen. Hver eneste av oss kan begynne å hjelpe sjøen idag, hjelp Human Manking og hjelp verden. Bosnian Version „Nakon što more izbaci svoju čaroliju, zauvijek ostavi jednu u svojoj mreži čuda.“ --Jacques Cousteau Prijatelj me podsjetio da će ponovo biti Svjetski Dan Okeana 8. Juna 2012 i predložio mi da napišem kakvo to ima značenje za mene. Svjetski Dan Okeana službeno je bio priznat od strane Ujedinjenih Naroda tek 2008. godine.A u Kanadi je neslužbeno priznat već 1992. Prvenstveno je to dan za pamćenje i za čast oceana u nadi da će naša djela kao i pojedinaca pomoći u održavanju zdravlja samog okeana i svih njegovih vrijednosti. Svrha Svjetskog dana okeana je izazov sudionicima da vide zaštitu okeana kao način života ,sa posebnim isticanjem i naglaskom na individualne potencijale za dobro zdravlje. To je veliki ekosistem i problemi se čine veliki. Ali,posebno je važno da motiviramo mlade u cijelom svijetu podizanjem svijesti o vrijednosti okeana. Okeani su veoma složen sistem, svi su oni povezani ,povezani s atmosferom,ako umru okeani :možemo očekivat da ćemo i mi umrijeti.Na koji način možemo usaditi u krv naše djece vrijednosti života okeana? Oni bi trebali da nauče kako svaka vrsta ima svoje pravo postojanja i veliku ulogu u tom dijelu. Šta to za mene okean znači moram početi od samog početka mog djetinjstva. Zbog činjenice da okean nije uvijek igrao veoma važnu ulogu u mom životu. Ali sam kasnije se jednostavno u njega zaljubila i bio je vrlo blizu mog srca. Kada sam odrastala živjela sam u Istočnom Berlinu iza zida. Svakog ljeta smo išli da posjetimo mog djeda i baku (nenu) dole na jugu,gdje su imali prekrasnu malu kućicu u šumi. Mala kućica je bila samo za osnovne stvari i smještena u sredini Thuring šume, nacionalnog parka. Moj djed je bio paralizovan ali nevjerovatno je to da se htio kretati (ako možemo tako reći) na manjim udaljenostima sa štapom. Za mene je on bio i ostao moj veliki heroj. Znao je sve o prirodi i njenim stvorenjima i imao je dar da podučava ljude o tome na jedan veoma ljubazan i vrlo lijep način.Tako da kada bih ostajala s njim pratila bih ga kao sjena. Naučio me kako životinje žive zajedno i koju opremu i biljke možemo koristiti za ozdravljenje. Napravili smo male pištaljke od drveta i ostavljali ih da oponašaju ptice. To su moje najmilije uspomene iz djetinjstva i to čuvam kao blago u svom srcu zauvijek. U tim ranim godinama već mi je dao ljubav prema prirodi a osobito prema svim živim bićima. U principu nismo nigdje drugo putovali.Nije bilo okeana u blizini male kućice,ali nije bilo ni mnogo mogućnosti zbog željezne zavjese. Dok sam gledala TV bila sam u mogćnosti putovati u mojoj mašti sa svim velikim istraživačima na sve vrste mjesta. Voljela sam dokumentarne emisije o Galapagosu i avanture na okeanu Jacques Cousteau i uvijek sam maštala kako da istražujem svijet o sebi. Htjela sam da putujem u egzotične daleke zemlje, da doživim različite kulture i vidim najegzotičnije i (threathened) životinje. Sanjala sam o tropskim otocima koji su okruženi misterijom mora i palmama i tirkiznom vodom. Jednog dana željela sam da UVJERIM svijet u istinitu ljepotu...Od zida koji je odvajao moju zemlju od ostatka svijeta. Nekako sam počela da shvaćati zdravlje okeana nije bilo u mojoj zemlji koja se zvala Istočna Njemačka. Bilo je o planeti, jedan koji je prekrivao zemlju vodom. (Ili bar 72% zemlje) Nakon određenog perioda,odlučila sam da studiram film na Novom Zelandu i da radim kao fotograf. To je bila vrlo promjenljiva odluka,obzirom da je zid srušen i ljudi su stekli mogućnost da putuju bilo gdje u svijet.I ja sam htijela otići daleko.Sanjala sam o kraju svijeta i trpskim otocima i okeanu. Nakon jednog semestra na Univerzitetu Auckland odlučila sam da je vrijeme za odmor i rezervisala sam dvije sedmice za izlet na Fiji obzirom da je bilo to mjesto vrlo blizu. Ovaj odmor bi trebalo da promijeni moj život. Noć je bila kad sam stigla u Nadi i nisam mogla vidjeti puno,ali sam osjećala topli zrak već pri izlasku iz aviona. Nadi je jedan veći grad i nema puno veze sa tropskim otokom,odlučila sam ostati jednu noć ili dvije da bih razmislila gdje ću dalje nakon ovog mjesta. Zapravo sam mislila naučiti nešto novo. Nešto što nisam prije radila;htijela sam da naučim roniti. Moglo bi mi se svidjeti,ali sam morala prevladati strah od utapanja koji imam otkada sam naučila plivati u vrlo ranim godinama,a kasnije i u školi. U to vrijeme kada sam učila plivati,učitelji u Istočnoj Njemačkoj su tretirali učenike na vrlo grub način. Sjećam se momenta kada sam imala osjećaj da ću se udušiti,ali da će mi trska pomoći da se ne utopim. To sjećanje je zapelo sa mnom od tog momenta i bila sam spremna da se toga riješim uz pomoć prelijepog oceana. Fiji se sastoji ima preko 300 otoka i na početku sam se pitala na koje prvo da otputujem . Izbora je bilo mnogo. Poželjela sam da odem negdje na otok koji nije bio glavna turistička staza. Od djevojke u hostelu sam dobila savjet da idem u Nananu-I-RA. To je bilo u blizini glavnog otoka,ali još uvijek neotkriven. Pored ovoga,imao je i jeftine trgovine i neki od najboljih grebena koji ga okružuju. I ja sam radije učila ronjenje u okeanu nego u bazenu u Nadi. Prihvatila sam od djevojke savjet i tamo otišla.Iza nas je ostao Nadi,a odvezli smo se par sati u smjeru prema Rakiraki i odatle prema EllingtonWharf. Kako sam se udaljavala od Nadi bolje sam se osjećala.A avantura je trebala početi.U prvih nekoliko sati predpostavlja sam da trebam vidjeti svoj prvi tropski otok. Kada je automobil stigao na obalu već nas je čekao mali brod koji nas je trebao odvesti. Zajedno sa mnom je bilo još par saputnika koje sam upoznala u hostelu i gdje smo zajedno otišli na autobus i brod.Dočekali su nas sa velikim osmijehom i pozdravom BULA koji je tipičan u Fiji. A tu je bio –okean. Bistro kao kristal i tirkizan i jednostavno nevjerovatan. Vidjela sam sitne ribe u najnevjerovatnijim bojama kako plešu poput leptira;samo na moru. Trebalo nam je 15 minuta – i eto ga Nananu-I-Ra što znači Daydream island. Nikada neću zaboraviti taj momenat. Jedan od najboljih u mom životu koji ću uvijek čuvati u svom srcu.Dugo ostrvo sa brdima i plažom koja posjeduje tropsko zelenilo ,a okruženo okeanom. Slično kao na razglednici ili screen saver na računaru,ali mnogo bolje. Bilo je realno.Mirisala sam slano more.Osjetila sam toplinu sunca na koži. Bila sam sretna.Pogled mi je oduzeo dah,osjetila sam duboko poštovanje prema toj ljepoti.Suze su skliznule niz moje lice.Tamo se to dogodilo.I to tamo gdje je moja ljubav počela prema okeanu. Nije bilo mnogo vremena da istražim ostrvo jer su već sljedeći dan počele lekcije iz ronjenja.U istom trenutku je bilo nevjerovatno i zastrašujuće biti ispod mora po prvi put u životu. Moj učitelj je bio njemac,ali od trenutka kada smo došle borila sam se sa da prikrijem svojom maskom spretnost i znanje. Vratio je moja sjećanja na utapanje kada sam bila dijete,ali nije pokazivao nimalo saosjećanja. Čak je imao i prijeteći izgled koji je govorio da nikada neću vidjeti magiju i čari koja se nalazila duboko u tom plavetnilu. Bila sam očajna. Ali nam je u tom momentu pomogao čovjek koji je prije držao instrukcije ronjenja,a sad radi kao menadžer i jednom malom mjestu. Ponudio je meni i još jednoj djevojci koja je imala slične probleme da nas odvede na posebno ronjenje kako bi prevladali strahove. Uzeli smo našu opremu i malo desno od plaže smo otišli direktno u okean. Glen nas je vodio do malog grebena u blizini i pokazao nam je sva čarobna stvorenja koja nastanjuju to mjesto. Od mekih koralja,nudi podružnica u raznim oblicima i bojama do svih vrsta tropskih riba. Bilo je predivno. Postali smo toliko opušteni da smo mogli kasnije izvesti vještine bez ikakvih problema. Sada smo bili u mogućnosti da istraživamo i druge grebene. Bilo je nevjerovatno i ja sam otkrila potpuno novi svijet koji je sasvim mirno postojao na istoj planeti a o kojeg nisam tako puno prije poznavala. Svijet koji je dao planeti njegovo ime-plava planeta. Odakle smo svi došli. Vidjela sam najljepša čarobna stvorenja. Bila sam izvan sebe kada sam vidjela kreativnost majke Zemlje koja je stvorila životinje kao što su hobotnica koja može promijeniti svoje boje u jednom trenu i uklopiti se sasvim lijepo u okruženje. Ako imate neiskusno oko,morate se istinski potruditi da ih otkrijete izbliza. Morski krastavi su ležali oko plitkog morskog dna. Kako čudna bića,ali vrlo značajna. Jeste li znali da ponekad mali parazit riba čeka da uđe u morski krastavac kroz njihove noge i onda ostaje da živi na crijevima životinje sve dok krastavac ne umre. Ako nema više krastavaca,jer se nažalost vrlo često prodaju na Azijskom tržištu zbog njihovih čudnih prehrambenih potreba,male ribe bi mogle da čekaju veoma dugo. Da li ste znali o životu ribe morska šaša? Sjetite ih se iz velikog animiranog filma gdje su bile poznatije kao Nemo ribe. Zapravo ova riba može da promijeni spol.Velika riba je uvijek žensko umire,druga velika koja je bila msko je postala žensko i riba poslije njega je muško. Čudno ali istinito. I sigurna sam da sam tada vidjela svoje prve morske ajkule. Vjerovatno najljepša neshvaćena bića u moru sa svojom neopravdanom lošom reputacijom. To su crna i bijela ajkula s ostrva,ali kada vidite vašu prvu ajkulu to je sasvim drugačiji osjećaj koji nikada ne zaboravljate. Nisam bila uplašena. Nikada nisam vjerovala u filmove kao što je „Ralje koji ih je prikazao kao čudovišta koja su žedna krvi .Bila sam fascinirana. Bio je uz mene. Nježan,koji nije ni pokušao da me napadne. Zaljubila sam se u morske pse. Kako bih proslavila položen ispit iz Open Water otišla sam ne jedan veoma osobit izlet da bih nahranila morske pse u Beqa Laguni u Fiji. Nevjerovatno je koliko sam vidjela riba odjednom. A koliko samo ajkula svih vrsta. Bio je greben pun morskih psa,njegovanih morskih psa,morski psi zvani tigrovi. To su veličanstvene i snažne životinje.Ovaj izlet je u mom sjećanju sve do dana današnjeg. Hranjenje psa je veoma kontraverzno za mnoge,ali mislim da to pomaže ljudima i treba im pokazati kako su ove životinje miroljubive i na taj način da izgube strah od njih i polako krenu razvijati razumjevanje za životinje. I onda bi mogli pratiti načine kako da se oni vrate u velike okeane. Od tog vremena sam zaronila na razna mjesta širom svijeta da bih vidjela morske pse. Posmatrajući ih u njihovom elementu. Počela sam da shvatam njihovu ulogu u okeanu i kako oni pomažu da se uravnoteži riblja populacija. Oni su postali najzanimljivije životinje za mene. Unazad u prošlost se dosta toga nije znalo o njima,od toga kako se pare ili mijenjaju njihov pol. Znam da su morski psi najviše životinje koje se ne razumiju i bolilo me kada sam otkrila da su se lovili i klali u jadnoj tradiciji koja je tada jela peraje morskog psa i juhu koristeći ih kao statusne simbole u Azijskoj kulturi. Ja sam ih doživila sa njihova stanovišta i možemo ih vidjeti iz različitih uglova. Želim da više ljudi to učini tj. da ih razumije. Možda neće biti tako slatke kako krznene životinje,ali oni imaju pravo i svrhu da budu na našem planetu. Zbog ove činjenice sam podržala sve pokrete protiv okrutnog uklanjanja tih kraljeva mora. Nisu sam morski psi ugroženi. Sve vrste morskih bića pate od ribolova i od mogućnosti da izgube svoje stanište zbog zagađivanja. Okean je njihov dom. Oko 70% površine planete je okean i proizvodi više od polovice kisika za svijet iz malih morskih biljakakoje se zovu fitoplanktoni. Okean utiče na klimatske i svjetske promjene i u njemu živi više od 230. 000 vrsta poznatih vrsta. No,tu je još uvijek velika nepoznanica o okeanu. Nažalost,okean je postao deponija za naše otpade. Ljudski rod treba okean kako bi preživjeli. Trebamo zdrav ekosistem jer se na njega odnosi zdrav život za nas i svih budućih generacija. In 2012 postala sam jedan od 10 finalista koje je osvojilo putovanje života na Galapagos. U roku od tri sedmice mogla sam pobijediti stotine online da konačno odem na to putovanje. Moj najdraži san iz djetinjstva je postao stvarnost. Doživljavam sa puno emocija i posvećenim ljudima koji su me podržali u mojim željama. Znam da svako od nas može učiniti svaki dan što bi mogli iskoristiti u cjelini. To je razlog zašto mislim da mogu nadahnuti ljude i ohrabriti svijest o okeanu i samom životu. Svi možemo podržati okean ako bismo svjesno živjeli život. Ako bi svi spasili naše resurse i uzeli koliko nam je potrebno. Ako mi ne kvarimo pitku vodu i ne koristimo plastične vreće za šoping. Čistimo plaže;bacite smeće kod kuće. Govorite protiv okrutnog ubijanja nedužnih životinja svih vrsta!Prijavite peticije. Podržite organizaciju kao što je Sea Shepherd. Voljela bih da mnogo ljudi doživi ono što sam ja imala priliku da doživim,otvore njihova srca i razumiju zašto je potrebno zaštiti okean i koliko je to bitno. Želim poručiti roditeljima da svoju djecu odvedu na more dok su još mali i osjete pravu ljepotu. Ne želim da ljudi gledaju kada su kitovi i dupini već zaklani,nego da nešto prije poduzmu. Ne podržavam mjesta gdje su morski sisavci osposobljeni za zabavu i podržavaju glupe trikove. Umjesto ovoga idite na vodene ture i uzivajte u posmatranju trikova. Postoji nada. Također je tu prisutna i ekološka svijest,posebno tokom mladosti. Vidjela sam to gdje god sam putovala. Oni su otvorena srca i žele da znaju i nauče. Pokrenimo se i hajde da ih naučimo i educiramo. Idemo ih nadahnuti. Pustite nas da ih podignemo u ljude koji će poštovati okean. Dopustite nam da podržimo pravi način života u skladu sa plavom planetom. „Jedna osoba može napraviti veliku razliku. U stvari,nije moguće za jednu osobu da napravi jednu razliku,ustvari bitno je da jedan čovjek čini razliku. I vjerovali ili ne,vi ste ta osoba.“ --Bob Riley Izgubili smo kapetana Cousteau (1997/06/25) kada internet nije postojao. Danas možemo da koristimo alat da bi pristupili informacijama, u njihovo vrijeme nisu mogli pristupiti internetu/mailu. Iskoristimo ga da spasimo more na taj način,život na ovoj krhkoj planeti. Svatko od nas može pomoći okeanu već danas,pomoći ljudskom čovječanstvu i svijetu. ABOUT THE AUTHOR Susanna grew up in East Berlin/ Germany. She got a degree in Graphic Design and a MA in Cultural Studies and Art History. She is a passionate photographer and traveler. She loves scuba diving all over the world. But her biggest love is for the animals. That is why she tries to inspire and educate people around the world to protect them for future generations. At the moment she works as freelance photographer, designer and book author. BE INSPIRED BUT OTHER OCEAN SUPPORTERS: http://www.seashepherd.org/ http://www.sharkwater.com/ http://www.sylviaearlealliance.org/ http://www.fabiencousteau.org/ http://www.plantafish.org/ http://sharkangels.org/ http://www.supportoursharks.com/